Sak nr. 1
Spørretime

Muntlig spørretime

TALERE:

       Børge Brende (H) [10:03:31] : Mitt spørsmål går til miljøvernministeren.

       De siste dagene er det faktisk skapt stor usikkerhet og uklarhet rundt den norske regjeringens politikk når det gjelder klimaendringer. Klimaendringer er den største utfordring menneskeheten står overfor i dette århundret, derfor har det vært viktig og er viktig at Norge påtar seg en ledertrøye her. Derfor var Høyre fornøyd da miljøvernministeren over en helside i Aftenposten slo fast at Regjeringen vil gå inn for 20 % reduksjon i til Norges klimagassutslipp innen 2020. Den garantien varte noen uker, inntil statsministeren i går uttalte at han ikke kunne stille seg bak dette. Ifølge Aftenposten i dag har sågar miljøvernministeren fått kjeft for at hun da har gått ut og stilt ambisiøse krav. Hadde dette vært en liten sak og ikke dreid seg om den største utfordringen menneskeheten står overfor i dette århundret, hadde det kanskje ikke vært så viktig. Men her har vi altså en norsk regjering som skaper uklarhet om hvor man vil i klimapolitikken, og om hva som er målsettingene. Én ting er å uttale seg til avisene, en annen ting er å uttale seg fra Stortingets talerstol. Det er helt nødvendig for Stortinget nå å få avklart om Norge har en politikk på dette området, eller om det er slik at statsråder i Norge tror de kan uttale seg som miljøpolitiske kommentatorer i pressen.

       Da går mitt spørsmål direkte til miljøvernministeren som statsråd i den norske regjering: Er det slik at klimamålene ikke er avklart, eller er det miljøvernministerens garanti i Aftenposten som gjelder, at Norge skal redusere klimagassutslippene med 20 % innen 2020? Jeg vil gjerne ha et svar på hva som er Regjeringens politikk.

Børge Brende (H) [10:07:52] : Jeg fikk ikke svar på mitt spørsmål om hvorvidt miljøvernministerens garanti i Aftenposten om at Norge skal redusere utslippene sine med 20 % innen 2020, er Regjeringens politikk. Regjeringen fremstår i den viktigste saken som menneskeheten står overfor i dette århundret, med en uklar politikk. Det er ikke en regjering som leder - Regjeringen fremstår som et klimapolitisk seminar i denne saken.

       Jeg kan altså ikke få bekreftet av miljøvernministeren at det hun garanterte - hun brukte selv ordet « garantere » - i Aftenposten, at man skal redusere med 20 % innen 2020, er Regjeringens politikk. Når miljøvernministeren ikke er i stand til å svare på det, benytter jeg derfor anledningen til å stille finansministeren - som nestkommanderende i Regjeringen - spørsmålet: Talte miljøvernministeren på vegne av hele den norske regjering da hun garanterte at Regjeringen vil redusere klimagassutslippene med 20 % innen 2020? Det vil jeg ha finansministerens svar på.

       Ja.

Statsråd Kristin Halvorsen [10:09:20] : Regjeringen har ikke konkludert når det gjelder hvilke prosentvise klimamål vi skal sette oss for 2020. Det er nå til behandling i Regjeringen.

       Det Regjeringen er enig om, er følgende: For det første står hele regjeringen bak at Norge skal være et miljøpolitisk foregangsland. For det andre - det gis av det første - kommer vi ikke til å ha noe lavere ambisjonsnivå i forhold til hvilket ansvar vi fra Norges side skal ta når det gjelder de globale utslippene av klimagasser, enn EU. Det jobber vi med nå.

       Det viktigste nå er ikke at det er hva vi kan kalle en auksjon over prosenter - det viktigste nå er at vi starter diskusjonen om hva slags virkemidler vi skal bruke for å nå de målene. Og da er det jo en gledelig og historisk dag når Høyre gir oss blankofullmakt med hensyn til alle de virkemidlene vi kommer til å foreslå for å redusere klimagassutslippene - for Høyre har jo ikke vært noe foregangsparti i dette spørsmålet tidligere.

       Prosenttallet 20 kommer fra EUs arbeid med klimapolitikken. EU produserer 80 % av sin kraft ved hjelp av sterkt forurensende kullkraft. 98 % av kraften vi bruker i Norge, kommer fra fornybar vannkraft. 20 % kutt i nasjonale utslipp, sier statsråden. Da er mitt spørsmål: Skal disse kuttene - 20 %, 30 % eller 40 %, for den saks skyld - som man til syvende og sist lander på, skje gjennom bruk av de virkemidlene som tillates av Kyotoprotokollen, eller skal det utelukkende skje gjennom de nasjonale utslippene?

       Det vi opplever her, er at Norge gir fra seg lederrollen på dette området. Tyskland, England og EU-kommisjonen har tallfestet mål, mens foregangslandet Norge ikke har det. Kombinasjonen av en svekket statsråd og det at vi gir fra oss denne lederrollen er veldig dårlig - på et så viktig område som det her er tale om.

       Jeg vil gjerne spørre miljøvernministeren om følgende: Hvordan kan vi i framtiden vite at miljøvernministeren har ryggdekning i Regjeringen når hun deltar i det miljøpolitiske ordskiftet? Hvilke av hennes uttalelser er det som har ryggdekning i Regjeringen?

       Jeg har lyst til å stille miljøvernministeren et par spørsmål. For det første: Hva mener miljøvernministeren med en garanti, når Regjeringen ikke har behandlet saken ennå? Og hvilke konsekvenser vil miljøvernministerens egen garanti få hvis ikke Regjeringen lager mer ambisiøse målsettinger enn det EU gjør? Hva betyr egentlig garanti for miljøvernministeren?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:18:20] : Norge er et land som både har store muligheter og store utfordringer når det gjelder klimaspørsmål, klimaområdet. Vi er en petroleumsnasjon, og vi har stor økonomisk vekst. Det betyr at vi har en ekstra forpliktelse til å sørge for at vi fører en politikk som resulterer i utslippsreduksjoner også i vårt eget land.

       Denne debatten kommer til å gå utover hele våren. Jeg har vært veldig tydelig på at Regjeringen ønsker å - og skal - føre en ambisiøs miljøpolitikk, og at vi skal gjenreise Norge som en miljønasjon. Når vi skal gjenreise Norge som en miljønasjon, betyr det selvfølgelig også at vi skal gjenreise Norge som en nasjon som går i front når det gjelder klimaspørsmål.

       Når det gjelder de konkrete klimamålene, skal vi komme tilbake til Stortinget med det, men det skal ikke være noen tvil om at vi fører en ambisiøs klimapolitikk i Norge.

       Vi vet at engangsavgiften for bil ble lagt om fra nyttår. Spesielt betydde det at en rekke dieselbiler ble rimeligere. Mange valgte da å ta Regjeringen på ordet, og gikk til anskaffelse av de bilene som ble rimeligere - Regjeringen skrøt faktisk av at de skulle bli rimeligere, og at man hadde en stor omlegging på gang.

       Bransjen sier selv at ca 80 % av alle nye biler som er solgt hittil i år, er med dieselmotor og i den kategorien som er blitt rimeligere. Mange advarte faktisk på forhånd mot den omleggingen som Regjeringen gjorde, bl.a ved å påpeke en del uheldige konsekvenser, men Regjeringen valgte å stå på sitt og ikke ta ad notam noen av de advarslene de faktisk fikk. Man stod på den omleggingen.

       Så varsler plutselig Regjeringen at alle de som har fulgt oppfordringen om å anskaffe disse billigere bilene, mest sannsynlig skal straffes. Man varsler en kraftig økning i årsavgiften for dem som har valgt å følge oppfordringen. Blant annet kan vi lese en uttalelse fra Finansdepartementet om årsavgiften - på departementets egen hjemmeside. Der sier man bl.a.:

       « ( ...) vil dieselbiler kunne få høyere årsavgift enn bensinbilene. »

       Dette har ganske mange, spesielt gjennom media, vært opptatt av. For hvis man f.eks følger den svenske modellen for årsavgiften, kan man få en årsavgift opp mot 10.000 kr i året.

       Mitt spørsmål til finansministeren blir: Hvilke modeller har Regjeringen til vurdering, og hvilket nivå på årsavgiften snakker man om? Dette er faktisk særdeles viktige opplysninger for dem som nå vurderer å kjøpe bil, og som stolte på at Regjeringens omlegging fra nyttår skulle være en forutsigbar omlegging.

Ulf Leirstein (FrP) [10:23:21] : Mitt poeng var jo bl.a hvordan folk der ute opplever dette. Jeg tror veldig mange faktisk ikke har fått med seg trusselen om denne store økningen av årsavgiften. Men det er greit å få bekreftet at man ikke ser for seg en økning i størrelsesordenen 10.000 kr. Vi får vente og se hva den faktisk kommer til å bli.

       Jeg konstaterer også at denne omleggingen skulle være provenynøytral. Man skulle altså for 2007 få inn like mye i bilavgifter som man fikk i 2006. Blant annet ble Fremskrittspartiets forslag om kraftige kutt i bilavgiftene nedstemt. Når så de fleste i inneværende år kjøper bil med avgiftsreduksjon, hvordan ser man da for seg at man skal få inn like mye i avgifter? Hvis man etter hvert ser at man ikke vil klare å oppnå denne provenynøytraliteten som finansministeren var opptatt av, kan vi da frykte at Regjeringen allerede i revidert i mai/juni kommer til å foreta omlegginger, slik at man skal få inn like mye i bilavgifter som Regjeringen faktisk ønsker å få inn?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:24:17] : Det er vel ikke slik at vi i revidert nasjonalbudsjett kommer til å ha full oversikt over hvordan dette bildet er. Det er slik at da budsjettet kom i oktober, ventet selvsagt alle de som hadde tenkt å kjøpe en liten, drivstoffgjerrig bil, til over nyttår med å kjøpe den. Så vi vet ikke helt hvordan disse vridningene i engangsavgiften nå slår ut for bilparken. Dessuten var den ikke helt provenynøytral. Det var faktisk en liten lettelse i engangsavgiften i det vi foreslo.

       Men det jeg har lyst til å si veldig høyt og tydelig - hvis det er noen som ikke har fått med seg at vi kommer til å jobbe med to ting, både drivstoffgjerrige biler og lokale utslipp - er: Vi kommer til å legge fram virkemidler som tar tak i de lokale utslippene - det må alle være forberedt på - og det vil komme krav om partikkelfilter knyttet til dieselbiler framover. Det skjer et arbeid her i Norge knyttet til det som skjer i EU på dette området.

       Vil finansministeren - i likhet med Høyre - ha en raskere utskiftning av bilparken, for å se til at vi får både sikrere og mer miljøvennlige biler?

Statsråd Kristin Halvorsen [10:26:30] : Jeg må vel kanskje si at Høyre jo har hatt sjansen - i fire år - til å gjøre noe når det gjelder bilavgiftene. Det er først nå, etter den nye regjeringen, at det virkelig har skjedd en betydelig endring i forbindelse med bilavgiftene, med et veldig klart mål om å få til en mer miljøvennlig bilpark. Slik sett var vel ikke Høyre uten innflytelse i den forrige regjering. Og de hadde finansministeren. - Ingenting skjedde. Nå er det fart i sakene.

       Denne utskiftningen skjer jo litt over tid, det er klart. Men våre ambisjoner når det gjelder sammensetningen av bilparken, er at vi skal klare det som går på sikkerhet, og at vi skal klare å få en bilpark som totalt sett reduserer utslippene. Dette henger sammen med den diskusjonen vi hadde i stad, nemlig: Hvordan skal vi klare å få til en reduksjon i klimautslippene i Norge, og hvordan skal våre bidrag være i verden? Det er klart at da er transportsektoren, som står for ca 20 % av de nasjonale utslippene, veldig, veldig viktig.

       Nå er det begrenset hva finansministeren kan gjøre med hensyn til å prissette biler, men en kan skjerpe konkurransen på importleddet gjennom lettere parallellimport, for å stresse importørene. En kan kalle inn bransjen og gi den klar beskjed om at dette finner vi oss ikke i. Og en kan på ulike måter bidra til å samarbeide med presse og forbrukerorganisasjoner, slik at forbrukerne får greie på hva det er bransjen nå gjør, og velger biler hvor bransjen er ærlig og gjennomfører en klimavennlig politikk.

       Hva vil finansministeren bidra med?

       Er finansministeren einig i at vi gradvis kan fjerne eingongsavgifta på bilar utan at det skaper noko press i norsk økonomi?

       Dette betyr at norsk industri allerede i dag er basert på svært miljøvennlig kraft. Fremskrittspartiets holdning er at skal man gjennomføre kutt, må man gjøre det der det er mest kostnadseffektivt. Vil statsråden nå bekrefte, hvis man skulle falle ned på et kutt i størrelsesordenen 20-30 %, at det vil være naturlig at størstedelen av disse kuttene ikke blir foretatt i Norge, men i utlandet - på norsk regning, i tråd med klimaprotokollens virkemiddelapparat?

       Jeg merket meg også at miljøvernministeren i replikkvekslingen etter mitt innlegg uttalte at det er helt « umulig » fra Stortingets talerstol å garantere en spesiell prosentsats når det gjelder klimagassreduksjoner. Men den 11. januar stod det en artikkel i Aftenposten med følgende overskrift: « Minst 20 prosent CO₂-kutt innen 2020 » Der uttalte miljøvernministeren:

       « Regjeringen vil i løpet av våren foreslå at Norge forplikter seg til å kutte minst 20 prosent, kanskje hele 30 prosent av klimagassutslippene innen 2020. »

       Hun sa videre at hun « kan garantere » at Regjeringen vil foreslå minst like store reduksjoner. Og så vil ikke finansministeren gi backing til miljøvernministeren på dette i dag! Da vil jeg spørre miljøvernministeren: Er det slik at hun fortsatt garanterer at vi skal redusere med minst 20 %? Og hvis hun ikke får det igjennom i Regjeringen, vil hun da gå av?

       Dagfinn Høybråten (KrF) [10:43:14] : Jeg ønsker svar fra miljøvernministeren.

       SV gikk inn i denne regjeringen som en miljøpolitisk garantist. Vi ser nå at garantistens garantier ikke gjelder. De har skrevet med liten skrift nederst på garantien: Dette er ikke Regjeringens politikk. Man garanterte rensing fra dag én. Vi får rensing på Mongstad etter år fire - hvis alt går bra. Vi fikk garantier når det gjaldt oljeaktivitet i sårbare områder i nord, som ble utvannet i forvaltningsplanen.

       I Nairobi hadde miljøvernministeren sjansen til å ta et internasjonalt lederskap, til å samle de nordiske land om en offensiv nordisk strategi. Nå hører vi at miljøvernministeren skal møte sine nordiske kolleger i juni. Men Nairobi-konferansen var altså i høst. Det er vel og bra at man vil gjøre et nytt forsøk på å gjenreise Norge som miljønasjon, men kanskje man burde begynne å gjenreise SV som miljøparti, for det man her har klart, er å samle hele opposisjonen om en mer offensiv miljøpolitikk enn det SV faktisk står for.

Statsråd Helen Bjørnøy [10:44:28] : Denne Regjeringen fører en miljøpolitikk som ingen tidligere regjering har gjort. Vi har altså en aktivitet knyttet til klimaet som ingen tidligere regjering har hatt. Jeg har lyst til å nevne veldig kort: Vi har fått til en avtale om CO₂-rensing - den forrige regjeringen løftet ikke en finger når det gjaldt CO₂-rensing. Jeg er helt enig i at avtalen kommer noen år senere enn vi hadde håpet, men vi har fått det til. Vi har fond for fornybar energi - den forrige regjeringen løftet ikke en finger for å få det konkret på plass. Vi har nå satt i gang tiltak etter tiltak for å få redusert utslippene. Den forrige regjeringen gjorde akkurat det motsatte. Den sørget for at det ble gitt tillatelse til en rekke nye utslipp. Jeg kan nevne Snøhvit - den forrige regjeringen gav utslippstillatelse til Snøhvit. Jeg kan nevne Kristin-feltet, jeg kan nevne Ormen Lange, og jeg kan (presidenten klubber) nevne Vilje, Volve - en rekke utslipp som resulterer i (presidenten klubber) økte utslipp.

Presidenten: Taletiden er over.

       Statsråd Helen Bjørnøy [10:45:39] : Unnskyld, president!

       Fellesforbundet hadde forleden en samling hvor de tre rød-grønne partilederne var til stede. Det ble en samling preget av kyss, klapp og klem, og det liknet til forveksling det en ser når idrettsorganisasjonene inngår sponsoravtaler i næringslivet. De gikk på talerstolen til stor jubel og forlot salen med hver sin sjekk. Bjørndalen begrunnet dette med at det var partier som var støttespillere, og han la vekt på at de hadde endret standpunkt. Han sa at når det dreier seg om SV, gjelder det gasskraftsaken, og når det gjelder Senterpartiet, har de endret standpunkt i faglige spørsmål. Fellesforbundets leder har helt rett i at SV fundamentalt har endret standpunkt i viktige miljøspørsmål. Det gjelder gasskraftsaken, hvor en skulle ha rensing fra dag én, og så ble det et opplegg som innebærer usikkerhet om rensing innen 2014.

       Jeg er opptatt av å spørre miljøvernministeren om hun er tilfreds med å administrere tidenes snuoperasjon i miljøpolitikken, som vi nå får dokumentert når det gjelder klimaspørsmål, og som vi også vet gjelder gasskraftpolitikken. Nå inviterer en ungdom over hele landet til å være med på en felles dugnad for å sette klimaspørsmål på dagsordenen - og så går altså Regjeringen feil vei og øker utslippene. Det innebærer at en starter en kampanje hvor folket skal lede an, og så skal Regjeringen gå i en annen retning. Et annet spørsmål det ville være naturlig å stille statsråden, er om hun ikke ser at denne forskjellen mellom liv og lære fra Regjeringens side kan være med på å undergrave den kampanjen som hun nå har satt i gang.

Presidenten: ... og finansministeren kan, hvis de to statsrådene er enige om det, svare på eventuelle oppfølgingsspørsmål som kommer.

       Statsråd Helen Bjørnøy [10:48:36] : Det er strålende. Tusen takk, president!

       SV er en pådriver for miljøpolitikken i Regjeringen, og SV har sørget for at veldig mange nye ting knyttet til miljøpolitikken har skjedd. Regjeringen fører en politikk som er annerledes enn den den forrige regjeringen førte. Det er helt riktig, for nå jobber vi med konkrete tiltak som gir konkrete mål. Når vi gjennom klimakampanjen inviterer det norske folk til en dugnad om disse spørsmålene, er det nettopp for å understreke at nå tar vi et felles løft - både Regjeringen, offentlige aktører, næringsliv, folk gjennom det å være forbrukermakt, det å opplyse osv. Denne regjeringen fører en miljøpolitikk - så kraftig som ingen har gjort tidligere.

       Finansminister - vær så god!

Gunnar Kvassheim (V) [10:50:40] : Jeg registrerer at gjennomsnittstemperaturen også øker i salen her. Det tar jeg som et godt tegn på at jeg har truffet ganske godt i forhold til det som er et ømt punkt hos SV. Det er ingen tvil om at de garantiene SV gav i miljøpolitikken knyttet til fornybar energi, hvor det nå er full stopp, og knyttet til gasskraftpolitikken, hvor det nå bygges uten rensing, osv., er tidenes snuoperasjon i miljøpolitikken. Det må det være anledning til å utfordre partiet på.

       Det er i stor grad utslipp fra gasskraftverk som er utfordringen i årene som kommer. Nå foreligger det ti planer om å bygge gasskraftverk i Norge. Jeg har lyst til å spørre miljøvernministeren: Hvilken innfallsvinkel vil hun ha i disse sakene? Bør disse gasskraftverkene få krav om rensing fra dag én, eller skal de møtes med Stoltenberg-doktrinen: De får tillatelse, og så renser vi en gang i framtiden hvis det lar seg gjøre?

Presidenten: Presidenten konstaterer at miljøvernministeren overlater til finansministeren å svare på spørsmålet.

       Presidenten: Miljøvernministeren er veldig grei - det er et klimapolitisk tiltak så ikke finansministeren overopphetes av debatten. (Munterhet i salen).

       Jeg må virkelig si at Venstres stemme i miljødebatten overrasker meg veldig. Hva var arven fra Venstre i klimaspørsmål? Arven fra Venstre er et gasskraftverk som putrer og går på Snøhvit, og som slipper ut nesten en million tonn CO₂ pr. år. Arven fra Venstre var ikke én krone i forhold til rensing av nye gasskraftverk. Den jobben er det vi som har fått i gang, den jobben er det den nye rød-grønne regjeringen som tar tak i - og vi stiller nå krav til videre utbygging av gasskraftverk. Da er det selvfølgelig slik - det står helt tydelig i Soria Moria-erklæringen - at nye gasskraftverk skal renses. Det vi nå holder på med, er å få gjennomført dette på Kårstø, og å gjennomføre en avtale på Mongstad, der vi kan få til et stort, gigantisk teknologiprosjekt, som aldri Venstre hadde fått til i regjering, og som kan sørge for at vi ikke bare kan klare å rense Mongstad, men får til teknologi som er kommersielt interessant. Det kan redde verden.

       Presidenten: Presidenten aksepterer tre oppfølgingsspørsmål - først Tord Lien.

       Tord Lien (FrP) [10:53:14] : Når man hører denne debatten her, skulle man tro at klimagassutslippene i forrige periode ble dramatisk redusert. Slik var det vel ikke.

       Men i forhold til det som nevnes her nå om Finnmark og at en million tonn CO₂ slippes ut derfra, har jeg lyst til å peke på at det på Kårstø nå bygges et gasskraftverk som også kommer til å slippe ut en million tonn CO₂ i året resten av hele denne perioden. Nå har Regjeringen sagt at der skal man bruke 5,6 eller kanskje 7 milliarder kr på å rense denne millionen tonn CO₂. Da er det betimelig å spørre - og så får man i Regjeringen bli enig seg imellom om hvem som ønsker å svare på spørsmålet - hvilken reduksjon vi kunne fått dersom disse 5, 6 eller 7 milliardene i stedet hadde blitt brukt på å rense kullkraft i Europa. Da kan jeg kanskje be om at statsråd Storberget svarer på det.

       (Munterhet i salen)

Presidenten: Statsråd Helen Bjørnøy er nok rette vedkommende.

       Statsråd Helen Bjørnøy [10:54:20] : Denne regjeringen har, som finansministeren har sagt opptil flere ganger nå, slått fast at nye konsesjoner for gasskraftverk skal ha rensing. Når det gjelder Kårstø, har vi sagt at vi skal bidra til rensing, og vi hadde et ønske om å få det på plass innen 2009. Så er sikkert også representanten Lien klar over at NVE la fram en rapport rett før jul som slo fast at den framdriftsplanen som opprinnelig var tenkt, var vanskelig å holde. Vi hadde et stort samrådingsmøte i forrige uke, og Regjeringen jobber nå med å trekke konklusjoner for videre framdrift på Kårstø. Det er en problemstilling knyttet til om en skal omsette økonomien hjemme med tenkte reduksjoner ute. Det er en problemstilling jeg ikke ønsker å gå inn i, fordi (presidenten klubber) det handler om at vi skal være forpliktet til å ta utslippsreduksjoner også hjemme.

Presidenten: Presidenten vil igjen gjøre oppmerksom på at det er en liten klokke på begge stoler, både for representant og for regjeringsmedlem.

       Børge Brende - til oppfølgingsspørsmål.

       Børge Brende (H) [10:55:47] : Jeg synes faktisk det er litt trist og et uttrykk for at man ikke tar klimatrusselen på alvor når statsrådene sitter og flirer på første benk og i tillegg får seg til å svare med at opposisjonen bør jekke seg ned, i en situasjon hvor det er avklart at Regjeringen ikke har noen politikk - foreløpig - når det gjelder hvilke klimareduksjoner Norge har som mål å gjennomføre. Det er avklart at miljøvernministeren ikke hadde dekning i Regjeringen for sine uttalelser. Så hever man stemmen - med svake argumenter - og skylder på dem som var før. Klimagassutslippene var noe lavere i 2005 da Bondevik-regjeringen gikk av. Det blir spennende å se om man i fellesskap makter en politikk slik at man får til det samme resultatet i 2009. Og på vegne av hvem uttalte miljøvernministeren seg i Aftenposten tidligere i år, da hun garanterte 20 % reduksjon? Det kunne i hvert fall ikke være på vegne av Regjeringen. Jeg inviterer miljøvernministeren til et samarbeid. Vi kan gjerne hjelpe miljøvernministeren (presidenten klubber) slik at hun nå får gjennomslag i Regjeringen for en ambisiøs målsetting. (Presidenten klubber igjen.) På hvilken måte kan vi hjelpe statsråd Bjørnøy i forhold til egen partileder og statsminister?

       Lars Sponheim (V) [10:58:24] : La meg først si at disse usanne reglene vi har hørt om den forrige regjeringens klimapolitikk, skal få sitt etterspill. Jeg skal ikke bruke min tid her på det.

       Jeg har registrert at det representanten Kvassheim pekte på, at miljøpolitikken har fått en parallell til Bibelens tretti sølvpenger på Fellesforbundets møte, heller ikke er kommentert. Jeg har allikevel lyst til å gi miljøvernministeren anledning til å si noe om den makt - eller manglende bruk av makt - i Regjeringen som en miljøvernminister har - muligens siste spørsmål om miljø i denne runden. Det er noen få uker til det er sju år siden en regjering gikk av på miljøspørsmål i denne sal, en historisk dag. Det vil ikke skje denne gangen, dels fordi det er en flertallsregjering, dels fordi det er umulig for en regjering å ikke gjøre som en miljøvernminister sier, i en tid hvor klimaspørsmål er det viktigste som er for en regjering. Miljøvernministeren har enormt mye makt, og sannsynligvis mer makt - i denne regjering - enn noen miljøvernminister har hatt, nettopp av den grunn. Og mitt enkle spørsmål er: Hvorfor bruker ikke miljøvernministeren den enorme makt hun har, til å sette ned foten, vel vitende om at intet kan skje med hennes hode i Regjeringen?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:59:37] : Jeg kan forsikre representanten Sponheim om at jeg bruker min makt og min innflytelse til å få til en politikk for denne regjeringen som sørger for at miljø gjennomsyrer alle sektorer. Det er det vi faktisk har sett. 2007-budsjettet er en illustrasjon på det som vi klarer å få til når det gjelder miljø, og når vi sørger for at miljø gjennomsyrer alle sektorer i samfunnet. Vi har sett en historisk satsing på jernbane. Vi har fått til CO₂-håndtering, og vi har sørget for masse penger til teknologiutvikling. Vi har fått til avgiftsendring, vi har fått til fornybar energi - og vi har oljefondet.

       Den viktigste måten en miljøvernminister kan fungere på, er ved å sørge for at miljøpolitikken gjennomgriper alle miljøområder og sektorer i samfunnet. Den innflytelsen har jeg, og den bruker jeg. Og jeg skal love Sponheim at han kommer til å se sterkere og sterkere spor, for Soria Moria-erklæringen skal oppfylles.

       I nyhetene i dag kan vi lese at nesten 7.000 kriminelle slapp tidligere ut av fengsel i fjor for å få ned soningskøene. Statsråd Storberget har uttalt at hans store mål som justisminister er å fjerne soningskøene, og justiskomiteens leder, Anne Marit Bjørnflaten, har sagt til Dagbladet at soningskøene skal være borte i 2009. Jeg skal ikke si at justisministeren kan trylle, men tall fra 2006 viser en økning i soningskøene. Selv om jeg i dag kan lese at vi denne måneden har fått en liten reduksjon, er det likevel bekymringsfullt når vi vet at årsakene til dette først og fremst er bruken av framskutt prøveløslatelse.

       Flere og flere slipper ut av fengsel før de har sonet ferdig. Bare i fjor tilsvarte det 150 år i ekstraordinær strafferabatt. Dette er en ordning som gjør at de innsatte får redusert straff uavhengig av hva de er dømt for. Det er en gavepakke til de kriminelle, og det er en hån mot de pårørende og offeret. De kriminelle skal sone den straffen de er dømt for. I tillegg har vi fått en ny form for soningskø, nemlig soningskø for samfunnsstraff. Fremskrittspartiet har advart mot dette lenge, men likevel ser man at justisministeren er fornøyd. Statsråden har nå i overkant av to og et halvt år på seg til å få vekk soningskøene. Byggingen av Halden fengsel har ikke startet ennå, og åpningen av de nye åpne plassene er ikke nok, når man vet at det er enda flere plasser, og da spesielt lukkede plasser, vi trenger.

       Mitt spørsmål til statsråden blir da: Vil Regjeringen fortsette med å slippe straffedømte fri før endt soning, eller kan justisministeren nå garantere at han vil ta dette på alvor og bevilge mer penger til utvidelse av de eksisterende fengslene og få på plass flere soningsplasser enn det vi har i dag, uten at de kriminelle premieres og slippes ut før tiden?

Solveig Horne (FrP) [11:05:01] : Jeg takker for svaret.

       Statsråden synes kanskje det er fine tall han viser til i dag, men likevel skal vi være oppmerksom på at det er 2.300 som står i soningskø, i tillegg til dem som venter på å sone sin samfunnsstraff.

       Fremskrittspartiet har også flere ganger tatt til orde for at de kriminelle som er utenlandske statsborgere, skal kunne sone sin straff i hjemlandet. Dette har også statsråden vært enig i og tatt til orde for både i denne sal og i media. Å iverksette raskere overføring til soning i hjemlandet for utenlandske innsatte vil frigjøre mange plasser i norske fengsler. Vi vet også at en god del av disse står i soningskø. En kan jo spørre seg hvorfor ikke dette blir iverksatt umiddelbart.

       Spørsmålet mitt blir da: Er det uenighet om denne bruken internt i Regjeringen, eller vil justisministeren nå få iverksatt dette slik at utenlandske statsborgere får sone i sitt hjemland?

       Denne utviklingen går definitivt i gal retning, og resultatet er at folk opplever økt utrygghet. Er dette den kursendringen Regjeringen har varslet i kriminalpolitikken?

       Den gangen jeg hadde ansvaret for dette, var det min ambisjon da køen skulle avvikles i løpet av den perioden vi er inne i nå, at det også inkluderte avvikling av tidligløslatelsene. For det er riktig, som Storberget sier, at tidligløslatelsen er et midlertidig tiltak, og det har hatt bred støtte.

       Jeg vil gjerne be statsråden om å bekrefte her i stortingssalen at det å avvikle soningskøen pr. 2009, som jeg oppfatter er Regjeringens målsetting, også inkluderer at man på det tidspunkt ikke lenger har tidligløslatelsen. Den gav på et tidspunkt ca 130 soningsplasser. Jeg tror det er viktig for Stortinget å vite det.

       Jeg vil også gjerne stille spørsmål om Regjeringen er beredt til å skaffe landet flere lukkede plasser. Regjeringen har utsatt de planene som har kommet godt i gang i Salten. Regjeringen vet at det også var planer om å doble kapasiteten i Halden ved å gå fra 250 til 500 plasser. Men hovedspørsmålet er: Vil man avskaffe tidligløslatelsen som en del av politikken om å avskaffe soningskøen innen utgangen av 2009?

       Narkotika er utvilsomt et av vår tids største problemer, fordi det ofte legger livet til misbrukeren i ruin, og fordi dette også rammer et stort antall pårørende, som kan oppleve å få hele sin livssituasjon snudd på hodet.

       Høyre har tatt til orde for nulltoleranse overfor narkotika fordi vi mener samfunnet tydelig må signalisere at vi tar narkotikaproblemet på alvor, og at vi vil sette inn nødvendige midler for å bekjempe dette på bred front. Istedenfor støtte fra justisministeren opplever vi et sjokkerende angrep, som vitner om at statsråden bare har lyttet på det ene øret, og at han lukker øynene for en nokså dramatisk utvikling, der narkotikamisbruk har fått fotfeste selv i de mest grisgrendte strøk, der narkotikabeslagene øker og smuglingsmetodene stadig blir mer utspekulerte, og der stadig flere unge mennesker og deres familier får ødelagt sine liv av narkotikamisbruk og det som følger av dette.

       Høyres nulltoleransepolitikk innebærer at vi sier nei til narkotika, og at vi stiller opp for å hjelpe de narkomane. Vår regjering leverer tidenes største satsing på rustiltak og rehabilitering, og Høyre har fulgt opp i sine alternative budsjettforslag.

       Dagens regjering har levert det dårligste rusbudsjettet på åtte år, og takten når det gjelder plasser i legemiddelassistert rehabilitering er så dårlig at det vil ta 70 år å hjelpe dem som trenger det.

       Justisministeren har endt opp i et blindt forsvar av frisoner for narkotika i byene og stopper der. Jeg konstaterer at vi har en justisminister som ignorerer foreldrenes bekymringer, økte narkotikabeslag og en utvikling med farlig misbruk også i arbeidslivet.

       Hvordan kan justisministeren forsvare sitt forsvar for narkotika og sin regjerings tafatte innsats på rusfeltet for å hjelpe narkomane ut av misbruk og til et mer verdig liv?

Elisabeth Aspaker (H) [11:14:59] : Jeg hører at justisministeren beskriver en svært alvorlig situasjon når det gjelder narkotikaproblemets omfang i det norske samfunnet. Men jeg hører ikke at han er veldig tydelig i signalgivningen om forsterkede tiltak og en helt ny og annen dimensjonering av satsingen på rehabilitering.

       Jeg konstaterer også at han heller ikke kommenterer det pinlige i at han har lagt fram det dårligste budsjettet på åtte år når det gjelder rehabilitering, samtidig som han beskriver hvor utbredt narkotikaproblemet er også blant kriminelle.

       Statsråden har ved flere anledninger skrytt av politibudsjettet, og politiet er utvilsomt viktig i kampen mot narkotika. Da har jeg lyst til å utfordre justisministeren: Hvordan kan han forsvare at politiets driftsbudsjetter nå viser seg å bli spist opp av lokale investeringer til nødnett og til dyrere biler, som betyr at man spiser av driftsmidlene og overfører dem til investeringer? Hvor blir det da av politiets økende evne til å forebygge og bekjempe narkotikakriminalitet?

       Bruk av hunder i fengslene er veldig viktig for det forebyggende arbeidet mot narkotika i fengslene. Men vi vet at kriminalomsorgen ikke har nok penger til å kunne ha i hvert fall en hund i hvert distrikt, slik at de lettere kan få til kontroller med hunder.

       Da blir mitt spørsmål: Hva vil Regjeringen gjøre for at å få til en nedgang i narkotikabruken i fengslene, og vil det komme penger slik at man kan få mer bruk av hunder for kontroller i fengslene?

Statsråd Knut Storberget [11:18:19] : Det er en viktig problemstiling som representanten Horne tar opp. Men det kan ikke bare begrenses til narkotikabruk. Det må også omfatte øvrig rusmiddelbruk som tabletter og alkohol, som vi ser er dominerende blant dem som settes inn i norske fengsler. Derfor er det viktig at fengselet, så langt det er mulig, er en rusfri sone.

       De tallene vi nå har når det gjelder å avdekke narkotikasituasjonen i norske fengsler, er ikke entydig mørke, og de er ikke så dominerende som det representanten Horne later til å tro. Men det er viktig for oss at dette arbeidet styrkes. Jeg mener faktisk at når vi nå styrker kriminalomsorgen, bidrar til at det blir mindre belastning pr. ansatt, bidrar vi også til å øke ressursene for å drive sikkerhetsarbeid og også arbeid mot narkotika.

       Så har jeg lyst til å si: Når det gjelder å forebygge narkotikamisbruk, enten det er i fengselet eller utenfor fengselet, er kanskje en av de viktigste forutsetningene at vi kan dempe den vanlige, legale rusmiddelbruken i samfunnet, dempe ungdoms alkoholforbruk. Der inviterer jeg nå Fremskrittspartiet til også å være med på et samarbeid, slik at vi virkelig kan få tatt et forebyggende jafs når det gjelder så alvorlig kriminalitet.

       Jeg synes kanskje det etter to år hadde vært på tide å foreta et lite navnebytte på departementet til statsråden, over til det-kongelige-totalt-uakseptable-dette-må-det-gjøres-noe-med-departementet. Det skal jeg ikke gjøre, rett og slett i respekt for de hardt arbeidende menneskene som prøver å følge alle de motstridende signalene som stadig vekk kommer fra statsråden.

       Regjeringens politikk består i to ting: Slipp fangene fri, det er vår - året rundt - og at folks behov for trygghet ser ut til å spille en underordnet rolle spesielt når man ser på situasjonen i Oslos gater. Er statsråden bekvem med at situasjonen i Oslos gater er ute av kontroll, mens man samtidig kutter politiets budsjetter tilbake til det nivået det i realiteten var på før - hvis man tar de tallene som faktisk ligger til grunn for representanten Aspakers spørsmål, som faktisk er korrigerte og korrekte og dekkende for situasjonen, slik politiet selv oppfatter det.

Statsråd Knut Storberget [11:20:33] : Jeg må gjenta: Regjeringa kutter ikke i Oslo politidistrikts budsjett fra 2006 til 2007. Høyre gjentar det til stadighet. Det kom et kutt når det gjaldt Oslo politidistrikt, og det kom fra den forrige regjeringen i budsjettet for 2006. Da var det et reelt kutt for Oslo-politiet. Det ble foretatt da Høyre satt i regjering. Det forsøkte vi å rette opp noe ved å gi Oslo politidistrikt et ekstra tilskudd for 2006 på bl.a. 6 mill. kr. Så er det noen som har foretatt et kutt når det gjelder Oslo politidistrikt, så er det Høyre - det partiet som André Oktay Dahl representerer. Det betyr ikke at vi ikke har en utfordrende budsjettsituasjon for politiet over det ganske land.

       Så er det ikke slik at det flyter i Oslos gater. Det er gjort et betydelig arbeid for å få bukt med gjengkriminaliteten i Oslo, et arbeid som vi nå ser bærer frukter, og som nettopp viser at Regjeringa tar grep om en svært alvorlig kriminalitetsutvikling bl.a i Oslo.

       Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålsliste, og presidenten viser i den sammenheng til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen.

       Endringene var som følger:

       Spørsmål 1, fra representanten Svein Flåtten til finansministeren, er overført til arbeids- og inkluderingsministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra arbeids- og inkluderingsministeren blir dette spørsmålet flyttet og besvart før spørsmål 12, som skal besvares av samme statsråd.

       Spørsmål 3, fra representanten Børge Brende til miljøvernministeren, er overført til olje- og energiministeren som rette vedkommende. Spørsmålet er imidlertid trukket tilbake.

       Spørsmål 4, fra representanten Line Henriette Holten Hjemdal til olje- og energiministeren, er trukket tilbake.

       Spørsmål 5, fra representanten Torbjørn Andersen til olje- og energiministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmål 15, fra representanten Dagrun Eriksen til helse- og omsorgsministeren, bortfaller, da spørreren har sykdomsforfall.

       Presidenten: Spørsmål 1 vil bli besvart før spørsmål 12.

       Vi starter med spørsmål 2.

Spørsmål 2

       Bent Høie (H) [11:22:15] : « Regjeringen har nå stoppet oppgavedifferensieringsprosjektet når det gjelder kollektivtransport.

       Kommer Regjeringen til å stoppe alle oppgavedifferensieringsprosjektene som gir kommunene muligheter for å overta oppgaver som fylkeskommunen i utgangspunktet har ansvar for? »

Bent Høie (H) [11:24:43] : Det vi opplever her, er jo igjen Regjeringens manglende tro på at kommunene kan ta på seg større oppgaver enn det de gjør i dag. Evalueringen av forsøksprosjektet i Bergen og Trondheim når det gjelder kollektivtransport, er jo ikke gjennomført. Det betyr at man ikke vet om dette har ført til et bedre tilbud for innbyggerne, noe som bør være det vesentlige i denne saken.

       Betyr det svaret som kommunalministeren nå kommer med, at selv om evalueringsrapporten fra Bergen og Trondheim, når den foreligger, vil være positiv i forhold til innbyggernes opplevelse av kollektivtransporttilbudet, så vil det ikke være aktuelt f.eks for Regjeringen å innfri søknader om tilsvarende ordninger for andre byer i Norge, f.eks. Stavanger og Kristiansand?

Bent Høie (H) [11:26:45] : Jeg konstaterer igjen at publikums opplevelser av tilbudet ikke er med som et kriterium her, men at det er fylkeskommunens redsel for å miste oppgaver som er førende for Regjeringens politikk i forhold til å kunne gi kommunene utvidede oppgaver.

       I Trondheim er det også et forsøksprosjekt knyttet til barnevernet. Er det slik at Regjeringen også vurderer å avvikle dette forsøksprosjektet, eller er det et forsøksprosjekt som det vil være mulig å videreføre også for framtiden?

Statsråd Åslaug Haga [11:27:22] : Jeg er innstilt på å videreføre en rekke forsøk med oppgavedifferensiering, men vi må vurdere fra sektor til sektor og fra sted til sted hva som er klokt å gjøre, men hele tida i den forståelse at det er generalistkommuneprinsippet som skal være det førende.

       Når det gjelder kollektivtransporten, som var representantens spørsmål i utgangspunktet, er det et faktum at Hordaland fylkeskommune er svært lite tilfreds med den måten Bergen kommune har fulgt opp prosjektet på. Sånn sett er det nok også grunn til å tro at folk i Bergen har merket lite til dette. Det vil imidlertid da bli klargjort gjennom evalueringsprosessen, og så får man på et seinere tidspunkt ta stilling til hvordan man skal organisere kollektivtrafikken i Hordalands- og Bergensområdet.

Spørsmål 3

       Fra representanten Børge Brende til miljøvernministeren:

       « Det planlegges fremføring av store og nye kraftlinjer til Midt-Norge som vil gjøre store inngrep i norsk natur. Alternativet er bl.a lokal energiproduksjon slik at slike inngrep kan unngås. Hardanger og store deler av Sogn og Fjordane kan bli rammet, deriblant UNESCO-områder og nasjonalparker.

       Vil statsråden sammen med resten av Regjeringen ta initiativ til en ny kraftlinjepolitikk der det åpnes for kabling eller sjøkabel for å unngå de store naturinngrepene? »

Spørsmål 4

       Fra representanten Line Henriette Holten Hjemdal til olje- og energiministeren:

       « Kraftprisene er halvert siden tidlig i høst. En tilsvarende nedgang på strømregningen har ikke forbrukerne sett. Dette skyldes først og fremst økning i nettleien. Klimautfordringene som vi står overfor, trenger bevisste forbrukere i forhold til energisparing. Dagens felles fakturering av nettleie og strømforbruk stimulerer lite til energisparing.

       Hvordan vil statsråden forsikre seg om at den økte nettleien fører til større investeringer i et bedre linjenett fremfor økt utbytte i nettselskapene? »

       Presidenten: Disse spørsmålene er trukket.

Spørsmål 5

       Fra representanten Torbjørn Andersen til olje- og energiministeren:

       « Storefoss småkraftverk i Tovdalselva pålegges krav om konsesjonsplikt selv om det synes åpenbart at verneverdiene ikke blir svekket, og at den allmenne ferdsel ikke berøres negativt av en utbygging. Rapport nr. 134 fra LFI, Unifob, Universitetet i Bergen konkluderer med at det biologiske mangfoldet ikke påvirkes negativt av en utbygging. På utbyggingsstedet er det allerede gjort store tekniske inngrep i form av utsprengninger i elveløpet, vei, jernbanetrasé og kraftlinjer.

       Ser statsråden det urimelige i avgjørelsen? »

       Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.

Spørsmål 6

       Odd Einar Dørum (V) [11:28:34] : Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til samferdselsministeren:

       « Hvor rask saksbehandlingsfremdrift vil man legge opp til i Samferdselsdepartementet for å sikre stortingsbehandling av det brede lokale forliket om Oslopakke 3 høsten 2007? »

       Jeg er ikke enig med statsråden i at det ikke er klare mål for Oslopakke 3. Avpakket all hovedsetningsbruk i det dokumentet sier man at trafikkveksten skal tas gjennom kollektivsatsing. Det er et helt klart mål og en forutsetning for pakken, slik den er lagt opp, og miljøsatsingen er også knyttet til vei, ved at veiene skal være miljøtiltak i en del av landet hvor det går titusenvis av biler - slik at veitiltakene er miljøtiltak. Jeg kan derfor ikke være enig i at det ikke er klare mål, men jeg oppfatter at statsråden sikkert vil forsikre seg om dette i en dialog med lokale myndigheter.

       Når det gjelder de formelle sider ved saken, forstår jeg det som ble sagt. Min utålmodighet knytter seg først og fremt til at det i denne pakken ligger en dekning av en del prosjekter som ikke dekkes i dag - som overskridelsen ved Økern - og ikke minst penger til kollektivsatsing fra 1. januar 2008. Jeg regner med at statsråden gjør sitt ytterste for å få saken fram så raskt som mulig, og derfor er mitt spørsmål til statsråden: Kan hun antyde når det tidligst kan skje? Jeg legger til grunn at hun legger sitt beste skjønn og engasjement i dette.

Odd Einar Dørum (V) [11:33:54] : Jeg tror det kan være nyttig for oss alle å bli minnet om hva Oslopakke 3 er. Det er altså en bred, lokal samarbeidsvilje til å løfte en lokal beskatning av bilbruk for å sikre to formål: Det første er 50 % av pengene til å sikre drift og investeringer i kollektivtransport, og det andre er å sørge for at tøft miljøbelastede veier legges under bakken. I sum er det helt klart at hensikten er at trafikkveksten skal tas kollektivt. Det er også lagt opp til at man skal klare dette.

       Jeg forstår statsrådens behov for å ha en fair og skikkelig behandling. Mitt spørsmål er preget av en utålmodighet etter å få dette på plass, ut fra den brede politiske enighet som foreligger her - for den er enestående. Den inkluderer alle partier i Oslo bystyre og alle partier unntatt Fremskrittspartiet i Akershus fylkesting. Det er sjelden at en norsk samferdselsminister får mulighet til å klippe snora for noe som kan kalles for 40 milliarder kr i lokalt tilskudd i forbindelse med drifting av kollektivtransport, bygging av kollektivtransport og veier. Jeg aner at det i dialogen mellom stasråden og meg i hvert fall ligger en felles vilje til å få det til.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:35:04] : Eg kan understreke det siste. Her ligg absolutt ein felles vilje til å få dette til. Eg føler at me har ein god dialog med dei lokale styresmaktene, og at ein har ei forståing for dei prosessane som nødvendigvis må gå føre seg når det gjeld eit prosjekt av denne størrelsen, som langt overstig grensa for KS1-handsaming.

       I tillegg til KS1-handsaminga må vi også førebu ei endring av veglova, dersom me skal kome i møte det som ligg i Oslopakke 1. Ei slik lovendring vil ta eit års tid. Me må ta den tida som trengst, men me skal ikkje bruke tid utover det som er nødvendig for å få ei forsvarleg handsaming av denne viktige saka.

Spørsmål 7

       Per Roar Bredvold (FrP) [11:36:08] : Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « I Hedmark omkom 27 personer i bilulykker i 2006. Ikke noe fylke hadde flere omkomne. I tillegg er det svært mange ulykker med personskader samt store materielle skader.

       Ser statsråden noen mulighet til å forsere planlagte prosjekter samt bevilge penger til riksvei 3? »

Per Roar Bredvold (FrP) [11:40:16] : Jeg takker statsråden for svaret, som for så vidt var en grei oppramsing av hva som kanskje kommer til å skje og forhåpentligvis kommer til å skje. Statsråden nevnte også at representanten Bredvold hadde hatt lignende spørsmål før. Det kan jeg love statsråden og Stortinget at jeg kommer til å ha videre i min periode som stortingsrepresentant.

       Jeg er redd tallet 27. 27 drepte er 27 for mange. I 2005 var det 15 drepte i Hedmark. Det er ikke noe annet fylke som har et så pass stort antall drepte, og jeg håper statsråden tar inn over seg at vi må gjøre noe for å få ned antall drepte.

       Når man ser på rv. 3, er det ikke bare en vei for Hedmark, det er en transittvei for hele landet. Jeg overdriver selvfølgelig når jeg sier hele landet, men jeg velger å gjøre det, for rundt 90 % av vogntogene velger Østerdalen framfor Gudbrandsdalen, fordi den er kortere og mer lønnsom.

       Rv. 3 er av Stortinget utnevnt til stamvei, men bare ca 6 % - tror jeg det var - holder i dag stamveinorm, dvs. 8,5 meters norm. Det er altså mye å gjøre her.

       Jeg hadde håpet at Regjeringen kunne fortsette med å gi noen millioner - la oss si 20-30 mill. kr til Hedmark, 20-30 mill. kr til Trøndelag - slik at det i hvert fall kunne skje noe. Når det ikke skjer noe - dessverre - er det ille.

       Hvis statsråden f.eks leser Hamar Arbeiderblad for 11. januar 2007 og ser hvor folk dør i Hedmark på grunn av trafikkskader, og leser i andre aviser om daglige ulykker på rv. 3 - og noen ganger dør folk der - håper jeg at statsråden vil ta dette inn over seg.

       27 drepte er, som jeg sa innledningsvis, 27 for mange. Derfor stiller jeg dette spørsmålet nå, og jeg kommer til å stille det flere ganger.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:43:45] : Statsråden tek inn over seg at dødstala er altfor høge både i Hedmark og i resten av landet. Eg har seinast i dag vorte mint på det, ved ei markering som Trygg Trafikk hadde utafor Stortinget her i tidlege morgontimar, med sine tydelege krav om kva me skal gjere for å vareta dei gåande og syklande, altså dei mjuke trafikantane i trafikksystemet vårt. Så det vert jobba, det vert satsa, og det skal me fortsetje med, både i Hedmark og i resten av landet.

       I motsetning til tidlegare regjeringar har me ikkje berre lagt inn 20 mill. kr, me har lagt inn 2 milliardar kr i auke til samferdsel. Det betyr at det vert rom for mykje større tiltak på både utbyggings- og vedlikehaldssida, noko som betyr auka trafikktryggleik for dei vegfarande og andre trafikantar. Så dette har me fokus på. Trafikktryggleik er punkt 1 i Regjeringa sin samferdelspolitikk, og me arbeider med visjonen om null drepne og hardt skadde i trafikken som den styrande visjonen for arbeidet vårt - òg i Hedmark.

Spørsmål 8

       Steinar Gullvåg (A) [11:45:16] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « NSB har lagt inn betydelig slakk i sitt ruteopplegg på Vestfoldbanen. Etter siste ruterevisjon pr. 8. januar 2007 varierer reisetida Tønsberg-Oslo fra 1 time 27 minutter til 1 time 37 minutter. På returen varierer reisetida fra 1 time 25 minutter til 1 time 31 minutter. De reisende opplever stadig at toget må « ta pauser » for å holde oppsatt reisetid eller vente på kryssende tog.

       Hva kan gjøres for å korte ned kjøretida og få til et bedre ruteopplegg? »

Steinar Gullvåg (A) [11:47:47] : Jeg vil takke statsråden for et meget positivt svar. Jeg vil også takke statsråden for hennes innsats for Vestfoldbanen.

       Jeg finner grunn til å understreke at det er nødvendig å ha stadig fokus på kjøretida på Vestfoldbanen, fordi det nå er slik at Vestfoldbanen i større og større grad vil konkurrere med biltrafikken på strekningen inn mot Oslo. Etter hvert som kollektivfeltet blir utvidet fram mot Asker, vil biltrafikken og busstrafikken i framtida få kortere kjøretid enn i dag.

       Det er videre grunn til å se nærmere på stoppmønsteret på disse strekningene for å få til et bedre ruteopplegg enn det vi har i dag.

Steinar Gullvåg (A) [11:49:59] : Jeg er enig med samferdselsministeren i at det på lang sikt bare er ytterligere infrastrukturinvesteringer som vil kunne bedre situasjonen på Vestfoldbanen. Jeg er også glad for at vi nå får investeringer på strekningen mellom Oslo og Sandvika. Jeg håper at det ikke tar altfor lang tid før vi nå også kan sette i gang med utbyggingen av Vestfoldbanen, slik samferdselsministeren antyder.

Statsråd Liv Signe Navarsete [11:50:33] : Det er vel ikkje så mykje å føye til dei fromme ynska. Dette får me kome tilbake til etter kvart, og me skal ha ein god dialog om det i tida som kjem.

       Eg vil berre minne om at i tillegg til dei investeringane som vert gjorde, er det nettopp inngått ein ny fireårig avtale med NSB som inneber ein auke i kapasiteten på rutetilbodet med opptil heile 15 % i rushtida. Me er veldig glade for at folk òg på kort sikt, frå i dag og i dei neste fire åra, vil oppleve ei opptrapping på både materiell, avgangar og kapasitet som vil vere positiv for både Vestfold og resten av dette viktige, folketette området.

Spørsmål 9

       Arne Sortevik (FrP) [11:51:26] : Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

       « Det ligger flere klager til behandling hos ESA vedrørende norske bompengefinansierte samferdselsprosjekt. Klagene gjelder brudd på EUs bestemmelser om bompenger, spesielt forhåndsinnkreving, krav om at betaler skal ha direkte nytte, samt mulige omkjøringsmuligheter. Flere klager er varslet, også for prosjekter som er på vei frem til behandling i Samferdselsdepartementet og i Stortinget.

       Hvilken strategi har statsråden dersom slike klager får medhold i ESA og EFTA-domstolen? »

Spørsmål 10

       Elisabeth Aspaker (H) [11:57:35] : Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

       « Det regionale vitensenteret for Nord-Norge i Tromsø er et viktig redskap for å høyne interessen og styrke realfagskompetansen i landsdelen. Det sentrale vitensenterstyret har pekt på at nye lokaler for dette senteret er en kritisk faktor for et velfungerende vitensenter.

       Kan statsråden avkrefte at statsstøtten til drift av det nordnorske vitensenteret gjøres avhengig av nybygg, og ser statsråden noen mulighet for at staten kan delta i et spleiselag på det nybygget senteret nå trenger? »