Sak nr. 1
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Justis- og politidepartementet mv. (rammeområde 5) (B.innst.S.nr.4 (2006-2007), jf. St.prp.nr.1 (2006-2007))

TALERE:

       Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:01:26]
(komiteens leder):

       Justisbudsjettet for 2007 viderefører styrkingen av hele straffesakskjeden som ble påbegynt i 2006, og fortsetter arbeidet med en aktiv og helhetlig kriminalitetsbekjempelse. Med dette budsjettet gjennomfører vi en kursendring for mer trygghet. Og vi er på rett vei. I Dagsavisen i dag kan vi lese at volden er redusert til null i Furuset-området, etter at satsingen på å bekjempe gjengkriminalitet ble iverksatt for et halvt år siden. Akmal Mohammad og Bushra Naz uttaler til avisen at de aldri har følt seg tryggere på Furuset, og sier:

       « Vi har ikke hørt skudd på seks måneder. »

       Det var justisministeren som initierte gjengkriminalitetsprosjektet i Oslo, som altså viser seg å være et effektivt samarbeid mellom POD, Oslo og de omkringliggende politidistriktene, Økokrim og Kripos. Politiet fikk 6 mill. kr inneværende år til dette, og denne bevilgningen er fulgt opp i 2007.

       Slik fungerer altså den rød-grønne justispolitikken i praksis. Kombinasjonen av økt og mer effektiv ressursutnyttelse, bedre samhandling innad i politietaten, styrket samarbeid med andre etater, som barnevernet, og kommunen gir bedre kriminalitetsbekjempelse og øker tryggheten.

       Målet vårt for justispolitikken er klart: Det skal forebygges bedre, opplæres mer, reageres raskere og rehabiliteres bedre. Derfor har vi styrket politiet, rettsvesenet og kriminalomsorgen i tillegg til at vi har økt kommunebudsjettene, slik at det viktige forebyggende arbeidet i kommunene er styrket. Vi klarer nemlig ikke å bekjempe kriminalitet uten at vi sørger for gode oppvekstvilkår i kommunene. I et samfunn der noen unge ser på tunge kriminelle som helter der de kjører rundt i fine BMWer, må vi sørge for at ungdommene har andre tilbud. Derfor har vi bygd opp der det er revet ned, gitt rom for å satse på skole, styrke barnevernet og gjenåpne stengte ungdomsklubber - tiltak som vi vet er viktige for å forhindre at ungdom starter en kriminell løpebane.

       Med dette budsjettet styrkes justissektoren med om lag en halv milliard kroner. Mesteparten bevilges over Justisdepartementets eget budsjett, men også på andre departementers budsjett økes bevilgningen til kriminalitetsbekjempelsen.

       Når det rød-grønne flertallet sier at vi vil ha en helhetlig kriminalitetsbekjempelse, dreier det seg ikke bare om at vi vil ha en helhetlig satsing på straffesakskjeden, hvor vi har måttet bruke store ressurser å på å gjenopprette alvorlige skjevheter som har fått lov til å oppstå de siste årene. Det betyr også at vi mener at kriminalitetsbekjempelsen må forankres sterkere til den generelle velferdspolitikken. Det betyr at vi må arbeide for et mer solidarisk fellesskap og et tettere og bedre samarbeid mellom flere samfunnssektorer. Trygghet, demokrati og rettssikkerhet som sentrale verdier må ivaretas og ligge til grunn for alle justispolitiske tiltak, lovforslag og budsjettprioriteringer.

       Vi har ikke bare innført en kursendring i justispolitikken og den forebyggende politikken, vi har også skapt et temposkifte. I fjor lovet justisministeren at vi skulle bygge 100 nye soningsplasser for å få ned soningskøen. Vi bryter løftet. Med det justisbudsjettet som i dag vedtas, vil vi ha 316 nye soningsplasser på plass. Når vi nå har skiftet ut den gule ledertrøya med den rød-grønne, ser vi resultatene. Soningskøene er på vei ned. Det viser at vi er i rute. Det er vi stolt av, men ikke fornøyd. Det er vi ikke før vi har innfridd lovnadene i Soria Moria-erklæringen om å fjerne soningskøen i løpet av stortingsperioden.

       Jeg er glad for at komiteen peker på at innholdet i soningen er avgjørende for å oppnå en rehabilitering av straffedømte. I 2007 vil det bli brukt ca 100 mill. kr på helsetjenester i norske fengsler, 161 mill. kr på utdannings- og opplæringstiltak og 10,5 mill. kr på bibliotektjenester.

       Skoletilbudet utvides, bibliotekene i fengslene får flere bøker, og helsetilbudet styrkes. I tillegg etableres det rusmestringsenheter i utvalgte fengsler som ledd i opptrappingsplanen for rusmiddelavhengige. Dette er tiltak som vil bidra til at de som er ferdig med å sone, står bedre rustet til å møte livet etter soning. Komiteen har pekt på viktigheten av en slik satsing. Videre ber komiteen Regjeringen sikre at bevilgningen til oppfølging av de innsatte står i forhold til økningen av antall fengselsplasser.

       Komiteen er opptatt av at det må legges til rette for en nær og sterk politi- og lensmannsetat som er synlig og effektiv, over hele landet. Komiteen er også opptatt av at kriminalitetsbekjempelsen er stilt overfor nye utfordringer, spesielt i møte med den organiserte kriminaliteten, og peker på at dette stiller nye krav til politiets kompetanse, ressurser og metode. Derfor sier komiteen seg fornøyd med at Regjeringen - for øvrig i tråd med Soria Moria-erklæringen - øker bemanningen i politi- og lensmannsetaten og foreslår å øke opptaket til Politihøgskolen. Dette er det største opptaket siden 1998 og sikrer rekrutteringen, både ute i distriktene og i de større byene, men sikrer også at vi har den nødvendige kompetansen i etaten.

       Det høye aktivitetsnivået i politidistriktene blir videreført i 2007. I tillegg har vi gjennom årets nysaldering sørget for en ytterligere styrking av politiet, som bl.a medfører økte investeringer i kommunikasjonskontrollutstyr og at pistoler vil bli kjøpt inn i år og ikke i 2008 som først planlagt. Dette er viktige tiltak for å trygge politiets sikkerhet og mulighet til å bekjempe den organiserte kriminaliteten.

       Komiteen mener også at utbyggingen av trinn 1 av nytt nødnett for beredskapsetatene er et viktig satsingsområde. Et landsdekkende nødnett er planlagt ferdigstilt i 2011. Dette er et gjennombrudd for nød- og beredskapsetatene, som har ventet lenge på nytt nødnett. Det nye nødnettet vil styrke samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet og terrortrusler, og er en nødvendighet for håndtering av store ulykker og naturkatastrofer.

       Videre er komiteen enig med Regjeringen i at kampen mot økonomisk kriminalitet må prioriteres høyt, fordi skadevirkningene er så betydelige, og er fornøyd med at satsingen på Økokrim videreføres, og at bistandsrevisorordningen utvides til en landsdekkende ordning.

       Regjeringen vil gi kriminalitetsofre og pårørende bedre oppfølging og styrke ofrenes stilling. Derfor er forslaget om fri bistandsadvokat både til ofre for voldtekter og for menneskehandel viktige tiltak for å sikre disse menneskene bedre rettssikkerhet. Komiteen uttrykker også tilfredshet med at Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til spesielle rettshjelptiltak. Dette bidrar både til å sikre virksomheten ved Oslo rettshjelpskontor og til å styrke bl.a. Gatejuristen og studentrettshjelpstiltakene.

       Når det gjelder domstolene, har Regjeringen foreslått 17,5 mill. kr til iverksettelsen av ny tvistelov, noe komiteen er glad for. Dette skal både sikre nødvendig opplæring og utvikle domstolenes saksbehandlingssystem, og er nødvendig for å sikre at lovens formål oppnås: en effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og mer riktig tvisteløsning.

       Også bevilgningen til strukturendringen i første instans er styrket, og sikrer at domstolsreformen blir gjennomført i tråd med forutsetningen. Komiteen peker også på behovet for et nytt tinghus for Gulating lagmannsrett.

       Da vi behandlet inneværende års budsjett, var komiteen samstemt i behovet for å øke beredskapen i nordområdene. Komiteen er derfor glad for at Regjeringen først i revidert fikk innført døgnkontinuerlig tilstedevakt på Banak fra 1. juli og nå bevilger midler slik at døgnkontinuerlig tilstedevakt blir etablert i Bodø. Og jeg må understreke at dette har altså Regjeringen klart på under ett år, mens Bondevik-regjeringen brukte fire på kun å innføre tilstedevakt på Sola. I tillegg er også anbudsprosessen satt i gang i forhold til etablering av en redningshelikopterbase i Florø.

       Gjennom reduksjonen i soningskøen som vil forhindre at kriminelle får begått ny kriminalitet mens de venter på å sone, gjennom bedre rehabilitering i fengslene og gjennom satsing på politiet og på velferden reduserer vi volden og kriminaliteten i samfunnet. Gjennom å endre lovverket og gi domstolene bedre forutsetninger for å sikre ofrenes stilling ser vi nå en klar kursendring og et taktskifte i justispolitikken. Dette vil komme hele samfunnet til gode.

       Føler da representanten Bjørnflaten seg komfortabel med at vi i år gir strafferabatt tilsvarende ca 150 år i forhold til framskutt prøveløslatelse, når vi også vet at dette er gjengangere?

Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:10:59] : Det viktigste vi kan gjøre for å redusere gjengangerkriminaliteten, er å bedre innholdet i soningen, og det er jeg glad for at en enstemmig komite har sagt seg enig i. Derfor har også Regjeringen i årets budsjett lagt inn en styrking av helsetjenestene, av utdanningstilbudet og av bibliotektjenesten.

       Så er vi opptatt av at det er viktig med progresjon i soningen, sånn at man sikrer en god tilbakeføring til samfunnet. Det tror vi er måten vi kan få folk til å møte samfunnet på og fungere bedre i samfunnet etter endt soning. Derfor er nettopp våre planer i forhold til progresjon i soningen, som representanten Horne er inne på, viktig for å redusere den totale kriminaliteten i samfunnet og viktig for å redusere gjengangerkriminaliteten.

André Oktay Dahl (H) [10:11:58] : Gladnyheter fra Regjeringens hofforgan, Dagsavisen, skal vi glede oss over såfremt det kan dokumenteres og tilskrives gjengprosjektet direkte. Men den beskrivelsen som komitelederen kom med, deles ikke nødvendigvis av politiet i Oslo, som sliter med manglende rekruttering, opplever ad hoc-løsninger og sprikende prioriteringssignaler på stadig flere områder.

       Komitelederen sa at dette prosjektet videreføres. Innebærer det at det i budsjettet ligger inne friske midler i helårsvirkning tilsvarende ca 24 mill. kr, slik at en kan fortsette hele neste år uten at det går på bekostning av de ordinære budsjettene, f.eks også i Oslo? Og hvorledes kan komitelederen beskrive en realnedgang på 50-60 mill. kr som en « styrking » av aktivitetsnivået? Hvilke effektiviseringstiltak tilsvarende 50-60 mill. kr ser komitelederen for seg for å oppveie det reelle kuttet som er i rammene for budsjettet for neste år?

Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:12:52] : At gjengangerkriminalitetsprosjektet har fungert, er nettopp artikkelen i Dagsavisen et helt klart eksempel på. Det kommer fram av artikkelen at det faktisk har vært null anmeldelser av vold på Furuset etter at gjengangerkriminalitetsprosjektet ble innført for et halvt år siden. Gjengangerkriminalitetsprosjektet vil bli videreført også til neste år. Som jeg sa: Det handler ikke bare om økte midler for å få politiet til å jobbe bedre, men det handler også om bedre ressursutnyttelse, og det handler om å få til et bedre samarbeid innad i politiet, men også et bedre samarbeid mellom politiet og andre etater.

       Jeg må jo si at Oslo kommune, som er styrt av Høyre og Fremskrittspartiet, har kommet seg, men ikke bidratt til å redusere gjengkriminaliteten ved bl.a å kutte så dramatisk som kommunen har gjort i viktige ungdomstiltak.

Odd Einar Dørum (V) [10:13:57] : Det passer da at jeg kan si at kommunen satser ganske mye på bydelene. Den styrker ungdomstiltakene, som alltid dukker opp i stortingsdebattene fordi de er livsnødvendige. Så kan vi i fellesskap glede oss over resultatet på Furuset.

       Men bakgrunnen for at jeg tok ordet, er at til grunn for budsjettet i år og i årene som kommer, ligger det et vedtak som Stortinget har gjort før, nemlig at man i forbindelse med norsk politi skal se på den samlede bemanningssituasjonen både når det gjelder politifolk som skal gjøre jobber, og sivile stillinger. Dette er et krevende tema. Vi fører langsiktige debatter om Forsvaret, vi gjør det sjelden om politiet. Så jeg vil rett og slett bare benytte anledningen til å be representanten tenke høyt om dette.

       Jeg tror at alternativet til å ha et svært overvåkingssamfunn er at vi har mennesker som kan gå ute. Vi så det sist sommer da politiet begynte å patruljere på Karl Johan, at det var veldig mye som ordnet seg fort. Og jeg vil si i parentes: Vi hadde kanskje spart noen grisete debatter om verdige forhold for den ene og den andre hvis politiet hadde vandret før. Så representantens refleksjoner omkring å følge opp dette med bemanning både for politiet sivilt og politifaglig, er jeg spent på.

       En utfordring etter mitt skjønn er justissektorens posisjon i samfunnet. Slik jeg ser det, er justissektoren et av de bærende elementene i et åpent demokrati som vårt, og selvfølgelig også i andre demokratier som etterstreber å ha det samme demokratiet som vi har, og som vi er veldig stolte av. Spørsmålet er: Greier vi å få det til, og er det en realitet? Og da spør jeg meg selv: Har vi politi nok pr. i dag til å gjøre de oppgavene vi gjerne vil skal bli utført? Har vi en domstolskapasitet som er på det nivået den bør være? Har vi et fengselsvesen som er satt i stand til å gjøre den jobben vi alle forventer? For sammenhengen mellom disse tre er lik kvaliteten på det totale tilbudet som justissektoren står for. Hvis det er et avvik mellom de forventninger vi har til disse tre, og realiteten, er ikke justissektoren den grunnsteinen den faktisk skal være, og det bør bekymre flere partier enn Fremskrittspartiet.

       Vi ser jo av og til innslag fra land som ikke har våre verdier og vårt grunnleggende demokrati, og ser hvordan de sliter. Da er iallfall en bekymring fra min side at også her i landet, selv om vi har det veldig bra, har vi ennå et stykke å gå. Det er ting vi bør bli vesentlig bedre på, og vi har utfordringer som vi i fellesskap bør se på og søke å løse til beste for justissektoren og derigjennom til beste for landet og landets innbyggere. Det bør være et overordnet mål for hele komiteen. Jeg tror dessverre det også er et faktum at det i dag er et misforhold mellom dette. Vi kan selvfølgelig politisk sett bortforklare virkeligheten, at vi mangler politifolk, vi sliter med soningskøer, og vi sliter også fremdeles med restanser i forhold til domstolsvesenet. Selv om ting blir bedre, er vi altså ikke kommet til det nivået der vi alle ønsker å være. Det er en realitet som vi selvfølgelig kan bortforklare politisk, men jeg tror at folk på utsiden av Stortinget faktisk gjennomskuer oss i større grad enn det vi både liker og tror, og det er et alvorlig signal, som vi bør ta med oss.

       Det som allikevel er gledelig, er jo at det i justissektoren som sådan jobber fantastisk mange flinke folk, og det er kvalitet innen politi, innen kriminalomsorg, innen domstolene, innen konfliktrådene. Det er fantastisk mange flinke folk som er ute og gjør en jobb til beste for befolkningen og til beste for landet. De skal ha honnør, og det er iallfall en av de tingene som jeg ønsker å påpeke herfra.

       En annen ting: Justissektoren består av mange små ledd som kanskje ikke får nødvendig oppmerksomhet, og noe av det som jeg iallfall er stolt av, er den jobben som norsk politi gjør i utlandet. Vi har altså norske politifolk som reiser ut til svært utrygge deler av verden, og som bidrar der med å skape tilsvarende organisasjoner som vi har her. Det er jo en av de tingene vi bør være både stolt av og fornøyd med - at vi bidrar til også denne typen u-hjelp for å hjelpe andre til å bygge inn våre verdier, slik at man på sikt, hvis nasjonen ønsker det, kan få demokrati av det merket som de nordiske landene har, som er veldig bra. Som sagt, jeg synes av og til at vi fokuserer for lite på enkeltmennesker som er ute og gjør en kjempeviktig jobb for oss.

       Under finansdebatten sist påpekte justisministeren at av og til var justisdebatter og andre debatter kanskje vel navlebeskuende, og det har han muligens rett i. Fattigdom er jo også et tema som er veldig interessant. Av og til har jeg inntrykk av at man sidestiller fattigdom med kriminalitet. Det er en beskrivelse som iallfall jeg vil ta avstand fra. Jeg tror sågar at mange av oss i denne salen har forskjellig bakgrunn - jeg er sikker på at statsråden er kjent med at folk har ulik bakgrunn - men det er jo ikke slik at man nødvendigvis blir kriminell om man har hatt en vanskelig oppvekst eller kommer fra trange kår. Jeg tror det er helt andre ting som ligger til grunn for det. Men det er selvfølgelig viktig å bekjempe fattigdom. Det er et mål, og det bør selvfølgelig også være slik, innen rimelighetens grenser, at jo bedre folk har det, desto bedre bør man være i stand til å ta vare på seg selv og sine, og det bør være en målsetting.

       Alkoholpolitikk er også et stridstema, som justiskomiteen tar høyde for å ta med i sine innlegg når vi har denne debatten. Det kommer vi sikkert til å gjøre i dag også. Av og til har jeg jo inntrykk av at man framstiller alkohol som - ja, jeg vet ikke hva slags ord jeg skal bruke herfra, jeg skal kanskje være forsiktig. Men hvis vi nå tar inn over oss realiteten: Alkohol er altså en lovlig vare å selge og nyte i Norge. Det vi er bekymret for, er vel misbruket. Det er vel det vi alle er bekymret for, og utfordringen vår er å finne balansepunktet mellom bruk og misbruk. Misbruk skal vi slå hardt ned på, bruk er pr. i dag lovlig, og jeg har ikke registrert at den sittende regjeringen har kommet med noen store kreative endringer når det gjelder alkohollovgivningen her i landet. Det er også et paradoks etter mitt skjønn at de partiene som kritiserer oss mest for vår holdning, er de som legger til rette for å skape et regime for dem som driver smugling til landet. De eneste som tjener på høye alkoholavgifter, er finansministeren og smuglerne her i landet. Men hvis det er en målsetting for Regjeringen å ta vare på smuglerne, så ære være den for det. Det ønsker iallfall ikke vi å gjøre, så det overlater vi til de rød-grønne, og der har de lyktes særdeles godt.

       Jeg tror også at hvis vi går litt videre og ser på de andre tingene som er utfordringer for oss, er det selvfølgelig slik at politiet i dag sliter. Det er en realitet. Vi ser oppslag på oppslag på oppslag om at politiet sliter. De ønsker å gjøre en jobb, men de får ikke ressurser til å gjøre den. Så kan komitelederen og andre etter hvert bortforklare realiteten. Men folk er nok sluere enn som så, og for meg er det viktig å forholde seg til virkeligheten.

       Når det gjelder høringen i justiskomiteen, trodde jeg jo kriminalomsorgsfagforeningen ville være veldig imponert og fornøyd. Jeg oppfattet i hvert fall ikke det signalet under høringen da de påpekte at det vi gjør nå, er muligens bra, men det er likevel ikke korrekt. Det vi mangler, er flere lukkede plasser, og pr. i dag er ikke det noen prioritert oppgave for denne regjeringen, å dømme etter det budsjettet som er framlagt.

       Når det gjelder framskutt prøveløslatelse, vil jeg gå til det skrittet å si at det justisministeren nå har gjort, er at han har funnet opp en evighetsmaskin, man slipper folk tidlig ut, lar dem begå ny kriminalitet, komme tilbake i kø og inn igjen. Evighetsmaskinen er oppfunnet. Jeg var ikke klar over at det var justissektoren som skulle gjøre det, men pr. definisjon har man etter mitt skjønn faktisk greid det. Om det var en ønsket konsekvens, skal jeg la være usagt.

       Hva er så Fremskrittspartiets tilnærming? Det er selvfølgelig en økt satsing på politiet, for vi mener at et av de beste virkemidlene når det gjelder forebygging, er å satse på et økt, synlig politi ute. Det er òg med på å skape trygghet for vanlige folk og å skape utrygghet for de kriminelle, og det er to mål som for oss er viktige.

       Vi ser også behov for et investeringsbudsjett for politiet. Selv om jeg registrerte at komitelederen nå skryter av at Regjeringen har prioritert, trodde jeg faktisk det var Politidirektoratet som skal foreta prioriteringen. Men det er mulig at vi har en differens i oppfatningen her.

       Oslo-politiet sliter utvilsomt, etter mitt skjønn, men har ingen prioritet hos denne regjeringen. PST har utfordringer. Lukket fengselsplass er et problem, og domstolene er det. Det som iallfall er vår ambisjon, er selvfølgelig å skape større trygghet blant borgerne i dette landet. Det har de fortjent. De betaler faktisk for det. Gjennom skatteseddelen betaler vi inn en andel til fellesskapet, og vi forventer en del ting tilbake. Jeg må si, med respekt å melde, at jeg tror at ganske mange av dem er skuffet når de opplever utrygghet, Når de opplever kriminalitet i nærmiljøet og ringer og ber om hjelp, så kommer de, hvis de har flaks, til en telefonsvarer. Eller ringer man på en fredag, kan man kanskje komme igjen på mandag, hvis man har en sak man ønsker å få gjort noe med. Slikt er på mange måter etter mitt skjønn ikke nasjonen Norge verdig.

       Man kan selvfølgelig godt skryte av at man har lagt fram et godt justisbudsjett. Det kan godt hende det ligger en satsing her. Men hvis man ser på justisbudsjettet som sådant, har det en styrking på ca 2,2 %. Selvfølgelig går en del av det til nødnettet, som er flyttet til en annen komite til behandling der. Men jeg har registrert at lønnsveksten til neste år er forventet å være 4,5 %, altså det dobbelte av den styrkingen som ligger inne i justisbudsjettet.

       Det er mulig at det er bra - for Regjeringen. Det er ikke bra for oss. Vi synes at dette, med all mulig respekt, er en smule pinglete. Det er muligens uparlamentarisk, men jeg tar sjansen.

       Jeg har som sagt registrert at man er opptatt av Oslo-politiet. Da synes jeg det er interessant å påpeke at styrkingen til Oslo-politiet, som komitelederen var inne på i stad, er anslagsvis 60 mill. kr. Jeg lurer på om komitelederen har fått med seg hva overtidsbruken i Oslo-politiet er. Den er på ca 60 mill. kr. Så det dere har skrytt på dere, vil muligens betale overtidsregningen i Oslo - « that's it ». Hvis det er bra, så ære være dere for det. Vi synes det er rimelig dårlige greier. Det er altså satsingen fra denne regjeringen. Jeg vil jo tro at det i disse førjulstider er fristende å ty til han Benny i Julekalenderen, som sa: bob, bob - ikke sant? Og det vil jeg si når det gjelder satsingen deres.

       Så en siste advarsel til komiteen. Under behandlingen av årets budsjett har jeg vært bekymret for en utvikling som jeg oppfatter går i retning av å fokusere på uenighet og ikke på enighet innad i komiteen i arbeidet fram mot budsjettet. Det er jeg bekymret for, og jeg vil advare mot det, og påpeke at vi i veldig stor grad er enige om det aller meste.

       Helt til slutt skal jeg ta opp våre forslag og de forslagene vi har sammen med Høyre, og gi beskjed om at Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslagene nr. 9 og 10, fra Venstre.

       Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:27:02] : I komitemerknadene er Fremskrittspartiet enig med flertallet i at det er viktig å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Det er jeg glad for.

       I Fremskrittspartiets egne merknader er partiet også bekymret for Tollvesenets muligheter til å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer i Norge. Samtidig foreslår altså partiet i sitt alternative budsjett å kutte 848 mill. kr på ramme finans, og store deler av dette går til å drive Skatteetatens arbeid gjennom dette direkte arbeidet mot økonomisk kriminalitet og Tollvesenet.

       Kan representanten Ellingsen forklare Fremskrittspartiets forhold til liv og lære når det gjelder bekjempelse av økonomisk kriminalitet, og Tollvesenets mulighet til å gjøre sitt arbeid, i lys av kuttene Fremskrittspartiet foreslår når det gjelder nettopp dette arbeidet?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:27:55] : Jeg takker så mye for spørsmålet.

       Jeg tror jeg først og fremst skal konstatere at representanten og komitelederen er fornøyd med dagens byråkrati, og at det er viktig å ta vare på det, kanskje heller enn å se på de løsningene man har.

       Jeg skal kanskje få lov å ta et eksempel. Jeg hadde for et par dager siden gleden av å besøke et tollkontor for å få lov å betale moms på to papirer. Det tok meg anslagsvis 50 minutter. Hvis det er det regimet og det systemet Arbeiderpartiet synes er forsvarlig saksbehandlingstid, er det greit, men vi er åpne for at det må gå an å gjøre ting bedre og enklere og på en slik måte også kunne effektivisere offentlige etater. At det vil ramme medlemsmassen og oppslutningen til Arbeiderpartiet, er et problem for Arbeiderpartiet, ikke for oss.

Olav Gunnar Ballo (SV) [10:28:48] : Det er jo gjennom statsbudsjettet at de ulike partiene gis anledning til å vise hvordan de alternativt ville ha foreslått at man skulle ha disponert midlene. Det vi skal votere over i dag, er altså forslaget fra regjeringspartiene, med en ramme på 13,2 milliarder kr.

       Så leter jeg i dokumentet for å finne ut av hvordan Fremskrittspartiet alternativt, når det gjelder de beløpene, har tenkt å prioritere. Det man da finner som totalsum i Fremskrittspartiets forslag til budsjett for 2007, er null, niks - man kunne brukt ordene smultring, zero, nada. Fremskrittspartiet fremmer altså ikke et eneste alternativt forslag for 2007 som har noen som helst økonomiske konsekvenser.

       Jeg vil spørre Fremskrittspartiet: Hvordan har Fremskrittspartiet tenkt å drive justisbudsjettet på null til neste år? Hvis Fremskrittspartiet ikke har tenkt å støtte det forslaget som regjeringspartiene har lagt fram her, hva har da Fremskrittspartiet tenkt å foreslå at man skal drive justisbudsjettet med til neste år?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:29:55] : Jeg takker representanten Ballo for spørsmålet.

       Jeg regner med at representanten Ballo har vært så lenge med i dette regimet at han vet forskjellen på opposisjon og posisjon. Og jeg registrerer at representanten Ballo i opposisjon brukte å stemme imot forslagene som ble lagt fram fra posisjon. Men det er mulig at det har endret seg etter at han kom i regjering. Hvis representanten Ballo er bekymret for Fremskrittspartiet, synes jeg faktisk han burde være mye mer bekymret for det Regjeringen selv gjør. Det er et faktum at i dette landet lever ca 250.000 minstepensjonister under fattigdomsgrensen til OECD. Hvorfor tar ikke representanten Ballo tak i slike ting, som han har mulighet til å påvirke, framfor å peke på Fremskrittspartiet? Jeg tror han bør være mer bekymret for sin egen politikk enn for vår politikk.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:30:49] : Representanten Ellingsen og Fremskrittspartiet var opptatt av at man ikke skulle tilgodese smuglerne. Det var den invitasjonen han hadde til Stortingets øvrige partier om alkoholpolitikk kontra kriminalpolitikk.

       Jeg har tenkt å ta Ellingsen litt på ordet. Han snakket om misbruk av alkohol. Hver mandag, stort sett, kan vi lese om hvordan det går her i byens sentrum når det misbrukes for mye alkohol. I denne byen har Fremskrittspartiet en tung hånd på rattet når det gjelder å styre på akkurat dette området, i og med at de har byråden som er ansvarlig for skjenkepolitikken.

       Med bakgrunn i all den vold som skjer i helgen i denne byen, og som er knyttet til utestedene i Oslo sentrum, blir spørsmålet: Ser Fremskrittspartiet overhodet noen sammenheng mellom voldskriminaliteten i Oslo sentrum og den skjenkepolitikk som føres?

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:31:58] : Det som representanten Syversen og jeg er enige om, er at misbruk er et overordnet problem, som det selvfølgelig skal slås ned på. Hvis det ligger implisitt i spørsmålet fra representanten Syversen at man bør kjøre en mer restriktiv linje, vil mitt svar i forhold til skjenkesteder være nei.

       Hvis resonnementet til representanten Syversen var korrekt, at færre da faktisk gikk ut, skulle jeg ha kjøpt det. Men det tror jeg dessverre ikke. Jeg antar at antallet mennesker som går ut, kommer til å være på det samme nivået. Det betyr i så fall at enda flere skal inn på enda færre steder, og det vil føre til enda større problemer enn det vi har i dag. Så beklager, jeg kjøper ikke forutsetningen i problemstillingen, og er således ikke enig med representanten Syversen.

       Høyre er uenig i flere av de tiltakene Regjeringen benytter for å avvikle soningskøen, og vi er forundret over hvordan Regjeringen rir ideologiske kjepphester og hindrer en mer effektiv ressursutnyttelse i politiet. Høyre kan heller ikke forstå hvordan Regjeringen kan forvente respekt, når man i det ene øyeblikket skryter av den jobben private organisasjoner gjør, og vil samarbeide med dem, for så i neste øyeblikket å underkjenne den kompetanse og ressurs slike organisasjoner representerer, og vise dem på dør.

       I dag føler jeg først og fremst behov for å si at de minste blant oss trenger den største omsorgen, også i kriminalpolitikken. De to Brennpunkt-programmene fra Kautokeino har sjokkert oss og vitner om et så stort svik mot disse jentene, både fra myndighetenes og lokalsamfunnets side. Den ukulturen vi har fått innsyn i, er så skremmende at dette må være et anliggende for flere enn det lokale politiet. Kautokeino er i krise, og jeg vil spørre justisministeren om hvilke tiltak han kan tenke seg å sette inn for å få dette lokalsamfunnet tilbake på sporet igjen.

       Justisministeren vil utvilsomt mye. Til tross for alt det vi vet om seksuell utnyttelse og overgrep mot barn, kan vi konstatere at Storberget i saker som gjelder økt rettsikkerhet for barn, ofte går i utredningsfella. Dette bidrar til unødvendige utsettelser og sår tvil om tiltak der han burde ha gått rett på målet. Mest skuffet er vi over at det må ta så lang tid før Barnas hus kan være på plass, og at statsråden og regjeringspartiene ikke vil bidra til at regionale Barnas hus blir vurdert, og kan etableres allerede nå. Barnas hus innebærer konkret at barnet møter alle deler av hjelpeapparatet på ett sted, og slipper å bli kasteball i det offentlige systemet. Derfor har Høyre i sitt alternative budsjett foreslått å bevilge 10 mill. kr til etablering av ytterligere tre regionale Barnas hus, i tillegg til det ene pilotprosjektet sentralt som statsråden har gått inn for. Jeg tror Regjeringen bør innse at et pilotprosjekt i Oslo ikke er svaret på det behovet som for tiden er i Kautokeino. I tillegg ønsker Høyre å stimulere andre lokale samarbeidstiltak til barnets beste.

       Det er politiet som står i fremste rekke i kampen mot kriminalitet. Når Regjeringen legger fram et 2007-budsjett som i realiteten innebærer en realnedgang på om lag 50 mill kr, går utviklingen i gal retning. Høyre vil derfor styrke politibudsjettene med 50 mill. kr for å kunne videreføre aktiv bekjempelse av organisert kriminalitet og styrke arbeidet i Kripos. Politiet må ta utfordringen på nettet og snarest mulig komme i gang med en politistasjon og patruljering på Internett. Nettet kan ikke lenger være en lovløs sone. Politiet må være der og få mulighet til å gripe inn når voksne trår over grenser og faren for overgrep er overhengende. Høyre er utålmodig og ser med forventning fram til at Regjeringen vil framlegge forslag til en norsk « grooming »-paragraf.

       Det hersker liten tvil om at politiets budsjetter er meget stramme. I en slik situasjon er det god grunn til å vurdere ethvert tiltak som bidrar til at politiet kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. Mangel på varetektsplasser og lange transporter for fengsling og framstilling stjeler betydelige ressurser i form av reisekostnader og polititid. Beskjeden fra etaten er klar: Politibudsjettet strekker ikke til. Spørsmålet blir jo da hva slags kriminalitet man skal prioritere ned.

       I kriminalpolitikken handler det mer enn noen gang om å sette tydelige og tidlige grenser for å motvirke normoppløsning, om å utvikle mer differensierte soningstilbud, om å gi gode rehabiliteringstilbud og om å gi kriminelle en ny sjanse etter soning. Soningen må være mer og bedre individuelt tilpasset, og det må også være en selvfølge at soningen skal fylle sin funksjon som straff.

       Justisministeren har gjort avviklingen av soningskøen til sin hovedoppgave, og har satt i gang med det jeg vil karakterisere som et kriminalpolitisk eksperiment. Fjerning av soningskøen innen 2009 har medført betydelig utvidet bruk av framskutt prøveløslatelse og overføring fra lukkede til åpne fengsler. Antallet åpne plasser øker på bekostning av lukkede plasser. Kriminalitetsutviklingen går i retning av mer alvorlig kriminalitet, og da er dette feil vei å gå.

       Avslutningsvis vil jeg ta opp forslaget fra Høyre i innstillingen. Jeg viser til fellesforslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet og varsler at Høyre vil støtte forslagene fra Venstre. Jeg viser i den sammenheng også til en merknad på side 36 i innstillingen.

       Thomas Breen (A) [10:38:20] : Jeg må si at jeg har lest merknadene fra Høyre om budsjettet med stor interesse. Det er ganske mange av dem jeg sliter litt med å se logikken i. Jeg har lyst til at representanten skal utdype spesielt en av dem, og det går på at Høyre har lyst til å bruke penger på å etablere en egen hurtigdomstol for unge lovbrytere. Jeg ser ikke helt logikken i det, så lenge vi nå er nede mot 42 dager i saksbehandlingstid, som har vært et omforent mål for alle politikerne.

       Kan representanten utdype hvorfor det er smart?

Elisabeth Aspaker (H) [10:39:15] : Takk.

       Det vil jeg begrunne med at hvis det er noe som virkelig er effektiv kriminalitetsforebygging, er det å ta de yngste lovbryterne på alvor fra starten. Da tror jeg at den tiden vi kan vinne ved å få slike saker raskt etterforsket, og få dem raskt pådømt, faktisk er blant de største og viktigste bidragene vi kan gi.

       Det er begrunnelsen. Jeg er klar over at det har vært en del prøveprosjekter med dette, og at det har vært vellykket. Da er det et poeng at vi skal anstrenge oss for å gjøre en enda bedre jobb på dette området.

Olav Gunnar Ballo (SV) [10:40:01] : Representanten Aspaker nevnte en del forslag som Høyre i sitt alternative budsjett sier de ønsker å komme med, bl.a styrking i forhold til Barnas hus. De forslag og tilrådinger som skal behandles i salen i dag, starter på side 53 og går til og med side 57. Det eneste forslaget Høyre fremmer, er et forslag om DNA, men det følger ikke en krone med.

       Vil representanten Aspaker være presis med hensyn til hvor man i dette dokumentet kan finne forslagene fra Høyre der Høyre alternativt til Regjeringens budsjettforslag fremmer egne forslag som innebærer noen midler til justissektoren neste år?

Elisabeth Aspaker (H) [10:42:13] : Da valget ble avholdt for vel et år siden, lå det faktisk en god del saker klar til å kunne settes ut livet. Så har vi fått en regjering som etter mitt skjønn har brukt unødvendig lang tid på en del sentrale, viktige tiltak. Jeg vil igjen trekke fram Barnas hus som et eksempel. Det er jo et paradoks at Sverige har brukt den norske utredningen, og har etablert sine Barnas hus, mens man i Norge fortsatt driver og utreder.

       Så jeg vil tilbakevise den påstanden som her kommer, at vi ikke gjorde jobben. Tvert imot mener jeg at vi var godt på vei og hadde en rekke initiativ - og flere ville blitt tatt dersom vi hadde fått fortsette i regjeringskontorene.

       Det betyr at vi står overfor to alternativer her. Det ene er at regjeringspartienes justisbudsjett for 2007 blir vedtatt. Man har ikke som alternativ til det et forslag fra Høyre som får flertall, eller et forslag fra Fremskrittspartiet som får flertall. Alternativet til det er, slik som Høyre og Fremskrittspartiet har valgt, at vi for 2007 ikke får noe justisbudsjett i det hele tatt. Hvis disse partiene skulle få flertall i salen i dag - om Fremskrittspartiet og Høyre skulle stemme imot budsjettet - foreligger det ikke noe alternativt budsjett for 2007. Konsekvensen ville være at vi ikke har midler til justissektoren neste år. Det er en tilnærming som de to partiene har valgt, men det er selvfølgelig en tilnærming som er av en slik art at det er umulig å kunne akseptere at de to partiene får flertall.

       Nå er det jo slik, og det har Elisabeth Aspaker vært inne på, at Høyre i sin opprinnelige tilnærming, før man bestemte rammene for justisbudsjettet i finanskomiteen, hadde et alternativt opplegg. Jeg oppfatter at det er det Elisabeth Aspaker her har vært inne på.

       Jeg har kikket litt på hvordan Høyre skulle inndekke sitt alternative budsjett. Det man foreslår, er kutt til familiegjenforening, færre skal få førtidspensjon gjennom AFP, studieforbundene skal ikke få mer å rutte med, det skal ikke være økte bevilgninger til regional utvikling og nyskaping, pressestøtten skal reduseres med 157 mill. kr, det skal være kutt på 1,5 milliarder kr til landbruket, det skal være kutt i bistand med 1,5 milliarder kr, man skal kutte i tilskudd til helsetjenester med 400 mill. kr, man skal kutte i utviklingsfond for landbruket, man skal kutte i rammetilskuddet til kommunene, man skal kutte i bevilgningene til uføretrygdede, man skal kutte i bevilgningene til fylkeskommunene, man skal kutte i bevilgningene til statlige læremidler, man skal kutte i sykepengene, og man skal kutte i arbeidsmarkedstiltak. Høyre får jo ikke gjennomslag. Det vil jo være umulig for denne regjeringen å støtte denne typen alvorlige kutt. Konsekvensene av det ville jo vise seg på alle sektorer i samfunnet. Det ville være økt arbeidsledighet, det ville være at en rekke nye mennesker kom ut i fattigdom, det ville være at en rekke som er vanskelig stilt, fikk det enda verre. Det kan Regjeringen ikke akseptere - naturligvis ikke. Når Høyre ikke får gjennomslag for alle disse drastiske tiltakene, sier de: Da har ikke vi midler til å finansiere justissektoren, så vi fremmer ikke et eget forslag. Det er slik Høyre gjør det her i dag.

       Jeg skal ikke bruke mer tid på det. Jeg har i stedet lyst til å snakke om noe hyggelig. Jeg har lyst til å snakke om det budsjettet som Regjeringen selv har lagt fram.

       Bevilgningene på justissektoren er altså på netto 13,2 milliarder kr, som er en økning sammenlignet med fjorårets budsjett på 700 mill. kr. Det vi ser, er at vi får en styrking innenfor kriminalomsorgen som er betydelig. Det sikrer oss at vi i løpet av 2006 og 2007, med det forslaget som ligger her, har opprettet 316 nye soningsplasser. Det betyr at vi kan starte med å ta ned køene som har fått utvikle seg under Bondevik-regjeringen, med Høyre i førersetet, og at vi i tillegg kan styrke kvaliteten innenfor kriminalomsorgen, slik at vi på en rekke områder - når det gjelder utdanning, når det gjelder bibliotektjenester, når det gjelder helsetjenester for innsatte - får en rekke nye tiltak. Det brukes 100 mill. kr på helsetjenester i fengslene, vi får 161 mill. kr til utdannings- og opplæringstiltak og 10,5 mill. kr bibliotektjenester. Slik kunne vi ha fortsatt. Dette har vi vært opptatt av, også i SV. Jeg må si jeg er glad for at vi får til den typen løft, slik at alt ikke bare handler om at folk skal straffes hardere og sone lenger, men at de skal rehabiliteres og komme ut igjen som gagns mennesker. Det er jo på den måten vi også kan sikre oss mot gjengangerkriminaliteten, og over tid gjøre samfunnet tryggere.

       Så oppnår vi når det gjelder Politihøgskolen, å styrke bemanningssituasjon, slik at man øker opptaket fra 360 til 432 studenter. Man har fått 105 mill. kr bevilget til ferdigstillelse av trinn 1, felles radiosamband - nødnettet. Og politiet, som altså fikk styrket sine midler betydelig i fjor og året før, får videreført det, og man får sikret inndekning av lønnskostnader. Så her har man altså over en toårsperiode med den nye regjeringen sikret både at politiet er styrket, og at kriminalomsorgen er det - to av de absolutt viktigste områdene vi står overfor.

       Så vil jeg peke på et annet område som vi hadde en del diskusjon om i komiteen i fjor, og som nå er på plass. Det er fri rettshjelp. Komiteen påpekte at Fri rettshjelp-kontoret i Oslo måtte sikres videre drift, slik at kontoret ikke risikerte nedleggelse. Foregående regjering la jo opp til en gradvis nedtrapping, som i praksis ville bety at det ikke ville være et kontor lenger fra 2008. Det vi har fått til nå, i en avtale med Oslo kommune, er at man gjennom 8 mill. kr i driftsmidler har et kontor som vil bestå. En rekke av de ansatte har i media gitt klart uttrykk for glede ved det.

       Så ser vi at vi parallelt med det får styrking av Gatejuristen og en rekke nye rettshjelpstiltak, inkludert et starthjelpsprosjekt som kanskje gjør at vi om kort tid vil se aktiviteter knyttet til fri rettshjelp i Bergen, i Trondheim og i Stavanger. Vi håper at man får i gang aktiviteter også i Kristiansand, og ikke minst i Tromsø. Det ønsker vi å være aktive i forhold til, og vi ønsker å stimulere til det. Vi ønsker også at studenttiltakene knyttet til den frie rettshjelpen skal styrkes i betydelig grad, slik at de mest forhutla, de som har det vanskeligst, de som trenger hjelp, de som er ute på gata, skal kunne gå rett inn og få hjelp fra kvalifiserte jurister uten at det skal koste dem noe, for på den måten å komme videre med livet sitt.

       Vi ser hvordan vi har fått til å skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra for høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretninger. Ved å redusere rettsgebyret for utleggsbegjæringer og fjerne tilleggsgebyret for saker der det blir tatt utlegg, blir besparelsen for skyldneren i slike saker til sammen 2 450 kr. Det vil komme mange med gjeldsproblemer til gode. Det innebærer en reduksjon i inntektene på ca 230 mill. kr. Vi har jo sett hvordan Høyres tilnærming har vært, at hvis man klarer å hente ut midler fra de aller fattigste, fra dem som har det aller vanskeligst, så kan vi hjelpe dem som er litt lenger oppe på stigen, for det er dem man ser og hører i media, ikke dem som ikke har nok ressurser til å si fra. Det er naturligvis ikke en tilnærming vi kan akseptere. Vi skal støtte dem som har det aller vanskeligst - vi skal være med og løfte i flokk.

       Det er et budsjett som vi har grunn til å være stolt over, men det er klart at det er en vei videre. Det betyr at vi skal bruke resten av denne stortingsperioden på å sikre en styrking av innholdet innenfor kriminalomsorgen. Vi skal bidra til at de som soner, har mulighet til å klare seg selv når de kommer ut. Man bør se på tiltak i forhold til resten av samfunnet. Nå får vi nye NAV-kontorer en rekke steder, og vi må se hva man kan få til av samarbeidsprosjekter der.

       Det er et godt budsjett. Vi registrerer at budsjettet er så godt at det ikke er noen alternative forslag til det. Det er med stolthet vi kommer til å vedta det her i dag, og vi er klare til å føre kampen videre for et enda bedre budsjett i 2008.

       Det jeg ønsker å peke på, er: Jeg har med meg et Dok.nr.8-forslag fremmet av representantene Inga Marte Thorkildsen, May Hansen og Heikki Holmås « om å gi gjenværende forelder midlertidig status som aleneforsørger når den andre forelderen fengsles i tre måneder eller mer ». Det ble fremmet av SV i sesjonen 2004-2005.

       Under et replikkordskifte i fjor spurte jeg representanten Ballo: Hvor står SV i denne saken? Da sa representanten Ballo noe slikt som at vi har vært for kort tid i business, vi trenger lengre tid. Nå har representanten Ballo fått ett år til på seg. Hvordan er oppfatningen av dette nå hos representanten Ballo?

Olav Gunnar Ballo (SV) [10:52:55] : Til det siste: Jeg oppfattet vel ikke at jeg har stilt det spørsmålet, så det synes jeg det er lite relevant å gå inn på.

       Til den første problemstillingen: Jeg synes det er en ganske forunderlig tilnærming. Hvis man mener at et budsjett ikke er godt nok, hvis man mener at dette burde man ha prioritert annerledes, så er Fremskrittspartiets svar på det spørsmålet å ikke fremme noe forslag i det hele tatt. Man velger altså å si at fordi vi ikke klarer å forholde oss til dette budsjettet, skal i hvert fall ikke vi komme med noe som er annerledes. Det er jo den praktiske konsekvensen.

       De som lurer på om det jeg her sier, er korrekt, kan bare være til stede under voteringen senere i dag, og så sitte og lytte intenst etter det alternative forslaget som Fremskrittspartiet skal fremme. Det vil ikke komme noe forslag. Jeg gjentar: Det vil ikke komme noe forslag.

Elisabeth Aspaker (H) [10:53:49] : Jeg har med stigende undring merket meg hvordan SV er blitt et utydelig haleheng til Arbeiderpartiet i kriminalpolitikken, og at det partiet som så tydelig tidligere stod opp og tok de svakestes parti, nå ikke kan støtte forslaget om regionale Barnas hus, ikke kan være med på å gi føringer for revisjon av voldsoffererstatningsloven for å rette opp urettferdighetene i den, og de kan heller ikke være med på å få en forpliktende framdriftsplan når det gjelder å tilrettelegge domstolen for hørselshemmede.

       Spørsmålet mitt til Olav Gunnar Ballo blir da om det er slik at SV ikke lenger har noen egen politisk vilje, eller hva som er forklaringen på at man ikke kan støtte de nevnte forslagene.

       Og så synes jeg han også skal forklare hvorfor SV kan gå imot et forslag i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen fra opposisjonen om å legge til rette for forskning på voksne innsattes opplæringsbehov. Eller er det slik at det nå er blitt innført et rød-grønt prinsipp om at man skal være uenig for uenighetens skyld?

Olav Gunnar Ballo (SV) [10:54:45] : Én ting jeg er veldig glad for, er at Elisabeth Aspaker gang på gang har kommet inn på dette med Barnas hus.

       Forslaget om Barnas hus er altså et Dok.nr.8-forslag fra SV og Arbeiderpartiet som har fått gjennomslag, og som var så godt at mens Høyre i utgangspunktet ikke har tatt noen initiativ for å realisere Barnas hus, så står de nå på barrikadene for at forslaget må realiseres raskest mulig.

       Og så spør man seg: Er det slik at SV nå er blitt et haleheng etter at vi har fått gjennomslag for forslaget, og at vi nå i 2007 kommer til å realisere det? Jeg har sagt det før, og jeg vil gjerne gjenta det: Jeg er kjempeglad for at det nå er blitt en konkurranse der det er om å gjøre å komme med flest mulige Barnas hus. Hva kan være bedre for et parti som er kommet i posisjon, enn at opposisjonen springer etter og skal konkurrere om å få gjennomført våre forslag?

Hans Olav Syversen (KrF) [10:55:42] : Først: Når det gjelder Fri rettshjelps kontor i Oslo, må vi fastslå at der er det vel tross alt Regjeringen som har rotet det til. Bystyret måtte gripe inn. Heldigvis har vi nå fått ordnet det opp i forbindelse med neste års budsjett. Men her må vel Regjeringen ta sitt ansvar for at det har blitt som det har blitt, med alt det rotet som var på forhånd.

       I flertallsinnstillingen går det fram at man vil øke opptaket til Politihøgskolen, slik at det blir 432 studenter neste år. Det vil vel også bety at man på sikt må øke bevilgningene til politiet i ganske betydelig grad, slik at disse studentene også har en jobb å gå til. Mitt spørsmål er: Hvordan tenker representanten Ballo når det gjelder kriminalomsorg og bevilgninger til politiet i årene framover? Er vi nå på den balansen mellom de to enhetene som vi bør være?

Olav Gunnar Ballo (SV) [10:56:49] : Til det første vil jeg si at jeg er glad for at det gjerne er folk med hovedfag i historie som skriver også den politiske historien, og ikke Kristelig Folkeparti. Framstillingen knyttet til det kontoret i Oslo var jo omtrent så langt fra sannheten som man kan få kommet. Uten initiativ fra Regjeringen og regjeringspartiene hadde den saken ikke kommet på plass. La oss bare fastslå det.

       Når det gjelder det andre, er det helt åpenbart at for å kunne utvikle videre et innhold i soningen til en rekke fanger, er dette et viktig og betydelig skritt i en riktig retning, men det skal følges opp i årene som kommer.

       Vi ser også store utfordringer innenfor politiet - som vi har tatt tak i. Vi tok tak i det i forbindelse med budsjettet for inneværende år, men i et nært samarbeid ikke minst med Politiets Fellesforbund. Så jeg er overbevist om at vi skal klare på en rekke områder både å styrke utdanningen til politiet - det samme gjelder innenfor kriminalomsorgen - og gjennomføre tiltak ikke minst knyttet til vern for politiet, som f.eks sikkerhetsutstyr, som vi er i gang med.

       Vent og se. Det kommer til å bli et flott budsjett i 2008, som jeg igjen tror at Kristelig Folkeparti kan gi sin støtte til.

       Så bare to ord: Siden Kristelig Folkeparti ikke er i justiskomiteen, og det er en slags teknisk debatt om hvorvidt det hadde blitt noe budsjett hvis Fremskrittspartiet og Høyre hadde styrt, må det vel være lov å vise til at partiene framlegger alternative budsjetter i finansinnstillingen. Hadde Fremskrittspartiet eller Høyre hatt flertall der, eller - enda bedre - hadde Kristelig Folkeparti hatt flertall i Stortinget og fått en finansinnstilling i tråd med det, så hadde det blitt et meget godt budsjett som vi hadde gått til vedtak av senere i dag.

       Stortinget vedtar i dag et relativt stramt justisbudsjett for 2007. Politibudsjettet legger opp til at dagens aktivitet kan videreføres. Men i møte med ulike representanter for ulike sektorer innenfor justisområdet er det mange som hevder at det kan bli redusert aktivitet i 2007. Uansett må vi håpe at det operative politiarbeidet ikke blir skadelidende.

       Overføringene til kriminalomsorgen er også godt markedsført, får jeg si. I realiteten snakker vi vel om 68 nye soningsplasser utover det som er vedtatt gjennomført tidligere. Det kan vel tyde på at Stoltenberg-regjeringen i stor grad følger i fotsporene til Bondevik II-regjeringen, når endringene på justisområdet er såpass få.

       Vi ser en rivende utvikling i kriminalitetsbildet, så et budsjett må ta høyde for de endringer som skjer. Det er vel liten tvil om at det fortsatt er behov for økt satsing for å bekjempe stadig nye og mer alvorlige former for kriminalitet.

       I Kristelig Folkeparti ser vi positivt på at opptaket til Politihøgskolen økes til 432 studenter neste år. Det kreves ikke minst fordi mange i etaten nå går av med pensjon. Men det forutsetter også at Regjeringen ser for seg en satsing på politiet i årene framover, slik at disse studentene får en jobb å gå til. Vi trenger flere politifolk - sammenligner vi oss med Sverige og Danmark, ligger vi et stykke bak - og vi trenger etter Kristelig Folkepartis mening en grundig vurdering av om politiutdanningen bør bli mer differensiert for å møte politietatens ulike behov på en bedre måte enn i dag. Jeg kan gjerne utfordre statsråden på om han ser et behov i så måte.

       I Kristelig Folkepartis alternative budsjett øker vi bevilgningene til politiet med totalt 25 mill. kr. Disse midlene er øremerket innsats mot organisert kriminalitet og gjengmiljøer. Jeg er glad for - i likhet med komiteens leder - de positive resultatene som nå synliggjøres.

       Oslo er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken, og her har vi også større rusmiddelbruk blant ungdom enn i landet for øvrig. Hovedstaden har dessuten særskilt store utfordringer knyttet til menneskehandel, organisert prostitusjon og hallikvirksomhet. Dette fordrer at Oslo politidistrikts rammevilkår matcher deres særlige utfordringer. I vårt budsjett øker vi bevilgningene med 5 mill. kr for å styrke dette arbeidet.

       Vi er svært glad for at det nå er kommet i stand en egen gruppe med ansvar for oppsøkende og tillitbyggende virksomhet i prostitusjonsmiljøet. Jeg tror denne gruppen vil spille en viktig forebyggende rolle, og dessuten i sterkere grad kunne bidra til straffeforfølgelse mot halliker og andre kriminelle.

       Flere har nevnt dette med fri rettshjelp, så det skal jeg ikke gå videre inn på. Vi ser dessuten positivt på at rettssikkerheten til ofrene for menneskehandel og voldtekt øker gjennom de positive endringene som skjer i fri rettshjelpsordningen.

       Vi i Kristelig Folkeparti er opptatt av å bedre situasjonen for fangers barn, og har i vårt alternative budsjett avsatt 2 mill. kr for å opprette et ressurssenter for fangers barn. Under finanskomiteens behandling av budsjettet ble Kristelig Folkeparti enig med regjeringspartiene om å øke rammen for justisbudsjettet med 1 mill. kr for å styrke arbeidet nettopp for denne gruppen. Vi ser fram til konstruktive samtaler for å se hvordan vi best kan bruke disse midlene.

       Avslutningsvis vil jeg opplyse om at Kristelig Folkeparti vil stemme for forslagene nr. 1-6 i innstillingen, i tillegg til de to forslagene som Venstre senere vil fremme.

       Jeg har lyst til å spørre representanten Syversen om hvordan han ser på Høyres og Kristelig Folkepartis budsjettforslag både når det gjelder de foreslåtte kuttene i forhold til fattigdom, som jo er en viktig årsak til kriminalitet, når det gjelder kutt i bistand, som vil føre til mer utrygghet og antakelig også svekke norsk sikkerhet, og også når det gjelder andre fremskrittspartiforslag, som kutt i alkoholavgiftene. Hvilke konsekvenser vil det få for kriminaliteten?

Hans Olav Syversen (KrF) [11:04:38] : I den grad jeg kan glede de øvrige representanter i denne sal, gjør jeg gjerne det.

       Når det gjelder Høyres alternative budsjett, og jeg regner med at representanten også mente Fremskrittspartiets alternative budsjett, har vi ulike synspunkter på en del områder. Samtidig viste vi i Bondevik II-regjeringen at det var fullt mulig å samarbeide konstruktivt i regjering - med Fremskrittspartiet i opposisjon, men som en del av et budsjettsamarbeid - og få til tiltak som ikke gikk på bekostning av forebyggende virksomhet, og føre en alkoholpolitikk og en bistandspolitikk som var forenlig med Kristelig Folkepartis synspunkter.

       Det viktige her er vel hva vi får til i fellesskap. Så er jeg helt enig i at vi av og til har noen ulike utgangspunkter, men det gjelder nok også i forhold til Arbeiderpartiet og SV.

Olav Gunnar Ballo (SV) [11:05:51] : Jeg har sett på Kristelig Folkepartis budsjettforslag, som heter « En annen dans ». Jeg synes det er et godt forslag - nå snakker jeg om justissektoren. Det er også veldig sammenfallende med det Regjeringen har foreslått. Men det er ett område jeg har lyst til å trekke fram, for jeg ser at man tar til orde for en styrking av tiltak innenfor kriminalomsorgen.

       Vil Kristelig Folkeparti være med og støtte regjeringspartiene i kampen for ikke bare at det skal handle om at flere skal kunne sone, og at noen skal sone lenger, men faktisk for innholdet i soningen, at vi sikrer kvaliteten knyttet til bedre helsetjenestetilbud? Kristelig Folkeparti nevnte også at mange har store rusproblemer, og vi bør fylle deres liv med innhold som gjør at faren for tilbakefall blir mindre. Vil Kristelig Folkeparti være med og prioritere dette slik at flest mulig i dette stortinget - vi kan ikke ta for gitt at Høyre og Fremskrittspartiet gjør det - er med på det løpet for å styrke disse tiltakene?

Hans Olav Syversen (KrF) [11:06:52] : Jeg tror faktisk at også Høyre og Fremskrittspartiet er interessert i en kriminalomsorg som sørger for at færrest mulig begår nye kriminelle handlinger. Jeg kan svare et ubetinget ja på at Kristelig Folkeparti vil være med på alle gode forslag. Vi vil bidra selv også, som vårt alternative budsjett viser, for å få en god kriminalomsorg.

       Da Bondevik I-regjeringen overtok, hadde man ventet svært lenge på å få en melding om innholdet i kriminalomsorgen. Den var det altså Bondevik I-regjeringen som fremmet, og så vidt jeg vet, er det vel den meldingen, som hadde bred oppslutning også her i Stortinget, som fortsatt er ganske førende for det arbeidet som gjøres på dette feltet. Men det kan kanskje nå være tid for å ta nye grep for å styrke kriminalomsorgen - og ikke minst innholdet -ytterligere.

       Jeg har spesielt lyst til å peke på det forebyggende perspektivet, som jeg synes justisbudsjettet - og også statsbudsjettet på generell front - trekker opp, og som er viktig for denne sektoren.

       Man satser på kommuneøkonomi, man satser på arbeidsmarkedstiltak, man satser på rehabilitering av fanger, man satser på rusomsorg, man satser på bedre samhandling av offentlige tjenester, og man prøver å få til en bedre integreringspolitikk, bl.a. Alt dette vil være med og redusere problemene, det vil være med og lage ordninger som gjør at problemer i utgangspunktet ikke oppstår. Og dét må jo være den beste kriminalpolitikken og den beste justispolitikken, at man slipper å gripe inn i etterkant med reparasjonstiltak, og det er et perspektiv som jeg er veldig glad for at vi har.

       Det er godt mulig at man kan gjøre ting bedre på en del områder, men dette er jo et kontinuerlig arbeid og et arbeid som vi selvsagt kommer til å fortsette med. Dette er det viktig å understreke, for perspektivet er veldig annerledes enn den innfallsvinkelen som Fremskrittspartiet har valgt. Fremskrittspartiets representant snakket om mer politi, mer domstoler og mer fengsel. Det finnes land som har valgt den strategien, og i alle henseender er det min påstand at norsk kriminalpolitikk, norsk justispolitikk, framstår som en ubetinget suksess i forhold til en slik strategi, uansett på hvilket grunnlag man sammenligner det. Vi har mindre kriminalitet, vi har en mindre andel av befolkningen i fengsel, vi har lavere kostnader knyttet til dette, og vi har mindre sosiale ulikheter.

       Jeg har lyst til å si litt om det som er viktig for Senterpartiet, og som vil være høyt prioritert av oss framover. Når det gjelder reduserte soningskøer, leverer man nå 316 plasser i år og neste år. Så kommer Halden fengsel i 2009, med ytterligere 251 plasser. En avvikling av soningskøen vil frigjøre ressurser til utøvende politiarbeid. Det vil være et viktig forebyggende tiltak, og det vil være viktig for å styrke den allmenne rettsoppfatningen i folket. Vi kommer til å følge opp dette framover, og det er viktig for oss at vi holder progresjonen i forhold til mål.

       Så gjelder det politi - nok politi og synlig politi. Vi er glad for styrkingen av antallet politistudenter, og vi støtter selvsagt det som er sagt, den brede enigheten det er, om et synlig politi. For Senterpartiet er det også viktig at synlig politi og tilstedeværende politi ikke bare gjelder Oslo og de større byene. Det er viktig at vi har et synlig og tilstedeværende politi i hele landet. Vi kommer derfor spesielt til å følge med på rekrutteringen og tilstedeværelsen ved lensmannsetaten utover i landet.

       Så er vi glad for styrkingen av redningstjenesten - Bodø i år og Banak i fjor. Det er viktige tiltak.

       Det er en del her som har vært inne på alkohol og alkohol relatert til justis. Det er et tegn i tiden at alkoholforbruket øker, spesielt blant unge. Alkoholrelaterte skader går opp og selvsagt også problemer knyttet til ro og orden i forhold til alkoholmisbruk. Vi i Senterpartiet har merket oss de signalene justisministeren har kommet med i forhold til oppfordringen om en restriktiv kommunal ruspolitikk. Vi deler langt på vei de oppfatningene. Vi synes det er en feil vei å gå å liberalisere, å øke tilgangen og senke prisene, for vi er sikre på at økt tilgang vil føre til enda større problemer. Skulle justisministeren ta initiativ til en strengere og mer restriktiv alkohollovgivning, vil Senterpartiet være interessert i å følge opp det.

       Problemet med trafficking kommer vi også til å følge opp. Det som er situasjonen i hovedstaden, er etter vårt skjønn ikke bra. Vi kommer til å følge utviklingen nøye, og vi er for vår del heller ikke avvisende til eventuell kriminalisering av horekunder.

       Jeg har registrert at en av ministrene i den sittende regjering har sagt at hver kommune bør få et vinmonopol. Er det da slik at hvis man handler alkohol lovlig i et statlig utsalg, så fører det ikke til problemer, men hvis man derimot går ut på et legalt skjenkested og drikker, så fører det til problemer? Er verden så enkel, eller er det slik at det statlige alkoholsalget også fører til alkoholproblemer og vold? Er det da fornuftig av Regjeringen å gå inn for at hver enkelt kommune skal få sitt eget vinmonopol?

Ola Borten Moe (Sp) [11:14:13] : Lik tilgang på alkohol over hele landet synes jeg er all right. Men det er ikke det samme som at det skal være fri tilgang, og at det skal være en rimelig tilgang, slik som Fremskrittspartiet legger opp til. Bred forskning viser at det er en stor sammenheng mellom pris, tilgang og bruk.

       Jeg påstår at mye av det alkoholforbruket vi ser nå, tenderer mot misbruk. Det er store problemer knyttet til ro og orden, og det er store problemer knyttet til alkoholrelaterte skader og ikke minst voldsutøvelse. Jeg synes derfor det er rart at Fremskrittspartiet ikke tar de problemstillingene innover seg i det hele tatt, men sier at dette er et lovlig rusmiddel, og at man ønsker å åpne for enda mer bruk og følgelig enda større problemer på dette feltet.

Elisabeth Aspaker (H) [11:15:14] : Representanten Borten Moe var opptatt av hvor mange nye soningsplasser denne regjeringen har fått til. Det er samtidig en realitet at kriminaliteten blir stadig mer alvorlig. Regjeringen har lagt opp til en linje hvor man veldig ensidig satser på åpne plasser, og man er også veldig liberal når det gjelder å gi tidligere løslatelser.

       Mener representanten Borten Moe og Senterpartiet at dette er betryggende kriminalpolitikk? Ser ikke Senterpartiet hva slags signaler det sender ut når man stadig bruker mildere soningsforhold, og at det kan bidra til å undergrave straffens preventive virkning?

       Hvordan ser Borten Moe for seg at Regjeringen skal endre de grunnholdningene som man antakelig møter, som gjør at dette ikke blir verdt papiret det er skrevet på?

Ola Borten Moe (Sp) [11:17:36] : Det kan jeg dessverre ikke fortelle. Men jeg deler langt på vei virkelighetsoppfatningen - at trafficking også omfatter menn, og at vi selvsagt har utfordringer på det området. Men når det gjelder hvordan vi skal løse dette, har jeg ikke kunnskap til å svare på det over bordet.

       Jeg starter med dette poenget fordi jeg tror at noen av de strategiske utfordringene på et justisbudsjett er å kunne få til investeringer som budsjettrammen rent teknisk gir lite rom for. Det gjelder ikke minst på datasiden, det gjelder f.eks i hele straffesakskjeden, for politiet, og ikke minst for å få gjennom den utmerkede reformen om tvistemål som skal forenkle den sivile prosessen i Norge. Jeg vil bare markere det, for jeg tror det er svært viktig å snakke om. Jeg har ikke ennå funnet svaret på hvordan man kan gjøre noe for å finne en slik investeringsløsning, men jeg har lyst til å nevne den fordi den gjelder alle.

       Mye av tilliten til strafferettspleien ligger i at den oppfattes å være nær folk. Det gjelder spesielt politiet. Norsk politi har hatt og har fortsatt en enestående tillit pga en bred kontaktflate. Derfor er det bra at det gjennom flere budsjett nå har skjedd en opptrapping av opptaket til Politihøgskolen - fra 240 til 290, til 360, og nå til 432. Men det krever at vi har en samlet bemanningsplan for politiet, både på politifaglig og sivil side i årene som kommer.

       Det er en forutsetning for at vi ikke skal tro at levende mennesker kan erstattes med teknisk overvåkning. Vi får rett og slett et valg med den tekniske overvåkningen. Det er intet bilde som er tydeligere i forhold til hva folk betyr, enn det som kom i det første innlegget fra komitelederen i forbindelse med patruljerende politi på Karl Johan. Patruljerende politi på Karl Johan innførte sosiale normer i et normtomt rom, både i forhold til aggressivt pågående tiggere, selgere og prostituerte. Fraværet var synlig, nærværet var også synlig, effekten og konklusjonen må være helt, helt åpenbar.

       Det store prinsipielle spørsmålet er selvfølgelig hvordan man klarer å løfte dette i årene som kommer. Venstre har fremmet forslag her i salen om å få en slik plan, det hadde en bred tilslutning. Vi regner med at vi får den etter at politireformen nå blir evaluert.

       Når det gjelder budsjettene, har vi i det budsjettet som tidligere har falt, funnet det nødvendig å foreslå styrking av politiet generelt på landsbasis - men også i Oslo for å bekjempe den organiserte kriminaliteten og gjengene. At man oppnår resultater når det gjelder gjenger, er det grunn til å være svært glad for. Det krever et klokt samspill med kommunale organer, noe jeg vet er til stede.

       Venstre har vært bekymret for driftsmidlene til domstolene. Vi har foreslått dem også økt i vårt alternative budsjett - det er et budsjett som ikke eksisterer her.

       Når det gjelder soningssatsing, vil enhver statsråd få lykke til fra min side, bortsett fra at jeg på vegne av statsråden er bekymret fordi han mangler noen lukkede soningsplasser. Jeg er bekymret for at man ikke greier å spikre en enkel tomt i Salten. Vi hadde tomt i Halden lenge før vi fikk pengene til bygget. Å ha en tomt er et godt utgangspunkt for å bygge. Jeg tror de 100-125 plassene som er der, vil enhver statsråd, også den sittende, være sjeleglad for å få. Jeg skal være med på å dytte her ved å uttrykke meg på denne måten. Jeg tror det er mye bra som kan skje ved samspill med det sivile samfunn og alternative måter å sone på. Det er mye bra som er lagt ut når det gjelder det. Men dette er noe av det som mangler.

       Når det gjelder forslagene her i dag, vil Venstre stemme for forslagene nr. 1-4 fra Fremskrittspartiet og Høyre. Vi stemmer også for forslag nr. 5 fra samme gruppering og nr. 6 fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 7 om å se på en politioperativ enhet og plasseringen av den, har jeg mye sympati for, men jeg er ikke beredt til å stemme for det. Jeg føler at jeg må ha mye bedre og bredere kunnskap. Når det gjelder forslag nr. 8 fra Høyre, mener vi prinsipielt at DNA-analyser av rettssikkerhetsmessige grunner er en del av det offentlige ansvaret.

       Når jeg til slutt på vegne av Venstre fremmer to forslag om organisert kriminalitet, er det på grunn av den innsikten jeg har fra den tiden da jeg var med på å reorganisere Kripos. Jeg ønsker rett og slett at Kripos ikke skal mangle folk når man skal gjennomføre oppdrag som går på alvorlig organisert kriminalitet. Jeg er også svært opptatt av at man skal se på et gammelt forslag, om man kanskje også trenger regionale spaningsenheter. Det kan ikke være slik at en overtidsbestemmelse, en arbeidstidsbestemmelse eller en fylkesgrense gjør at alvorlige saker rett og slett blir avbrutt fordi vi ikke har organisert oss godt nok. Jeg er glad for at disse forslagene så langt har fått tilslutning fra opposisjonen her i salen. Med disse ord tar jeg opp de to forslagene som er fremmet fra Venstres side.

       Ingrid Heggø (A) [11:23:34] : Noko som låg mitt hjarte veldig nær då du sat ved roret, var tilstadesvakt. Sola fekk tilstadesvakt med god hjelp frå deg og di regjering. Så eit litt leiande spørsmål: Er det med stor glede du ser på at den raud-grøne regjeringa har fått på plass tilstadesvakt på Banak, og at det no kjem i Bodø i løpet av dette året eller neste år?

       Eit anna spørsmål gjeld alkoholpolitikk og kriminalitet. Eg hadde i stad lyst til å gi Framstegspartiet skryt for å tenkja heilskap når dei styrkjer politiet med 1 milliard kr og samtidig har fullt frislepp i alkoholpolitikken. Ser representanten Dørum samanhengen mellom rus og kriminalitet, og at det vil vera umogleg å sitja i ei regjering med eit parti som rett nok er villig til å betala for meir kriminalitet, men som vil ha ein heilt annan alkoholpolitikk enn det den restriktive linja den førre regjeringa følgde og den raud-grøne regjeringa følgjer?

       Selvfølgelig gleder jeg meg over ethvert positivt tiltak. Det er jo tiltak jeg ville kjempet for selv, og enhver justisminister som klarer å vinne fram på Thorbjørnsrud og tilliggende herligheter for å sikre slike gode tiltak, fortjener stor applaus og har min sympati. Vi mangler nå Ørland og Rygge - det er et tilrop for senere.

       Når det gjelder alkohol, har Venstre vært med på et bredt alkoholpolitisk kompromiss i Oslo. Vi har også gått inn for at politiet sjekker dørvakter. Jeg er bekymret for at vi nå f.eks opplever at arbeidstidsbestemmelser i politiet fører til at vi noen netter i uken kanskje får litt færre folk på vakt enn det vi har hatt tidligere. Min bakgrunn er ikke lekkasje fra systemet, det er vandringer i det levende livet. Når man har vandret slik i 13 år, lærer man å kjenne ganske mye. Det er dyktige folk der ute, men det er bruk for nok folk for å tøyle ungdommen - de av oss som har sett sindige politifolk med svart belte i karate stå trygt og lose ungdom den ene og andre veien, vet at slike folk trenger vi flere av for å få til det som representanten og jeg er enige om.

       Samtidig ønsker jeg å henlede oppmerksomheten på en annen utfordring statsråden har, og det er beleggsprosenten i norske fengsler koblet opp mot varetektsplasser. Det er vel også en utfordring at enkelte som kalles inn til soning, ikke møter opp, og at det således går ut en etterlysning etter dem via politiet. Etter det jeg har grunn til å tro, handler det om ca 500 personer som ikke har møtt opp. Kan statsråden forsikre meg og Stortinget for øvrig om at politiet bruker de nødvendige ressurser for å pågripe disse personene og sørge for at de havner der de faktisk skal være i henhold til sin dom, nemlig i fengsel?

Elisabeth Aspaker (H) [11:39:28] : Jeg vil også starte med å si at jeg er glad for statsrådens signaler om større åpenhet knyttet til PST. Jeg tror vel det er slik at det må sies at vi i dag har et trusselbilde som i aller høyeste grad også involverer politiet, og jeg mener det er riktig at justiskomiteen på egnet måte kan gå dypere inn i den type problemstillinger.

       Så til mitt spørsmål som gjelder avvikling av soningskøen, og det at statsråden har gjort det til sin førsteprioritet: Målet er altså at køen skal være borte i 2009, men spørsmålet jeg reiser, er om målet helliger middelet. Spissformulert kan en kanskje si at statsrådens strategi er at færrest mulig skal dømmes til fengsel, flest mulig skal sone i åpne anstalter, og flest mulig skal fortest mulig ut av fengsel. Mener justisministeren at en slik utvikling gir samfunnet den beskyttelse som domstolene har forutsatt ved sine straffeutmålinger? Ser ikke justisministeren det prinsipielt betenkelige i at straffeutmålingen utfordres og uthules gjennom utstrakt bruk av prøveløslatelse og bruk av åpne i stedet for lukkede plasser?

Hans Olav Syversen (KrF) [11:41:51] : Det er to forhold jeg gjerne vil ta opp med statsråden.

       Det første er knyttet til politiutdanningen: Ser statsråden, i lys av stadig nye behov for politietaten, behov for en mer differensiert utdanning av polititjenestemenn og -kvinner enn det vi har i dag?

       Så var statsråden raus med ros til etatene han bestyrer. Det er sikkert en ros som er berettiget, og det inkluderer også hans eget departement, skulle jeg tro. Der tror jeg at jeg har grunn til å si at jeg kan støtte ham fullt og helt, det andre er jeg ikke i samme grad helt sikker på.

       Statsråden sa at han også hadde et stramt budsjett. Hvis statsråden hadde hatt flere midler til disposisjon - ut fra hele den sektoren han representerer - hva ville han da prioritert å øke bevilgningene til?

Odd Einar Dørum (V) [11:44:14] : Først til statsråden: Det er godt at vi har noen hyggelige overraskelser felles.

       Så til det statsråden gjorde med hensyn til Politiets sikkerhetstjeneste. Det synes jeg var helt riktig, men jeg kan jo ikke som stortingsrepresentant unnlate å legge merke til det tallet som nå blir nevnt av statsråden, og det tallet som passerte for Etterretningstjenesten i forbindelse med Forsvarsdepartementets budsjett. Jeg sier ikke mer, men ønsker statsråden lykke til med å sørge for at vi får en sikkerhetstjeneste som er god. Og jeg vil gjerne tilføye at jeg er enig i det statsråden har sagt tidligere, at den kanskje viktigste terrorforebygging vi kan ha, er en intelligent og klok integreringspolitikk.

       Vi lever nå i en tid hvor vi får arbeidstidsbestemmelser/arbeidsmiljøbestemmelser som jeg har inntrykk av « spiser opp » politifolk i turnus på en måte som nesten er urovekkende. Det øker behovet for folk, og det truer veldig mye av politifolks synlighet og nærvær, som jeg vet at statsråden, jeg selv og Venstre har et felles ønske om. Mitt spørsmål er følgende: Hva tenker statsråden om dette dilemmaet, hvor arbeidstidsbestemmelsene faser folk ut, mens man samtidig trenger folk for å løse oppgaver ute i det levende samfunnslivet?

       Fremskrittspartiet mener at domstolene i dag er underfinansiert og trenger et løft i bevilgninger for å komme à jour over hele landet. De gamle sakene burde for lengst vært ferdigbehandlet, slik at nye saker ble hurtig behandlet. På den måten slapp man problemet med venting og en del nye lovbrudd i mellomtiden.

       Det er ikke kun penger det står på. Man må også ha fokus på hvordan man effektiviserer rettspleien i Norge. Dette kan bl.a gjøres gjennom bruk av ny teknologi som videokonferanseutstyr samt ved å forenkle en del prosesser. Fremskrittspartiets forslag i Dok.nr.8:02 (2004-2005) hadde bl.a som mål å effektivisere domstolene ved å sette tingretten med enedommer, som i dag i tilståelsessaker, i alle saker med strafferamme på under to år. Fremskrittspartiet vil i denne perioden om nødvendig muligens gjenoppta forslaget sitt.

       Et annet viktig middel for å bekjempe kriminaliteten er å opprette egne hurtigdomstoler for ungdom, med sikte på å forebygge en mulig omfattende og fortsettende kriminell karriere. I dag er det dessverre slik at mange går og venter og venter på å få gjort opp for seg, og i mellomtiden begår dessverre en del av disse ungdommene nye kriminelle handlinger. Det er blitt slik at om man gjør ett eller mange lovbrudd i dag, så blir stort sett straffen den samme. Derfor er det viktig at ungdom hurtig blir stilt for en domstol og får gjort opp for seg før man får en lengre karriere.

       Et annet moment er å fullføre nybyggingen og effektiviseringen av tingrettene. I den forbindelse vil jeg peke på at vi synes at tilretteleggingen av rettssalene for hørselshemmede går altfor langsomt. I de nye salene blir dette selvsagt gjort, men fortsatt er det mange som ikke er tilrettelagt. Dette kan gjøres til en rimelig pris, og det bør egentlig tas under ett i løpet av en toårs periode, og ikke slik som i dag, med kun to saler i året. Vi forventer her en rask tilbakemelding om når dette er tenkt gjennomført.

       En annen ting jeg vil peke på, er at jeg er veldig godt fornøyd med at Gjøvik tingrett nå endelig har kommet inn, og at den vil bli ferdigstilt omkring årsskiftet 2007-2008.

       Et annet moment som jeg vil nevne her, er en merknad som Fremskrittspartiet hadde om å omdanne Landheim-lokalene på Skreia i Østre Toten til fengsel. Det er synd at de andre partiene ikke har sluttet seg til denne merknaden, men de kan jo gjøre det her i dag hvis de er interessert i det. Det er i østlandsområdet at behovet for økt fengselskapasitet er størst.

       Skreia fengsel kan vurderes i sammenheng med Gjøvik og Hamar fengsler, som begynner å bli noe opp i årene og er tungdrevne - enten i et samarbeid eller i en samlokalisering på Skreia.

       Behovet for varetektsplasser er stort. Det er også en mangelvare i østlandsområdet, og Gjøvik og Hamar kan vurderes i denne sammenhengen. Skreia fengsel vil også ligge sentralt på østlandsområdet og da i nærheten av Gardermoen.

       Så har jeg lyst til å fortsette litt på den replikken jeg hadde, for jeg ser at jeg har litt tid igjen.

       Jeg er helt enig i det statsråden sa om at vi skal styrke samarbeidet i Interpol og Europol osv. Det er jo det vi hele tiden har sagt i Fremskrittspartiet, at det er ved å gå inn i samarbeid med andre land at vi kan få den største gevinsten. Jeg var på et møte i Danmark, og de har snart ikke igjen tolltjenestemenn på grensene. De driver et samarbeid med andre land. Det er slik de tar tak i den internasjonale kriminaliteten, og det er slik de får tatt bakmennene - i stedet for å stå på alle grensestasjonene for å ta en liten flaske sprit eller noen kilo kjøtt. Det er der forskjellen ligger mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet.

       André Oktay Dahl (H) [11:54:47] : Aller først har jeg lyst til å gi litt ros til statsråden, som offentlig tar de aller fleste dagsaktuelle problemstillinger på alvor og lover handling fremover, ikke minst på politiets vegne.

       Flesteparten av de politiske programerklæringene i budsjetteksten er mål som de fleste av oss kan slutte opp om. Utfordringen for politiet er imidlertid at det ene prioriteringssignalet slår det andre i hjel, og det enkelte politidistrikt begynner å lure på om vi i det hele tatt har fått med oss hvordan virkeligheten er utenfor stortingssalen, departementet eller Politidirektoratet. For de økte kravene som politiet møter, er vel kjente, men ikke gratis. Dette politibudsjettet er ikke en styrking, uansett hvor mange ganger man sier det, og det er heller ikke et hvileskjær i forhold til alle de forholdene som statsråden på vegne av Regjeringen har lovet å gjøre noe med. Ved evalueringen av Politireformen må det ligge i bunnen og danne utgangspunktet for den tverrpolitiske opptrappingsplanen som vi bør ha som mål å få vedtatt da.

       I forhold til at dette er det viktigste styringsdokumentet i justissektoren, har jeg tenkt å stille noen konkrete spørsmål til statsråden. En enstemmig komite uttaler at arbeidet som er igangsatt mot gjengkriminalitet i Oslo-området, er et eksempel til etterfølgelse for god samhandling over distriktsgrenser. Nå har Dagsavisen sagt at det delvis er det allerede i dag. Men jeg har lyst til å gjenta spørsmålet jeg stilte til representanten Bjørnflaten, om hvordan denne videreføringen konkret skal skje. Er det forutsatt at videreføringen skal skje innenfor de rammene som f.eks. Oslo er tildelt i budsjettet, eller ligger det inne en tanke om at de titalls millionene dette vil utgjøre på helårsbasis, skal bli tilført som friske midler som ikke går på bekostning av annen aktivitet i Oslo? Det spørsmålet er ganske høyaktuelt, ikke minst sett i lys av at politiet i Oslo nå opplever rekrutteringsproblemer som til dels er betydelige, og det er en ny utfordring som vi først og fremst har sett i andre deler av landet. Problemet i Oslo er nå at motivasjonen til å søke jobb her, er mindre enn på mange år, og på enkelte politistasjoner står en mengde stillinger ledige. Fra de kriminelles ståsted er dette en drøm. Taper vi i Oslo, så taper vi også i resten av landet. Hvilke konkrete tiltak utover å øke antallet klasser på Politihøgskolen har man tenkt å igangsette i forhold til å gjøre noe med rekrutteringsproblemene i Oslo.

       Vekterbransjen har vært omdiskutert. Den er ikke behandlet i budsjettet. Jeg har to konkrete spørsmål i forhold til det. Vil statsråden sørge for at arbeidet mot dette knyttes direkte til det pågående arbeid som skjer i forhold til å bekjempe annen organisert kriminalitet, og sørge for at de stillingene som skal besettes, skjer sentralt i POD, for å sikre at dette skjer effektivt?

       Jeg har også nettopp fått melding om at politireserven heller ikke skal brukes under fredsprisutdelingen i år. Dette følger, som Høyre ser det, opp den spekkhoggervirksomheten som vi så i forhold til tausheten under budsjettet i fjor. Man har ikke funnet disse verdige til å utføre øvelser og oppdrag som tidligere, og det mangler en avklaring i budsjettet for neste år. Spørsmålet er: Planlegger Regjeringen rett og slett å legge ned politireserven?

       Mange oppgaver kan løses av sivilt ansatte til en billigere penge, men det aller viktigste er at politiutdannede først og fremst brukes til det de er utdannet til. Vil Regjeringen sørge for en gjennomgang med sikte på økt bruk av sivilt ansatte der hvor det er tjenlig, og også ta initiativ til en reform av politiutdanningen som er mer modulbasert, for å imøtekomme behovet for politikapasitet i årene fremover og unngå misbruk av ressurser?

       Datasystemet SIAN har, slik jeg ser det, vært en komplett skandale. Det har gjort at ansatte har revet seg i håret, blitt syke og brukt tre-fire ganger så mye tid på grunn av innføringen av dette prosjektet og den misforståtte prestisjen som har vært knyttet til det. Vil Regjeringen sørge for at dette prosjektet gjennomgås og ansvaret plasseres, slik at vi i hvert fall har lært noe for fremtiden?

       Til slutt har jeg lyst til å gjenta et spørsmål som ble stilt til representanten Borten Moe: Hvordan har man tenkt å komme i kontakt med de mannlige prostituerte som man ikke har greid å komme i kontakt med til nå, og som man ikke aner noe om, rett og slett fordi man har fordommer mot menn som er prostituerte, og som er utsatt for overgrep? Hvordan har man tenkt å endre de grunnholdningene som antakeligvis gjør at det som står om disse, ikke er verdt papiret det er skrevet på?

       Ellers registrerer jeg ut fra debatten at representanten Ballo tydeligvis aspirerer til å overta posisjonen til permittert representant Schjøtt-Pedersen som kreativ historieforteller i denne salen, med beskrivelsen av Fri rettshjelps kontor i Oslo. Vi er alle glade for at det har gått bra. Med arrogansen og feiltolkingen av rapporter osv. som har pågått i flere måneder, synes jeg det var en veldig merkelig beskrivelse av den situasjonen som har vært, ikke minst av den manglende dialogen som har vært fra Regjeringens side inntil nylig.

       Helt til slutt. Statsråden er opptatt av integrering. Hvordan har Regjeringen tenkt å følge opp i forhold til khat-problematikken, som man ser blant en del somaliere i Oslo, som hindrer integrering og bidrar til mer kriminalitet og vold mot f.eks hustruer til disse?

       Ingrid Heggø (A) [12:00:01] : Utfordringane innan kriminalomsorga er mange og samansette. Ein aktiv - og heilskapleg - kamp mot kriminalitet er nøkkelord her.

       Det er viktig å tenkja på det førebyggjande, det å hindra at personar får ei kriminell laupebane, og det er viktig å reagera og rehabilitera betre, og ikkje minst er det viktig med oppfølging etter soning. Vi førebyggjer bl.a ved politiråd. Vi førebyggjer betre ved at kommunane har fått eit historisk lyft, der vi har gjeve rom for å styrkja skulen, styrkja barnevernet og opna stengde ungdomsklubbar.

       Å reagera raskt og riktig er særleg viktig overfor unge lovbrytarar. Barn under 18 år som gjer seg skuldige i kriminalitet, må vi ha eigna lukka ordningar for. Det er ikkje optimalt å setja alle dei unge lovbrytarane i fengsel slik at dei får både opplæring i kriminalitet og eit nettverk av og blant kriminelle. Forbrytarskule - nei takk. Smartare og meir effektive straffer - ja takk.

       Nye straffer som ungdomskontrakt eller tvungen overføring til konfliktråd er eit verkemiddel her. Meir bruk av samfunnsstraff er eit anna verkemiddel. Vi ønskjer inga maksimumsgrense for bruk av samfunnsstraff. Bruk av alternative straffeformer som t.d. narkotikaprogram og promilleprogram, er òg viktige verktøy.

       Soningskøane skal bort. Det gjer noko med folk si rettsoppfatning når dømde gjer seg skuldige i nye kriminelle handlingar medan dei ventar på å komma inn til soning.

       Regjeringa si satsing på kriminalomsorga manglar etter mitt skjønn sidestykke i Noreg. Skuletilbodet er utvida med nesten 50 %, bibliotektenesta er styrkt, og ikkje minst helsetilboda og rusbehandlinga har vorte styrkte. 80 % av auken i justissektoren går til Kriminalomsorga, og dette var eit heilt nødvendig grep.

       Dersom vi skal få bukt med soningskøane, må vi gjera noko med det at ein av to er tilbake i fengsel i løpet av fem år.

       Den raud-grøne regjeringa vil auka fengselsplassane med 317 plassar innan 2007, og vi startar bygginga av Halden fengsel med nye 251 plassar. Vi aukar òg med 30 nye stillingar i friomsorga.

       Den raud-grøne regjeringa har ein kunnskapsbasert kriminalpolitikk. Vi veit at dei fleste som hamnar i fengsel, har eit rusproblem. Vi veit at dei fleste som hamnar i fengsel, har lite utdanning. Ut frå levekårsundersøkingar veit vi òg at det er ei opphoping av levekårsproblem for denne gruppa, bl.a dårleg helse og eit stor behov for psykiatrisk hjelp og behandling.

       Fengselsopphaldet skal gje dei dømde betre ballast. Derfor må vi ta tak i problema. Vi gjer noko med rusproblema når vi styrkjer rusbehandlinga med 5 mill. kr i budsjettet. Vi gjer noko i samband med at dei fleste innsette har låg utdanning, når vi aukar innsatsen her med 50 %. Vi gjer òg noko med innhaldet i soninga når den samla auken til kriminalomsorga i løpet av 2006-2007 er på 450 mill. kr.

       Vi vil òg innføra ein tilbakeføringsgaranti. Dei som har sona og gjort opp for seg, skal få ein ny sjanse til å komma vidare, komma tilbake til og fungera i samfunnet. Vi vil etablera forpliktande samarbeidsstrukturar mellom kriminalomsorga og kommunale og statlege etatar ved lauslating for å redusera gjengangarproblema - tett oppfølging frå ulike etatar ved lauslating med sterkt fokus på å få folk i jobb eller inn i vidare utdanning, med strenge krav til rehabilitering og endring av åtferd.

       Gjennom å få ned soningskøane, forhindre at kriminelle gjer seg skuldige i nye lovbrot medan dei ventar på å få sona, gjennom betre rehabilitering i fengsla, rusbehandling og satsing på å utdanna fleire politifolk og fengselsbetjentar, reduserer vi volden og kriminaliteten i samfunnet. Gjennom å endra lovverket og gje domstolane betre føresetnader for å sikra offera si stilling, ser vi ei klar kursendring og eit temposkifte i justispolitikken.

       Avslutningsvis vil eg seia noko om Barnas hus. Høgre har ved fleire høve frå denne talarstolen peikt på at Regjeringa har brukt lang tid etter at prosjektrapporten om Barnas hus vart lagd fram i fjor haust, og at svenskane har fått denne rapporten og alt etablert fem nye Barnas hus i Sverige. Vi har sjekka dette. Nei, det var slik at den gruppa som skreiv den norske rapporten, var i Linköping, der dei hadde etablert Barnas hus, og der fekk dei beskjed om at dei alt var i gang med å etablera Barnas hus fleire stader i Sverige. Faktum er altså at Sverige allereie var i gang med å etablera fleire Barnas hus før den omtalte rapporten vart skriven.

       Videre kan vi lese:

       « Da regner jeg med at justisministeren vil komme med tiltak som rommer alt fra økte bevilgninger til flere og bedre plasser. Det blir et tungt politisk ansvar å bære for Dørum dersom han nå ikke griper inn. Jeg hadde forventet at regjeringen satte spader i jorda, eller tok i bruk forlatte forsvarsbygninger som fengsler for å hindre den alvorlige utviklingen vi står overfor, sier Storberget. »

       Det blir et tungt politisk ansvar for Storberget dersom han nå ikke griper inn.

       I 2002 var det ca 2 057 i soningskø. Dagens tall er på ca 2 500, ifølge Justisdepartementet. Kriminalomsorgens Yrkesforbund opererer med nærmere 8.000 i soningskø.

       Lange fengselskøer fører til at hundrevis av fanger slippes ut før dommen er ferdigsonet. Bare i år tilsvarer fremskutt prøveløslatelse ca 150 års fengsel. Det er da vi får slike tilstander som vi kunne lese om i VG på tirsdag: Fengslene er fulle, noe som gjør Oslo farligere.

       Denne regjeringen skaper utrygghet. I stedet for å gjøre noe med det han kritiserte den forrige justisministeren for, er Storbergets løsning å slippe fangene fri før endt soning, framfor å bygge nye lukkede fengselsplasser. Når nå regjeringspartiene skryter av at soningskøene er på vei ned, framstår justisministeren som en tryllekunstner der han prøver å trylle bort soningskøene.

       Regjeringen framstiller kriminalomsorgen som en budsjettvinner. Hvilken vinner? Er slike oppslag som vi så i VG tirsdag, en vinnersak?

       I stedet for å sette spaden i jorda og ta i bruk nedlagte forsvarsbygg, slippes fangene fri. En innfører økt bruk av samfunnsstraff, og en satser altfor mye på åpne plasser i stedet for på lukkede plasser, som vi trenger.

       Fremskrittspartiet er svært bekymret over dagens soningskø. En høyere aktivitet i kampen mot kriminalitet fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp med reaksjoner, ikke å slippe fangene fri. Jeg vil igjen sitere den tidligere stortingsrepresentant Storberget:

       « Hadde vi fått bukt med soningskøene og køene i domstolene, ville også dette lettet trykket på politiet. Det er meningsløst å oppdage kriminalitet hvis en ikke makter å behandle den. »

       Kriminalomsorgens hovedansvar er å være i stand til å håndtere volum - den skal ha ansvar for domsavslutningen og bidra til at vi har et godt innhold i soningen slik at tilbakefallsprosenten reduseres.

       Fremskrittspartiet er også bekymret over den høye tilbakefallsprosenten vi har i norske fengsler. Det er viktig å ha et godt innhold i soningen, og det er viktig å støtte opp om frivillige organisasjoner som for eksempel Wayback. I dag har Wayback en tilbakefallsprosent på ca 50 %, mens kriminalomsorgen har ca 80 %. Dette er altfor høye tall.

       For noen uker siden var jeg på besøk hos Kriminalomsorgen region sør. Det å se hverdagen til dem som arbeider i norske fengsler, etterlater inntrykk. Ofte glemmer vi at landets fengsler er de største avrusningsinstitusjonene vi har - utfordringene når det gjelder rus, psykiatri og kriminalitet i fengslene er store. Det er bekymringsfullt. Jeg vil her få trekke fram pilotprosjektet som er satt i gang i Stavanger fengsel for kvinner med voldserfaring, som soner i fengsel.

       Det stilles høye krav til de ansatte i kriminalomsorgen. Ofte er det ildsjeler som står bak mange av de programmene som kjøres i fengslene for å prøve å restituere de kriminelle.

       La meg avslutte der jeg startet. Jeg er helt enig i tidligere stortingsrepresentant Knut Storbergets uttalelser i 2002. Det er bare det at han ikke leverer det han selv har sagt:

       « Vi er i en situasjon hvor soningskøen vil forsette å vokse sterkt hvis intet gjøres. Dette fordi flere straffesaker behandles av politiet og domstolene avsier dommer i et raskere tempo enn før. »

       Fremskrittspartiet forventer nå at justisministeren viser handlekraft, og vårt råd til justisministeren er derfor å ta i bruk nedlagte forsvarsbygninger som fengsel, for å hindre den alvorlige utviklingen vi står overfor i dag.

       Det Dørum gir uttrykk for nå, er at selv om det måtte stå både det ene og det andre i dette dokumentet, ville en slik vurdering aldri hatt som konsekvens at det ble noen kutt - slik oppfatter jeg det. Det er en nokså spesiell måte å fortolke det dokumentet på som Bondevik I-regjeringen la fram. Det er vanskelig for andre å oppfatte dette annerledes enn at det har konsekvenser. Det gjorde da også en samlet komite. Man var opptatt av å ivareta kontoret. Derfor ble det også en komitemerknad ut av det - ikke med utgangspunkt i noe den påfølgende regjering gjorde, men med utgangspunkt i det som regjeringen Bondevik gjorde. Det er bra at man har fått det på plass, at kontoret er sikret videre drift, og at vi i tillegg får en rekke nye rettshjelpstiltak.

       Hvis vi nå lar det som jeg nå har nevnt her ligge, håper jeg at Dørum er med på at i stedet for å rive ned vel fungerende tilbud, vil det være bra hvis man kan få nye knoppskytingstilbud. Det står altså et betydelig beløp inne i forhold til frie rettshjelpsmidler for 2007, og hvis man klarer å få i gang aktivitet, kan det være midler å søke om. På den måten kan kanskje etter hvert store deler av resten av landet få et tilsvarende tilbud, slik man har klart å bygge opp, ikke minst med ideelle ressurser, i Oslo - med studenter, med jurister, som ikke nødvendigvis har tatt seg godt betalt, men som har stått på i forhold til de mest behovstrengende i befolkningen når det gjelder denne typen tilbud.

       Thomas Breen (A) [12:13:20] : Jeg vil si litt om det vi nå gjør for å sikre det høye aktivitetsnivået i politiet. Da vil jeg starte med å gi Dørum honnør for det siste budsjettet han la fram - det var en betydelig økning til politiet på det statsbudsjettet. Den økningen ble styrket av den sittende regjering for inneværende år, og nivået videreføres for neste år.

       Denne satsingen har ført til at mange av de måleparametrene vi har på politiets arbeid, nå går rett vei. Et av de målene vi bruker, er saksbehandlingstid. I 2004 var den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden på en sak 153 dager. På den siste målingen vi har fått nå, er tallet nede på 90 dager. Det er spesielt gledelig at tallene på saksbehandlingstid for de unge lovbryterne har gått ned fra 77 dager i 2004 til under fristen på 42 dager nå.

       Samtidig som disse tallene er gledelige, viser også tall at oppklaringsprosenten øker. Det betyr at norsk politi leverer det vi spør etter, og litt til. Men vi i de rød-grønne partiene er ikke fornøyd. Vi mener fortsatt det er mye som må gjøres for at vi skal nå våre mål. Vi må forebygge bedre, det er noe av det vi satser mest på.

       Noe av det vi har stor tro på, er det samvirket vi nå har lansert mellom de kommunale etatene og politietaten, politirådet. Vi tror vi kan forebygge smartere og mer effektivt hvis vi får et bedre samvirke. Jeg håper derfor at neste år blir husket som det året man formaliserte samarbeidet mellom politietaten og Kommune-Norge - i polititrådet - og dermed gjorde justispolitikk interessant også for lokalpolitikere.

Jeg vil i denne sammenheng trekke fram Hedmark politidistrikt, som allerede nå har kontaktet samtlige kommuner innenfor politidistriktet, i den hensikt å formalisere en samarbeidsavtale mellom politidistriktet og hver kommune.

       Det som kommer til å bli en av de store utfordringene framover for Politi-Norge, er mannskapssituasjonen. Vi sa i politirollemeldingen, som vi behandlet i vår, at politiutdannet personell ville bli et knapphetsgode. Vi er derfor svært fornøyd med den satsingen vi nå har, på å utdanne mer politi. Vi har for neste år lagt opp til en økning med 72 flere studenter på politihøyskolene, og økningen er så stor at vi nå har sprengt kapasiteten. Vi kommer også til å jobbe videre med en rekke tiltak som vi vurderer nå, for å redusere rekrutteringsutfordringene framover.

       Så vil jeg si litt om utstyr. Det har vært en av de store utfordringene for politiet de siste årene. Det er et etterslep av tidligere regjeringers arbeid, vil jeg påstå. Med den satsingen som ble startet i 2005, er ting i ferd med å rettes litt opp. Men det er en vei igjen å gå. Det som er gledelig, er at vi i salderingsprosessen nå fikk på plass penger til å kjøpe inn pistoler til Politi-Norge, fikk på plass litt penger til å kjøpe utstyr til kommunikasjonskontroll, og vi fikk litt penger til å satse på PST. Det er en start. I sum utgjør den omprioriteringen ca 44 mill. kr, som vil gi en « slakk » innenfor politiets budsjetter til neste år.

       Odd Einar Dørum (V) [12:16:43] : Temaet er: Er jeg ansvarlig for hva som står i St.prp.nr.1 (2005-2006), side 166, første spalte? Svaret er selvfølgelig ja. Statsråder er alltid ansvarlige for det som står i et budsjettdokument. Men: Er dette noe jeg ville ha gjennomført - slik det skjedde? Svaret kan baseres på to resonnement - for det første at hele rettshjelpstenkningen var oppe til vurdering etter bred debatt i Stortinget, og dernest at man visste det man visste, om situasjonen i Oslo. Min konklusjon er: Det ville jeg ikke ha gjort. Det er mitt ansvar. Men det er også mitt ansvar det som står her. Jeg kan betro representanten Ballo at det er mange ting som er nødt til å bli vurdert, men man sensurerer selvfølgelig ikke en evaluering. Så det jeg kommenterte, var ikke dette avsnittet. Det jeg kommenterte, var: Ville jeg stått det løpet ut, slik som det står her? Da er svaret nei. Det har jeg sagt tidligere fra Stortingets talerstol. Så kan vi være glad for at vi fant en løsning på det.

       Jeg kan tilføye et punkt til: Ville jeg som statsråd etter en enstemmig komitemerknad latt som om den ikke fantes? Det tviler jeg sterkt på, for å si det på en forsiktig måte. Det ville jeg ikke ha gjort. Det er ikke min arbeidsform. Siden dette blir en debatt om hypotetisk konjunktiv, en fortid, så la representanten Ballo og jeg møtes på det punktet, at det ble en løsning. Det er vi glad for. Jeg er også glad for at den Regjeringen som sitter nå, gav en åpning i forhold til det som skjedde tidligere i år, i budsjettet for neste år, at man fant en løsning sammen med Oslo kommune. Det var veldig mange politiske partier som kom med bidrag for å finne den løsningen.

       Jeg deler også representanten Ballos tenkning, at man av og til må lage noen pionertiltak som gjør at man strekker seg lenger for å utvikle politikken og politikkens virkeområde. Der deler vi oppfatning. Så kan vi etter en del tidligere sterke øvelser konkludere med at vi lander på samme sted. Men jeg vil ikke at det skal være noen tvil. Ingen setninger som står i et dokument som dette, er noen statsråd, uansett navn eller nevnelse, uansvarlig for. Det er man ansvarlig for. Det står man inne for. Men den avveiende visdom som derpå måtte følge, står man også inne for. Denne ubotelige ensomheten tilhører enhver statsråds ansvar, både i fortid og nåtid.

       Elisabeth Aspaker (H) [12:19:09] : Representanten Olav Gunnar Ballo unnlot - kanskje med god grunn - å svare på mitt spørsmål om det er innført et nytt rød-grønt prinsipp om å være uenig med opposisjonen for uenighetens skyld. Når ikke Ballo følte seg kallet til å svare, synes jeg det er på sin plass å rette dette spørsmålet til komiteens leder, fra Arbeiderpartiet. Jeg oppfatter etter hvert regjeringspartienes opptreden i komiteen dit hen - og det gjelder ikke budsjettet spesielt - at uenighetsmarkering er blitt til en dyd. Jeg synes regjeringspartiene skal tenke gjennom effekten av det.

       Jeg skal her gi et enighetsbidrag ved å si at Høyre er veldig tydelig på at vi støtter Regjeringens forslag til tiltak for å heve kvaliteten på innholdet i soningen. Uansett hva som har vært sagt fra denne talerstol fra regjeringspartienes side, synes jeg det er ganske utidig at man leser innstillingen slik at man trekker Høyres stemmegivning i tvil i så måte.

       Høyres « ny sjanse »-politikk omfatter også innsatte. Vi ønsker å gi bedre oppfølging under soning. Vi har faktisk foreslått ytterligere 10 mill. kr til ulike programmer for innsatte. Vi er særlig opptatt av at de yngste innsatte skal få slike tilbud. Bedre tilrettelegging under soning betyr at flere kan stå stødigere på egne ben etter soning. Høyre mener derfor at det også bør stilles konkrete krav til innsatte om deltakelse i utdannings- og opplæringsprogram. Det er sikkert krevende for mange, men hensikten er jo å ruste den innsatte best mulig til livet etter soning. Jeg minner også om at Høyre i sitt alternative statsbudsjett faktisk har en større fattigdomssatsing enn det Regjeringen har, med mer treffsikre tiltak enn den gebyrlettelsen som Regjeringen foreslår - og som Finansdepartementet, på spørsmål fra Høyre, ikke har kunnet greie å dokumentere fattigdomseffekten av.

       Jeg stilte også et annet spørsmål til representanten Ballo, som jeg etterlyser svar på. Hvorfor er det slik at regjeringspartiene i utdanningskomiteen ikke vil støtte et forskningsprosjekt som går ut på å få mer kunnskap om voksne innsattes opplæringsbehov? Det må jo være svært viktig å vite hva slags behov de har for at vi skal kunne sette inn effektive og gode tiltak.

       Senere denne måneden skal vi behandle St.meld.nr.20 (2005-2006) om unge lovbrytere. Det er Høyres utgangspunkt at Norge skal gjøre alt for å etterleve FNs barnekonvensjon, men forslagene virker forhastet, og vi må ikke være naive. Selvsagt bør vi unngå fengsel så langt som mulig, men Høyre vil ikke være med på å eksperimentere med barnevernet som straffegjennomfører.

       Representanten Heggø var opptatt av at fengsel er uegnet for barn som har begått lovbrudd. Svaret på det kan neppe være at tungt kriminelle barn skal lære opp andre barn i barnevernet. Det forslaget Regjeringen har lagt fram, reflekterer ikke over denne problemstillingen.

       Til slutt vil jeg varsle at Høyre støtter forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet.

       Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:28:05] : Debatten drar seg mot slutten, og da skal det være litt fart og spenning.

       Jeg registrerer at statsråden er fornøyd med egen satsing, og at regjeringspartiene er fornøyd med egen satsing, når det gjelder soningskøen. Da kunne det vært fristende å invitere statsråden med på høringen som justiskomiteen hadde om årets budsjett, hvor i hvert fall ikke jeg opplevde at verken representanter fra NFF eller fra KY var spesielt imponert over det som ligger framme. Det var selvfølgelig en styrking av budsjettet, sa de, men på feil område, for det går på åpne plasser. De gjennomgående tilbakemeldingene var at det vi trenger, faktisk er flere lukkede plasser.

       Jeg registrerer også at statsråden har moderert sine tidligere uttalelser om at soningskøen skal bort. Nå oppfatter jeg det mer som at statsråden har sagt at det er den offisielle soningskøen som skal bort - det betyr altså det tallet som statsråden har kjempet imot, ca 2 500, og som han nå har sagt går nedover. Realiteten er vel at den er på et sted mellom 4.000 og 8.000. Det er bare avhengig av hva slags kriterier man legger inn i det.

       Statsråden har nylig sagt i et brev til meg at han ikke har noe imot en debatt om realiteten i soningskøen, nå må vi ta den. Ja, da er min utfordring til statsråden med en gang at statsråden tar initiativ til at vi faktisk får fram realitetene i køen, ikke bare det som er politisk passende. For det er det som er i fokus i dag, og det handler rett og slett om å pynte på en realitet som jeg tror man må være statsråd for å ta inn over seg. I alle fall er det sånn at statsråden er meget klar over at realiteten i soningskøen og innholdet og volumet der er mye større enn den offisielle statistikken tilsier. Man har ikke med folk før det har gått så og så lang tid. De som ikke møter opp, og de som har permisjon, står heller ikke i den offisielle køen. Med andre ord er innholdet noe helt annet enn det som forfektes fra denne talerstolen. Da kan man selvfølgelig skryte på seg både det ene og det andre. Realiteten er at påstanden fra statsråden ikke står til troende.

       Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:30:36] : Jeg vil benytte anledningen til å takke komiteen for en veldig interessant debatt.

       Nok en gang har vi fått demonstrert manglende samsvar mellom liv og lære hos Fremskrittspartiet, og Høyre forlanger nå at Regjeringen på ett år skal ha gjennomført alt partiet tydeligvis ikke fikk gjennomført i løpet av fire år i regjering. Jeg er glad for Høyres engasjement i forhold til en rekke saker som både Soria Moria-erklæringen, Regjeringen og stortingsflertallet peker på. Det skal være sagt. Men det er viktig å understreke at når det gjelder de sakene som Høyre peker på på disse områdene, har Regjeringen gjort mer på dette året enn det partiet fikk til i løpet av fire år.

       Ta f.eks kriminalomsorgen: Det er den kraftigste økningen både innholdsmessig og i forhold til antall plasser på mange år. Når det gjelder Barnas Hus, var det opprinnelig et forslag som Redd Barna jobbet med, men som SV siden har tatt opp i Stortinget. Når det gjelder Redningstjenesten, klarte Bondevik-regjeringen bare å få på plass døgnkontinuerlig tilstedevakt på Sola i løpet av de fire årene regjeringen satt, mens vi har klart å få på plass Banak og Bodø på mindre enn ett år. Det mest oppsiktsvekkende er likevel ikke Høyres engasjement for våre saker, men fraværet av en egen justispolitikk.

       Når det gjelder Fremskrittspartiet, opplever vi igjen en mangel på forståelse mellom det partiet forfekter, og konsekvensen av politikken. Både representanten Ellingsen og Tybring-Gjedde har vært inne på kuttet Fremskrittspartiet har foreslått i forhold til skatteetaten. Fremskrittspartiet har som sagt forfektet at de vil styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet, og er bekymret for tolletaten. Men det er altså sånn at det kuttet som foreslås av Fremskrittspartiet, vil dramatisk redusere kontrollen, vil dramatisk redusere mulighetene for skatteetaten til å bekjempe økonomisk kriminalitet. Forslaget vil få alvorlige konsekvenser for skatteetatens arbeid med å avdekke økonomisk kriminalitet. Det dreier seg ikke bare om at man gjennom dette forslaget vil få mindre byråkratisering, som Fremskrittspartiet prøver å framstille det som.

       Flere har vært inne på konsekvensen av den alkoholpolitikken som Fremskrittspartiet ønsker at vi skal føre, som vil føre til en dramatisk forverring i forhold til vold og kriminalitet.

       Så er Fremskrittspartiet veldig opptatt av PSTs arbeidsforhold. Men igjen demonstrerer Fremskrittspartiet sin manglende forståelse. Fremskrittspartiet har foreslått et stort, stort kutt på bistandsbudsjettet, og posten fred og forsoning foreslår partiet kuttet med over 60 %. Det vil redusere Norges rolle som fredsnasjon. Det vil øke konfliktnivået internasjonalt og skape en langt mer usikker og utrygg sikkerhetspolitisk situasjon for Norge.

       Fremskrittspartiets egentlige politikk, som er den som kommer fram gjennom deres alternative budsjett, er det fristende å kalle for uklok og navlebeskuende. Det skaper i hvert fall mindre trygghet i og for Norge.

       André Oktay Dahl (H) [12:37:04] : Når det gjelder beskrivelsen av prosessen knyttet til rettshjelpskontoret i Oslo, deler jeg ikke representanten Dørums beskrivelse av regjeringspartienes utlegninger, at det var science fiction. Først og fremst bar prosessen preg av å være en grøsser. Det begynner å bli en del slike prosesser fra denne regjeringen. St.meld.nr.20 (2005-2006), om barn og unge i fengsel, står til stryk både når det gjelder forslag og prosessene. Organisasjoner, politiet, barnevern er nesten ikke blitt hørt overhodet. Det er faktisk slik at opposisjonen var nødt til å ta initiativ til at det ble gjennomført en høring, slik at de kom til orde og fikk sagt sitt om forslagene. Håndteringen av politireserven tas opp i et brev til justisministeren datert 30. november, der en avslutter med: Nå gleder vi oss til å oppleve justisministerens handlekraft og komme fra prat til praksis.

       Den spenningen deler også Høyre. Riktignok er jeg i ferd med å bli febersyk, men jeg har fått med meg en del. Jeg konstaterer at statsråden ikke ønsker å svare på hvordan en skal gjøre noe med khat-problematikken, integreringen av somaliere spesielt i Oslo, hvordan man skal nå mannlige prostituerte og traffickingofre, hvordan man skal gjennomføre den nærmere finansieringen av gjengkrim-prosjektet, at man ikke ønsker en politireserve, hvordan man skal rekruttere flere politifolk i Oslo, hvordan man skal bruke sivilt ansatte for å frigjøre politikraft, om man er åpen for en mer modulbasert politiutdanning, og om man vil arbeide for å integrere arbeid for bedre kontroll av vekterselskapene som en del av arbeidet mot den organiserte kriminaliteten. Når komitelederen nesten står og synger Internasjonalen fra talerstolen, og når komiteen omtrent ikke har hatt saker i løpet av et år, bortsett fra rene ekspedisjonssaker som har med EØS å gjøre, må jeg nesten korrigere meg igjen: Dette er ikke en grøsser heller, det er en blanding av psykologisk thriller og fabel.

       Jeg må også si at når representanten Olav Gunnar Ballo får seg til å gå opp her og holde enda et innlegg, på tross av at jeg har vist til at de forslagene som Høyre har fremmet, er balansert ut i et helhetlig alternativt statsbudsjett, lurer jeg på hva slags spilleregler som gjelder i dette huset, om de nå er endret av det rød-grønne flertallet i justiskomiteen, eller hva som egentlig er tilfellet.

       Det er selvsagt ikke slik at Høyre ikke har en egen justispolitikk. Vi er veldig tydelige på at vi vil ha mer til politiet. Vi er veldig tydelige på at vi vil ha rehabilitering i fengslene. Vi er veldig tydelige på at vi vil ha individuelle krav til dem som sitter i fengslene, fordi vi tror det er viktig for å få til vellykket og god rehabilitering, slik at folk skal kunne stå på egne bein også etter soning.

       Så hadde jeg altså en invitasjon i mitt hovedinnlegg. Selv den greide ikke regjeringspartiene å ta imot i dag, om behovet for å sette barns rettslige vern i Norge mer i fokus. Selv det greide man altså ikke å kunne si at man var enig om i denne debatten.

       Thore Aksel Nistad (FrP) [12:43:38] : Man må jo få lov til å si at statsråden lever i en svunnen tidsalder. For ham er det tydeligvis planøkonomi og kontroll som er agendaen. For oss i Fremskrittspartiet er det ikke dette med kontroll. Vi har ikke sansen for det å ha en hel bråte mennesker stående på svenskegrensen bare fordi det kanskje kunne være en pensjonist som hadde med seg en flaske vin eller noen kilo kjøtt for mye. Der er jo også byråkratiet koblet inn. Hva koster det ikke å ha alle disse byråkratene sittende der og planlegge aksjon etter aksjon på en eller annen danskeferje eller på Svinesund for å ta disse stakkars pensjonistene? Er det ikke da bedre å bruke lite grann mer penger på Interpol og Europol og gjøre det den veien? Jeg sitter i Nordisk Råd, og vi var nylig på Bornholm og fikk oss forklart hvordan danskene hadde gjort det. De har ikke igjen mer enn knapt 100 mann på grensekontroll. Den er borte. Svenskene legger i disse dager ned grensestasjonen i Haparanda. Dette er en svunnen tid, å sitte med en hel del mennesker på grensen for å kontrollere om noen har med en flaske vin for mye osv. Det er ikke slik man tar bakmenn og internasjonale bander i dag, men det er tydeligvis mer interessant å lete etter litt flesk og en flaske vin på grensen enn å ta de store bakmennene. Bruk litt av disse midlene på å styrke Europol!

       Jeg har et eksempel fra da jeg var nede i Europa nå. Sveits har koblet seg opp mot Interpol, og alle pass sjekkes. Man tar da inn stjålne pass, eller falske pass, eller svindlere som driver med dette. Norge - nei, de har ikke engang tenkt tanken. Men Sveits driver da og tar flere norske pass som er falske, stjålet eller etterliknet, i sine grensekontroller, for de er koblet opp mot Interpol.

       Det er en ny tidsalder. Det er noe som heter teknologi, og det er noe som heter samarbeid - istedenfor å stå med en hel hærskare på grensen.

       Solveig Horne (FrP) [12:46:19] : Det er godt med litt temperatur i denne debatten, og kanskje er tiden nå kommet for å krangle om det beste budsjettet. Men jeg må få lov til å spørre komitelederen om det var bare Fremskrittspartiet som var på den høringen om budsjettet. Var de tallene som både KY og NNF kom med, bare tull? Det er i hvert fall det vi forholder oss til.

       Så til statsråden. Jeg kan forsikre statsråden om at jeg leser andre aviser og dokumenter enn VG. Men kanskje bør statsråden nå begynne å lese VG. Det som kom fram på onsdag, var at fulle fengsler gjør Oslo farligere. Det står:

       « Oslo-politiet anslår at 60 kriminelle handlinger hadde vært unngått i år dersom ikke gjengangere til stadighet var blitt løslatt på grunn av fulle fengsler. »

       Og da til statsråden: Man vet at det er 150 års fengsel bare nå i 2006 i forhold til framskutt prøveløslatelse, og så sier han at soningskøen er på vei ned. Hvis ikke det er tryllekunst, ja, da vet ikke jeg.

       Det er én ting til jeg skal ta med. Hvis man leser Fremskrittspartiets budsjett, ser en helt klart at det er bygd flere plasser enn det statsråden sier. Det er helt sant. Vi har bygd ut i år, men ikke lukkede plasser. Det er jo lukkede plasser vi trenger, og det er det som også fagfolkene sier.

       Så litt mer om Fremskrittspartiets budsjett. - Hvor er Arbeiderpartiet når det gjelder samordningen av pensjonister? Hvor er de når det gjelder sykehuskøene? Er det bare når det gjelder fengselsplassene, vi skal få ned køene? Hvor er de når det gjelder eldreomsorgen, der de ikke gir én krone?

       Fremskrittspartiet vil også styrke PST.

       Så må jeg få lov til å kommentere til Breen, som skryter av at nå har regjeringspartiene funnet penger til våpen og til vester. Det er Politidirektoratet som har omdisponert pengene.

       En siste hilsning fra meg til representanten Ballo, som i sitt siste innlegg var veldig bekymret over at tiltak koster penger. Hvis det er en overraskelse for representanten Ballo, forstår jeg at læringskurven ikke har vært bratt nok i Regjeringen. Jeg må få lov å si at jeg skulle ønske at representanten Ballo hadde like stor bekymring for sykehusene i Norge og for dem som står i sykehuskø, som han har for soningskøen. At man prioriterer å ta vare på de kriminelle, er i og for seg greit. Det er et politisk valg. Jeg skulle ønske at sympatien og forståelsen hadde vært like stor når det gjelder å ta vare på sykehusene og kanskje fjerne pasientkøene ved sykehusene, slik at folk slipper å ligge på gangen.

       Etter at denne regjeringen overtok, har problemene for sykehusene kun vokst. Slik var det iallfall ikke i forrige periode.

       Det er faktisk slik at vi også snakker på vegne av mennesker som har henvendt seg til oss, både under høring og på andre måter. Hvis man ikke er interessert i å svare her, er man heller ikke interessert i å svare alle de menneskene som har henvendt seg som ikke har nådd igjennom til f.eks departementet.