Sak nr. 2
Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om framlegg frå stortingsrepresentantane May-Helen Molvær Grimstad, Ingebrigt S Sørfonn og Knut Arild Hareide om å starte arbeidet med eit forbod mot speleautomatar (Innst.S.nr.17 (2006-2007), jf. Dok.nr.8:91 (2005-2006))

TALERE:

       Erling Sande (Sp) [11:00:41] (ordførar for saka):

       Det siste året har dei samfunnsmessige og sosiale følgjene av det auka talet på personar med speleproblem hatt stor merksemd. Dette er utgangspunktet for framlegget vi handsamar i dag. Ei undersøking utførd av MMI i 2005 viste at det var eit urovekkjande høgt tal på speleavhengige, også blant barn og unge. Vidare blir det hevda at ni av ti inntektskroner på gevinstautomatane blir putta på av personar med speleproblem. I forslaget blir det vist til undersøkingar som syner at heile 40 % av dei som søkjer hjelp på grunn av speleproblema sine, har hatt alvorlege sjølvmordstankar. Låg inntekt er òg noko av det som er felles for ein stor del av dei speleavhengige. Dette seier oss noko om at også familiane, dei pårørande til dei speleavhengige, blir råka av speletrongen til den som slit med avhengigheit. Stadig meir aggressive speleautomatar og større premiar har dei siste åra vore noko av bakgrunnen for at fleire har fått problem.

       Omsetninga i automatmarknaden har auka frå 8,5 milliardar kr i 2001 til svimlande 27 milliardar kr i 2005. Denne auken var noko av bakgrunnen for at Stortinget i 2003 vedtok å la Norsk Tipping AS få einerett til gevinstautomatane. Vedtaket er som kjent seinare blitt klaga inn for EFTA-domstolen. EFTA sitt overvakingsorgan, ESA, meiner at Stortingets vedtak om oppretting av eit spelemonopol i regi av Norsk Tipping er i strid med dei norske forpliktingane gjennom EØS-avtalen. Det er venta at avgjerd i saka vil liggje føre i fyrste del av 2007. Forslagsstillarane er ikkje tilfredse med dagens situasjon og ynskjer å pålegge Regjeringa å førebu eit nasjonalt forbod mot speleautomatar, slik at det kan setjast i verk allereie frå januar 2007. Ein ber vidare Regjeringa om å utgreie korleis dei frivillige organisasjonane kan få statleg støtte til å vidareføre arbeidet sitt, og korleis ein kan hindre ei utvikling i retning av ein svart spelmarknad og auka nettgambling.

       Heile komiteen deler uroa over talet på speleavhengige. Med unnatak av representantane frå Framstegspartiet peikar samtlege på at dette òg var bakgrunnen for Stortingets vedtak om eit monopol på gevinstautomatane. Komiteen viser samtidig til at Regjeringa har gjennomført tiltak for å redusere problemet. Eit setelforbod på automatane blei innført med verknad frå 1. juli i år. Tal frå Lotteritilsynet syner at tiltaket har hatt ynskt effekt. Vidare vurderer Regjeringa no nattestenging av automatane samt avdempande tiltak som lyd- og lysregulering på gevinstautomatane. Regjeringa har samstundes gjort det klart at ingen av konsesjonane blir forlenga, og at dagens gevinstautomatar difor vil vere borte i løpet av det komande året.

       Det er altså eit viktig poeng at politikkområdet som framlegget omtalar, har hatt ei vesentleg utvikling det siste halvåret, og at Regjeringa ved effektive tiltak truleg har makta å snu den uheldige utviklinga med ein vidare auke i talet på speleavhengige. Forslagsstillarane frå Kristeleg Folkeparti har likevel valt å bryte med det breie kompromisset Stortinget gjorde med vedtaket om spelemonopol i 2003. Framstegspartiet har òg eigne framlegg i innstillinga, og eg reknar med at partiet sine representantar kjem til å gjere greie for desse. Fleirtalet i komiteen innstiller på å leggje framlegget ved protokollen.

       Senterpartiet har i likskap med Kristeleg Folkeparti vore svært oppteke av å ta tak i speleproblema, og har saman med dei andre regjeringspartia bidrege til å gjere den regjeringa vi har i dag, til den regjeringa som har gjort mest i nyare tid for å redusere dei sosiale og samfunnsmessige problema som følgje av speleproblem. Vi meiner alt anna hadde vore uforsvarleg. Arbeidet med å førebyggje speleproblem har skjedd i dialog med dei speleavhengige og deira pårørande sine organisasjonar. Dette har òg vore med og opna auga våre for dei store konsekvensane som speleproblem kan ha for den enkelte avhengige.

       Det er ikkje til å underslå at inntektene frå speleautomatane har gjeve dei frivillige organisasjonane store inntekter til allmennyttige formål. Den store auken i inntektene har gjort at dei organisasjonane som har denne typen inntekter, har hatt større inntekter enn fyrst venta. Det er likevel ingen tvil om at enkelte organisasjonar i så stor grad har gjort seg avhengig av inntektene frå automatane at det vil vere ei utfordring å tilpasse drifta til eit lågare inntektsnivå. Det er etter Senterpartiet sitt syn viktig at organisasjonane no nyttar tida fram mot sommaren godt, for å tilpasse seg bortfallet av desse inntektene.

       Samstundes som organisasjonane aktivt må sikre seg andre måtar å skaffe inntekter på, vil vi, gjennom Regjeringa, bidra til ei auka fokusering på frivillig sektor i året som kjem, og sjå på korleis vi på best mogleg måte kan leggje til rette for å styrkje frivillig sektor generelt.

Erling Sande (Sp) [11:08:38] : Representanten Molvær Grimstad og eg har mykje av dei same målsetjingane i denne saka, nemleg å redusere speleproblema og omfanget av dei.

       Når det gjeld bingoautomatane, er det òg omtalt i innstillinga og i brev frå Kulturdepartementet. Det er eit område som ein ser på om det kan gjennomførast tiltak på.

       Det som er litt overraskande, er sjølve forslaget frå Kristeleg Folkeparti. Sjølv om ein veit at gevinstautomatane vil falle vekk frå sommaren av, har ein valt å fremje eit forslag om å framskunde denne fjerninga til 1. januar, noko som ein veit vil gje organisasjonane store problem.

       Igjen: Vi deler målsetjinga, men eg er overraska over at Kristeleg Folkeparti foreslår noko som så heilt tydeleg vil gje organisasjonane store utfordringar og gje dei mykje kortare tid til omstilling enn det som Regjeringa har lagt opp til.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:09:48] : Jeg vil takke saksordføreren for et interessant svar på mitt forrige spørsmål. Jeg oppfattet det dit hen at dette var et område som var såpass viktig at man ikke kunne ha forskjellige regimer fra kommune til kommune.

       Imidlertid oppfatter jeg det også slik at Senterpartiet står bak den politikken som føres pr. i dag, og at man altså støtter forskjellige regimer fra kommune til kommune når det gjelder omsorg for eldre, når det gjelder grunnskole, når det gjelder SFO, og når det gjelder servering av alkohol og ølsalgsbevillinger. Men man ønsker det altså ikke når det gjelder et par spilleautomater eller å tillate en pokerturnering. Dette sier jo noe om hva man vurderer som viktig i kommunepolitikken. Omsorg for eldre og barn er det greit at man kan ha forskjellige regimer på, men når det gjelder dette området, er det altså mye viktigere enn eldre, barn og barnehager.

Erling Sande (Sp) [11:10:53] : Representanten Knudsen gjekk glipp av ein viktig nyanse. I denne saka er målet vårt å avgrense speleproblema, og i så måte løyser ikkje forskjellige regime frå kommune til kommune det, etter vårt syn.

       Når det gjeld dei viktige tenestene som kommunane utfører, det vere seg eldreomsorg eller skule, har eg berre lyst til å nemne den styrkinga denne regjeringa har gjort på desse områda, som altså har gjeve eldre ei betre omsorg i store delar av Kommune-Noreg og ungane ein betre skule. Denne regjeringa har i løpet av den korte tida ho har regjert, gjort langt meir enn det som Knudsen sitt parti fekk til i dei budsjettsamarbeida det hadde med den førre regjeringa.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:11:47] : Eg er glad for Erling Sande og Senterpartiet sitt engasjement når det gjeld dei speleavhengige og det å kjempe mot dei problema som dei speleavhengige har.

       Då Kristeleg Folkeparti fremja sitt Dok.nr.8-forslag i mai i år, var dei første reaksjonane frå Regjeringa negative til å få gjennomført dette, fordi Noreg si sak om kva som kom til å skje med monopolordninga, låg i EFTA-domstolen. Vi såg at det var ein eksplosjon i utviklinga på spelemarknaden, og at noko måtte gjerast raskt. Eg er glad for at det presset som har vore både frå speleavhengige og frå opinionen, har medført at Regjeringa har teke raskare grep enn det dei kanskje elles ville ha gjort.

       Vi følgjer opp det forslaget vi har fremja, det er lenge sidan det kom. Når det gjeld dei frivillige laga og organisasjonane, har vi sagt at Regjeringa må jobbe parallelt. Det er ikkje slik at vi på ein måte har vilja avskjere deira situasjon, men i våre forslag som blir behandla i dag, har vi teke i vare begge sider.

Erling Sande (Sp) [11:12:48] : Eg er glad for å høyre det Molvær Grimstad seier, at ein har forståing for dei frivillige organisasjonane sin situasjon. Dei frivillige organisasjonane er no i stor grad i gang med sine budsjett for det neste året - dei er kanskje ferdige - og har lagt dei budsjetta ut frå det regimet som Regjeringa har signalisert. Og det er vel ikkje til å kome utanom at nokre av dei ville fått store problem dersom dei måtte tilpasse seg ei anna løysing no.

       Eg har vel ikkje inntrykk av at dette har vore noko unisont krav frå dei speleavhengige, eller frå organisasjonar til dei pårørande til dei speleavhengige. Lat meg seie det slik: Eg gler meg over at representanten Molvær Grimstad i alle fall er merksam på stoda for dei frivillige organisasjonane.

       Det er ut frå ei sosialpolitisk grunngjeving einigheit om å redusere talet på dei som er speleavhengige, eller som utviklar avhengigheit av automatar - med dei konsekvensane det har for den enkelte, for familiane, for omgjevnadene - og om å få betre kontroll med automatmarknaden.

       Stortinget sitt vedtak om at Norsk Tipping skulle få einerett på drifta av gevinstautomatar, har ikkje late seg gjennomføre til no. Saka har vore oppe i fleire rettsorgan, og no er ho i EFTA-domstolen. Derfrå kan vi vente å få ei avklaring i løpet av første halvår neste år.

       Eg er glad for at vi inntil det lèt seg gjere å setje i verk det eit breitt fleirtal på Stortinget har vore einige om, har ei regjering og ein statsråd som gjer det ein kan for å minske dei sosiale problema, og for å få gjennomført Stortinget sine målsetjingar så raskt det lèt seg gjere.

       Dei tiltaka som er gjennomførte til no, bl.a setelforbodet, viser seg å fungere godt, og fleire andre tiltak er under vurdering og vil bli føreslått.

       Samstundes har statsråden gjeve eit veldig klart svar på kva som skjer med dagens automatregime når konsesjonane går ut neste år. Det bør alle merke seg, for same kva utfallet i EFTA-domstolen blir, kjem det til å bli store endringar frå det systemet vi kjenner i dag, og dagens automatar vil bli borte neste år.

       I tillegg er det slik at Regjeringa har under oppsyn utviklinga i bruken av andre spel, anten det er spel på mobiltelefon, spel på Internett eller anna. Derfor er Regjeringa sin framgangsmåte i saka betre enn om ein skulle ha gjort som forslagsstillarane ønskjer. Det å setje i gang eit lovarbeid no, godt ute i november, med den tida eit slikt arbeid ville ta, og med det arbeidet det ville medføre, og rekne med at forbodet skulle vere gjeldande frå 1. januar neste år, ville ikkje vere noka god løysing.

       Det er langt betre med det opplegget Regjeringa har valt, der ein gjennomfører dei tiltaka ein har gjort, kontinuerleg vurderer andre tiltak og varslar at dagens konsesjonar ikkje blir vidareførte. Då vil ein, slik vi ser det, vareta det som eg trur er formålet til forslagsstillarane, og som dagens regjeringsparti pressa på for i førre stortingsperiode, då saka var til behandling, nemleg å kjempe mot dei problema som speleavhengigheit fører med seg, og ein vil gjennomføre det eit breitt fleirtal på Stortinget tidlegare har hatt som målsetjing.

       I Arbeidarpartiet er vi derfor - kanskje ikkje så overraskande - godt nøgde med den måten statsråden og Regjeringa handterer saka på. Vi meiner det er den beste måten å få gjennomført fleirtalet sine ønske og målsetjingar i denne saka på.

       Man har fra Regjeringens side varslet en frivillighetsmelding og et frivillighetsregister, uten at det er klart for oss hva det vil innebære. Man kan ikke drive aktivitet basert på utredninger, registre og stortingsmeldinger, og det er begrenset hvor mange pølser, vafler og kontingenter man kan klare å omsette i en forening.

       I den forrige saken fikk vi høre at man skal styrke det flerkulturelle, men vi har ikke hørt noe om hva man skal gjøre med hensyn til idrett, korps, kor, helse osv. Hva vil konkret gjøres på området?

Espen Johnsen (A) [11:18:26] : Det er slik at veldig mange frivillige organisasjonar etter kvart seier at dei inntektene dei har hatt frå speleautomatar, er inntekter dei ikkje lenger ønskjer. Dei er i ferd med å omstille si verksemd, dei er i ferd med å tilpasse seg andre økonomiske rammer, ut frå at inntekter baserte på speleavhengige ikkje er inntekter dei ønskjer å ha.

       Så er det slik, som representanten tydeleg er klar over, at Regjeringa satsar mykje på frivilligheit, på frivillig sektor. Vi er i gang med mykje viktig arbeid, både i form av eit frivilligheitsregister og ei varsla frivilligheitsmelding, og vi arbeider med ei varig ordning for momskompensasjon. Dei endringane som blei gjorde i tippenøkkelen då saka var til behandling i 2003, gav svar på fordelingsprofilen for overskotet i Norsk Tipping, og einerettsmodellen balanserer dei motstridande omsyna som det er mellom inntekter for frivillig sektor og dei sosiale problema som desse automatane har medført. Så representanten kan ta det heilt med ro. Vi er veldig obs på den frivillige sektoren og inntektene for frivillig sektor.

Olemic Thommessen (H) [11:21:24] : Hele denne debatten er fokusert på de sosiale problemene, og det er det sikkert god grunn til. Men det mangler et helhetlig grep, eller en helhetlig anvisning på hvordan de frivillige organisasjonene i fremtiden skal få inntekter. Nå er det også bebudet en markedsføringslov, som gjennom en del tiltak også kommer til å begrense de frivillige organisasjonenes muligheter. Når det gjelder spill, har vi fått høre at man ser for seg et forbud, eller iallfall at konsesjonene går ut, etter 1. juli neste år.

       Hvordan tenker egentlig Arbeiderpartiet seg at de frivillige organisasjonene skal tjene penger, hvilke områder tenker en seg skal være de frivillige organisasjonenes arena? Vil dette f.eks kunne bety at man skal se litt nærmere på Norsk Tippings posisjon og kanskje overføre en del av de områdene som Norsk Tipping i dag dominerer, til de frivillige organisasjonene?

Espen Johnsen (A) [11:24:43] : Dei organisasjonane som representanten no viste til, er organisasjonar som i stor grad har slutta seg til det opplegget som eit breitt fleirtal på Stortinget har valt for ei ordning med gevinstautomatane, der Norsk Tipping skulle få monopol på drift av gevinstautomatar.

       Ja, det er riktig som representanten seier, at nokon vil merke at det blir endringar i automatmarknaden. Dei som først og fremst vil merke det, er dei som i dag slit med store sosiale problem fordi dei av ei eller anna årsak får eit avhengigheitsforhold til automatane, dei som bruker store delar av sine inntekter på automatar ufrivillig, og som opplever ein vanskeleg situasjon for seg sjølv, for sine familiar, for alle rundt dei. Dei vil openbert merke forskjell når eit breitt fleirtal her på Stortinget får gjennomført den politikken som dei har vedteke.

       Saksordføreren sa at tiltakene med seddelforbud, eventuelt spilleforbud mellom kl. 24 og kl. 07 osv. hadde effekt. Det er klart at disse har effekt. Dette foreslo bransjen selv allerede i 2003. Men det fantes ikke den gang, og det finnes ikke i den nåværende regjering verken interesse for eller vilje til å se på kompromisser som kan sikre at det frivillige Norge får et visst rom for handlefrihet.

       Fremskrittspartiet har merket seg at man også ønsker å regulere nettspill og mobilspill. Det hadde kanskje vært greit å få kontroll med det totale spillmarked, men det er det i alle fall pr. i dag svært vanskelig å gjennomføre - dette dels fordi det griper inn i den enkeltes rett til å disponere egne penger, dels fordi teknologien i dag er kommet så langt at de som tjener store penger på dette internasjonalt, helt sikkert finner nye metoder for å unngå slike reguleringer.

       Det blir også litt uforståelig for meg at forslagsstillerne snakker om at de frivillige organisasjoner må få penger fra staten. Dette kan bli svært dyrt. Skal alle de som i dag får inntekter fra automater, eller de som i 2003 fikk inntekter fra automater, få tilsvarende støtte fra staten, kommer det til å koste staten flerfoldige milliarder. Det hadde ikke statsråden fra Kristelig Folkeparti i 2003, og det er da svært underlig at de ønsker dette i dag. Jeg kunne faktisk være fristet til å spørre hvordan man tenker seg å finansiere alle disse frivillige organisasjonene som Kristelig Folkeparti snakker så varmt om, hvis det blir et totalforbud. Og hvilke av de frivillige organisasjonene er det som skal få disse pengene? Er det de lokale fotballklubbene, som gjør en fantastisk innsats for barn og unge i lokalmiljøet? Eller er det de store, tunge organisasjonene som allerede i en årrekke har livnært seg av egne automater? Og gjelder det alle som har hatt inntekt av spilleautomater, eller gjelder det kun noen få?

       Når det er sagt, er Fremskrittspartiet svært bekymret for alle dem som spiller seg fra gård og grunn, noe som fører med seg menneskelige tragedier. Allerede i 2003 foreslo faktisk Fremskrittspartiet at vi skulle bruke 1 % av spilloverskuddet til forskning og behandling av spilleavhengige. Men vi fikk ikke noen støtte den gang, selv om kunnskapen om årsaken til spilleavhengighet som sådan fremdeles er mangelfull.

       Vi ønsker oss restriksjoner på spilleautomatmarkedet, men vi ønsker ikke innføring av monopol. Vi ønsker heller ikke forbud. Det er viktig at restriksjonene innføres fordi det motvirker spilleavhengighet, og ikke fordi noen politikere har et markeringsbehov. Sånn sett er det greit at det kommer tydelig fram hva som er motivene til de enkelte partiene, og det er mye mer ryddig å kalle en spade for en spade framfor å dytte Norsk Tipping og andre foran seg, når motivet er spilleautomatforbud.

       Fremskrittspartiet tror på en dialog mellom bransjen, det frivillige Norge og statsråden, derfor vårt forslag om et nasjonalt kompromiss. Vi mener for øvrig også at det bør åpnes for en mer lokal styring av forholdene rundt automatspill, kasino osv. Derfor foreslår Fremskrittspartiet at Regjeringen legger fram sak som kan gi kommunen rett til å bestemme regler for spill om penger.

       Jeg har herved tatt opp våre forslag.

       Knut Gravråk (A) [11:31:06] : Jeg registrerer at gjennom hele behandlingen av denne saken har Fremskrittspartiet vært veldig reservert til å støtte forslag om restriksjoner på spilleautomater, og det er til tross for at vi på flere høringer har fått slått fast av både organisasjoner og enkeltpersoner at denne typen spill fører til enorme økonomiske og sosiale problemer.

       Da lurer jeg på: Er det sånn at Fremskrittspartiet ikke tar inn over seg de harde fakta om hvor ille problemet er, og derfor ikke ønsker å støtte de foreslåtte restriksjoner, og heller ikke ønsker et forbud?

Karin S Woldseth (FrP) [11:31:43] : Jovisst tar Fremskrittspartiet ting inn over seg. Det var nettopp derfor vi fremmet et forslag om å bruke 1 % av spilloverskuddet til forskning og behandling av spilleavhengige.

       Men vi tror ikke på monopol. Det er forskjellen. For dem som husker historien, kom bransjen selv i 2003 faktisk med ti punkter med ting de selv kunne gjøre, som hadde vært like effektfulle som det som statsråden og den sittende regjering gjør i dag.

       Jo da, vi tar det inn over oss, men vi tror ikke på monopol.

May Hansen (SV) [11:32:40] : To spørsmål til representanten Karin S Woldseth:

       Fremskrittspartiet er, som alle andre her i salen, opptatt av Frivillighets-Norge, og vilkårene der. Men mener Fremskrittspartiet virkelig at det er akseptabelt at man drifter helse, idrett osv. på andres elendighet? Det er det ene spørsmålet.

       Det andre spørsmålet: Man ber i sine merknader om at Regjeringen tar initiativ til en mer omfattende forskningsstudie på feltet, slik at man kan få slått fast hvorvidt spilleavhengighet er et symptom på andre psykiske problemer. Det er helt klart at spilleavhengighet gir ulik psykisk problematikk på mange felt. Men hvis man finner ut at dette er et symptom på psykiske problemer, hva vil Fremskrittspartiet da gjøre med det? Vil ikke disse gevinstautomatene være like tragiske?

Karin S Woldseth (FrP) [11:33:45] : Når det gjelder det første spørsmålet, om vi synes det er greit at man kan sko seg på andres elendighet, er det ikke tilfellet. Vi synes også det er ugreit å sette grupper opp mot hverandre på den måten som representanten fra SV gjør. Det er nettopp derfor vi ønsker en økt satsing og behandling, i tillegg til andre virkemidler som finnes - man kan f.eks fjerne lyden, stenge spillene om natten, osv. Det er muligheter.

       Men det er et utrolig stort korps av frivillige der ute som faktisk er avhengige av disse pengene. Derfor må vi ha flere tanker i hodet på en gang, vi må være løsningsorientert og ikke problemorientert hele tiden.

       Woldseth er sikkert oppriktig bekymra for dei frivillige organisasjonane sin økonomi. Framstegspartiet var i lag med dei førre regjeringspartia om å kutte støtte både til studieforbund, Frifond og lokale og regionale kulturbygg over statsbudsjettet - og andre viktige tiltak til frivillig sektor. Er det slik at Framstegspartiet no har ei ny linje i frivilligheitspolitikken og no aktivt ønskjer å støtte opp om dei frivillige organisasjonane over statsbudsjettet?

Karin S Woldseth (FrP) [11:37:44] : Jeg synes vel kanskje det er noe spesielt at man spør Fremskrittspartiet om vi ønsker å støtte opp om den frivillige sektor, når vi i alle år har kjempet deres kamp, særlig fra denne talerstolen. Vi får sette det på kvoten for mangel på historie fra Stortinget.

       Når det gjelder spilleavhengiges andre arenaer og forskning, er det helt åpenbart at de som dras mot spill, å spille og spenningen, klart vil gå til andre arenaer. Grunnen til at vi trekker dette fram nå igjen, er at det fullstendig mangler forskning på det. Vi ønsker å bevilge penger, gjennom spilloverskuddet, til forskning nettopp på feltet. Det holder ikke at det er én mann i Norge som skriver én bok om det, og at det er vår lærebok i dette. Det er ikke nok.

Magnar Lund Bergo (SV) [11:38:56] : Vi tar det inn over oss, sier representanten Woldseth. Det er jo bra at det har begynt å endre seg litt, men det er ikke så lenge siden Fremskrittspartiets representanter fra talerstolen i Stortinget omtalte spilleavhengighet som « det såkalte problemet ». I dag får vi høre at de sier at mye tyder på at lovreguleringen neppe vil kunne holde tritt med den teknologiske utviklingen i forbindelse med å bekjempe spill på nettet.

       Da spør jeg: Kan det ikke tenkes at de som jobber for å hindre spill på nettet, også kan benytte seg av teknologisk utvikling? Mens dere tror at det ikke hjelper, ser vi at spillselskapene på New York-børsen tapte seg med inntil 80 % i løpet av et døgn, så det er i hvert fall noen som har registrert at det kanskje skjer noe.

       Fremskrittspartiet ønsker en reell liberalisering, og de vil ha lokal styring over automater, kasino og kortspill om penger. Mener representanten Woldseth at dette er egnede redskaper i bekjempelsen av problemer rundt pengespill?

Karin S Woldseth (FrP) [11:40:01] : Til det siste først: Nei, men vi har troen på at de enkelte kommunene og lokalpolitikerne kan greie å finne svar på dette selv, og si ja eller nei til om de ønsker det.

       Når det gjelder « det såkalte problemet », synes jeg faktisk det er ganske spesielt at representanten Bergo henviser til det, når vi som eneste parti i denne saken i 2003 foreslo at vi skulle gi 1 % av spilloverskuddet til forskning og behandling av spilleavhengige. Vi fikk ikke støtte for vårt forslag den gangen. Da synes jeg kanskje at vi har erkjent - vi erkjente det i 2003, og vi erkjenner det i dag - at vi har spilleavhengige, men vi trenger ikke et monopol eller et totalforbud mot automater av den grunn.

       Det har vært en god dialog med de store frivillige organisasjonene. De aksepterte den løsningen vi la opp til med Norsk Tipping - iallfall i betydelig grad gjorde de det, til tross for at det førte med seg en stor inntektsnedgang for dem. Spørsmålet nå er, hvis vi nå går mot et regime som kanskje betyr at spilleautomatene forsvinner helt, om det plutselig er mye større og mer dramatiske perspektiver vi har foran oss. Da blir det nødvendig å gjøre noen helhetlige, nye vurderinger av hva norsk spillpolitikk skal være. Det er ikke slik at vi kan avskrive spill som inntektskilde for de frivillige organisasjonene. Det tror jeg ikke noen regjering vil kunne kompensere for, selv ikke i liten grad. Da er det spørsmål om hvilke spill vi kan tenke oss skal være de frivillige organisasjonenes arena. Bør vi på nytt se på Norsk Tippings rolle og de områdene som Norsk Tipping i dag styrer over? Er det rimelig at Norsk Tippings inntekter, som i stor grad er inntekter som staten gleder seg over, skal være beskyttet, mens de delene som de frivillige organisasjonene skal tjene penger på, skal være det som skal ta hele nedgangen i inntektene? Det tror jeg er noe vi må se på på nytt.

       Vi følger Regjeringens arbeid i spillpolitikken, men vi følger kritisk i hvilken grad Regjeringen faktisk greier å ivareta de frivillige organisasjonenes inntekter, i en balanse mellom de hensynene som man rimeligvis skal ta på det sosialpolitiske området. Høyre ønsker at vi skal gå inn i en prosess der vi ser på hele spillfeltet på nytt. Vi ser for oss en fremtid og håper at de rettssakene som nå står for domstolene, vil lede til at vi kan gjennomføre det opplegget som vi opprinnelig la opp til. Fortsatt er det mye som tyder på at inntektene vil bli betydelig lavere. Jeg tror nok, uansett resultatet her, at det vil bli nødvendig å se på hele spillområdet, med tanke på å skape et fremtidig grunnlag for de frivillige organisasjonene, med rammebetingelser de kan leve med over tid.

       De største frivillige organisasjonene har tatt inn over seg at inntektene blir mindre. De gjør som de har blitt oppfordret til med hensyn til å gjøre avsetninger på de ekstrainntektene som har vært til nå. Men det er altså en forskjell på det og det å miste dette grunnlaget totalt sett. Og når vi ser det i sammenheng med andre inngrep som kommer, bl.a når det gjelder markedsføringsloven, er det all grunn til å være bekymret, og det er all grunn til å forstå de frivillige organisasjonenes uttrykte usikkerhet om sine fremtidige inntekter.

       No ser vi av innstillinga at Høgre saman med Framstegspartiet og Venstre vil at kommunane sjølve skal bestemme oppstillinga av automatane. Vi kan altså risikere å få ein situasjon der ein har 430 forskjellige måtar å stille opp automatane på. Det vil sannsynlegvis ikkje gjere det veldig einskapleg, og heller ikkje gjere det lett oversiktleg. Mitt pørsmål til Høgre er derfor: Vil ikkje det vere med på å undergrave den grunngjevinga Høgre sjølv brukte - saman med eit breit fleirtal - då ein innførte einerettsmodellen, nemleg å få betre kontroll og raskare kunne setje inn tiltak?

Olemic Thommessen (H) [11:47:41] : Det sentrale poenget den gangen var jo antall spilleautomater og utformingen av selve spilleautomatene.

       Senere har vi sett at en del kommuner har ønsket å ha ytterligere innskjerpinger, f.eks når det gjelder plassering. Det tror vi faktisk at kommunene fritt bør kunne ta stilling til. Så stor tillit har vi til kommunestyrerepresentanter rundt i landet vårt at den fleksibiliteten har vi ingen bekymring med. Tvert imot er det én av mange ting, for skal vi ha et levende lokaldemokrati, må vi faktisk ha tillit til de lokale politikerne. Det er på mange områder vi må gi tillitsvotum med hensyn til beslutninger disse kan ta. Dette er ett av dem. Jeg tror det kan bli mange gode debatter om spill i kommunestyrene i kjølvannet av et slikt spørsmål.

Magnar Lund Bergo (SV) [11:48:48] : Jeg er særdeles tilfreds med innlegget fra Thommessen, der han bekrefter at de står bak det forliket vi gjorde i forrige periode. Det synes jeg er betryggende.

       Jeg har også respekt for at de står ved forslaget om Norsk Tippings rolle i dette. Vi aner jo at dette ikke var noen enkel sak for Høyre. Men at de da tar spillproblematikken til den grad på alvor at de fremdeles står ved det, synes jeg er betryggende.

       Det representanten Thommessen ikke nevnte i sitt innlegg, var nettspill, som jo har blomstret opp, kanskje etter at vi gjorde det forliket. Nå vet vi at det ikke er de samme menneskene som tyr til nett som går til automater, men vi vet allikevel at dette vil vokse fort og bli et omfattende problem. I USA har Senatet nå gått inn for forbud, og regulerer dette. Vil Thommessen, dersom det er mulig, bli med på en tilsvarende regulering i Norge?

       Eg vil tru, slik eg kjenner Høgre når det gjeld dette engasjementet, at dei ville meine at dette er positivt å vere med og slutte opp om. Så eg har eit spørsmål: Sidan Regjeringa har sagt at dei automatane som er, ikkje vil få forlenga konsesjon utover 1. juli 2007, vil Høgre då gi si støtte til det på eit seinare tidspunkt, sjølv om dei ikkje har varsla det i innstillinga?

Olemic Thommessen (H) [11:52:11] : Den merknaden som representanten Molvær Grimstad viser til, må jo ses i sammenheng med den merknaden som står ovenfor - eller kanskje nedenfor, det husker jeg ikke riktig - der vi åpner for at kommunene selv må kunne ta stilling til utplassering. Det er klart det i og for seg er positivt at man bekjemper spilleavhengighet, men vi syntes det lå en føring i den merknaden, og ville heller ha den åpne tilnærmingen som den andre merknaden gir, nemlig at kommunene - uavhengig av hva som er positivt eller negativt, eller hva som er målet eller ikke målet med hva de vil gjøre - kan plassere disse fritt.

       Når det gjelder fremtidig forbud mot spilleautomater, er vi skeptiske til det. Vi håper at løsningen til Norsk Tipping lar seg gjennomføre. Hvis ikke vil nok vi stå fritt i det spørsmålet.

Erling Sande (Sp) [11:53:24] : Høgre står i denne saka på den breie løysinga frå førre perioden, men merknaden min går på følgjande:

       Igjen ser vi at ein i ein debatt i denne salen må ta omsyn til forpliktingane i EØS-avtala, sjølv om vi debatterer saker der det etter Senterpartiet sitt syn klart skal vere nasjonale avgjerder. For Senterpartiet er det ein tankekross at ESA kanskje vil hindre oss i å gjennomføre ein politikk som eit fleirtal i denne salen meiner er den riktige. Denne gangen handlar det om viktige tiltak for å avgrense speleavhengigheit, og mitt spørsmål er følgjande: Ser ikkje representanten Thommessen at dette er med på å svekkje den makta vi har i denne salen, i saker der vi søkjer å finne gode løysingar for det norske folket?

       Jeg vil starte med å si: En representant fra Fremskrittspartiet sier at jeg setter svake grupper opp mot hverandre. Jeg mener helt klart at det gjør jeg ikke. Jeg tenker faktisk flere tanker på en gang. Det det nå handler om, er at det er en betydelig økning i antall mennesker som er spilleavhengige. En MMI-rapport fra 2005 viser at rundt 71.000 mennesker er vurdert som spilleavhengige, og ytterligere 133.000 befinner seg i faresonen. Det er de menneskene jeg snakker om her i dag, fra SVs ståsted.

       Ved siden av nettspill og mobilspill regnes gevinstautomater som mest avhengighetsskapende. Nordmenn spilte for ca 27 milliarder kr i fjor. I den samme undersøkelsen anslår man at ni av ti kroner som spilles på automater, kommer fra personer med spilleproblemer - ni av ti kroner! Spilleavhengighet kan føre til alvorlige psykiske problemer og til sosiale problemer, og det har selvfølgelig store økonomiske konsekvenser for den det gjelder, og for de pårørende. Det mest alvorlige, synes jeg, er at spilleavhengighet i stor grad også rammer barn og unge. Dette er såpass alvorlig at det gjør det helt nødvendig å iverksette tiltak.

       Motstanden mot regulering av markedet er selvfølgelig stor, og aktørene er meget sterke. Bransjen og entreprenørene mottar til sammen ca 60 % av overskuddet. Det er helt urimelig! Det er en stor utfordring at det er mange gode formål som i dag mottar inntekter fra gevinstautomatene, og det er også en stor utfordring at mange har gjort seg avhengige av disse inntektene på veldig kort tid. Jeg mener at det er blitt en enkel måte å skaffe seg store inntekter på.

       Denne regjeringa har sagt at vi skal ha en frivillighetsmelding, vi skal ha et frivillighetsregister, og vi skal se på en varig momskompensasjon. Det er ikke slik at vi ikke ønsker å ivareta Frivillighets-Norge - det er vi helt klare på. Vi har styrket frivilligheten på mange områder, men de frivillige har også et ansvar for å se seg om etter andre inntektsmuligheter. I Sverige får man f.eks inntekter fra å selge plastposer i all dagligvarehandel, og det er en utmerket måte å tjene penger på. Det er også slik, mener jeg, at flere av de tingene som drives av frivillige, bør få støtte fra andre departementer, f.eks når det gjelder helsebiten. På mange områder kan vi se at frivillige, særlig kvinner, har vært inne og gjort et kjempearbeid i mange år. Jeg tenker på krisesentre, helsestasjoner osv., hvor det offentlige har gått inn og overtatt en del av virksomheten. Det tror jeg er helt nødvendig når vi nå går gjennom Frivillighets-Norge. Flere organisasjoner har jo lyktes med å finne inntekter utenom gevinstautomatene. De ønsker ikke den type inntekter. Blant annet gjelder dette Kirkens Bymisjon, Kirkens Nødhjelp, Frelsesarmeen, Kirkens Sosialtjeneste, Blå Kors, Redd Barna, Plan Norge osv. Det jeg synes er trist, er å se at en del andre store aktører innenfor frivillighetssektoren ikke tar inn over seg hvor alvorlig dette er, og gjør det samme.

       SV er meget glad for de tiltakene som allerede er iverksatt i kampen mot spilleavhengighet, som forbud mot bruk av pengesedler i gevinstautomatene, som ble innført 1. juli 2006. Jeg må si jeg er meget overrasket over og fornøyd med at dette har virket såpass bra som det det har gjort. Man vurderer også nattestenging av gevinstautomater, mellom kl. 24 og kl. 07. Det er nå ute på høring. Forbudet vil ramme 2 500 automater som står på døgnåpne bensinstasjoner, langåpne serveringssteder og andre nattåpne områder. Forslaget om innføring av en særskilt sektoravgift er også ute på høring.

       Tall fra Hjelpelinjen for spilleavhengige viser at hele 90 % av dem som tar kontakt, oppgir automatspill som sitt hovedproblem. Derfor er det viktig at det er det vi gjør noe med.

       Avslutningsvis vil jeg si at taper Norge for EFTA-domstolen, vil SV se det som naturlig og nødvendig å vurdere et totalforbud mot pengespill som påvirker til spilleavhengighet.

       Bård Hoksrud (FrP) [12:00:45] : Jeg hørte taleren si at de frivillige har gjort en kjempeinnsats. Ja, noe av bakgrunnen for at de frivillige har kunnet gjøre denne kjempeinnsatsen, er nettopp at de har hatt disse små inntektene, som har gitt dem muligheten til å kunne gjøre den kjempejobben med å hjelpe andre.

       Det forslaget som nå ligger her, og det forbudet som kommer fra 1. juli 2007, vil faktisk være med på å ekskludere mange barn og unge fra muligheten til å kunne få lov til å delta i det frivillige aktivitetsarbeidet og få lov til å delta i idretts- og kulturaktiviteter, fordi prisen nå blir så høy at mange familier ikke lenger har råd til å betale kostnadene.

       Vil SV sørge for at de frivillige lagene får kompensert for de inntektene de nå mister, og at de skal kompenseres fullt ut når forbudet trer i kraft fra 1. juli 2007?

May Hansen (SV) [12:03:56] : Det er helt klart at vi har vært kritiske til bingoautomatene, og det er vi fortsatt. Vi har hele tida sagt at vi må ha en gjennomgang av dette markedet. Vi skal være pådrivere hele veien for å få regulert dette markedet. Det er det man nå gjør ved at Norsk Tipping går inn og regulerer dette markedet. Det er altså slik at det vil bli kjempeviktig både med de tiltakene vi setter i verk når det gjelder de som er spilleavhengige, med de forebyggende tiltakene og den behandlingen som settes inn, og at man følger dette nøye. Der vil vi være pådrivere.

       Det er helt klart, som Kristelig Folkeparti her sier, at det var vårt forslag i forrige periode som gjorde at den tidligere kulturministeren tok fatt i dette, og at Stortinget fattet de vedtakene som nå er fattet. Det er det vi nå forholder oss til, og så må saken følges videre.

Karin S Woldseth (FrP) [12:05:10] : Nå har vi hørt representanten fra SV tre ganger prise Norsk Tipping. Nå er det slik at det står 10.000 automater på lager. Det blir litt mismatch når man på den ene siden sier hvor viktig det er nærmest å forby automater, samtidig som man priser de 10.000 automatene som står på lager for Norsk Tipping.

       Jeg må da få lov til å spørre representanten Hansen: Tror SV at Norsk Tipping ikke vil ha noe overskudd på automatdriften sin, siden man snakker så kritisk om at entreprenører og bransjen selv beholder 60 %? Tror man faktisk at alt Norsk Tipping kommer til å ta inn på automatspill, kommer til å gå til de frivillige lag og organisasjoner?

May Hansen (SV) [12:06:06] : Nei, jeg tror ikke at det ikke blir et overskudd på dette også som går til Norsk Tipping. Men det som er, er at det reguleres. Det er faktisk slik at jeg, hvis jeg har astma, ikke går inn et sted hvor det røykes. Det skal ikke være slik at det skal stå automater og klirre utenfor Rema 1000, slik at man blir tirret opp til å spille på den automaten når man også er under 18 år.

       Det Stortinget har vedtatt, forholder SV seg til. Det er jo det man nå diskuterer her i dag. Det kan hende vi får en helt annen situasjon hvis vi ikke får medhold. Da må man vurdere et monopol, som jeg har sagt. Men det er helt klart at det å regulere markedet og at mer av overskuddet går tilbake til Frivillighets-Norge, er det som er viktig. Jeg skjønner faktisk ikke at det går an at man fra Fremskrittspartiets side aksepterer at såpass store mengder av overskuddet går tilbake til dem som eier automatene, istedenfor til Frivillighets-Norge.

Bård Hoksrud (FrP) [12:07:16] : I foregående replikksvar til undertegnede pratet man varmt om de store organisasjonene.

       Jeg har lyst til å dra det litt ned til det dette faktisk dreier seg om, noen som dette forslaget virkelig vil ramme, nemlig de små lag og foreninger som driver lokalt. For å ta et eksempel har vi et idrettslag som mister 500.000 kr av inntektene sine, noe som vil rasere tilbudet. Dette vil i stor grad gå ut over breddeidretten, og ikke den profesjonelle delen, for det er ofte der man klarer å få andre typer inntekter.

       Jeg er litt spent på hva representanten Molvær vil si til de over 6 800 personene i idrettslivet i Porsgrunn som vil få økt prisen med 550 kr pr. hode hvis man skal ta hensyn til det spilleinntektene reduserer inntektene til disse organisasjonene med.

May Hansen (SV) [12:08:13] : Jeg vil bare påpeke at jeg heter Hansen, ikke Molvær. Det er heller ikke mitt forslag som ligger på bordet her, det er Kristelig Folkepartis forslag. Men det er klart at jeg har svart på det representanten spør meg om, for med en regulering og ved at et større overskudd går tilbake til Frivillighets-Norge, bør man ikke tape 500.000 kr. Det er også slik at organisasjonene faktisk må finne seg andre inntektsmuligheter, ved siden av at vi skal gå gjennom Frivillighets-Norge og se hvor vi kan sette inn støtet.

       For meg er det helt uakseptabelt - og jeg forstår faktisk ikke at Fremskrittspartiet kan stå her og forsvare det - at den enes brød er den andres død.

Karin S Woldseth (FrP) [12:09:11] : Representanten Hansen sier at hun synes det er forunderlig at vi aksepterer at eierne tar 60 %. Det kunne da være veldig interessant å høre hva representanten tenker at Norsk Tipping kommer til å ta.

       Så sier representanten at hun synes at en mye større andel av overskuddet skulle gå til det frivillige Norge. Det blir litt rart for meg, for er det ikke slik at representanten egentlig ønsker at en større del av overskuddet faktisk skulle gå tilbake til dem som spiller, slik at de ikke spiller seg fra gård og grunn? Nå blir det slik at de skal få lov til å spille på 10.000 automater, vi skal ha like mye omsetning, men en større andel skal gå til frivillige lag og organisasjoner. Jeg forstår ikke helt tankerekken til SV her.

May Hansen (SV) [12:10:09] : Det er faktisk slik at det ikke er ulovlig å spille i dette landet. Bakgrunnen for det forslaget vi fremmet i forrige periode, var at vi ønsker å regulere markedet og gjøre det mindre tilgjengelig, rett og slett, og skjerme flere. Jeg mener at det vi gjorde ved det stortingsvedtaket som ble fattet i forrige periode, som alle, unntatt Fremskrittspartiet, sluttet seg til, var rett og slett å flytte disse automatene et annet sted under regulerte forhold.

       Jeg sier det igjen: Hvis det ikke er mulig å få gjennomslag for dette og for den saken som nå ligger her, må vi vurdere et totalforbud, fordi disse automatene er så aggressive. Det er jo utviklingen på dette spillmarkedet som har gjort at vi må sette i verk disse tiltakene, og det verste for meg er faktisk at dette i stor grad rammer barn og unge, både med selvmord og diverse andre ting.

       Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:17:03] : Gjennom tidligere statsråd Valgerd Svarstad Haugland må Kristelig Folkeparti ta et ansvar for de tusener av organisasjoner som i fremtiden vil slite økonomisk og må legge ned virksomhet og aktivitet bl.a til fordel for barn og unge. Jeg kan ikke fri meg for tanken om at Kristelig Folkepartis sterke synspunkter på dette saksområdet har en sammenheng med at man synes at spill er synd. Men jeg skal la det ligge.

       Mitt spørsmål er: Kunne det ikke være en idé å gå for Fremskrittspartiets forslag om å la lokaldemokratiet få avgjøre på dette området? Selv Kristelig Folkeparti - har jeg oppfattet - har akseptert at det å få til et totalforbud mot alkohol ikke er realistisk, men at det er bedre at man har ordnede forhold med kommunal styring.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:18:03] : Det er synd med spel! Nå begynner på ein måte representanten på ein litt usakleg galei.

       Det som Kristeleg Folkeparti er oppteke av, er at vi skal ha eit godt samfunn for barn og unge å bo i og å vekse opp i. Framstegspartiet går stikk motsett veg når dei i sitt forslag meiner at det skal opnast opp for meir lokal styring når det gjeld forhold rundt automatspel, kasino, kortspel om pengar etc. Med andre ord så ønskjer Framstegspartiet ei liberalisering av denne politikken. Dei ønskjer at dersom kommunar vil ha kasino, må dei gjerne få det, og vil dei ha kortspel om pengar, må dei gjerne få det. Dei ønskjer ei utvikling som gjer at ein vil få meir spel om pengar. Men lytt då til dei speleavhengige! Om de ikkje vil lytte til Kristeleg Folkeparti, er det greitt. Men vi ønskjer eit samfunn der vi har ein meir restriktiv politikk på dette området, fordi vi har lytta til dei innspela og synspunkta vi har fått. Det kunne eg verkelig ønskt at Framstegspartiet også hadde gjort.

Erling Sande (Sp) [12:19:07] : Eg føler behov for å få klarleik i noko.

       Ved førre replikkordveksling kritiserte eg Kristeleg Folkeparti for å føreslå dette forbodet frå 1. januar. Då repliserte Kristeleg Folkeparti med at forslaget blei fremja i sommar. Sidan det har det blitt sett i verk ei rekkje viktige tiltak, og derfor var ikkje behovet det same, og ein forstod òg at dei friviljuge organisasjonane var bekymra for det. Men likevel er det jo slik at dei forslaga vi stemmer over i denne salen i dag, blei framsette av representanten frå Kristeleg Folkeparti, der ein altså nettopp går inn for fjerning frå 1. januar.

       Spørsmålet mitt må då igjen bli: Er ikkje Molvær Grimstad bekymra over dei tilbakemeldingane som kjem frå dei friviljuge organisasjonane viss dette forslaget skulle få fleirtal, og ein då fekk fjerna desse inntektskjeldene lenge før organisasjonane hadde rekna med?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:20:10] : Det som eg meinte, var at vi frå Kristeleg Folkeparti si side fremja dette Dok.nr.8-forslaget i mai. Vi hadde håpa at vi kunne få tilslutnad til det. Då hadde vi rekna med at Regjeringa ville ha jobba parallelt med alle desse fire tiltaka. Vi fremja altså forslag om at vi ønskte dette forbodet, og no er vi komne ut i november, så tida er knapp. Men dersom Regjeringa hadde teke denne jobben på alvor, hadde dei sett desse fire forslaga i samanheng, og ein hadde også jobba med kompensasjonsordningar for dei frivillige laga og organisasjonane. Ein hadde ikkje berre teke dette eine punktet, at ein fekk eit forbod mot automatane neste år, utan at ein samtidig hadde gjort noko med dei frivillige laga og organisasjonane.

       Vi har eit engasjement for at det er viktig å finne alternative finansieringsmåtar, og derfor har eg også sagt at Regjeringa må greie ut dette.

Magnar Lund Bergo (SV) [12:21:13] : Vi diskuterer pengespill, og i den forbindelse vil jeg starte med å berømme tidligere kulturminister Valgerd Svarstad Haugland for hennes jobb i denne saken. Hennes håndverk gjorde at vi fra Høyre til SV kunne forenes i å bekjempe pengespill. Det var helt nødvendig, fordi vi har internasjonalt sterke aktører. Vi har store pengeinteresser, også nasjonalt, som gjør at dette har vært en ganske tøff kamp.

       Grunnen til at vi er der vi er i dag, at vi har klart å snu opinionen, er at vi har stått samlet. Den gangen Valgerd Svarstad Haugland fremmet sitt forslag, ville SV gå mye lenger. Hele tiden etterpå har vi forholdt oss lojalt til det vedtaket som ble gjort, ikke fordi det gikk langt nok, men fordi vi så at det var nødvendig. Så sier Kristelig Folkeparti i dag at de i fjor oppdaget at problemet nå var blitt så stort at det måtte gjøres noe. Da vi gjorde vedtaket i 2003, lå antall spilleavhengige på to tredjedeler av nivået i dag. Det er over 20.000 spilleavhengige.

       Hva er den egentlige grunnen til at Kristelig Folkeparti nå har skiftet mening?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:22:22] : Den eigentlege grunnen var den som eg skisserte frå talarstolen.

       Eg er heilt einig med representanten Magnar Lund Bergo i at Valgerd Svarstad Haugland faktisk gjekk i spissen i forhold til å få gjort noko med pengespelproblematikken. Rettssakene er blitt utsette og utsette, og dette har teke mykje lengre tid enn eg trudde, og vi har utvikla eit utolmod parallelt med det. Vi hadde håpa at vi skulle greie å innføre den ordninga, men tida gjekk. Vi har ikkje fått gjort det. Derfor har vi sagt at vi er nøydde til å gå lenger. I og med at Kristeleg Folkeparti også har gått lenger, trur eg vi no har vore med på å påverke den sitjande regjeringa til å gå lenger enn det som først blei varsla då vi fremja vårt Dok.nr.8-forslag, og at ein vil fjerne automatane frå 1. juli. Kanskje hadde ikkje det skjedd om ikkje Kristeleg Folkeparti hadde gått i spissen no. Tidlegare kan det vere at Sosialistisk Venstreparti har vore med og vore ein spydspiss ved å flytte denne politikken i riktig retning. Då håpar eg vi i fellesskap kan nå målet.

Bård Hoksrud (FrP) [12:23:38] : Representanten Molvær Grimstad sier i sitt innlegg først at utviklingen har gått i feil retning, og det er bakgrunnen for forslaget. Så sier hun videre at seddelforbudet har virket og hatt en positiv effekt ved at man da har gått riktig vei og spilleinntektene har blitt noe lavere enn de var før.

       Dette er to ting som strider mot hverandre. Jeg synes også at forslaget er litt spesielt. Jeg har et spørsmål til representanten Molvær Grimstad angående alle de organisasjonene som nå mister disse inntektene, og som alle sammen skal ut og kjempe for å klare å få økt inntektene sine på andre områder: Er det slik at det er bingo, loddsalg og kakesalg som skal være det som skal gi alle de små organisasjonene, som trenger disse pengene for å drive sin aktivitet, inntekter, og at de må ut og kjempe en kamp mot hverandre for å klare å få inn inntektene, så de kan gi det gode tilbudet de gir i dag?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:24:47] : Det som er heilt klart for Kristeleg Folkeparti, er at det ikkje er dei speleavhengige som skal finansiere frivillig sektor. Når vi veit at 9 av 10 kr kjem frå speleavhengige, er vi nøydde til å sjå oss om etter andre måtar å gjere det på for å bidra til at frivillig sektor får inntekter. Når ein ser at omsetninga har auka frå 8,5 milliardar i 2001 kr til 27 milliardar kr i 2005, ser ein at utviklinga har gått i feil retning. No i år har ein innført eit setelforbod, som ein allereie ser har effekt. Det er bra - alle tiltak som kan ha effekt, er bra. Det Kristeleg Folkeparti er oppteke av, er at vi skal sjå frivillig sektor under eitt, med alle typar oppgåver som han har, og kor staten skal vere med.

       Eg hadde håpa at vi etter denne debatten i dag kunne vere einige om ein ting, og det er at det i alle fall ikkje er dei speleavhengige som skal finansiere frivillig sektor i Noreg.

May Hansen (SV) [12:26:07] : Det er vel litt forvrenging av sannheten når man sier at tidligere statsråd Svarstad Haugland var spydspissen i jobbingen mot spilleautomater. Det er faktisk slik at det var et forslag fra Magnar Lund Bergo og meg selv som gjorde at den tidligere kulturministeren tok fatt i denne problematikken.

       Jeg vil også si at den forrige statsråden kunne gjort utrolig mye mer enn det hun gjorde. Vi var altfor lojale med å vente på de tiltakene som skulle komme. Denne regjeringa har faktisk gjort en del ting i påvente av at saken blir avgjort. Man har innført et seddelforbud, som faktisk virker, man vurderer nattestenging, og man vurderer en særskilt avgift som skal gå til flere forebyggende tiltak og behandling av spilleavhengighet. Så dette er litt uredelig, syns jeg.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:27:12] : Dette var ein litt spesiell replikk frå May Hansen, for Magnar Lund Bergo, SVs representant, gav nettopp skryt til Valgerd Svarstad Haugland for den jobben ho hadde gjort i kampen for å hjelpe dei speleavhengige.

       Eg vil gi SV ros for det dei har gjort med problematikken rundt dei speleavhengige. Som eg sa i ein replikk tidlegare til May Hansen, har dei vore det partiet som har gått lengst i ein del forslag. Det er veldig bra.

       Når det gjeld den noverande regjeringa, som eg også gav ros til, har ho gjennomført fleire av dei forslaga som Valgerd Svarstad Haugland var med og fremja i handlingsplanen sin.

       Så kan det alltid vere ein diskusjon om kor mykje meir ein skulle ha gjort tidlegare. Vi kan godt diskutere historie, og det kan eg godt vere med på. Men eg er samstundes oppteken av å lyfte blikket framover og sjå på kva for moglegheiter vi har, og på kva vi i fellesskap kan få til. Når SV er offensiv på dette området, ønskjer eg også Regjeringa lykke til, slik at vi i fellesskap kan nå det målet som vi kan vere einige om.

Statsråd Trond Giske [12:34:40] : Man trenger ikke forby bruk av automater i Norge. Enhver som vil drive med gevinstautomater, trenger en spesifikk godkjenning. Måten man vil gjøre det på, er at de godkjenningene som har vært forlenget i påvente av EFTA-domstolen, ikke vil bli forlenget utover 1. juli 2007. Da regner man med at dommen i EFTA-domstolen har falt.

       Så er det slik at hvis vi vinner rettssaken, gjennomføres selvsagt automatsystemet slik et bredt flertall i Stortinget har vedtatt. Dersom vi taper, hvilket jeg tror og håper at vi ikke gjør, må vi diskutere hva vi da skal gjøre. Det har ikke Regjeringen tatt stilling til. Saken må jo også tilbake til Stortinget, i og med at det er Stortinget som har lagt føringene for hva vi da skal gjøre. Den situasjonen er ikke behandlet. Men det som uansett er klart, er at dagens situasjon ikke kan fortsette. Vi kan ikke leve med at veldig gode og ideelle formål skal betales av folk som blir sosialt og økonomisk skadelidende av det.

Olemic Thommessen (H) [12:35:54] : Jeg merket meg statsrådens bekymring for formålene. Det er en betimelig bekymring.

       Nå er det jo også slik at hele situasjonen er litt åpen, fordi vi venter på domsavgjørelser. Men jeg tror nok at i forhold til den bekymring som er i en del av disse organisasjonene, at det er viktig å komme med noen signaler fremover i forhold til - hva skal jeg si - i hvilken grad spill vil være en del av det fundamentet som skal utgjøre økonomien til disse organisasjonene. Det er jo slik at de postene på statsbudsjettet som statsråden nevnte, er positive nok, men de kommer ikke på noen måte til erstatning for de inntektene vi her snakker om.

       Vi ønsker oss en gjennomgang av hele spillområdet, eventuelt med nye spill. Er en klargjøring av hva organisasjonene kan forvente seg noe som statsråden vil ta tak i, og arbeide med parallelt med saken for øvrig?

Statsråd Trond Giske [12:37:02] : For det første er det viktig å si at jeg tror at alle organisasjonene har vært veldig klar over at det inntektsnivået som man har hatt de siste årene, med den utrolige omsetningen som har vært på gevinstautomatene, ikke ville fortsette. Det var faktisk den forrige regjeringen som sa at siden dette hadde fortsatt lenger enn man egentlig hadde forutsatt, trengtes det ikke en spesifikk kompensasjon for inntektsfallet. Man hadde faktisk blitt overkompensert ved at man hadde hatt store inntekter mye lenger enn det som egentlig var planlagt. Det er den samme linjen vi har lagt oss på og har kommunisert klart til organisasjonene. Jeg tror veldig mange organisasjoner er så ansvarlige at de legger opp buffere, og at de ikke bruker opp alle pengene med én gang eller legger seg til et driftsnivå som ikke er opprettholdbart.

       Så lyttet jeg med interesse til det representanten Thommessen sa om å se på om Norsk Tipping skal endres eller spill derfra skal flyttes ut. Det aller meste av Norsk Tippings penger går allerede til frivillige lag og organisasjoner, først og fremst idretten, men veldig mye går også til kulturen. Det ville jo bare være å flytte penger fra én del av de frivillige organisasjonene til den andre. Jeg tror vi må åpne for nye spill - slik vi nå har gjort etter mange år med frys. Vi åpner nå for dette pantelotteriet, hvor man kan få et lodd på panteautomatene. Andre ideer - på et sosialt ansvarlig grunnlag - er også velkomne.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:38:26] : Noko som eg ikkje rakk å kome så mykje inn på i innlegget mitt, var dette med internettspel, utanlandske pengespel. Dersom Noreg hadde vedteke eit slikt forslag som dei har gjort i staten Washington, vil Telenor og dei andre internettleverandørane la vere å distribuere nettspel. Det er ikkje så mange firma som leverer spel på Internett i Noreg, og dei brukar stort sett dei same distribusjonskanalane, slik at det burde vere teknisk mogleg å få det til.

       Vil statsråden kome med nokon konkrete saker på dette området?

       Og så kjem eg tilbake til bingoautomatane. Det kom jo innspel frå Lotteri- og stiftelsestilsynet i februar 2006 om at desse automatane heilt klart har sine negative sider. Eg har også skjønt at Hjelpelinjen får telefon frå folk som er brukarar av desse automatane, og at ein kan bruke setlar heilt opp til 500 kr, noko som ein ikkje kan på dei andre automatane. Må det vere motsett « bevisbyrde » for at statsråden skal gjere noko?

       Det ene er det med bingoautomater. Det er blitt vist til omsetningstall, men når det gjelder andre automater, har vi ikke sett på omsetningstallene alene. Lotteritilsynet mente at automatene var mer aggressive, så det er mer enn nok grunnlag for departementet til å gjøre noe. Nå vet vi at Hjelpelinjen har foretatt registreringer det siste året, og vi vet at det kommer tall derfra ganske raskt. Kan statsråden bekrefte at dersom slike tall viser at de automatene er avhengighetsskapende, så vil han ta affære umiddelbart?

       Det andre gjelder nettspill. Vi har tidligere fått bekreftet at statsråden vil prøve å finne ut hva som blir gjort med nettspill i andre land, slik at vi skal kunne gjøre noe her i Norge. Som min datter på 18 år ville ha sagt: Hva skjer'a?

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:43:04] : I en replikkveksling med statsrådens partikollega tidligere i denne debatten prøvde jeg å få et klart svar på hva man vil gjøre for at de tusener av lag og foreninger som mister vesentlige inntekter på dette området, skal få dette kompensert.

       Hvis vi anslår at man har hatt inntekter på 10 milliarder kr - forsiktig anslått - fikk jeg til svar at man skulle mva.-kompensere. Det dreier seg om ca 1 milliard kr. Man skulle se på tippemidlene - det er kanskje ytterligere 1 milliard kr på det området. Det står da igjen et gap på 8 milliarder kr, og det er et relativt betydelig beløp. Man henviser til at man må finne andre og nye inntektskilder og også se på det man driver med fra før: pølsesalg, salg av vafler, dugnadstimer. Dette dreier seg om - raskt omregnet - inntekter fra salg av mellom 400 millioner og 800 millioner pølser. Det kan være interessant å høre statsrådens planer for å kompensere dette.

Statsråd Trond Giske [12:44:16] : Jeg skjønner ikke helt tallgrunnlaget til representanten Knudsen, for nå tror jeg han har regnet prosenttall ut fra omsetningen istedenfor av overskuddet. Formålene får jo ikke 40 % av omsetningen på 28 milliarder kr, men 40 % av overskuddet. Det blir et betydelig lavere tall enn det representanten viste til. Men det er helt riktig at man ikke kommer til å ha de eventyrlige inntektene som man har hatt de siste årene, for man kunne ikke leve med at mennesker i Norge rett og slett gav fra seg hus og hjem for å finansiere frivillig sektor. Det vi gjør, er å gi Norsk Tipping en annen fordelingsnøkkel. Mange av de organisasjonene som har tjent mye penger, bl.a innen idretten, veldig mange lag og organisasjoner, får kompensert gjennom at Norsk Tipping får en økt omsetning.

       Vi åpner også for andre spill. Pantelotteriet er ett av dem. Jeg tror ikke folk kommer til å gå amok med tomflaskene foran Tomra-automatene og spille seg fra hus og hjem på den måten, jeg tror det er ansvarlig og sosialt mulig å gjennnomføre det.

       Så er det selvsagt andre tiltak på statsbudsjettet som vi kommer til å gjennomgå, bl.a i frivillighetsmeldingen som vi legger fram til neste år.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Magnar Lund Bergo (SV) [12:45:34] : Jeg ser at representanten Woldseth, som var sakens ordfører i 2003, har forlatt salen. Til min replikk om at Fremskrittspartiet da omtalte pengespill som det såkalte problemet, repliserte Woldseth til meg at vi hadde ikke noe vi skulle ha sagt, for vi hadde ikke støttet dem på at 1 % av spilloverskuddet skulle gå til behandling. Jeg ser at representanten Knudsen er til stede, og regner med at han kan lese og bekrefte at Woldseths opplysninger er feil. Det var faktisk slik at det var representanten Lund Bergo som fremmet forslaget. Fremskrittspartiet sluttet seg til, vi fremmet forslaget sammen og stemte sammen i salen.

       Pengespill er jo i utgangspunktet forbudt. Når vi allikevel har det, er det fordi pengene skal gå til såkalte gode formål. Så har vi gjennom de siste årene sett at det har gitt slike problemer at vi var nødt til å gripe inn. For å belyse det lite grann: Vi bruker i dag 150 ganger mer på pengespill enn i 1990. 150 ganger - det sier kanskje ikke så mye når det er snakk om pengespill, men la oss tenke på alkoholforbruk, for det er noen likheter. Jeg er ikke for et forbud mot alkohol, jeg er heller ikke for et forbud mot spill, men vi må ha det regulert, og vi må sette i gang tiltak hvis det kommer ut av fasong. Rundt 1990 var konsumet av alkohol ca 5 liter pr. innbygger. Det har økt til i overkant av 6 liter, og vi er bekymret. Hvis vi hadde hatt den samme økningen i alkoholforbruk siden 1990 som vi har hatt i pengespill, ville hver nordmann nå ha hatt et konsum på 750 liter. Da er det kanskje flere enn SV som ville ha grepet inn lite grann før.

       Vi må skaffe penger til gode formål. SV er ikke prinsipielt imot pengespill, men vi mener at vi må ha det i kontrollerte former, og vi har vært talsperson for at det er Norsk Tipping som skal styre dette. Norsk Tipping er under statens styring og kontroll og vil måtte gjøre som vi sier.

       Det er likevel ikke slik at jeg eller SV er veldig tilfreds med alt som Norsk Tipping gjør. Norsk Tipping har to hjernehalvdeler - den ene skal drive forsvarlig spill, og den andre skal skaffe mest mulig penger. De to hjernehalvdelene snakker ikke alltid like godt sammen der oppe på Hamar, og det skal vi være bevisst i tiden som kommer.

       Det med frivillige har også vært framme. Jeg er av den oppfatning at en del av de spillene som Norsk Tipping har overtatt fra de frivillige, bør tilbake til frivilligheten, slik at de, når de mister automater, kan ha incitament til å drive sine egne organisasjoner og kanskje gjøre en bedre jobb på enkelte felt når det gjelder ufarlige spill som Norsk Tipping har i dag.

       Ingebrigt S Sørfonn (KrF) [12:48:54] : Det er flott at Regjeringa etter press frå dei speleavhengige og frå Kristeleg Folkeparti la kjepphestane til side og inntok eit svært fornuftig standpunkt, nemleg å avvikla speleautomatane frå 1. juli neste år.

       Den sterke auken i talet på speleavhengige dei seinare åra, med alle dei vonde skjebnane som følgjer i kjølvatnet av dette, har gjort pengespel til eit alvorleg samfunnsproblem. Så, innleiingsvis, honnør til Regjeringa for eit klårt standpunkt, som mange, mange er takknemlege for.

       Men enno er det uklårt kva som skjer med bingoautomatane, som vart unnatekne frå setelforbodet. Representanten Molvær Grimstad har fleire gonger i debatten, i replikkar til regjeringspartia og til statsråden, prøvd å få svar på dette, men framleis er det uklårt om bingoautomatane òg vert unnatekne frå avviklingsvedtaket frå 1. juli neste år.

       Grunnen til at Kristeleg Folkeparti er så oppteke av dette, er det faktum at det er heva over all tvil at når det gjeld speleavhengigheit og dei vonde og dramatiske følgjene av dette, så utgjer ikkje bingoautomatane noko snilt alternativ. I punkt 2 i Dok.nr.8-forslaget vårt går det fram at me ønskjer at det vert utgreia korleis frivillig sektor skal få statleg støtte til å vidareføra arbeidet sitt. For det er kjempeviktig at frivillig sektor med si breidd og med sin uvurderlege og uerstattelege samfunnsinnsats ikkje sit igjen med reduserte inntekter og av den grunn òg redusert aktivitet etter avvikling av pengespel.

       Me treng ein frivillig sektor, men når me veit at 9 av 10 spelekroner kjem frå folk som har speleproblem, framstår inntekta frå pengespel som ei uverdig finansieringsform. Difor vert alternative finansieringskjelder eller finansieringsformer både nødvendige og viktige, og me er svært spente på dei forhåpentlegvis gode finansieringskjeldene eller finansieringsformene som Regjeringa vil koma opp med. Det hadde jo vore greitt om statsråden hadde vist litt meir korleis han tenkjer her, men me håpar at dette er i trygge og gode hender.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 417)