Statsråd Helen Bjørnøy [11:47:28] : Vi står overfor store miljøutfordringer i nordområdene, der klimaendringer antakelig er den største utfordringen, med store globale effekter. Dette medfører behov for betydelig ny kunnskap på en rekke fag- og samfunnsområder. Klimaforskningen vil derfor bli styrket i 2007, bl.a gjennom større satsing på det nasjonale forskningsprogrammet NORKLIMA.

       Samtidig er det en erkjennelse at dette er kunnskap som Norge alene ikke kan framskaffe. Dette må skje i et internasjonalt forskningssamarbeid. Vi har derfor store forventninger til det internasjonale forskningsåret i perioden 2007-2009. Målet med det internasjonale forskningsåret er nettopp at vi ved internasjonalt å løfte i flokk kan oppnå kunnskapsinnhenting som ellers ikke er mulig, f.eks i beskrivelse av klimaprosessene. Vi har dyktige og internasjonalt anerkjente polarforskningsmiljøer i Norge, og deltakelse i det internasjonale forskningsåret vil styrke denne viktige forskningen ytterligere.

       I tillegg vil den norske infrastruktur for forskning og overvåking på Svalbard være viktige norske bidrag til det internasjonale forskningsåret. Zeppelinstasjonen i Ny-Ålesund er i så måte sentral ved sin unike plassering i den europeiske delen av Arktis. Stasjonens styrke ligger først og fremst i at den kombinerer beliggenheten på svært høy breddegrad i et miljø som i veldig mange henseender er uforurenset, med lett tilgjengelighet og godt utbygd infrastruktur.

       Zeppelinstasjonen har allerede en viktig rolle i internasjonal klimaforskning og -overvåking. Stasjonen måler et bredt spekter av klimagasser og ozonnedbrytende forbindelser og er etablert som en sentral referansestasjon i et globalt nettverk. Målingene som utføres, er Norges bidrag til det internasjonale nettverket for overvåking av konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren. Økt satsing på forskning og overvåking i nordområdene vil gi oss innsikt når det gjelder både pågående klimaendringer og de forsterkende effekter klimaprosessene i området har på den globale oppvarmingen.

       Klimaforskningen vil bli styrket i 2007 med spesiell vekt på nordområdene. I tillegg vil det internasjonale forskningsåret styrke klimaforskningen ytterligere i perioden 2007-2009, og så vil Regjeringen i forbindelse med nordområdestrategien som legges fram 1. desember, komme tilbake til innsatsen som gjelder klimaovervåking, bl.a knyttet til Zeppelinobservatoriet i Ny-Ålesund.

Odd Einar Dørum (V) [11:50:39] : Jeg takker for svaret. Jeg er enig med statsråden i at det er viktig norsk infrastruktur på Svalbard, spesielt i Ny-Ålesund og på Zeppelinobservatoriet.

       Når jeg tar opp denne saken mange ganger, er det fordi at på tross av noen vennlige svar fra statsråd Djupedal i vår, opplever jeg gjennom den kunnskap og innsikt jeg har, at f.eks i Ny-Ålesund er det noe vekst i forskerdøgn, men det er stort sett utenlandske forskerdøgn - tyskere på marinlaboratoriet - og det er veldig vanskelig, i hvert fall for meg som stortingsrepresentant, å se noe spor av systematisk norsk satsing for å bygge opp stasjonen. Det som jeg synes er verre, er at Zeppelin-observatoriet, som er enestående, etter min kunnskap ikke har midler til f.eks et par-tre stipendiatstillinger slik at man faktisk kunne analysere de livsviktige dataene man har.

       Jeg vil oppfordre statsråden til å se på hvordan Zeppelinobservartoriet kan utnyttes, i første omgang for å få mennesker som kan analysere data, og i neste omgang for å få mennesker som gjør at man kan samle inn enda flere data og analysere dem. Men min opplevelse etter å ha tatt dette opp med gjentatte statsråder, er at det synes å være en lang vei fra statsråders velvilje til det som skjer i praksis.

       Min oppfordring er at man nå aktivt gjør noe med Zeppelinobservatoriet og styrkingen rundt det. Det er NILU som er nøkkelen til dette.

Statsråd Helen Bjørnøy [11:51:49] : Jeg takker for oppfordringen fra representanten Dørum. Jeg skal love at jeg skal se nærmere på det.

       Det som er viktig for Norge og Regjeringen, er jo at vi inngår i et internasjonalt samarbeid for å få styrket klimaforskningen. Det er ingen tvil om at når det gjelder klimaforskning, vil polarområdet være et av de viktigste områdene - både for å styrke vårt internasjonale fellesskap innenfor forskningen, og for å innhente den kunnskapen vi faktisk trenger for å kunne svare relevant på handlinger knyttet til klimaendringer.

       Så denne saken vil jo også berøres, som jeg nevnte, når Regjeringen legger fram nordområdestrategien 1. desember.

Odd Einar Dørum (V) [11:52:34] : Jeg kunne vært polemisk på bakgrunn av spørsmål til statsråd Djupedal i vår og på bakgrunn av mye annet, men jeg velger ikke å være det siden jeg stiller spørsmålet til en annen statsråd. Jeg velger å ta på alvor det svaret jeg nå får.

       Jeg må si det på den måten at jeg synes det er bra at Regjeringen er glad for at f.eks ledende amerikanske og britiske politikere drar til Ny-Ålesund, og at de gjør seg kjent med den imponerende infrastrukturen som er der. Jeg synes også det er bra at statsministeren holder et statsministermøte på nordisk plan i Ny-Ålesund. Men når man gjør det, og når utenriksministeren i tillegg sier at flest mulig amerikanske politikere nå må komme til Ny-Ålesund for rett og slett å se hvordan man kan måle klodens helsetilstand, spesielt på klimasiden, forplikter det Regjeringen. Den forpliktelsen ligger i å øke norske forskerdøgn systematisk i Ny-Ålesund, for da lever man opp til stortingsdokumenter, policydokumenter og Forskningsrådet. Men det viktigste og mest praktiske akkurat nå er å sørge for at Zeppelinobservatoriet får analysert de dataene de har. Da trenger man mennesker og penger. Jeg velger - skal vi si - denne utstrakte hånden og konstruktive oppfordringen til miljøvernministeren som jeg nå kommer med.

Statsråd Helen Bjørnøy [11:53:43] : Det er jo slik at klimaspørsmålet helt sikkert kommer til å være i fokus både nasjonalt og internasjonalt på en helt annen måte enn det vi har sett tidligere. Jeg har, som representanten er orientert om, nettopp kommet tilbake fra en stor konferanse om klimaspørsmål i Nairobi.

       Det er klart at behovet for forskning og behovet for det å samordne den dokumentasjonen som finnes i ulike land, er økende. Det er helt nødvendig at Norge ikke bare øker sin innsats på forskning, men også sørger for at vi kan bidra til å samordne ulike resultater.

       Det er ingen tvil om, som representanten Dørum sa, at nordområdet er i en særstilling for oss, for det er der mye av temperaturen for klimautviklingen faktisk kan måles. Derfor er det viktig at vi deltar både i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter om klima.

Spørsmål 6

       Børge Brende (H) [11:55:09] : Jeg har følgende spørsmål til olje- og energiministeren:

       « 20. november i år innførte Statnett et eget markedsområde for kraft i Midt-Norge. Fra nå av må strømkundene i denne delen av landet regne med å måtte betale mer for strømmen enn ellers i landet. I februar i år sa statsråden i Stortinget at det ikke ville være akseptabelt å bruke et eget prisområde som virkemiddel for å skaffe nok strøm. Han har også lovet en egen kriseplan for strøm i Midt-Norge tidlig i høst.

       Tar statsråden selvkritikk for at begge disse løftene er brutt, og når vil statsråden fremlegge kriseplanen? »

       Statsråd Odd Roger Enoksen [11:55:55] : La meg først få si at statsråden skal legge fram en handlingsplan for Midt-Norge.

       Jeg kan også forsikre representanten Børge Brende om at Regjeringen har en målsetting om at kraftprisene i Norge ikke skal være uakseptabelt høye, og at store prisforskjeller mellom ulike deler av landet heller ikke skal inntreffe over lengre perioder. Derfor har også Regjeringen brukt mye tid og hatt stor oppmerksomhet på kraftsituasjonen i Midt-Norge, og vi arbeider intenst med å finne gode tiltak for dette området.

       Likevel er innføring av et eget prisområde for Midt-Norge et viktig og nødvendig virkemiddel på grunn av de lave nivåene i regionens magasiner. Jeg legger derfor til grunn at Statnett mener at innføring av et prisområde er det mest egnede virkemiddel i dagens situasjon. Prisområdet vil legge til rette for god ressursdisponering og maksimal import av kraft til regionen. Innføring av prisområder vil føre til redusert sannsynlighet for å komme i en situasjon med kraftmangel. I den sammenheng vises det også til at prisområder alltid bør innføres før eventuelt andre tiltak settes i verk, slik også den forrige regjeringen skisserte overfor Stortinget, og som Stortinget gav sin tilslutning til, bl.a fordi effekten av andre tiltak kan bli kraftig redusert hvis importkapasiteten ikke samtidig blir utnyttet maksimalt. Dette er begrunnelser jeg har gitt overfor Stortinget tidligere.

       Ulike prisområder er ikke noe nytt. Vanligvis er Norge inndelt i to prisområder, nord og sør for Dovre. Når Statnett nå oppretter et nytt prisområde, innebærer det at vi får tre prisområder: Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge. Midt-Norge har flere ganger tidligere vært inndelt i eget prisområde når kraftsituasjonen har krevd det. Ved de anledninger dette har vært gjort tidligere, har det ikke ført til nevneverdig høyere priser i Midt-Norge enn i resten av landet.

       Samtidig har jeg høy prioritet på å få realisert tiltak som skal sikre en robust kraftforsyning i Midt-Norge også på lengre sikt, gjennom økt produksjons- og nettkapasitet. Dette skal inngå som en viktig del av handlingsplanen for Midt-Norge, som jeg arbeider med. Jeg vil også gjøre det klart at et prisområde ikke er det virkemiddelet som skal sikre forsyningssikkerhet og krafttilgang til Midt-Norge på lang sikt.

       Regjeringen følger utviklingen framover nøye. Dette gjelder ikke bare i forhold til utviklingen i kraftsituasjonen i området, men også på hvilken måte innføring av et eget prisområde vil få innvirkning på forbrukerne i områ- det. Det er imidlertid for tidlig å slå fast om det blir store prisforskjeller mellom ulike landsdeler i vinter som følge av at det nå er tre prisområder i landet.

Børge Brende (H) [11:58:31] : Det er selvsagt stor uro i Midt-Norge når man nå ser at regionen er etablert som et eget prisområde, selv om tidligere statsråd Eriksen lovte at det var uaktuelt med høyere strømpriser for strømkundene i Midt-Norge, som det stod i Adresseavisen den 21. april 2006.

       Men det som er den store saken i dag, er jo at alle har ventet på en handlingsplan om hvordan man skal møte strømkrisen i Midt-Norge. Olje- og energiministeren sa i Stortinget den 1. juni 2006:

       « Jeg arbeider nå med en handlingsplan slik det blir bedt om, for å møte kraftsituasjonen i Midt-Norge - med sikte på å legge handlingsplanen fram tidlig på høsten. »

       Nå er det vinter. I Adresseavisen i dag står det over to sider: « Dropper varslet kriseplan. »

       Er det slik at statsråd Enoksen har holdt Stortinget for narr, at det ikke kommer noen handlingsplan, eller er han bare forsinket?

Statsråd Odd Roger Enoksen [11:59:36] : La meg først si at jeg forstår den uroen som man har i Midt-Norge i forhold til prisutviklingen framover, og det er usikkert hvordan prisutviklingen kommer til å bli. De første tre dagene med eget prisområde har vist at dag 1 hadde man faktisk ett øre lavere pris enn man ville hatt om Midt-Norge ikke var eget prisområde. Dag 2 og dag 3 er prisen nøyaktig den samme som den ville ha vært om man ikke hadde hatt eget prisområde. Så kan selvfølgelig ikke jeg si hvordan utviklingen vil bli framover, men dette er iallfall en foreløpig indikasjon på hva som skjer i dette området.

       Når det så gjelder handlingsplanen, vil den selvsagt bli framlagt. Og det har tatt lengre tid enn det jeg sa, å få fram handlingsplanen. Som representanten Brende helt riktig sier, sa jeg at jeg tok sikte på å legge den fram tidlig på høsten. Det som har tatt tid, er bl.a å få de langsiktige tiltakene på plass, få ny produksjon inn i dette området. Det er et helt nødvendig element i en sånn handlingsplan. Det at Regjeringen ikke har presentert denne handlingsplanen, som er deres verktøy for arbeidet framover, betyr selvsagt ikke at det ikke arbeides intenst med situasjonen i Midt-Norge med både kortsiktige og langsiktige tiltak.

Børge Brende (H) [12:00:47] : Nå ble jeg veldig forvirret, kanskje på et litt høyere nivå enn tidligere. Som jeg sa, står det i dette intervjuet med statsråden over to sider i Adresseavisen i dag at han dropper varslet kriseplan. Det står også:

       « Kontroversielt vil det også bli når olje- og energiministeren nå varsler at han inntil videre velger å droppe planene om å legge fram en helhetlig kriseplan for strømkrisen i Midt-Norge. »

       « Nei, dette er ikke kontroversielt », sier statsråden.

       Men nå oppfattet jeg statsråden slik at han ikke går bort fra sitt løfte gitt til Stortinget 1. juni 2006 om at man tidlig i høst skulle fått en handlingsplan. Når kommer denne handlingsplanen? Vil Stortinget få seg den forelagt? Vil det være en handlingsplan som tar opp alle disse forhold? Jeg tror det er helt nødvendig at dette nå kommer på plass, for det blir veldig stor usikkerhet knyttet til en statsråd som sier at man ikke skal ha eget prisområde, og så blir det eget prisområde, som sier at det kommer en handlingsplan tidlig på høsten, og så kommer den ikke fordi den er forsinket, og nå sies det at den ikke kommer i det hele tatt. Når kommer handlingsplanen? Kommer den før jul?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:01:50] : For det første. Debatten om eget prisområde i Midt-Norge har i veldig stor grad vært knyttet til situasjonen neste høst, når Ormen Lange er i drift. Jeg har aldri sagt at eget prisområde er uaktuelt i dette området. Det jeg har sagt, er at det er uaktuelt å bruke svært høye priser i dette området som et virkemiddel for å sørge for at man får nok kraft i dette området. Det må også settes i verk andre tiltak. Som jeg nå har sagt, og som jeg har svart på i forhold til skriftlige spørsmål: Eget prisområde er et av de virkemidlene som Statnett har fullmakt til å ta i bruk.

       Så punkt 2. Det kommer en egen handlingsplan. Representanten Børge Brende har lang erfaring fra Stortinget og vet at de dokumentene som Regjeringen legger fram for Stortinget, er enten en stortingsmelding, en odelstingsproposisjon eller en stortingsproposisjon. En handlingsplan er Regjeringens verktøy for arbeidet framover. Og det at den planen ikke er lagt fram, betyr selvsagt ikke, som jeg sier, at det ikke arbeides med dette. Det arbeides intenst. Handlingsplanen vil komme. Den kom ikke tidlig i høst, og det beklager jeg. Men som sagt har det tatt lengre tid enn det jeg hadde trodd, å få på plass bl.a de langsiktige tiltakene, og de er viktige element i en sånn handlingsplan. Handlingsplanen vil bli presentert med langsiktige og kortsiktige tiltak, og Regjeringen jobber intenst for å unngå at vi skal komme i en vanskelig situasjon.

Spørsmål 7

       Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Vera Lysklætt til fiskeri- og kystministeren, vil bli besvart av nærings- og handelsministeren.

       Vera Lysklætt (V) [12:03:16] : « Det er nå akkurat ett år siden jeg i denne salen meldte min bekymring for vill-laksbestanden i norske lakseelver. Bekymringen har ikke blitt mindre i løpet av dette året, og vi har ikke tid til å ta noen hvileskjær i denne saken. Daværende fiskeriminister opplyste da i sitt svar at forskriften som skal stille tekniske krav til oppdrettsanlegg, NYTEK-forskriften, ville tre i kraft den 1. januar 2006.

       Hvordan jobbes det nå konkret med å følge opp denne forskriften og nullvisjonen mot rømning? »

       Statsråd Dag Terje Andersen [12:03:53] : Rømning er fortsatt en av de store utfordringene innen norsk oppdrett. Antallet rømninger ligger hittil i år beklageligvis på samme nivå som fjorårets. Det arbeides på mange felt for å få rømningstallene ned, bl.a gjennom kartlegging av årsaker, forskning og kunnskapsoppbygging, regelverksforbedringer og kontroll.

       Den nye kommisjonen for rømning av oppdrettsfisk som ble etablert i juli, har allerede gått inn i flere av de siste rømningstilfellene. I tillegg foretar Fiskeridirektoratets regioner rask befaring for å bringe klarhet i årsaksforholdet og vurdere om oppdretter har opptrådt tilstrekkelig forsvarlig. Parallelt med det har oppdrettsnæringens hovedorganisasjon, FHL havbruk, etablert sitt eget rømningsutvalg for å se nærmere på hvordan tiltak og innsats mot rømning kan forbedres.

       Et viktig virkemiddel i arbeidet for å redusere antall rømte oppdrettsfisk er NYTEK-forskriften. Etter årsskiftet var det fortsatt et betydelig antall oppdrettsanlegg som ikke hadde de tekniske godkjenningspapirene i orden, dugelighetsbevis for gamle anlegg og produktsertifikat for nyere anlegg. Fiskeriforvaltningen iverksatte derfor en ekstraordinær kontrolloffensiv, hvor målet var raskest mulig å redusere rømningsrisikoen i oppdrettsnæringen. Det ble avdekket til sammen 55 brudd på NYTEK-forskriften som er pålagt rettet.

       I tillegg til tekniske kontroller og revisjonskontroller i samarbeid med Mattilsynet har Fiskeridirektoratet utført egne uanmeldte kontrolloffensiver i alle regioner. Fokusområdet har vært rømning og faktorer som påvirker risiko for rømning. Totalt vil 33 % av alle aktive lokaliteter for laks, regnbueørret og torsk bli kontrollert i løpet av 2006. Kontrollene innbefatter dessuten alle lokaliteter av laksefisk innenfor de nasjonale laksefjordene.

       Arbeidet med Fiskeridirektoratets handlingsplan mot rømt oppdrettsfisk - « Visjon nullflukt » - har høy prioritet. Planen består av 30 utrednings- og tiltakspunkter som skal utføres innen utgangen av neste år. Tiltaksplanen omfatter arbeid med bedre regelverk og bedre forvaltningsverktøy, mer målrettet og risikobasert kontrollinnsats og revisjon av NYTEK-standarden.

       Jeg vil avslutte med å opplyse at Fiskeridirektoratet i hele år har vært i aktiv dialog med Riksadvokaten og Økokrim for å bidra til å effektivisere reaksjoner og straffeforfølgelse av overtredelser.

Spørsmål 8

       Borghild Tenden (V) [12:09:30] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « For å styrke innsatsen for trafikksikkerhet startet Bondevik II-regjeringen en prøveordning med bygging av midtrekkverk på to- og trefelts veier. I løpet av perioden 2002-2005 ble det bygget ca 70 km midtrekkverk langs eksisterende veier. I Stoltenberg-regjeringens forslag til budsjett for 2007 ligger det inne 9 km midtrekkverk. Dette er en oppfølging på 38 % for målene i handlingsprogrammet 2006-2009.

       Hva vil statsråden gjøre for å gjenopprette satsing på det viktige trafikksikkerhetstiltaket? »

       Statsråd Liv Signe Navarsete [12:10:38] : I I Statens vegvesen sitt handlingsprogram for perioden 2006-2009 er det føresett bygt om lag 50 km med midtrekkverk på to- og trefelts vegar. På grunn av store bindingar må ein vesentleg del av investeringsramma i 2007 nyttast til å sikre rasjonell anleggsdrift av alt igangsette prosjekt. Dette vil òg vere situasjonen i 2008. Følgjeleg er den føresette satsinga på dei såkalla mindre investeringstiltaka, m.a. bygging av midtrekkverk, sterkast i siste del av fireårsperioden.

       Regjeringa har som mål å følgje opp Statens vegvesen sitt handlingsprogram for perioden 2006-2009. Eg føreset difor at det i løpet av denne perioden vil bli bygt om lag 50 km midtrekkverk på eksisterande to- og trefelts vegar. Samstundes vil eg minne om at det er viktig å tenkje heilskap for å redusere talet på trafikkulukker. Sjølv om møteulukkene skjer hyppigast på den delen av vegnettet som har mest trafikk, skjer dei òg på andre delar av vegnettet. Det må difor gjennomførast ulike typar tiltak på vegnettet, avhengig av vegbreidd og trafikkmengd.

       Det enklaste tiltaket som no er under utprøving, er å auke mellomrommet mellom midtlinjene og frese asfalten, slik at det oppstår ein vibrasjonseffekt. På vegar som er breiare og har meir trafikk, er bygging av fysisk midtrekkverk eit viktig tiltak. På den mest trafikkerte delen av vegnettet er bygging av firefelts vegar eit effektivt tiltak både mot møte- og utforkøyringsulukker. Sidan 10-15 % av møteulukkene har samanheng med t.d. manglande søvn hjå bilføraren, er det òg viktig at trafikantane tek ansvar. Hausten 2006 starta Statens vegvesen difor ein ny kampanje med « Stopp og sov »-informasjon i media.

       Alt dette og mange, mange fleire tiltak er det som gjer at me har lukkast så pass som me har, og det er breidda av tiltak som skal gjere at me skal gå ytterlegare ned på dødsstatistikken.

       Arne Sortevik (FrP) [12:16:08] : « Arbeid med høydeutvidelse av E134 Haukelitunnelene har foregått over altfor lang tid og er omtalt i statsbudsjettet både for 2006 og for 2007. I sommer fremkom det at kostnaden ville bli 350 mill. kr, 150 mill. kr mer enn anslått. Grunnen er at annet arbeid er inkludert i anbudene. Statsråden har varslet ny anbudsrunde basert på faktisk oppdrag og har lovet ny sak til Stortinget. I « Veien og vi » 16. november fremgår det at Statens vegvesen nå vil kutte 150 mill. kr i arbeidsomfanget.

       Vil statsråden rydde opp i denne saken? »

       Statsråd Liv Signe Navarsete [12:16:53] : Statens vegvesen har gått gjennom prosjektet på nytt for å redusere arbeidsomfanget i forhold til det som var innarbeidd i anbodskonkurransen som vart gjennomført og avlyst tidlegare i år.

Arne Sortevik (FrP) [12:17:56] : Takk for svaret, som altså bekrefter at det har tatt svært lang tid å gjennomføre høydeutbedring. Dette omtales da fra Vegvesenets utbyggingssjef slik i samme avis som jeg refererte til:

       « Vi får ikkje lenger plass til dei tryggingsmessige tiltaka som vi hadde med i det opprinnelege anbodsgrunnlaget. Men vi må halde oss til det som er vedteke, og reknar med å lyse ut oppdraget på nytt før jul i år. »

       Er det ikke slik at også Vegvesenet må holde seg til det som er vedtatt? Det blir faktisk en smule verre når man også ser at dette er omtalt i Vegvesenets egen avis, « Veien og vi », under overskriften « Uendra tunnelbredde på E134 over Haukeli ». Det har aldri vært spørsmål om breddeutvidelse, men det har vært snakk om å øke høyden til 4,20 meter. Jeg håper at vi nå kan få gjort dette uten ytterligere forsinkelser.

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:20:32] : Ja, det er òg med i vurderinga. Det som framgår, er at ein del av det elektriske anlegget uansett bør verte skifta. Eg veit ikkje kva konklusjonane på det vil verte til slutt, og om det vil vere vesentleg for at ein vel det eine eller det anna. Men føringane som eg la, og som eg har svart Sortevik på tidlegare, ligg fast.

       Øyvind Halleraker (H) [12:21:15] : Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren:

       « Undertegnede er kjent med at Vegdirektoratet vurderer en forskriftsendring om krav til 3 mm mønsterdybde på tyngre kjøretøy i vintersesongen mot dagens én, for å kunne foreta kontroll i større utstrekning enn man kan med hjemmel i f.eks aktsomhetsbestemmelsen i vegtrafikkloven og bruksforskriften.

       Har statsråden hjemmel til å fravike 3 måneders høring for å sikre omgående hjemmel, om nødvendig av midlertidig karakter, for krav om 3 mm når det åpenbart er påkrevd ut fra nasjonale behov? »

       Statsråd Liv Signe Navarsete [12:21:55] : Eg er oppteken av at tunge køyretøy - norske så vel som utanlandske - skal vere tilstrekkeleg skodde for å køyre på norske vintervegar. Ei rekkje ulike tiltak, m.a. omfattande kontroll- og informasjonsverksemd, vert nytta for å sikre at køyretøy fyller krava i det norske regelverket.

       Som opplyst i budsjettproposisjonen for 2007, kan eitt aktuelt nytt tiltak vere å innføre krav om at dekk på tunge køyretøy skal ha ei mønsterdjupn på minst 3 mm i vinterhalvåret.

       Vegvesenet skal no gjere ei vurdering av ulike konsekvensar av eit slikt krav. Dersom Vegvesenet konkluderer med at eit krav til 3 mm mønsterdjupn bør innførast, vil eg ta stilling til behovet for alminneleg høyring nasjonalt og i EØS-området, og kva fristar ei eventuell slik høyring skal ha. Det er i dag heimel for i særlege høve å setje høyringsfristen nasjonalt kortare enn tre månader, og det vil verte vurdert.

Spørsmål 11

       Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ib Thomsen til kunnskapsministeren, er overført til samferdselsministeren som rette vedkommende.

       Ib Thomsen (FrP) [12:24:47] : « Det fremkommer av Romerikes Blad 13. november i år at elever og foreldre på Romerike frykter en skolebussulykke, men fylkeskommunen tillater stappfulle skolebusser. Både busselskapene og Trygg Trafikk er meget skeptiske til stappfulle skolebusser. Det oppleves som kaotisk - « en elev ble klemt i døren, og bussjåføren roper: trøkk sammen, trøkk sammen ». Foreldrene er redde for hva som kan skje ved f.eks en utforkjøring.

       Hva vil statsråden gjøre for å unngå alvorlige ulykker med skolebusser i fremtiden? »

       Statsråd Liv Signe Navarsete [12:25:30] : Representanten Thomsen tek i spørsmålet sitt opp eit tema som er debattert fleire gonger i Stortinget nyleg. I spørjetimen 26. april stilte representanten Helleland eit tilsvarande spørsmål, og så seint som 24. oktober handsama Stortinget eit Dok.nr.8-forslag der tryggleik ved skulebarntransport i buss var eit tema.

       Både kunnskapsministeren og eg har i desse samanhengane forklart at transport av skuleelevar med buss i dag vert regulert av tre ulike regelsett. Etter opplæringslova har skuleelevar etter visse kriterium rett til skyss til skulen. Vegtrafikklova og yrkestransportlova seier at transporten skal utøvast med eit transportmiddel som tilfredsstiller gjeldande krav til tryggleik, utførd av ein transportør som tilfredsstiller dei krava som gjeld for å drive persontransport mot vederlag.

       Det er fylkeskommunen som har ansvaret for skuletransporten, og den vert i dag dekt av dei frie inntektene til fylkeskommunane inkludert overføringar frå staten gjennom inntektssystemet. Dette betyr i praksis at den einskilde fylkeskommunen har stor fridom til å utforme tilbodet. Denne fridomen til å tilpasse tilbodet til lokale forhold nyttar også fylkeskommunane aktivt, slik at i dag vert transporten nokre stader gjennomførd som eigne skuleruter, men også ofte som ein integrert del av det ordinære kollektivtilbodet.

       Gjennom handsaminga av det nemnde Dok.nr.8-forslaget stadfesta Stortinget at transport av skuleelevar er og skal vere eit fylkeskommunalt ansvar. Dette tolkar eg heilt klart som at staten ikkje skal detaljregulere unødig, men at lokale folkevalde sjølve kan ha fridom til å fastsetje korleis tenestene vert utforma.

       Ulukkesstatistikken og ei spesialundersøking utførd av SINTEF i 1998 viser at grunnskulebarn i svært liten grad vert skadde i situasjonar der dei er busspassasjerar, og at dei skadane som oppstår, er lite alvorlege. Dei alvorlege skadane for denne trafikantgruppa skjer heller i situasjonar der barna anten er på veg inn i eller ut av bussen, eller i tilfelle der dei går eller syklar til og frå skulen. Eg har difor den klare oppfatninga at for å nærme seg nullvisjonen, som nett handlar om å unngå død eller livsvarig skade, må vi fortsetje å prioritere utbetringar av trafikkfarlege skulevegar og tilrettelegging for sikker av- og påstiging i buss i nærområda til skulane. Dette vil gi skulebarn meir tryggleik for pengane enn om ein bruker pengane til ytterlegare å sikre dei som allereie har ein høvesvis sikker skuletransport i buss.

       Ein slik situasjon som omtala i spørsmålet frå representanten Thomsen, der elevane må trykkje seg saman for at alle skal få plass, er ikkje nødvendigvis i tråd med gjeldande regelverk. Alle bussar som vert nytta i Noreg, har grenser for kor mange passasjerar dei kan ha med - det gjeld både sitjeplassar og ståande passasjerar. Dette er reglar som sjølvsagt også gjeld når det er skulebarn som vert transporterte, og regelbrot her er det politiet som er ansvarleg for å handheve.

Ib Thomsen (FrP) [12:29:24] : Jeg vil takke for svaret, og jeg kunne lese mellom linjene at det var et positivt svar. Det er riktig som statsråden sier, at Fremskrittspartiet og Venstre tidligere har tatt opp denne saken i Stortinget og ikke fått det store gjennomslaget. Men det er en problemstilling vi får presentert ukentlig fra foreldre som er bekymret for sine barn, og da må jo statsråden være enig i at vi alle må ta et ansvar - fylkeskommunen, Stortinget og ikke minst statsråden - for å kunne unngå ulykker i framtiden.

       Det er foreslått noen steder at det skal brukes bilbelter i buss. Kan statsråden si noe om det også i forhold til sikkerheten i buss?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:30:16] : Det er alt slik at i ein del bussar er det påbod om bilbelte i dag. Eg har sjølv vore busspassasjer og har vorte mint på å feste sikringsselen. Samtidig er det ikkje forbod mot å ha ståplassar i bussar i dag, og det vil få svære konsekvensar dersom Stortinget ynskjer at ein skal gå i den retninga at ein skal forby ståplassar i buss.

       Men tryggleiken er viktig, og alt heng saman med alt. Kanskje noko av det viktigaste me kan gjere, er å gje fylkeskommunane så gode økonomiske rammer at dei kan prioritere dette opp. Me veit at tronge økonomiske rammer pressar fylkeskommunane i deira avtalar med transportselskapa. Difor vil eg minne representanten om at alt heng saman med alt, og kutt i frie midlar til kommunesektoren heng dårleg saman med ynsket om at ein skal satse betre på trafikktryggleik for skuleelevar.

Ib Thomsen (FrP) [12:31:15] : Det å gamble og sette barna våre opp mot budsjettpenger synes jeg er dramatisk. Jeg skjønner foreldrene når de er bekymret. Jeg skjønner skolebarna når de er redde for bussturen sin.

       For noen uker siden skjedde det en skolebussulykke i Kristiansand. Det var kun 35 elever i skolebussen, og fem ble skadet. Hadde bussen vært full, hadde det vært fullt på ståplassene av folk som stod, hadde vi nok fått et helt annet antall skadede. Kan vi måle dette opp mot penger?

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:32:00] : Eit liv, anten det er eit barn eller ein vaksen, kan aldri målast opp mot pengar. Samtidig veit ikkje minst dei som sit i denne salen, at dei rammene som ein gjev her i Stortinget til ulike område, vil vise seg att i kva gode tilbod ein kan gje innbyggjarane. Difor har denne regjeringa satsa på kommuneøkonomien nettopp for at me skal både få betre skular og få sikra skulevegane betre. Eg høyrde seinast ordføraren i Sogndal som sa at med budsjettet til denne regjeringa satsa kommunen 2,5 mill. kr meir på vegar. Dersom alle kommunane gjer det, har me 1 milliard kr meir til å sikre både skulevegar og anna. At fylkeskommunane fekk trongare rammer frå den førre regjeringa, og at Framstegspartiet vil kutte i rammene for dei frie midlane til fylkeskommunane og kommunane, vil klart få betydning for bl.a høvet kommunane og fylkeskommunane har til å sikre elevane ein trygg skuleveg.

Spørsmål 12

       Gunnar Gundersen (H) [12:33:12] : Jeg vil gjerne få stille kunnskapsministeren følgende spørsmål:

       « Nettavisen har fått matematikkprofessor ved Universitetet i Oslo Tom Lindstrøm til å foreta et enkelt « overflatedykk » av matematikknivået i 6. og 7. klasse. Hans konklusjon er at nivået er senket dramatisk fra 1960-tallet og til i dag. Slike signaler er foruroligende selv om de ikke er vitenskapelig basert, og bør tas på alvor.

       Vil statsråden sette i gang undersøkelser som kan belyse i hvilken grad norsk skole har vært inne i en glideflukt når det gjelder kravene til basiskunnskaper i matematikk? »

       Statsråd Øystein Djupedal [12:33:50] : La meg først slå fast at gode kunnskaper i matematikk er viktig. Som representanten Gundersen peker på, er det knyttet utfordringer til matematikk i norsk utdanning, og dette har vært synlig i lang tid. Det er grunn til bekymring at problemet ser ut til å være mer alvorlig i Norge enn i de fleste andre land som vi normalt sammenlikner oss med.

       Spørsmålet om glideflukt i basiskunnskaper baserer seg på oppslag i Nettavisen, der professor Tom Lindstrøm ved Universitetet i Oslo har sett på innholdet i lærebøker i matematikk for sjette og sjuende trinn fra 1960-tallet til 1999. Han mener vanskelighetsgraden har falt markant.

       Spørsmålet om å sette i gang undersøkelse er ikke uten videre enkelt å gi presist svar på, fordi det er lite forskningsbasert kunnskap som gjør oss i stand til virkelig å sammenlikne matematikkunnskapene på 1960-tallet og i dag. I tillegg har læreplanene i matematikk fått flere emner, og det er lagt større vekt på anvendelse og formidling. Å sette i gang undersøkelser om dette vil derfor neppe gi ny og nyttig kunnskap for satsing på matematikk spesielt og realfag generelt.

       Vi vet i dag mye om sviktende kunnskaper i matematikk, både gjennom nasjonale og internasjonale undersøkelser. Resultatene i matematikk fra bl.a. PISA og TIMSS peker på at norske lærere i mindre grad møter elevene med forventning om gode prestasjoner. Det såkalte overflatedykket som representanten Gundersen refererer til, er en bekreftelse på noe vi allerede vet. Derfor er realfag generelt og matematikk spesielt et satsingsområde for Regjeringen.

       La meg peke på en del sentrale grep som er tatt for å styrke nivået i matematikk i grunnskolen. Kunnskapsløftet innfører ny læreplan i matematikk med tydelige kompetansemål knyttet til grunnleggende kunnskap i faget. I arbeidet med læreplanen deltok fagpersoner fra sentrale matematikkmiljøer. Å kunne regne er innført som en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det innføres kartleggingsprøver i regning og tallforståelse fra dette skoleåret. Timetallet i matematikk på barnetrinnet er økt de senere årene. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har som oppgave å utvikle gode arbeidsmåter og spre kunnskap om disse.

       Den 7. juni i år la jeg fram strategien « Et felles løft for realfagene ». Den skal være et redskap for alle som skal være med på å styrke matematikk, naturfag og de teknologiske fagene i Norge, både innenfor offentlig og privat sektor. Strategien peker ut områder der det skal og må satses, og er en videreutvikling av tidligere satsinger. Blant annet har jeg tatt initiativet til et nasjonalt forum for realfag, der både organisasjoner, bedrifter og statsråden deltar.

       Den viktigste faktoren for elevens læring er lærernes kompetanse. Regjeringen overførte i år 375 mill. kr til skoleeierne til kompetanseutviklingstiltak og foreslår det samme i budsjettet for 2007. Satsingen har matematikk som ett av de prioriterte fagene, og aktivitetsrapporten for 2005 viser at matematikk har hatt høy prioritet. Det finnes flere lyspunkter. La meg nevne at matematikk og naturfag er blant de mest søkte fagene til fordypning i lærerutdanningen.

       Som nevnt har vi allerede bred kunnskap om situasjonen i matematikk både gjennom nasjonale og internasjonale undersøkelser. Nå trenger vi først og fremst å fortsette satsingen på å styrke matematikkopplæringen i grunnutdanningen. Jeg ser derfor ikke behov for å sette i gang ytterligere undersøkelser om nivåsenkning i matematikk i grunnskolen knyttet til lærebøkene.

Gunnar Gundersen (H) [12:37:14] : Jeg synes jo det er litt synd at man ikke finner grunn til å følge opp dette med litt mer vitenskapelig baserte undersøkelser. Det er satt i gang mye gjennom Kunnskapsløftet, men det overflatedykket som professoren gjennomførte, er jo gjort på de nye lærebøkene, og det å undersøke en faktisk nivåsenkning fra tidligere er da ganske viktig.

       Jeg registrerer også at det er fremmet nasjonale realfagsstrategier og slike ting. Det som den nye regjeringen har gjort der, er jo faktisk å senke en del krav, bl.a kravet om at de som skal undervise i matematikk, må ha utdanning innenfor realfag. Så jeg er ikke spesielt imponert over hva Regjeringen gjør. Når man får slike signaler om at nivået i grunnskolen i Norge er for svakt - og de samsvarer jo også med det mange studenter som har vært ute, og som kommer tilbake, sier - vil jeg i hvert fall be kunnskapsministeren om å revurdere det standpunktet at man ikke vil gå dypere inn i dette.

Statsråd Øystein Djupedal [12:38:20] : La meg først korrigere en åpenbar misforståelse, for vi har ikke gjort noen endringer i forhold til lærerutdanningen, verken når det gjelder opptakskrav til allmennlærerutdanningen eller hvilke fag man kan undervise i. De kravene har ligget der. Det jeg har tatt til orde for, er at man i større grad skal sørge for at man bare kan undervise i de fag man har fordypning i, i motsetning til det systemet man i dag har og har hatt i mange år. Det er også ett av de feltene der vi skjerper kravene og ikke det motsatte.

       Det at realfagskompetansen blant norske lærere og elever ikke er god nok, er en felles erkjennelse mange har gjort. Vi bygger derfor videre på veldig mye kunnskap om dette. Det å sammenlikne lærebøkene fra 1960-tallet med dagens, gir oss ikke ny kunnskap på noen annen måte enn at vi sannsynligvis bare vil fastslå at det har vært en nedadgående tendens i kvalitet og kunnskap knyttet til realfag, og matematikk spesielt. Dette er det vi prøver å gjøre noe med på bred front. Vi ser nå heldigvis noen positive resultater. Høyere krav til allmennlærerutdanningen gjør at flere nå har fordypningskunnskap.

       Men la meg avslutningsvis også si at vi godkjenner heller ikke lærebøker. Vi fastsetter læreplaner, men lærebøkene som sådanne er det ikke vi som godkjenner.

Gunnar Gundersen (H) [12:39:34] : Ja, det er jeg også klar over, men vi må jo kunne diskutere nivået. I forhold til de kompetansekrav vi vil møte i framtidens samfunn, er det viktig å sette krav om at nivået skal opprettholdes.

       Når det gjelder innholdet i nasjonal realfagsstrategi, kan det være at misforståelsen kanskje baseres på hvilke referansepunkt man har. I forhold til det kunnskapsløftet som ble fremmet av den forrige regjering, er det en svekkelse av en del krav, bl.a i punkt C. 7, rundt det å stille krav til god og relevant kompetanse for dem som skal undervise i realfagene i grunnskolen. Det er ganske påviselig. Det er også et par andre senkninger av krav i forhold til nasjonale prøver og slike ting.

       Men det som igjen er ganske viktig, er å fokusere på at nivået ikke kan senkes. Vi ser alle at man innen realfag i dag opplever en helt annen hverdag enn det man gjorde tidligere. Man har kalkulatorer og pc-er som tilsynelatende gjør at man egentlig ikke behøver å forstå matematikk. Det er ganske farlig, for skal man kunne bruke de verktøyene rasjonelt, må man også forstå logikken og sammenhengen i matematikk. Og man bør være på vakt overfor den type nivåsenkning.

       Igjen vil jeg henstille til kunnskapsministeren om å gå dypere inn i den problemstillingen som her er avslørt.

Statsråd Øystein Djupedal [12:40:45] : Vi har gått dypt inn i dette, og senkningen i kvalitet når det gjelder realfag, har skjedd over mange tiår. Vi ser den dessverre sterkere i Norge enn i mange andre land, men dette er en europeisk tendens. Mange land er nå derfor på søk etter hvordan de skal få større realfaglig kompetanse inn i skolen, hvordan elevene våre skal prestere bedre. Det er vi opptatt av. Vi har ikke renonsert på noen krav når det gjelder matematikk, snarere det motsatte, vi har styrket kravene, hatt felles satsing, og jeg er glad for at også opposisjonen i Stortinget er enig i en slik satsing, for det har vi bruk for.

       Dypdykk i lærebøker vil ikke gi oss ny kunnskap om dette. Vi vet at vi har bruk for en bred satsing på en hel rekke felt, og vi styrker allerede matematikk i rammeplanen for barnehagen, idet matematikk nå føres inn. Dimensjon, rom og antall er en del av rammeplanen fra vår regjering. Vi har styrket dette feltet i hele grunnskoleløpet. Vi er i dialog nå også med Utdanningsforbundet og andre om hvordan vi kan gå videre og sørge for at man skal ha kompetanse i de fag man underviser i i grunnskolen, i motsetning til det som kan være tilfellet i dag.

       Jeg tror at både opposisjonen og posisjonen i dette tilfellet er hjertens enige om at dette er et prioritert område, og vi vil komme tilbake med nye tiltak på feltet.

Spørsmål 13

       Thore Aksel Nistad (FrP) [12:42:10] : Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til justisministeren:

       « Den offisielle soningskøen i Norge er på om lag 2 700 personer. Ifølge Kriminalomsorgens Yrkesforbund er de reelle tallene ca 6.000 personer i soningskø.

       Vil statsråden redegjøre for forskjellen mellom den offisielle soningskøen og den reelle? »

       Statsråd Knut Storberget [12:42:34] : Det gjør jeg gjerne.

       Regjeringa mener at hovedutfordringen for kriminalomsorgen er å avvikle soningskøen og videreutvikle kvaliteten i straffegjennomføringen. Situasjonen med soningskø er uholdbar, og Regjeringa har derfor framlagt en konkret plan, « Rask reaksjon - tiltak mot soningskø og for bedre innhold i soningen », for å avvikle køen innen 2009, slik det ble lovet i erklæringen fra Soria Moria. I denne planen er det gitt en bred redegjørelse for hvordan soningskøen er definert.

       Den gjeldende definisjon av soningskø tar utgangspunkt i at alle typer straffereaksjoner skal være påbegynt innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt den rettskraftige dommen, med mindre det er gitt utsettelse fra politiet. Det er således flere grupper domfelte og bøtelagte som faller utenfor det som defineres som soningskø. Dette er de domfelte som har fått soningsutsettelse fra politiet etter egen søknad og de dommene som kriminalomsorgen har mottatt for kortere tid enn to måneder siden. De domfelte som er etterlyst av politiet for ikke å ha møtt til soning, teller heller ikke med i køen, fordi de forutsettes å påbegynne straffegjennomføringen umiddelbart etter pågripelse.

       Jeg må presisere at det for tiden i så måte er tre soningskøer i kriminalomsorgen. I tillegg til køen for ubetinget fengselsstraff har vi køer for bøter og for samfunnsstraff. Den største utfordringen er naturlig nok køen for ubetinget fengselsstraff, og det er denne man normalt viser til når man omtaler soningskøen. Det er for øvrig også den samme definisjonen som den forrige regjering brukte; vi har ikke endret den.

       Køen for ubetinget fengselsstraff utgjorde ved utgangen av september 2 514 dommer. Ytterligere 766 dommer var mottatt for kortere tid enn to måneder siden. 419 dommer var gitt soningsutsettelse av politiet, og 565 domfelte var etterlyst av politiet for ikke å ha møtt opp til soning. Disse regnes som nevnt ikke med i køen, fordi de normalt umiddelbart skal inn til soning ved pågripelse. Det samlede antall rettskraftige dommer for ubetinget fengselsstraff ligger derved omkring 4 260.

       Antall bøtedommer i soningskø var samtidig på 2 606 dommer. Antall bøtedommer i kø gir for øvrig ikke et riktig bilde av hvor mye fengselskapasitet det tilsvarer, fordi ca 75 % av sakene bortfaller ved betaling nær innkallingsdato - et effektivt innfordringsmiddel med andre ord. Det er også en mindre kø for samfunnsstraffdommer, som heldigvis går nedover. Den var på 287 dommer ved utgangen av september. Som for ubetinget fengselsstraff er det også etterlyste, nye saker og domfelte med soningsutsettelser for bøtedommer og samfunnsstraffdommer.

       Det er for øvrig hyggelig å kunne informere Stortinget i dag om at soningskøen er på vei ned. Det må tross alt være det viktigste, uansett hvilken definisjon vi legger til grunn. Køen for ubetinget fengselsstraff var på 2 737 dommer da køplanen ble lagt fram i vår. Den sank som nevnt til 2 514 i slutten av september og er i dag nede i noe over 2 300 dommer.

       Jeg antar at Kriminalomsorgens Yrkesforbund når de omtaler reell soningskø, faktisk mener alle som faktisk skal inn for å få fullbyrdet sin straff. Jeg er åpen for en debatt rundt hvordan vi i framtida bør definere soningskø. Historisk har definisjonen av soningskø vært endret ved flere anledninger. Den definisjonen som benyttes i dag, har vært benyttet siden 1999. Jeg mener dette er en diskusjon vi bør ta når soningskøene etter dagens definisjon er fjernet, og at hovedformålet med den politiske jobbingen faktisk må være å få køene nedover, et arbeid vi nå ser resultater av.

       Det vil for øvrig bli god anledning for Stortinget til å diskutere spørsmål knyttet til soningskø framover. Regjeringa er i disse dager i ferd med å avslutte arbeidet med lovproposisjonen som skal følge opp de tiltakene vi har satt i verk i budsjettet i forhold til soningskøplanen. Denne proposisjonen vil, sammen med de konkrete budsjettiltak som nå er foreslått, og som innebærer at vi etablerer over 300 fengselsplasser i løpet av året og neste år, inneholde en bred omtale av og diskusjon om utfordringen knyttet til soningskøene og de tiltak som Regjeringa har iverksatt, som ikke krever lovendring.

       Jeg synes det er bra at statsråden vil se på dette systemet og ta opp til diskusjon å endre det. Når vil komiteen eller Stortinget få seg forelagt dette, slik at vi kan få et ensartet tellesystem i Norge?

Statsråd Knut Storberget [12:47:55] : Komiteen og Stortinget vil ha anledning til å diskutere dette når man skal diskutere de lovtiltakene som skal gjøres i forhold til soningskøer, og som vil bli presentert i nær framtid, så man har alltid mulighet til det. Men jeg vil jo advare mot å skape en særlig stor debatt ut av dette, for vi er vel strengt talt ikke uenige om at vi har denne typen køer.

       Det å plassere folk som har fått aksept for soningsutsettelse, i kø, er ikke så viktig. Det som er viktig for meg som justisminister, og det som er viktig for Regjeringa, er at køene faktisk går nedover. Det er jo derfor vi har etablert mer tilskudd - med støtte fra flere i Stortinget, også fra Fremskrittspartiet - til Friomsorgen, slik at man får gjort noe med samfunnsstraffdommene. At vi nå etablerer over 300 plasser - som jeg oppfattet at det var bred tverrpolitisk enighet om - som bidrar til at den faktiske soningskøen nå går nedover, mener jeg er det primære, men jeg tar gjerne en debatt og er også åpen for å endre definisjonen i den grad det er behov for det. Men jeg er veldig klar på hva som er det primære.

Thore Aksel Nistad (FrP) [12:49:00] : Jeg er helt enig med statsråden i at det viktigste må være å få køene ned. Der er vi helt enige.

       Jeg takker igjen for svaret. Det var veldig greit å få høre at dette skal opp til diskusjon her. Men det er litt vanskelig for oss politikere når Kriminalomsorgens Yrkesforbund kommer med ett tall og departementet kommer med et annet, og så svirrer det tredje tallet i pressen. Så jeg håper at statsråden har forståelse for at vi som politikere bør få en diskusjon om dette, slik at vi blir enige om hva slags tall vi skal ha i våre dokumenter i framtiden. Når det f.eks er høringer, får vi ett tall fra én part og et annet fra andre.

Statsråd Knut Storberget [12:49:46] : Takk for positiv tilbakemelding.

       Jeg håper jo at dette bidrar til en klargjøring. Men det er viktig at definisjonen av soningskø også er slik at vi vet hva slags behov vi har til enhver tid. I den grad en gravid kvinne har fått utsettelse av sin dom, er det greit ikke å plassere henne i soningskø, for da har vi ikke behov for plass for henne inntil hun skal inn og sone. Så det er litt mer praktiske betraktninger rundt det. Men jeg syns det er veldig ålreit at det spørres om dette, for vi ønsker en politisk debatt rundt soningskøene. Dette er ett av de viktigste satsingsområdene til Regjeringa, så det er viktig at vi får klarhet i det.

       Jeg vil også si at for Kriminalomsorgens Yrkesforbund er ikke dette ukjente problemstillinger. Dette har vært offentlig. Det er viktig for Regjeringa at vi har full offentlighet rundt tallene og disse tre typene køer. Det er bare å lese budsjettframlegget vårt. Der står det forklaring knyttet bl.a til samfunnsstraffkøene. Det er ikke noe forsøk fra vår side på å skjule det, snarere tvert imot. Vi mener at vi her faktisk gjør jobben vår.

       André Oktay Dahl (H) [12:50:39] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til statsråden:

       « NRK Brennpunkt viet 14. november programmet til etterforskningen av « Lommemannen », som trolig har misbrukt over 100 barn seksuelt. I programmet innrømmes det fra politiet at manglende etterforskning og bevissikring kan forklare hvorfor overgriperen fortsatt går fri. Konkret ble det uttalt at avhør av barn er så ressurskrevende at man vegrer seg for å sette i gang prosessen. Dessuten at kompetansen lokalt ikke alltid er til stede.

       Er statsråden enig i at dette er en alvorlig trussel mot barns rettssikkerhet her i landet? »

       Statsråd Knut Storberget [12:51:44] : Jeg har ingen problemer med å se at enhver uløst sak der barn er ofre, representer en trussel mot deres rettssikkerhet. Det er også bakgrunnen for at Regjeringa velger å prioritere dette området - for å oppklare mer av denne kriminaliteten og også for å bli flinkere til å retteføre disse sakene. Ett overgrep mot barn er ett for mye. Regjeringa har derfor slått fast i Soria Moria-erklæringa at innsats mot vold og overgrep, særlig mot barn, skal være et prioritert innsatsområde. Det er imidlertid påtalemyndigheten som har ansvaret for etterforsking av kriminalitet. Det er ikke politisk styrt, som spørreren kjenner godt til. At også påtalemyndigheten ser på overgrep mot barn som en alvorlig form for kriminalitet, har riksadvokaten slått tydelig fast i sine direktiver.

       Jeg har også lyst til å gå noe inn på den saken som representanten spør om. Hva gjelder historikken i den såkalte Lommemannen-saken, opplyser riksadvokaten at Kripos allerede i september 2003 gjennom Polititidende rettet oppmerksomhet mot de straffbare forholdene. Den 14. oktober samme år mottok riksadvokaten et forslag fra Kripos om sentralisert etterforskning av de aktuelle sakene og besluttet allerede samme dag sentralisert etterforskning under ledelse av politimesteren i Follo - det var tilbake i 2003 under en annen regjering, men det er samme påtalemyndighet som har agert. I avgjørelsen fra riksadvokaten ble det forutsatt at Kripos og de øvrige berørte politidistrikter var velvillige med hensyn til avgivelse av personell. Etterforskningen gav dessverre ikke det ønskede resultat, og sakene ble henlagt på grunn av mangel på bevis i løpet av 2004 og 2005.

       På grunn av nye forhold bestemte Follo politidistrikt, i samarbeid med Kripos, at etterforskningen burde gjenopptas. Riksadvokaten besluttet den 29. juni 2006 fortsatt sentralisert etterforskning under samme ledelse etter en henvendelse den 28. juni i år fra politimesteren i Follo. Follo politidistrikt er tildelt ekstra budsjettmidler fra Politidirektoratet til dette oppdraget. Politiet har opplyst at etterforskningen pågår for fullt, men at det foreløpig ikke er noe som tyder på et snarlig gjennombrudd i sakene.

       Riksadvokaten, statsadvokatene og politimestrene er klar over det ansvar påtalemyndigheten har for å iverksette sentralisert etterforskning i saker som synes å ha en innbyrdes sammenheng. Vårt system er i stor grad basert på at Kripos har et våkent blikk for sakskompleks som krever samordnet etterforskning. Den foreliggende sak viser at systemet fungerer, for da det innkom nye opplysninger etter at sakene var henlagt, kom det forslag om å ta opp igjen etterforskningen, noe som umiddelbart ble fulgt opp av riksadvokaten, samtidig som én politimester gjerne påtok seg oppdraget.

       Det er reist spørsmål om kvaliteten på den lokale etterforskningen var tilfredsstillende i den fasen hvor sakene ble behandlet som enkeltstående tilfeller og etterforsket i det distrikt der den straffbare handling var begått - rimelig langt tilbake i tid. Riksadvokaten opplyser at han senere vil vurdere om det her er forhold som man bør se nærmere på i et læringsperspektiv. Det gir jeg min fulle støtte.

       Riksadvokaten opplyser videre at det ikke har vært formidlet til ham at gjennomføring av avhør av barn er så krevende at politi og påtalemyndighet vegrer seg for å iverksette en slik prosess. Ved Riksadvokatembetet behandles årlig en lang rekke saker som involverer avhør av barn, uten at dette arbeidet har gitt indikasjoner som skulle tilsi at dette er situasjonen. Det har i hele landet vært iverksatt en lang rekke tiltak for å øke etterforskningskompetansen på dette saksfeltet, og flere regjeringer skal ha æren for det arbeidet. De foreliggende prioriteringer fra riksadvokatens side etterlater ikke rom for tvil. Ved overgrep mot barn kan man ikke unnlate å iverksette nødvendig etterforskning, sjøl om man skulle være av den oppfatning at dette er ressurskrevende.

André Oktay Dahl (H) [12:55:28] : Jeg takker for svaret.

       Ingelin Killengren sier til Bergens Tidende den 15. november:

       « Hvert distrikt vil gjerne prioritere sine egne saker. Tankegangen har vært at man har ansvar for egne problemstillinger innenfor egne distriktsgrenser. I Bergen by jobber man med saker i Bergen by. »

       Politiet uttaler at oppfølging av overgrepssaker mot barn er veldig vanskelig, slik også statsråden sier. Men også samarbeidet er veldig dårlig, og det skorter på kompetanse lokalt. Nå nevnte statsråden tiltak for å få mer kompetanse også lokalt, både for å få mer kunnskap om overgrep mot barn og for å få mer kunnskap om hvordan man skal samarbeide på tvers. Hva vil statsråden konkret gjøre utover det som allerede er gjort, i forhold til å styrke samhandlingen og kompetansehevingen lokalt?

Statsråd Knut Storberget [12:56:17] : Jeg tror vi i denne type saker er helt avhengig av at Kripos har årvåkenhet for sakskompleks som taler for innbyrdes samordning. Jeg syns at den saken som spørreren tar utgangspunkt i, faktisk viser at det er en utvikling, at man er på rett vei i forhold til dette. Men jeg skal ikke fra denne talerstol unnlate å si at jeg mener dette er en av de store utfordringene vi står overfor i Politi-Norge - ikke bare når det gjelder seksuelle overgrep mot barn, men også når det gjelder annen type kriminalitet.

       Når det gjelder seksuelle overgrep mot barn, har jeg særlig tro på den innsatsen som Politihøgskolen nå gjør i forhold til etter- og videreutdanning av ansatte i politiet. Jeg mener også at det arbeidet som Regjeringa gjør med å etablere Barnas hus - med god støtte fra opposisjonen i Stortinget - vil bidra til at vi blir flinkere til også å håndtere denne type saker. Dette er noen av mange tiltak som vil komme.

André Oktay Dahl (H) [12:57:16] : Jeg tror det er viktig det statsråden tar opp i forhold til Barnas hus. Det at barn blir møtt på alvor, er også viktig for at de ikke senere skal ta loven i egne hender, som vi faktisk har sett at en del ungdommer har gjort når de har vært utsatt for overgrep. De har oppfattet at de ikke har blitt tatt på alvor, og de hevner seg ved å ta kontakt med eldre menn for å begå vold mot dem. Det viser at det er utrolig viktig at barna så tidlig som mulig får mulighet til å fortelle om sine opplevelser, rett og slett fordi det har en god pedagogisk effekt i forhold til å forebygge traumene de kan få etterpå.

       Når vi er inne på Barnas hus: Høyre har i sitt alternative statsbudsjett foreslått at man skal etablere flere regionale Barnas hus. Vi er innforstått med at det skisseres en del praktiske problemstillinger, men er statsråden åpen for å vurdere flere regionale Barnas hus utover det ene pilotprosjektet som skal settes i gang, rett og slett for å sikre et tilstrekkelig tilbud flest mulige steder i landet, ikke bare ett sted, slik det er skissert i årets budsjett?

Statsråd Knut Storberget [12:58:17] : Ja, det er vi, og vi ser på det. Det er som spørreren sier, noen praktiske problemer som må løses, men vi er åpne for det og har en visjon om at vi bør få det. Jeg kan ikke love når, men jeg skal gjøre hva jeg kan. Jeg mener også det er viktig når vi etablerer piloter i justissektoren, at vi ikke gjør dem så geografisk begrenset at vi faktisk forskjellsbehandler, noe som går utover rettssikkerheten til dem som faller utenfor områdene. Så den oppfordringen jobber vi med, og jeg håper jeg i løpet av neste år kan presentere et positivt budskap om det.

       Når det gjelder samordning mellom politidistriktene, er det en prioritert oppgave for Politidirektoratet. Og en viktig del av det arbeidet har vært utviklingen og utprøvingen fra september 2006 - altså ikke så lenge siden - av et nytt nasjonalt etterretningssystem, Indicia, som skal gjøre politiet bedre i stand til å oppdage saker som går over flere politidistrikt. Indicia vil gi bedre støtte til etterforskningen av distriktsovergripende saker og gjøre det lettere å sammenlikne og utveksle informasjon og dokumenter. Etterretningssystemet skal utplasseres i alle politidistrikt fra februar 2007. Jeg tror det også kan bli et veldig viktig verktøy i denne viktige kampen.

Spørsmål 15

       Fra representanten Christian Tybring-Gjedde til barne- og likestillingsministeren:

       « Barne- og likestillingsministeren uttalte i Aftenposten 30. oktober at hun verken har makt eller myndighet til å gjennomføre et løft for barnevernet i Norge. Dette står i sterk kontrast til opposisjonspolitiker Bekkemellem, som i valgkampen uttalte at barnevernet ville være hennes jobb nummer 1 dersom hun fikk mulighet i posisjon.

       Er det korrekt at den ansvarlige statsråden for barnevernet ikke har makt og myndighet til å foreta et løft overfor barnevernet, og hva mente egentlig statsråden med sitt løfte i valgkampen? »

       Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spørretime.

Spørsmål 16

       Sonja Irene Sjøli (H) [12:59:51] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

       « Ventelistetall fra Norsk pasientregister for 2. tertial 2006 viser at ventetiden innenfor psykisk helsevern har økt. Den gjennomsnittlige ventetiden for barn og unge som trenger psykisk helsevern, er 96 dager. Dette er en alarmerende utvikling.

       Kan statsråden redegjøre for omfanget av ledig kapasitet hos private avtalespesialister og andre private aktører innenfor psykisk helsevern, og gi en vurdering av hvordan private aktører kan bidra til redusert ventetid for pasienter? »

       Statsråd Sylvia Brustad [13:00:32] : La meg først si at jeg er enig med representanten Sjøli i at det er altfor lang ventetid for barn og unge som venter på å få hjelp av psykiatrien. Det gav jeg også uttrykk for i svar på et spørsmål fra representanten Lønning i spørretimen 1. mars i år.

       Ventetida for dem som har påbegynt behandling, har økt, som representanten påpeker, fra 86 dager i 2. tertial 2005 til 96 dager på samme tidspunkt i år. Men antallet behandlinger har økt fra 4 572 til 5 002 i samme periode. Det kommer altså stadig flere barn og unge til. Jeg mener det er positivt at flere barn som trenger det, får behandling for psykiske lidelser, men jeg er også helt enig i at ventetida må ned. Og vi må prøve å kombinere begge de to tingene.

       Regjeringa vil på den bakgrunn styrke retten til helsehjelp for barn og unge ved å innføre en særskilt ventetidsgaranti. I desember 2005 satte jeg som kjent ned en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utforme en ordning med en særskilt ventetidsgaranti for barn og unge. Den skulle også foreslå hvordan retten til helsehjelp for barn og unge med rusavhengighet eller psykiske lidelser kan styrkes. Arbeidsgruppa leverte sin enstemmige innstilling i juni 2006, og den har vært på høring med frist 1. november i år. Innføring av ventetidsgaranti krever endring av lov om pasientrettigheter, slik at saken vil bli forelagt Stortinget.

       Vi hadde en omfattende debatt om bruk av avtalespesialister i Stortinget for en knapp uke siden. Der slo jeg fast at privatpraktiserende avtalespesialister er en verdifull ressurs og en vesentlig del av spesialisthelsetjenesten. Jeg sa også at ordninga skal bevares og videreføres. Regjeringa ønsker å legge til rette for at vi får en god oppgavefordeling mellom avtalespesialister og helseforetakene, og vi vil sikre likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester. Jeg vil nå sette i gang et utrednings- og utviklingsarbeid for å integrere avtalespesialistene på en bedre måte i de regionale helseforetakenes sørge for-ansvar.

       Representanten Sjøli ber meg redegjøre for omfanget av ledig kapasitet hos avtalespesialister og andre private aktører innenfor psykisk helsevern.

       En pasienttelling fra 2000 viste at 4,2 % av barn og unge som ble behandlet i psykisk helsevern, fikk denne behandlinga av avtalespesialister. Jeg kan fort bli enig med representanten i at disse tallene er gamle. Jeg vil derfor vurdere om barn og unge skal omfattes av en ny pasienttelling neste år, slik at vi får en bedre oversikt over tilbudet. Jeg synes ikke dette er tilfredsstillende.

       Faktum er at departementet pr. i dag ikke har oversikt over ledig kapasitet hos avtalespesialister og andre private aktører innenfor psykisk helsevern. Vi arbeider derfor med å forbedre rapporteringsopplegget for private avtalespesialister. I rammeavtalen mellom regionale helseforetak og profesjonsforeningene er partene bl.a enige om at informasjon om avtalespesialistenes ventetid skal være tilgjengelig for pasientene. Det er det slett ikke alltid i dag.

       Antall årsverk i avtalepraksis har vært stabilt siden 1998 og er i 2005 på 173 psykiatere og 412 psykologer. Vi kjenner ikke til hvor mange som behandler barn og unge, og hvor mange som behandler voksne.

       Som jeg tidligere har opplyst i Stortinget, kjenner jeg ikke til at det er stor pågang for å etablere nye tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge. Antallet i dag er meget beskjedent. Eventuell ledig kapasitet i foretakene skal utnyttes best mulig, bl.a gjennom god arbeidsdeling i og mellom sjukehusene. Det er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge for dette. Målet er at vi skal utnytte kapasiteten i det psykiske helsevern i offentlig sektor langt bedre enn vi gjør i dag, slik at barn og unge får raskere behandling.

       Jeg vil legge til: Det er slik at Regjeringa er opptatt av å bruke også de private avtalespesialistene mer, i den grad det er rom for det, for å hjelpe barn og unge.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:04:39] : Jeg takker statsråden for svaret.

       Det er positivt at statsråden ønsker å utnytte eventuell ledig kapasitet hos private psykologer og psykiatere. Vi vet at det er ledig kapasitet, og det er bra at man får det kartlagt og utnytter den muligheten som det kan gi. For det er jo meningsløst at barn og unge skal stå i kø i månedsvis, hvis det er ledig kapasitet hos de private aktørene.

       Høyre mener at psykisk syke barn og unge må ha samme rett til behandling hos private som sykmeldte. Jeg har lyst til å spørre statsråden om det. Er hun enig i at de bør ha den samme rett som sykmeldte til å få et behandlingstilbud fra private, dersom det kan gi raskere hjelp? Jeg har registrert at man i budsjettet har satt av en del millioner til voksne som er sykmeldte for psykiske lidelser, til behandling hos private. Kan det samme skje for barn?

Statsråd Sylvia Brustad [13:05:48] : Jeg tror det viktigste grepet overfor barn og unge er å utnytte hele den kapasitet vi har, det være seg i det offentlige, der jeg mener at det er noe å gå på, eller, i den grad det også er det der, i det private. Det er det vi nå prøver å kartlegge. Så er det selvfølgelig viktig at vi bruker penger på dette. Så er det viktig, og det er derfor Regjeringa foreslår det, at vi får en særskilt ventetidsgaranti for barn og unge.

       Jeg er helt enig med representanten Sjøli i at det er meningsløst at barn og unge skal vente så lenge. Og det er meningsløst at før de kommer inn i den køen, er det veldig mange som har ventet både måneder og år. Slik skal vi ikke ha det. Det er derfor vi også er utålmodige etter å behandle barn og unge litt annerledes enn det vi gjør når det gjelder voksne, for å forebygge at de skal slite med dette resten av livet. Så her er jeg åpen for gode forslag til hvordan vi skal gjøre det. Men det viktigste grepet fra vår side, i tillegg til penger og å utnytte kapasiteten, er at vi får en særskilt ventetidsgaranti, for på den måten å kutte ventetida ytterligere.

Sonja Irene Sjøli (H) [13:06:50] : Jeg er litt opptatt av dette med ventetidsgarantien.

       I Aftenposten 11. januar i år uttalte statsråden at det var fullstendig uakseptabelt at barn og ungdom med psykiske lidelser skulle vente tre måneder på behandling. Tidligere har jo statsråd Halvorsen uttalt at alle barn bør få hjelp innen én måned. Jeg er kjent med at statsråd Brustad i juli sendte ut et høringsforslag der det foreslås at barn og unge skal ha rett til vurdering etter ti dager, og rett til behandling etter 90 dager. Statsråd Brustad foreslår altså en ventetidsgaranti med en like lang ventetid som den hun i januar mente var helt uakseptabel. Da har jeg lyst til å spørre: Hva er det som har skjedd på veien, når statsråden nå mener at tre måneder er akseptabelt?

Statsråd Sylvia Brustad [13:07:46] : Jeg mener ikke at det er noe mål at barn og unge skal vente i tre måneder. Det er jo bakgrunnen for at jeg har tatt det initiativet jeg har gjort for å redusere ventetida. I det intervjuet i Aftenposten fra tidligere i år har jeg i hvert fall - uten at jeg har det foran meg - presisert at når vi snakker om 90 dager, så er det et gjennomsnitt. Det betyr at det ikke bare er slik at barn venter i tre måneder, men mange venter også i seks måneder og opptil et år etter at de har kommet inn i køen. Hvis vi da legger til det de har ventet på forhånd, ville det ha vært en betydelig forbedring å få alle garantert innenfor tre måneder, når vi vet at det er mange som venter mye lenger - så lenge vi snakker om gjennomsnittstall. Men dette får vi rikelig mulighet til å diskutere når vi kommer med saken til Stortinget, og vi får presentert vårt endelige forslag. Men jeg opplever at vi har samme mål, og da tror jeg også det er mulig å finne gode løsninger.

       Per Roar Bredvold (FrP) [13:08:53] : Jeg ønsker å stille helse- og omsorgsministeren følgende spørsmål:

       « Lungepasienter i Hedmark må vente inntil et halvt år for å bli undersøkt hos spesialist. For mange betyr dette tapte leveår og tapt livskvalitet.

       Er statsråden bekvem med denne situasjonen som rammer stadig flere, eller hva vil statsråden gjøre for å bidra til at ventetiden blir så kort som mulig? »

       Statsråd Sylvia Brustad [13:09:17] : Forekomsten av alvorlige lungesjukdommer som lungekreft og kronisk obstruktiv lungesjukdom, forkortet KOLS, er økende. Lungesjukdommer er et sentralt tema, naturlig nok, i norsk helsepolitikk. Regjeringa har derfor nylig lansert en nasjonal strategi for KOLS-området.

       Selv om representanten Per Roar Bredvold er opptatt av tilbudet i spesialisthelsetjenesten, vil jeg innledningsvis få peke på hvor viktig det er også å forebygge lungesjukdommer, få stilt diagnose og få iverksatt behandling i primærhelsetjenesten. I KOLS-strategien legger vi f.eks stor vekt på at det er viktig å få stilt diagnosen tidlig. Vi vil få en god systematikk i undersøkelsen av lungepasienter bl.a ved hjelp av pusteundersøkelser med det som kalles spirometer, som vi mener at alle allmennleger eller fastleger bør ha tilgang til på sine kontorer.

       Ett av virkemidlene for å møte utfordringene i spesialisthelsetjenesten er å sørge for at vi har et tilstrekkelig antall helsepersonell med kompetanse innen lungemedisin, slik at vi kan sikre denne voksende pasientgruppa et tilstrekkelig tilbud og tjenester av høy faglig kvalitet.

       Lungespesialistene har selvfølgelig en sentral rolle, både ved forebygging, utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter med lungesjukdommer. Departementet vurderer fortløpende om antallet lungespesialister er tilpasset dagens og framtidas behov, og vurderer også tiltak for å korrigere dette antallet. Det skjer gjennom dialog med Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling og de regionale helseforetakene.

       Ifølge tall fra Nasjonalt råd er det på landsbasis drøyt 100 overlegestillinger og 44 utdanningsstillinger i denne spesialiteten. Legeforeningen har nylig lagt fram en rapport om lungespesialiteten. I denne rapporten vises det til en begynnende underdekning av lungespesialister, slik representanten Bredvold peker på. Det forklares med økt forekomst av lungesjukdommer, men også med økt forventet avgang fra lungefaget i årene framover. Det betyr at det er et behov for å utdanne i hvert fall 15 nye lungespesialister hvert år i kommende tiårsperiode.

       Som svar på denne utfordringa er antall utdanningsstillinger i spesialiteten økt betydelig de senere åra, og det er det behov for. Disse legene kan til en viss grad dekke det forventede behov for lungespesialister, forutsatt at utdanningskapasiteten utnyttes maksimalt. Departementet vil vurdere hva vi kan gjøre for å utnytte utdanningskapasiteten. Det kan være at vi må se på forholdstallet mellom overlegestillinger og utdanningsstillinger, f.eks., vilkårene for spesialistgodkjenning og forhold knyttet til de regionale helseforetakenes ansvar for å tilrettelegge for effektive utdanningsløp.

       Disse tiltakene skal sørge for et tilstrekkelig antall lungespesialister på landsplan, for vi må sikre tilbud i hele landet. Representanten Bredvold viser imidlertid til lange ventetider hos lungespesialistene i Hedmark. Det har jeg også merket meg. For å sikre en god nasjonal, regional og lokal fordeling av legespesialistene har vi et lovfestet legefordelingssystem. Det innebærer at departementet hvert år fastsetter antall nye legestillinger, fordelt mellom helseregionene og eventuelt også mellom spesialitetene. Det er de regionale helseforetakene, i dette tilfellet Helse Øst, som har ansvar for å fordele stillingene innad i helseregionen. Det skal skje på grunnlag av hvilke stillinger og hvilke spesialiteter det er behov for i helseregionen.

       Jeg er ikke bekvem med at lungepasienter, verken i Hedmark eller i andre deler av landet, må vente lenge på undersøkelse hos lungespesialist. Jeg vil derfor følge veldig nøye med på utviklinga framover, både når det gjelder antallet lungespesialister, og når det gjelder den geografiske fordelinga av stillingene.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:13:07] : Jeg takker statsråden for et langt og fyldig svar, og jeg vil også si et godt svar. Jeg er for så vidt bekvem med det svaret som jeg fikk fra statsråden. Nå sier ikke statsråden direkte når vi skal klare å oppnå de resultater som må til, for det tar selvfølgelig en tid å utdanne lungespesialistene. Vi snakker om 15 hvert år, etter det jeg skjønte. Jeg har hørt at det må til i hvert fall rundt 55 nye, at det er ca 100 i dag, og at det kanskje må opp til 155 - det er tall jeg har hørt.

       Når jeg snakker om Hedmark, leste jeg gårsdagens Hamar Arbeiderblad, hvor fylkesleder Gunn K. Halvorsen i Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke er intervjuet. Hun sier følgende:

       « Hedmark har bare én fast lungelege, og han holder til i Kongsvinger. Dessuten har Elverum én slik lege annenhver uke. Dette utgjør krise for de lungesjuke i fylket vårt. »

       Nå skal jeg ikke si om dette er riktig eller ikke, jeg bare leser det i avisen og må tro at det er riktig. Det er klart at hvis det er såpass liten kapasitet, og så mange er plaget av denne sykdommen - og etter det jeg skjønner, er det flere og flere - er jeg selvfølgelig helt enig med statsråden i at det er viktig å forebygge.

Statsråd Sylvia Brustad [13:14:22] : Jeg er også fornøyd, med at spørreren er fornøyd.

       Når det gjelder Hedmark, er det riktig at problemet i Hedmark spesielt er at en ikke har hatt søkere til stillinger for lungeleger. Det er et problem. Derfor satses det nå på å utdanne egne spesialister. Men som spørreren sier, dette tar tid. Det er altså slik at for tida har Sykehuset Innlandet ingen fast lungelege på Hamar-Elverum-aksen, derfor har sjukehusene vært nødt til å satse på vikarer. Da er det slik at en ferdig spesialist forventes tidlig i 2007, altså tidlig neste år. Da forventer en at det vil bli en betydelig bedring i denne situasjonen, som også jeg mener er ganske uakseptabel.

       Sykehuset Innlandet greier å prioritere pasientene det haster for, det går langt raskere enn 25 uker. For enklere lungesjukdommer er det på Hamar fem ukers ventetid. Fra sjukehusenes side er det utarbeidet en egen fagplan for KOLS-strategien. Så her er det ting på gang, og tidlig neste år må vi kunne forvente bedring også for lungepasienter i Hedmark.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:15:28] : Jeg takker statsråden nok en gang for svaret.

       At dette er en alvorlig sykdom, er helt klart. I fjor var det ca 15.000 nye tilfeller av KOLS, og det blir sikkert flere i årene som kommer. Det er en stor gruppe av Norges befolkning som lider av denne typen sykdom.

       Jeg er glad for at statsråden sier at det skal bli en betydelig bedring i 2007, og forhåpentligvis i årene etter det også. Men for dem som allerede står i den køen, er det ikke sikkert at den betydelige bedringen kommer raskt nok. Kan statsråden se på noen raske tiltak, som eventuelt å kjøpe tjenester i utlandet - eller i andre fylker hvor det er ledig kapasitet? Jeg leser Østlands-Posten, og der står det at det også i dens område er krise. Så det er nok ikke bare i Hedmark det er krise når det gjelder dette. Ser statsråden noen mulighet for å straksbehandle pasienter andre steder i Norge, eventuelt kjøpe tjenester i utlandet - hvis det skulle være den type tjenester å få kjøpt? Jeg vet ikke.

Statsråd Sylvia Brustad [13:16:32] : Det er riktig at det er mangel på lungespesialister i hele landet. Det fordeler seg litt ulikt. Derfor er det ikke så enkelt alltid bare å sende til det samme sjukehuset. Der er det lange køer, fordi vi har for få lungespesialister, rett og slett, og fordi sjukdommen øker så formidabelt i vekst. Per i dag er det på landsplan ca 200.000 mennesker som har KOLS, så her snakker vi om formidable utfordringer.

       Jeg vil imidlertid minne om at vi har en pasientrettighetslov som sier at de pasienter som er omfattet av den, og det gjelder ikke minst en del med alvorlige lungesjukdommer, har rett til å bli behandlet innenfor en frist. Og hvis de ikke kan behandles ved sjukehuset nær der de bor, eller ved det de har valgt, har helseforetaket plikt til å tilby et annet sted i Norge. Hvis det heller ikke der er ledig innenfor den fristen som er ifølge loven, må en tilby behandling i et annet land. Mulighetene ligger der, og jeg forutsetter at de mulighetene blir brukt for de pasienter som er omfattet av denne loven.

       Martin Engeset (H) [13:17:45] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

       « Stortinget vedtok i forrige stortingsperiode, etter forslag fra Bondevik II-regjeringen, at styremøtene i de statlige helseforetakene skal være åpne. Da styret i Helse Øst 9. november skulle drøfte det for Østfold svært viktige strategidokumentet Helse Øst 2025, besluttet styret å lukke møtet. Dette har vakt sterke reaksjoner i Østfold.

       Mener statsråden at en slik praktisering av bestemmelsene om åpne styremøter er i tråd med lovens intensjon og bokstav? »

       Statsråd Sylvia Brustad [13:18:23] : Jeg mener det er veldig viktig at helseforetakenes virksomhet er preget av en åpenhetskultur. Og det skal være høy grad av offentlighet om de saker som blir behandlet i styrene. Det skal det ikke være noen tvil om.

       Riksrevisjonen har gjennomgått styrenes praktisering av ordninga med åpne styremøter. Den viser at relativt få av styrenes saker behandles bak lukkede dører. De fleste helseforetak publiserer styredokumenter og styreprotokoller på nettsidene sine. Intensjonen med å åpne styremøtene for offentligheten er å bidra til tillit og legitimitet for foretakene. Det er viktig. Vi har en høy grad av åpenhet om styrenes arbeid, og jeg vil si at åpenheten understøtter de målene.

       I tråd med Stortingets vedtak er det i styringsdokumentene til foretakene bestemt at styremøtene skal være åpne. Styringsdokumentene fastsetter at prinsippene i offentlighetsloven skal anvendes. Det betyr at møter kan lukkes bare når det er et reelt og saklig behov for det. Det skal gis en begrunnelse når en sak behandles bak lukkede dører. Prinsippet om meroffentlighet gjelder, og det skal ligge til grunn for styrenes vurdering av om en sak skal behandles bak lukkede dører.

       I den konkrete saken representanten her spør om, har styret meg bekjent ikke protokollert en begrunnelse for at møtet er lukket. Det er ikke i tråd med de retningslinjer som gjelder for møteoffentlighet. På generell basis er det ikke mulig å vurdere om det er reell og saklig grunn til å lukke et møte som skal behandle en langsiktig strategi for et regionalt helseforetak. For å bygge tillit til styrets arbeid bør, etter mitt syn, slike saker i utgangspunktet behandles i åpne møter. Den langsiktige utviklingen av spesialisthelsetjenesten skal belyses i en offentlig debatt.

       Denne saken viser at vi alltid kan bli bedre. Og det skal vi bli. For å bidra til å beholde og styrke åpenheten rundt styrenes arbeid vil Helse- og omsorgsdepartementet i disse dager sende brev til de regionale helseforetakene hvor det klargjøres hvordan møteoffentlighet skal praktiseres.

Martin Engeset (H) [13:20:28] : Jeg vil takke statsråden for svaret, som jeg oppfatter som positivt, i den forstand at statsråden, slik jeg hører henne, er tydelig på at den praksisen Helse Øst her forsøkte å legge seg på, ikke er i tråd med intensjonen i de bestemmelsene som Stortinget og departementet har lagt til grunn.

       Jeg vil understreke hvor viktig dette er. Det er ikke en hvilken som helst sak man her skulle drøfte, man skulle faktisk drøfte utviklingen av det samlede sykehustilbudet til hele Østfolds befolkning i et langsiktig perspektiv, og endelig vedtak skulle gjøres allerede i desember. Så det å gjemme seg bak at saken var på et veldig tidlig stadium, kan jeg som stortingsrepresentant ikke akseptere. Det som er alvorlig med denne typen hemmelighold, er at det svekker legitimiteten og tilliten til kanskje det viktigste velferdstilbudet befolkningen har, nemlig sykehustilbudet. Og det kan vi ikke leve med.

       Jeg er veldig glad for at statsråden nå innskjerper dette, og jeg opplever at dette er en smekk på fingrene til Helse Øst for en dårlig praktisering av offentlighetsloven og -bestemmelsene.

Statsråd Sylvia Brustad [13:21:39] : Ja, det skal være en saklig og reell begrunnelse hvis man ikke har åpenhet rundt disse møtene.

       Som sagt: I den konkrete saken har jeg ikke registrert at styret har protokollert en begrunnelse for at de lukket møtet, og da er det ikke i tråd med de retningslinjer som gjelder. Det kommer jeg til å presisere, og det er også på den bakgrunn at vi i disse dager sender ut brev til alle regionale helseforetak.

       Jeg er helt enig med spørreren i at så viktige saker som vi her snakker om, f.eks bygging av et nytt sjukehus i et fylke eller en region, selvfølgelig er av offentlig interesse. Det skulle bare mangle at folk ikke fikk innsyn i og muligheten til å diskutere det. Så kan det finnes enkeltsaker hvor det allikevel er grunn til å unnta det, men da skal det begrunnes og protokolleres på en skikkelig måte.

Martin Engeset (H) [13:22:28] : Jeg takker igjen statsråden for utdypningen.

       Jeg er kjent med at Sarpsborg Arbeiderblad har påklaget styrets vedtak om å lukke møtet 9. november. Siden Helse Øst ønsket å opprettholde sitt vedtak om lukket møte, bad Sarpsborg Arbeiderblad om at saken ble videresendt som en klage til Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg regner med at statsråden vil behandle denne klagen fra Sarpsborg Arbeiderblad på en tilfredsstillende måte, og at det kommer i tillegg til den presiseringen generelt som hun varslet at hun ville sende ut.

Statsråd Sylvia Brustad [13:23:14] : Vi forsøker å behandle alle klager som kommer, på en skikkelig måte. Det skal vi også gjøre hvis det kommer en klage fra Sarpsborg Arbeiderblad. Jeg håper for ettertiden at vi unngår den typen saker som vi her har sett eksempler på. Det er derfor vi nå presiserer dette.

       Anne Margrethe Larsen (V) [13:23:53] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: