Eva M Nielsen (A) [11:14:57] (ordfører for saken):

       FNs klimapanel la for en måneds tid siden fram sin rapport og beskrev en framtid med store klimaendringer. Rapporten viser at alle land i hele verden må redusere klimautslippene for å reversere denne utviklingen. Her hjemme har Lavutslippsutvalget pekt på ulike tiltak for å redusere Norges totale klimautslipp.

       Den rød-grønne regjeringa har fra dag én fokusert sterkt på disse problemstillingene. I Soria Moria-erklæringen er disse utfordringene viet stor oppmerksomhet, bl.a har Regjeringas prioritering av å utarbeide sektorvise klimahandlingsplaner fått bred omtale. Det samme har Regjeringas arbeid med en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Dokumentene legges fram denne våren.

       Likeledes har regjeringserklæringen klare formuleringer for satsing på og utvikling og bruk av miljøvennlige kjøretøyer og tiltak for å gjøre det mer attraktivt å gå over til lavutslippsbiler. Olje- og energiministeren har signalisert at Regjeringa vil komme med krav til oljeselskapene om at en viss prosent av omsetningen av alt drivstoff skal være biodrivstoff, og miljøvernministeren vil vurdere å pålegge alle bensinstasjoner å selge E85 som ett av flere tiltak for å få opp andelen biodrivstoff. Dette er viktige strategier all den tid 22 % av alle utslipp i Fastlands-Norge kommer fra transportsektoren.

       Det er med disse uttalte satsingene fra Regjeringa - samt stortingsmeldingen og handlingsplanen som kommer denne våren - som bakteppe at representantene Holten Hjemdal og Sahl fra Kristelig Folkeparti i utgangspunktet fremmer et representantforslag med fem konkrete forslag om å ta i bruk biodrivstoff i Norge. Disse fem forslagene har i løpet av komiteens behandling økt til åtte forslag som Kristelig Folkeparti er med på. I de fleste forslagene ber man Regjeringa vurdere ordninger som Kristelig Folkeparti i utgangspunktet vet er under arbeid, under forberedelse. Dette er med respekt å melde symbolpolitikk på sitt verste. Som statsråden sier i sitt brev til komiteen, arbeider Regjeringa nå med stortingsmeldingen om sektorvise handlingsplaner og handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar. Begge dokumentene legges fram denne våren.

       Med bakgrunn i det jeg nå har redegjort for, er det fristende å slutte seg til uttalelsen om at opposisjonens forslagsoverivrighet bør pålegges en viss seriøsitet i form av faglig og juridisk kvalitetssikret politikk.

       Jeg må videre kommentere forslag nr. 11, der Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringa etablere et nasjonalt mål om 5,75 % andel biodrivstoff innen 2010, og det som står i en merknad fra disse partiene: « Norge er milevis fra dette målet i dag.» Jaha. Og hvem er det som har sittet med regjeringsmakten de siste ti årene? Jo, Bondevik i sju og et halvt år, og Stoltenberg i to og et halvt år. Hvem har hatt rikelig med tid og makt til å gjennomføre et mål om 5,75 %? Jo, det har miljøvernminister Børge Brende hatt, og det har miljøvernminister Hareide - fra Kristelig Folkeparti - hatt. Den rød-grønne regjeringa har tatt tak i utfordringen, i motsetning til Bondeviks miljøvernministere.

       Så ser jeg for meg at dagens debatt i stor grad vil dreie seg om avgifter, om gulrot eller pisk, og selvsagt om muligheten for forskning på og utvikling av biodrivstoff samt utvikling av 2. generasjons biodrivstoff.

       Det vi alle vet, er at et samlet storting vil stå bak Regjeringa når den legger fram sin stortingsmelding om sektorvise handlingsplaner og handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar. Det er viktige forslag, det er viktige avveininger, og vi skal alle stå bak dem i kampen for et bedre miljø. Dok.nr.8-forslaget fra Kristelig Folkeparti kan man i et vennlig øyeblikk tolke som et ekte engasjement og en utålmodighet på miljøets vegne, men det lukter mediestunt lang vei.

       Torbjørn Andersen (FrP) [11:20:22] : Fremskrittspartiet stiller seg, på linje med alle andre partier, positiv til økt bruk av biodrivstoff i transportsektoren, men da under visse forutsetninger.

       Både biodiesel, bioetanol og biogass utgjør hver for seg meget interessante supplementer til bruken av fossilt drivstoff i norsk transportsektor. Men Fremskrittspartiet er av den oppfatning at økt bruk av biodrivstoff først og fremst må baseres på incentiver og markedsmekanismer og ikke på et omsetningspåbud fra myndighetenes side. Fremskrittspartiet er negativ til et rent omsetningspåbud om biodrivstoff uten noen form for avgiftslettelser, fordi dette vil føre til enda dyrere drivstoff for forbrukerne i Norge.

       Det er her viktig å merke seg at biodrivstoff er en del dyrere å produsere og distribuere enn fossilt drivstoff. Biodrivstoff må gis avgiftslettelser dersom man vil gjøre biodrivstoff konkurransedyktig sammenlignet med fossilt drivstoff, for først når pumpeprisen er noenlunde den samme på tradisjonelt fossilt drivstoff og innblandingsdrivstoff, vil markedsmekanismene kunne fungere når det gjelder forbrukernes valg av drivstofftyper.

       Transportsektoren står i dag for ca 22 % av Norges samlede CO₂-utslipp. Det er åpenbart at en viss innblanding av bioetanol og biodiesel i fossilt drivstoff vil ha som konsekvens at vi får et mer CO₂-nøytralt energiforbruk i transportsektoren. Med norsk trevirke som råvare synes produksjon av 2. generasjons biodrivstoff i Norge å være både realistisk og aktuelt i framtiden. Men en økende bruk av biodrivstoff i framtiden vil kreve utvikling av produksjonsprosesser som gir høyere energieffektivitet. Det må også klarlegges nøye hvor store mengder energi en storskala framstilling av biodrivstoff vil kreve. Det må være en forutsetning for en satsing på storskala produksjon av biodrivstoff at en slik produksjon medfører et positivt energiregnskap totalt sett. Samtidig må framtidens biodrivstoff få bedre holdbarhets- og kuldeegenskaper samt en del andre produktegenskaper. Men slike produktutfordringer vil med stor sannsynlighet kunne løses innen få år.

       Vi ser at teknologien for 2. generasjons biodrivstoff basert på landets skogressurser i dag befinner seg på et ganske så tidlig kommersielt stadium, og videre kommersialisering vil kreve et fortsatt betydelig forsknings- og utviklingsarbeid. Fra kompetent hold er produksjonspotensialet for biodrivstoff i Norge i dag anslått til ca 15 % av vårt totale drivstofforbruk, og Fremskrittspartiet har merket seg at om man i framtiden skulle erstatte ca 20 % av dagens fossile drivstofforbruk i Norge med biodrivstoff, ville altså rundt 5 millioner kubikkmeter skogvirke gått med årlig til en slik produksjon. Dette er et ikke ubetydelig hogstkvantum sammenlignet med dagens hogstavvirkning på mellom 7 og 9 millioner kubikkmeter årlig, og et slikt økt uttak av skogvirke kan måtte kreve en langt bedre helhetlig planlegging av hvordan de samlede skogressursene i Norge skal forvaltes i et lengre tidsperspektiv.

       Fremskrittspartiet vil altså ikke binde seg til noen klare tallmessige målsettinger når det gjelder prosentvis innblanding av biodrivstoff, slik man f.eks har gjort i EU og i en del andre land. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at markedsmekanismene må få virke, og i så måte mener vi at et virkemiddel kan være avgiftslette på biodrivstoff, slik at dette blir konkurransedyktig sammenlignet med fossilt drivstoff. Fremskrittspartiet er så langt ikke tilhenger av et omsetningspåbud, dersom et omsetningspåbud vil få en innretning som vil skape enda høyere drivstoffavgifter i Norge.

       Norge har som kjent i dag verdens høyeste drivstoffavgifter. Vi kan altså ikke være med på en omlegging av drivstofforbruket i Norge uten at dette forutsetter at drivstoffprisene ikke øker.

       Jeg tar herved opp de forslag der Fremskrittspartiet er forslagsstiller eller medforslagsstiller.

       Når man lyttet til regjeringspartienes representant, som er ordfører for denne saken, kunne man få det inntrykk at dette Dok.nr.8-forslaget var særdeles unødvendig. Hvis det er representativt for hvordan de rød-grønne ser for seg de utfordringer vi står overfor på dette området, er det rett og slett i stil med, parallelt med, den mangel på tiltak som vi har sett i disse spørsmål og disse saker.

       Vi har sett at det ene landet etter det andre - våre naboland, Europa ellers og andre - kommer aktivt på banen og tar imot ethvert konstruktivt forslag med takksigelser. Slik synes jeg også dette forslaget, selv om det kom fra opposisjonen, burde vært tatt imot. Jeg håper den ikke er helt representativ, den tilnærmingen som regjeringspartiene har til disse spørsmålene - CO₂-utfordringen og hvordan vi skal nå våre Kyoto-mål - nemlig at man ser på disse forslagene som ikke annet enn innspill til først og fremst media.

       Faktum er at de norske klimautslippene i dag ligger betydelig over vår Kyoto-forpliktelse om 1 % økning i forhold til 1990-nivå, og at transportsektoren står for en betydelig del av de samlede CO₂-utslippene i Norge. Vi er nødt til å lykkes også på dette området hvis vi skal nå våre mål. Da er det ikke holdbart at man har en politisk tilnærming til disse spørsmålene der man går med et klippe-klippe-initiativ og sammenligner hvem som gjorde mest ti år tilbake, for dette handler ikke om hvem som gjorde mest for ti år siden. Jeg tror det er på tide at dagens regjering begynner å forstå at man er kommet til år to - av 4 - i tilnærmingen til hvordan vi skal nå eksempelvis EU-direktivet om en andel på 5,75 % biodrivstoff innen 2010. Da kan man ikke motta denne typen forslag med den tilnærming som man tilsynelatende har i dag.

       I tillegg har jeg bare lyst til å si at man er nødt til å drive en annen form for stimuleringspolitikk overfor miljøvennlige biler og miljøvennlig drivstoff enn det man har vist hittil. Selv om det kommer fra opposisjonen, må man ikke ta dette ensidig fornærmende opp, for det er faktisk i sum veldig konstruktive forslag som fremmes. Regjeringen har eksempelvis ikke fritatt andelen bioetanol innblandet i bensin for bensinavgift. Det er til sammenligning innført fritak for autodieselavgift for biodrivstoff. Dermed får man en miks som ikke henger i hop, som sti-mulerer den ene anvendelsen av drivstoff, men ikke den andre. Man har valgt ikke å stimulere til avgiftssenkning for kjøretøy som er de mest miljøvennlige. Det betyr at de som måtte mene at Regjeringen har gjort nok på dette området, er nødt til å navigere ganske annerledes, og at man rett og slett må ha en stimuleringspolitikk på dette området.

       Man må også i de rød-grønne partiene snart begynne å se at vi ikke har en infrastruktur som stimulerer til anvendelse av biodrivstoff i dag. Vi har det knapt nok i hovedstaden i dag. Det er mulig at oljeselskapene vil være pådrivere i en merkeordning eller for å stimulere til anvendelse av biodrivstoff. Men jeg tror ikke det er nok. Vi har heller ikke sett at oljeselskapene på andre områder har vært pådrivere til annet enn det de er best til - nemlig å selge sin primærproduksjon. Derfor må det til en annen politisk tilnærming og en annen form for stimuleringspolitikk, skal man nå de store målene vi setter - nemlig å redusere våre klimautslipp og i hvert fall være i nærheten av å være minst like gode på dette området som våre naboland.

       Utslippene av klimagasser har økt kraftig i transportsektoren. Prognosene viser at uten tiltak vil veksten framover være stor. Det er ingen tvil om at det er nødvendig å øke bruken av utslippsfrie og klimanøytrale drivstoff. Samtidig er SV opptatt av å fokusere på tiltak for å redusere transportbehovet, gjennom satsing på kollektivtrafikk og effektiv arealplanlegging. I denne saken trenger vi ikke lure på om klimatiltakene virker. Sverige har de siste fem til sju årene vist at det er mulig å gjennomføre en rask reduksjon av biodrivstoff. Fra 2000 til 2004 økte omsetningen av etanol i Sverige fra 21 millioner til 260 millioner liter. Salget av fleksifuel-biler økte fra 717 i 2001 til 22 618 i 2005.

       Jeg vil framheve planene til Norsk Hydro og Norske Skog om storskalaproduksjon av biodrivstoff i Norge som et godt eksempel på at norske industribedrifter tar klimatrusselen på alvor, samtidig som de ser mulighetene for næringsutvikling som ligger i satsing på framtidsrettede løsninger.

       Jeg vil avslutte med å understreke hvor viktig det er at vi har denne form for klimadebatt i Stortinget. Den viser at det er forståelse for å gjennomføre klimatiltak nasjonalt og innenfor alle sektorer i samfunnet. Jeg ser fram til å videreføre debatten når Regjeringen legger fram sine forslag til sektorvise klimahandlingsplaner.

       Ifølge Lavutslippsutvalgets beregninger har også transportrelaterte utslipp hatt en kraftigere vekst enn andre utslipp. En femtedel av CO₂-utslippene i Norge kommer fra veitrafikken. Derfor er denne saken og debatten i dag viktige i forhold til de klimautfordringer vi står overfor, og også i forhold til de forpliktelser vi som nasjon har tatt på oss i forhold til å kutte klimautslipp.

       Jeg registrerer at Regjeringen senere denne våren vil komme tilbake til Stortinget med sektorvise klimahandlingsplaner og en handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar for offentlige anskaffelser. Jeg tror ikke jeg tar for hardt i når jeg sier at jeg og mange med meg har store forventinger særlig til de sektorvise klimahandlingsplanene. De må inneholde klare mål, nye tiltak og nye virkemidler for hvordan disse handlingsplanene skal bli det nødvendige verktøy som Norge trenger for å nå våre mål for klimautslipp. Derfor håper jeg at statsråden i sitt innlegg i dag kan bekrefte at de sektorvise klimahandlingsplanene vil inneholde sektorvise mål og ikke bare, som det står i brevet til komiteen, at dette vil bli vurdert. En flertallsregjering har en unik sjanse til å få gjennom banebrytende miljø- og klimapolitikk. Det trengs hvis vi skal bli et foregangsland i miljøpolitikken.

       Regjeringen har sagt i Soria Moria-erklæringen at introduksjonsprogrammet for biodrivstoff skal være i tråd med EUs politikk. Det er godt at EU kan trekke oss framover på noen områder. Dessverre er vi langt unna dette målet pr. i dag. Men de faglige anbefalingene er klare, og de kom i 2005 og i 2006. Da satt ikke Kristelig Folkeparti i regjering. Det var noen andre partier som satt i regjering på dette tidspunktet.

       Men det som trengs nå, er politisk vilje til å sette seg et måltall for hvor stor del av biodrivstoffet vi skal ha i Norge. Kristelig Folkeparti har sammen med Høyre og Venstre foreslått et nasjonalt måltall på 5,75 % biodrivstoff i 2010. For å oppnå dette må det skapes et marked, og derfor er et omsetningspåbud viktig. Det finnes mange bevisste forbrukere som ville fylle biodrivstoff hvis tilbudet fantes tilgjengelig i en viss radius fra deres bosted. Vi vet også at bilparken vår tåler en viss andel biodrivstoff allerede i dag. Men tilgjengeligheten finnes så å si ikke. Flere steder i landet finnes det utviklingsmiljøer som brenner for økt bruk av biodrivstoff. Mange ildsjeler finnes, og mye godt arbeid og stort pågangsmot har ført til endringer - ja nesten på tross av systemet. En omlegging av avgiftssystemet er derfor avgjørende viktig - at det gjøres lønnsomt å kjøpe og kjøre de mest miljøvennlige bilene og bussene, samtidig som det ikke stimuleres til økt bruk av antall biler pr. innbygger. En satsing også i kollektivsektoren, på busser som går på alternativt biodrivstoff, er viktig.

       Kristelig Folkeparti er utålmodig. Det viser seg også i dagens innstilling. Dessverre er vi alene. Vi klarer ikke å få med oss Regjeringen på alle forslagene, verken på konkrete eller overordnede mål.

       Dette er på ingen måte noe mediestunt, som saksordføreren prøvde seg på. Dette er et ekte engasjement som vi har jobbet langsiktig med. Derfor brukte vi vår tid i regjeringslokalene til å få de faglige innspillene fra SFT, vi satte ned Lavutslippsutvalget, og nå foreligger den anbefalingen. Og da skal vi gjøre det i riktig rekkefølge, ja, da skal vi bygge politikk. Derfor gleder det meg at SVs representant er på det sporet og ser betydningen av en utålmodig opposisjon som også vil være med på å gjøre noe med de store klimautfordringene vi står overfor. La oss håpe at mange av disse forslagene som i dag blir stemt ned, blir å finne i de sektorvise klimahandlingsplanene senere denne våren.

       Jeg tar opp forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

       Utslippene av klimagasser fra veitrafikken er sterkt økende og står, som allerede nevnt i debatten, for over 20 % av de norske klimagassutslippene. Det er derfor en utslippskilde som det er meget viktig å få gjort noe med når klimagassutslippene skal reduseres.

       Det ligger i anbefalingen fra Lavutslippsutvalget at en så langt det er mulig må erstatte fossilt drivstoff med drivstoff uten CO₂-utslipp. Både Lavutslippsutvalget og SFT har, som allerede nevnt, anbefalt et omsetningspåbud for biodrivstoff. Venstre ønsker å etablere et slikt nasjonalt mål, som også har blitt nevnt, om 5,75 % biodrivstoff innen 2010. Det er i samsvar med de måltallene som EU har fastsatt, og i tråd med det opplegget som ble skissert i Soria Moria-erklæringen. For å nå dette målet kreves det aktiv handling og en rekke tiltak. Ett av disse tiltakene vil være dette omsetningspåbudet.

       Det er viktig at miljøbensinen bioetanol får avgiftsfritak. Den forrige regjeringen gav et avgiftsfritak for biodiesel som har ført til at det nå er lønnsomt å føre biodiesel fram for salg. Statoil planlegger nå å selge biodiesel ved et sekstitalls bensinstasjoner på Østlandet. Et liknende avgiftsfritak trengs for bioetanol. Det avgiftsfritaket som Regjeringen har lagt opp til, er altfor begrenset. Det er også bakgrunnen for at Venstre i forbindelse med budsjettbehandlingen framførte et forslag om mer omfattende avgiftsfritak, som kunne ført til den samme situasjonen for bioetanol som man har for biodiesel, nemlig at det er kommersielt interessant for selskapene å selge dette. På denne bakgrunn, som også forslagsstilleren redegjorde for i sitt innlegg, er det helt misvisende og feil å framstille det engasjementet som er her, som populistisk og typisk opposisjonspolitikk. Det er en naturlig oppfølging av det som ble gjort i den forrige regjeringen, hvor en altså la til rette for at biodieselsalg skulle være kommersielt interessant.

       I tillegg til det som vi har diskutert i dag, må det gjøres en del andre ting. Blant annet er Venstre opptatt av at det offentlige går foran med grønne innkjøp og bidrar til at det vokser fram et større marked både for miljøbiler og biodrivstoff. For å øke forbrukerbevisstheten og konkurranseevnen til biodrivstoff er det viktig at Regjeringen gjør informasjon om mulighetene for bruk av biodiesel bedre tilgjengelig. Det er også viktig at vi får en merkeordning for drivstoffpumpene hvor det klart går fram om drivstoffet inneholder klimavennlig biodrivstoff. Aktive og bevisste forbrukere er en viktig del av den offensiven vi trenger for å få ned klimagassutslippene.

       Tilliten til at gode rammevilkår for miljøløsninger skal vedvare, er svekket etter at Regjeringen gjorde kuvending når det gjelder grønne sertifikater. Den usikkerheten kan også føre til at folk som ønsker å investere i produksjon av bl.a biodrivstoff, er usikre på om rammevilkårene vil vare ved. Derfor ønsker vi å utrede et opplegg for hvordan bedrifter som investerer i produksjon av biodrivstoff i Norge, kan sikres økonomisk forutsigbarhet over tid.

       Det er viktig å ha et årvåkent blikk på arealbruken til matproduksjon kontra bioenergi. Her kan det ligge konflikter som er viktige å ha med når man utformer politikk på dette området.

       Skogressursene bør brukes på en bærekraftig måte, og det betinger tyngre satsing på forskning og utvikling av løsninger hvor trevirke brukes til å produsere biodrivstoff, slik bl.a. Norske Skog og Norsk Hydro jobber med. Også flere andre steder i landet er det kompetente miljøer som er i gang med å sondere muligheten for produksjon av biodrivstoff, bl.a er det tilfellet i min egen hjemby Egersund.

       Regjeringen framhever omleggingen av bilavgiftspolitikken som et viktig element i en offensiv miljøpolitikk. Venstre var derfor skuffet over at de mest miljøvennlige bilene, de som bruker miljøbensinen bioetanol, ble dyrere som et resultat av den avgiftsomleggingen en har hatt.

       Det er positivt at Regjeringen vil komme tilbake med et omsetningspåbud for biodrivstoff. Venstre frykter imidlertid at dette blir for lite ambisiøst og ønsker derfor et nasjonalt mål for bruk av biodrivstoff som er like ambisiøst som det EU har satt seg.

       Jeg forventer at de forslagene som regjeringspartiene i dag vender tommelen ned for, vil bli vurdert i forbindelse med de sektorvise handlingsplanene som skal legges fram til våren, og at en da kommer tilbake med en mer positiv innstilling. Det trengs nemlig en kraftfull offensiv på dette området for å få økt bruk av biodrivstoff.

       Ola Borten Moe (Sp) [11:45:13] : Det er ingen tvil om at dette er et svært viktig felt å ta tak i. I det store bildet er det jo slik at transportsektoren allerede i dag står for over en femtedel av klimagassutslippene, som flere her har vært inne på. Prognosene viser at transportsektoren vil stå for en betydelig større del av utslippene i Norge i framtiden, både når man måler forholdsvis, altså i prosenttall, og når man måler i absolutte utslipp. I et slikt perspektiv er det åpenbart at det er behov for tiltak for å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Jeg tror òg det er åpenbart at biodrivstoff vil være én av de strategiene som det er viktig å gå videre på for å nå de målene vi setter oss.

       Når det gjelder prosess, er det jo ikke vanskeligere enn at vi vil komme tilbake til mange av disse diskusjonene og tiltakene i forbindelse med de sektorvise klimahandlingsplanene senere. Men jeg har lyst til å komme med noen tanker og refleksjoner rundt de problemstillingene vi er nødt til å diskutere.

       Det blir i den offentlige debatten ofte framstilt som om biodrivstoff vil kunne løse utfordringene våre knyttet til klimagassutslipp fra transportsektoren. Selv om biodrivstoff vil være viktig, er det ingen tvil om at det er en begrenset ressurs som vi ikke kan erstatte. Det er rett og slett ikke nok skog eller nok produksjonsareal til at vi kan erstatte den energimengden vi i dag bruker som fossilt brennstoff, med bioenergi. Bare for å trekke fram et eksempel: Selv om vi dobler avvirkningen i de norske skogene, tilsvarer det en energimengde på 20 TWh. Det norske samfunnet forbruker i dag godt over 350 TWh til sammen. Det vil altså si at man her har en energimengde, en uutnyttet energiressurs, som utgjør et forholdsvis lavt prosenttall. Det vil si at vi er nødt til å husholdere med denne ressursen så fornuftig som vi kan, for å få størst mulig effekt. Det kan selvsagt være at vi skal bruke den til biodrivstoff, men det kan òg være at det er andre ting det er like fornuftig å bruke den på.

       En vellykket innfasing av 2. generasjons biodrivstoff forutsetter etter mitt skjønn at man får benyttet spillvarmen fra produksjonsanleggene. De teknologiene vi har fått presentert så langt, viser at kun 45 % av den opprinnelige energien lar seg videreforedle til bioenergi. Da er vi avhengig av å ta ut prosessvarmen for at vi skal få et energiregnskap som går i hop. I tillegg er det slik at man på den sørlige halvkule i dag avvirker mer skog enn det som er tilveksten. Mange steder i verden begynner det å bli kamp om matressursene. Da skal vi i hvert fall ha et årvåkent blikk på de ressursene man utnytter til drivstoff, og på hvilken måte dette skjer. Vi må sikre oss at det skjer innenfor rammen av en bærekraftig utvikling, og at det ikke kommer i konflikt med matproduksjon og biologisk mangfold.

       Jeg skal ikke være veldig negativ i forhold til dette, men dette er viktig å merke seg: Jeg tror vi skal være offensive når det gjelder bioenergi, for innenfor disse rammene er det store muligheter. Jeg tror det er rett at det offentlige som en stor forbruker går foran når det gjelder å introdusere disse teknologiene, og at man stiller krav. Jeg tror det er veldig rett at man fremmer krav om innblandingsprosent. Det er teknologinøytralt. Det er en rimelig måte å fase inn store mengder bioenergi på raskt. Det som står i regjeringserklæringen, er at man skal legge seg på det samme nivået som EU, dvs. 5,75 % innen 2010.

       Statsråd Helen Bjørnøy [11:50:24] : Regjeringen er bekymret for virkningene av klimagassutslippene, både globalt og nasjonalt. Veitrafikken står, som flere har nevnt, for ca 20 % av Norges CO₂-utslipp. Det er derfor viktig å ta tak i mulighetene for å få ned klimagassutslippene fra biler og tyngre kjøretøy. Jeg er veldig glad for at det er bred enighet i Stortinget og i opinionen om at dette er viktig og nødvendig.

       Biodrivstoff er regnet som klimanøytralt drivstoff, siden CO₂-utslippene fra biologisk baserte brensler går inn i det naturlige karbonkretsløpet og dermed ikke bidrar til økning av samlet karbonmengde, slik forbrenning av fossilt drivstoff gjør.

       Vi er opptatt av å få ned utslippene fra veitrafikken og vil derfor bidra til å få mer bruk av biodrivstoff. I tillegg er det viktig å få ned drivstofforbruket og forurensende utslipp generelt. Satsing på kollektivtransport og f.eks på utbygging av gang- og sykkelveier er også en viktig del i den totale pakken. I Soria Moria-erklæringen stadfestet Regjeringen at vi vil satse på økt bruk av biodrivstoff og på å motivere til valg av lavutslippsbiler. Vi har allerede satt i gang den største miljøomlegging av bilavgifter i nyere tid, som en del av arbeidet vårt med å få ned klimagassutslippene i Norge. Vi har bl.a fått på plass en omlegging av engangsavgiften, slik at CO₂-utslipp nå teller med. Og vi har fått på plass fritak for CO₂-avgiften på andelen bioetanol som blandes inn i vanlig bensin. Vi vil også vurdere videre de samlede rammebetingelsene for veitrafikken, inkludert avgiftene på kjøretøy og drivstoff. En omlegging til klimanøytralt drivstoff kan også gi muligheter for framtidig næringsutvikling i form av produksjon av 2. generasjons biodrivstoff. Dette vil også gjøre tiltaket til et enda bedre miljøtiltak.

       Som varslet i budsjettet for 2007, vurderer Regjeringen nå et mulig krav om omsetning av biodrivstoff. Selv om vi allerede har innført flere tiltak for å øke bruken av biodrivstoff, ser vi behovet for ytterligere innsats. Regjeringen er midt inne i disse vurderingene nå, og jeg kan altså derfor ikke forskuttere de endelige beslutningene her i dag. Jeg kan imidlertid love at Regjeringen er opptatt av å få på plass gode tiltak for å få ned utslippene fra veitrafikken.

       Min utfordring er: Kan statsråden nå bekrefte at de sektorvise klimahandlingsplanene vil inneholde konkrete mål, også innenfor trafikksektoren?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:57:14] : Vi er midt i arbeidet med de sektorvise klimahandlingsplanene. Det vi har sagt, og som jeg også tidligere har sagt, er at vi i forbindelse med arbeidet med de sektorvise klimahandlingsplanene skal sette oss nasjonale mål for utslippsreduksjon for både 2008-2012 og fram mot 2020. Så har vi sagt at vi i forbindelse med behandlingen av Lavutslippsutvalgets innstilling skal sette oss generasjonsmål.

       Når det gjelder den konkrete utformingen, hvordan det skal se ut når vi bryter opp hver enkelt sektor, fordelingen mellom de ulike måltallene innunder de sektorvise klimahandlingsplanene, har vi ennå ikke konkludert. Det må jeg få komme tilbake til Stortinget med når stortingsmeldingen blir levert.

Gunnar Kvassheim (V) [11:58:22] : Statsrådens innlegg var velvillig, men svært lite konkret, så det er behov for litt oppklaring i denne runden.

       Kan statsråden bekrefte Soria Moria-målet om at 5,75 % av drivstofforbruket skal være biodrivstoff i 2010, eller står vi overfor nok et område i miljøpolitikken der måltallene fravikes, som f.eks når det gjelder støy og utbygging på Kårstø?

       Det andre konkrete spørsmålet er i forbindelse med at en nå sier at en skal « vurdere » et mulig omsetningspåbud: Kan statsråden bekrefte - slik enkelte fra regjeringspartiene utlegger det - at det vil komme et omsetningspåbud?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:59:14] : Som jeg har nevnt, er Regjeringen nå midt inne i en vurdering av et mulig omsetningspåbud for biodrivstoff. Hvis - og når - et slikt omsetningspåbud blir fastsatt, vil jeg komme tilbake til når vi har bestemt det. Derfor er det altså ikke grunnlag i dag for å forskuttere Regjeringens endelige beslutning. Jeg vil bare henvise til Soria Moria-erklæringen, og til at Regjeringen, som jeg også har sagt, har dette feltet sterkt i fokus.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Ingebrigt S Sørfonn (KrF) [12:00:16] : Det er brei vitskapleg einigheit om at det no skjer klimaendringar som er påverka av menneskeleg aktivitet. Konsekvensane av klimaendringane er alvorlege. Me vil merka dei tydeleg, ikkje minst her nord hos oss - alt frå kortare vintrar og meir nedbør til fleire barkebiller osv. Det kan verta ei stor utfordring for oss å tilpassa oss desse endringane i klimaet.

       Ei praktisk og funksjonell tilpassing er meir bruk av biodrivstoff i transportsektoren. Det vil redusera klimautsleppa, og det er ein realistisk strategi. Derfor er biodrivstoff hovudgrepet i EU når dei skal redusera klimautsleppa i transportsektoren. I Kristeleg Folkeparti meiner me det no er rett å setja eit mål for bruken av biodrivstoff og innføra eit påbod om omsetnad på bensinstasjonane.

       Her kan marknadskreftene nyttast på ein god måte. Avgiftene kan brukast til å fremja miljøvenleg åtferd, og derfor må me ha eit avgiftsfritak for etanol innblanda i bensin. Me må gje biodrivstoff auka merksemd og motivera bilbrukarane til å nytta det. Potensialet er her allereie, men det må verta lettare tilgang på biodrivstoff. Derfor må me ha eit påbod til oljeselskapa om omsetnad.

       Det er peika på at biodrivstoff kan fortrengja matproduksjon. Me skal ikkje oversjå denne problemstillinga, men Kristeleg Folkeparti trur ikkje at biodrivstoff heilt vil erstatta fossilt brensel. Innblandingsstrategien vil langt på veg gje oss dei utsleppsreduksjonane me treng. Dette vil neppe gje svolt og mindre matproduksjon, for fordelinga av mat er som kjent òg ei global utfordring.

       Biodrivstoff gjev anledning til auka uttak frå skogane våre og vil gje betre forhold for ein god skogkultur. Me må derfor sjå nærare på korleis skogbruket kan møta behova, f.eks gjennom fleire skogsvegar, frakt av tømmer, hogstmetodar og skogplanting.

       Lat meg til slutt minna om kor viktig det er å stimulera til utvikling og produksjon av 2. generasjons biodrivstoff, der me nyttar heile planten, ikkje berre frø og blomster. Her trengst det forskings- og utviklingsmidlar. Ei slik satsing vil vera eit nødvendig steg på vegen mot hydrogenbilen og hydrogensamfunnet. Dette er ein teknologi som ligg lenger fram i tid, men som vil byggja på erfaringane frå bruken av biodrivstoff. Derfor vil ein politikk for meir bruk av biodrivstoff både krevja endå meir innsats for ny teknologi, og det vil kunna gje ny næringsverksemd.

       Derfor er dette ein vinn-vinn-vinn-situasjon!

       Tord Lien (FrP) [12:03:23] : Ja, så skulle vi få oppleve å delta i en debatt i stortingssalen om hvordan Kristelig Folkeparti mener at man skal bruke mer alkohol i Norge - og attpåtil med et avgiftsnivå på linje med Sverige.

       Det er flere av dem som har talt i dag, som har snakket om de utslippsnøytrale drivstoffene. Man snakker altså her om biodrivstoff som utslippsnøytrale drivstoff. Hva baserer flertallet dette på? Er det ikke slik at produksjon av biodrivstoff forårsaker omdisponering av landarealer i Indonesia og i Brasil, avhogging og skogfjerning? Er det ikke slik at man i denne prosessen bruker kunstgjødsel produsert med kullkraft, og at etanolen brennes? At Kristelig Folkeparti ikke kjenner mye til produksjonen av etanol, tar jeg for så vidt med knusende ro, men det er jo slik at man også bruker en betydelig mengde kraft når man produserer etanol. Det gjør man også i Brasil og i Indonesia ved hjelp av kullkraft. Blir ikke bioetanolen så transportert over halve Stillehavet og Atlanterhavet til Vest-Europa med tankfartøy som helt åpenbart drives av fossil bunkersolje?

       Det er et paradoks når det kun er Fremskrittspartiet som ønsker å få kartlagt det reelle energi- og miljøregnskapet for bruk av bioetanol i Vest-Europa. Min påstand er at hvis dette skal være bærekraftig på sikt, handler det om at vi må hente en stor del av den bioetanolen vi bruker, fra nasjonal produksjon. Da er det slik at uansett hvor mange lykkeønskninger vi sender i denne salen, har vi bare 20 millioner kubikkmeter skog å bruke. Diskusjonen i dag burde ha vært: Hva skal vi bruke de 20 millioner kubikkmeter til? Min tilnærming til det - særlig med tanke på at tiltakskostnaden for CO₂-reduksjonen ved bruk av bioetanol ligger i overkant av 1 500 kr, kanskje opp mot 3.000 kr pr. tonn - er at med en viss grad av edruelighet burde vi heller fokusert mer på at skogen i Norge skal brukes til biovarme, og kanskje i noen grad til bioelektrisitet, med langt lavere tiltakskostnader.

       Skal vi satse på biodrivstoff, må vi bruke mest mulig av norsk skog, og vi må også satse på forskning og utvikling av mest mulig effektiv framstilling av bioetanol i Norge. Når det er sagt: Hvis Regjeringen når sitt mål om 5,75 % bioetanolinnblanding - og hvis jeg tar regnestykket fra Regjeringen for god fisk - reduserer man CO₂-utslippene med 5,75 %. En hybridisering av den norske bilparken vil uten bruk av tvang kunne redusere utslippene fra bilparken med 40 %

       Eva M Nielsen (A) [12:06:42] : Jeg vil først takke for en veldig god meningsutveksling. Når vi oppsummerer, ser vi jo at de fleste tiltakene som er diskutert her, er det bred enighet om i Stortinget, kanskje med unntak av Fremskrittspartiet, som har tatt en del forbehold i debatten.

       Jeg er nødt til å kommentere innlegget fra representanten Ivar Kristiansen, som kanskje kunne gi inntrykk av at jeg syntes at debatten var unødvendig. Det er en åpenbar misforståelse. Debatten er ikke unødvendig i forhold til at saken er viktig, og bruken av biodiesel er viktig, men mitt poeng er fortsatt at debatten kan være en smule unødvendig, i og med at det er snakk om uker før Regjeringa legger fram sine løsninger. Vi har sett at statsråden har fått spørsmål, og at hun har måttet henvise til det som kommer. En konstruktiv debatt får vi altså ikke før realitetene ligger på bordet, og det har vært mitt poeng. Om opposisjonen misliker at jeg påpeker det, får nå det være.

       Når det gjelder Kristelig Folkeparti, synes jeg kanskje de kan tone det litt ned når de nesten beklager at man i denne saken ikke får Regjeringa med seg. Det er, som sagt, snakk om uker før det kommer en stortingsmelding om sektorvise handlingsplaner, og da har man Regjeringa med seg. Man har et samlet storting som synes dette er kjempeviktig.

       Avslutningsvis: Vi anser kanskje denne debatten som en oppvarming og kan ønske velkommen den reelle debatten, som vi vil få over ferien.

       Heikki Holmås (SV) [12:08:39] : Biodrivstoff er jo « hype » for tiden, og jeg er for at det er det. Men jeg synes det er en god grunn for å si noe om transportsektoren når vi først diskuterer hvilke utfordringer vi står overfor, for transportsektoren i Norge står for omtrent 20 % av CO₂-utslippene. Hvis vi tar med internasjonal skipsfart, blir det enda høyere. Men det ligger ikke inne i våre Kyoto-forpliktelser.

       Det er tre store utfordringer i transportsektoren: Den ene er å få folk til å reise mindre, fordi vi reiser for mye. Vi bruker altfor ofte energikrevende hjelpemidler til å forflytte oss fra et sted til et annet. Vi burde sykle mer, gå mer og vurdere nøye om alle de reisene vi foretar, er riktige å foreta. Det andre er å sørge for å få folk til å reise sammen istedenfor hver for seg. Da må vi satse på buss, tog og trikk istedenfor fly og all den privatbilkjøringen vi har i dag. Den tredje utfordringen vår, det tredje vi er nødt til å gjøre, er å sørge for at hvert enkelt transportmiddel bruker mindre drivstoff.

       Alle disse tingene er viktig. Men det som er bra i forhold til biodebatten, er at her har vi helt konkrete løsninger. Vi har helt konkrete tiltak som vi kan sette i verk nå, og så kan vi få resultater ganske fort.

       Hvis vi klarer å nå de målene som EU har satt, og som vi har sluttet oss til, og som vi i SV i hvert fall mener er klokkeklare - på 75 % - i Soria Moria-erklæringen, betyr det omtrent 1 % reduksjon av utslippene i Norge. Men det er ikke mer enn 1 % reduksjon, og det er litt viktig å huske når vi diskuterer dette.

       Vi har vært klokkeklare i budsjettet vårt på to ting: Det ene er at vi skal vurdere hvor mye avgiftsletten på E85-biler skal være, og det kommer vi tilbake til i revidert nasjonalbudsjett. Det andre er at vi skal vurdere avgiftslette og omsetningsforbud fram til revidert. Dette jobber vi med. Vi jobber internt i Regjeringen. Vi jobber med miljøorganisasjonene. Vi jobber med bilforhandlere og bilprodusenter, og vi jobber med de folkene som arbeider innenfor nedstrøms petroleumsvirksomhet. Alle disse er med i debatten, slik at vi kan klare å komme opp med tiltak som er best mulig.

       Når vi nå har en flertallsregjering, vi har flertall i Stortinget, er måten opposisjonen fremmer saker på, å få debatter som dette i forkant av at vi legger fram våre forslag.

       Da vi satt og diskuterte budsjettet i høst, var det ingen av partiene som fremmet forslag om å fjerne avgiftene fullstendig på bioetanol. Det var fordi det kostet et par hundre millioner kroner. Derfor er det litt råpopulistisk å komme rett etter at budsjettet er behandlet, og si at nå skal vi fremme forslaget om å fjerne denne avgiften, for hvis man virkelig mente det, kunne man brukt pengene. Men det er mange gode forslag som ligger i dette dokumentet, som vi vil vurdere når vi fremmer vår bilpakke i løpet av våren.

       Gorm Kjernli (A) [12:12:06] : Vi kommer ikke unna at både mennesker og varer må transporteres. Slik har det vært, og det vil i økende grad bli slik. Derfor er det viktig at vi legger opp til en mest mulig miljøvennlig transport og reduserer transporten der det er mulig.

       En stor del av våre klimautslipp kommer fra transportsektoren, som de fleste talerne har vært inne på, og der må det settes inn tiltak. Jeg er glad for at Regjeringa er i gang med en omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning. Jeg er glad for at Regjeringa arbeider med de helhetlige rammevilkårene for biodrivstoff, og ser fram til at disse tiltakene blir satt ut i live. En overgang fra bruk av rent fossilt brensel til mer miljøvennlige fornybare drivstofftyper er helt avgjørende. Men som representanten Holmås også var inne på i det foregående innlegget, kommer man ikke unna den grunnleggende utfordringen som er vegtrafikken. Derfor er det en annen viktig ting som Regjeringa er i ferd med å gjøre, og som er vel så viktig for å få en mer miljøvennlig transport, og det er satsingen på jernbane. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere utslippene i transportsektoren, er å få mer trafikk, både godstrafikk og persontrafikk, over på bane.

       La meg ta et eksempel. Regjeringa er i gang med å finansiere nytt dobbeltspor mellom Ski og Oslo. Vi får flere avganger, plass til flere og redusert reisetid. Man vil bruke kortere tid med tog fra Ski til Oslo enn med trikken fra Grefsen og ned til sentrum. Når folk kan få et enda bedre kollektivtilbud, vil flere heller velge dette enn å stange i bilkø inn til Oslo. Det er miljøvennlig transport.

       Når man snakker om framtidas transport, må det overordnede målet være å redusere den transporten som forurenser, nemlig vegtrafikken. Skal man løse problemene med utslipp fra transportsektoren, må vi ikke bare endre vilkårene for biodrivstoff, som Regjeringa nå driver med. Vi må også sørge for at mer transport, av både personer og gods, kommer over fra veg til bane. Regjeringa har lagt opp til en storstilt satsing på jernbane, samtidig som vi gjør det mer gunstig med miljøvennlig drivstoff. Det er satsing på miljøvennlig transport.

       Gunnar Kvassheim (V) [12:14:33] : Representanter for regjeringspartiene har forsøkt å skape et inntrykk av at etter lang tids stillstand på dette området skal det nå settes full fart i miljøvennlig retning. Jeg har en snikende følelse av, etter å ha hørt debatten i dag, at det en gjør, er ikke å gi full fart framover, men forberede rygging på noen områder hvor en tidligere har vært klar.

       Statsråden vil ikke bekrefte at Soria Moria-måltallet på 5,75 % står fast. Hun er heller ikke klar på om det skal være et omsetningspåbud, slik flere fra regjeringspartiene har tatt til orde for.

       Nå er det ikke mulig å få statsråden til å bekrefte det som burde ha vært åpenbart, nemlig at Soria Moria-tallene står fast. Jeg har lyst til å utfordre representanter for de tre regjeringspartiene, som har gått sammen om Soria Moria-erklæringen, til å bekrefte at det Regjeringen kommer med i løpet av våren, er et opplegg som innebærer at 5,75 % av drivstoffet innen 2010 skal være biodrivstoff, og at en dermed har like store ambisjoner som EU på dette området. Nå har vi relativt ferske erfaringer med at Regjeringen har problemer med å matche SVs, nei unnskyld - jo for så vidt det også - EUs ambisjonsnivå i miljøpolitikken. Det ville være synd om det også var tilfellet på dette området. Her har representanter for Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet en unik mulighet til å bekrefte at dette måltallet fra Soria Moria-erklæringen står fast, selv om statsråden ikke i dag er i stand til å gjøre det.

       Ivar Kristiansen (H) [12:16:32] : Jeg synes faktisk dagens regjeringspartier har en nærmest arrogant tilnærming til disse spørsmålene. Det er ikke bare vår nasjons, men hele klodens største utfordring vi snakker om. Denne saken handler faktisk mest av alt om hvordan vi skal kunne ivareta våre klimautfordringer, å redusere CO₂-utslipp.

       Så merket jeg meg representanten Holmås' utsagn. Om det var hjelp eller assistanse til statsråden, vet jeg ikke, men han kaller opposisjonens forslag for « råpopulistisk ». Jeg tror ikke det er noe godt utgangspunkt for å invitere Stortinget til en bred tilnærming til disse spørsmålene. Jeg forstår godt at man som en aggressiv forsvarsform gjerne kan anvende sterke adjektiv, men dette er ikke første gang vi har slike saker til behandling.

       Saksordføreren sier at hun ikke skjønner hvorfor opposisjonen har slik utålmodighet, for det er bare noen uker til Regjeringen kommer med løsningene. Vi får ta henne på ordet, og la oss nå håpe at det bare er noen uker til Regjeringen legger løsninger på bordet. Det må ikke være særlig overraskende at opposisjonen er nødt til å være mer ambisiøs og langt mer utålmodig i disse spørsmålene enn regjeringspartiene er i stand til. Vi så at man ikke fikk på plass den grønne sertifikat-ordningen med Sverige, som virkelig kunne ha stimulert til gigantinvesteringer i framtidige løsninger. Vi har sett hva som skjer med Regjeringens forslag når det gjelder fornybar energi, som jeg tror både elbransjen, andre aktører i denne bransjen og miljøorganisasjonene også har gitt sin karakter. Det er ikke særlig mange øyne på terningen som gis som karakter her. Vi har sett land etter land er kommet langt foran Norge i sine forslag og sine tilnærminger til løsninger.

       Derfor er ord som « råpopulistisk » fra opposisjonen ikke noe godt bidrag for å få en bred løsning, og i alle fall ikke til å nå de målene som jeg tror de fleste ønsker skal bli nådd i denne saken.

       Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:19:50] : Ja, det er flott at Kristelig Folkeparti har et samlet storting med seg, som saksordføreren sa. Det gleder ikke først og fremst Kristelig Folkepartis hjerte, men det det er bra for, er de klimautfordringene vi står overfor, at vi kan være enige om at dette kan være noen av de løsningene vi trenger å bruke for å nå de forpliktelsene vi har satt oss.

       Så ser vi i denne debatten at synspunktene til regjeringsfraksjonen og medlemmer fra Regjeringen spriker. For Kristelig Folkeparti er egentlig det flott. Vi er villig til å dra Regjeringen lengst mulig i en miljøvennlig retning, også innenfor trafikksektoren.

       Representanten Holmås kalte dette for « råpopulistisk ». Jeg synes det er nokså edruelige forslag. Hvis vi ser på disse fem forslagene vi fremmet i oktober-november måned: en nasjonal målsetting for økt bruk av biodrivstoff - ja det er nokså edruelig. Å utarbeide rammevilkår for å gjøre det lønnsomt å legge om - nokså edruelig. En pakke med støtteordninger for bilister som går over til biodrivstoff - mange byer har det allerede. Hva kan vi gjøre fra nasjonalt hold? Å innføre pålegg om omsetning av drivstoff - det er ikke så veldig mye annet enn et godt konkret forslag. Det er kanskje også forslaget om anskaffelse av kjøretøy til bruk i offentlig sektor, der 75 % av kjøretøyene bør benytte miljøvennlig drivstoff.

       Jeg skjønner, også ut fra egne erfaringer, at det er forskjell på å sitte i opposisjon og i posisjon. Men vi i Kristelig Folkeparti ønsker å bruke vårt engasjement også i opposisjon til å være med og ta de nødvendige steg for at vi skal kunne gi denne kloden til neste generasjon - ikke i en forverret tilstand i alle fall. Det er målet vårt, og da betyr det ikke så mye, i alle fall ikke for meg som representant, om jeg sitter på den eller den siden av bordet, for engasjementet er der - samme hva.

       Heikki Holmås (SV) [12:22:30] : Jeg vet ikke om det er Ivar Kristiansen som er spesielt hårsår, eller om han bare har en litt selektiv hørsel, men det var det ene punktet som gikk på å frita andelen bioetanol innblandet i bensin for bensinavgift, som jeg oppfattet som råpopulistisk. Jeg står gjerne ved det. Det er helt greit.

       Poenget er at da vi før jul behandlet dette i finanskomiteen, sluttet alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, seg til Regjeringens forslag i denne saken. Det betyr at man ikke hadde 200 mill. kr som det koster å fjerne avgiften, hvis man kombinerer avgiftslette med påbud om innblanding av bioetanol, noe som en del av partiene her tar til orde for, og da er det på en måte greit. Men vi sa veldig klart at dette kommer vi tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

       Jeg skjønner at partiene i opposisjon ikke kan si at de skal komme tilbake med dette i revidert nasjonalbudsjett. Men de kunne i hvert fall sagt at de skal komme tilbake med pengene i revidert nasjonalbudsjett, hvis man ikke har dem nå, eller hvis man ikke hadde dem før jul. Men det var det heller ingen som gjorde. Derfor sier jeg at akkurat dette forslaget er det greit å komme med. Med én gang vi er ferdig med budsjettbehandlingen, kommer man med forslagene som koster penger, og som man ikke fikk plass til i sine alternative budsjetter. Det er en del av sånn det er. Bortsett fra det synes jeg at det er mange gode forslag her, som det er klart at Regjeringen tar som innspill, og det sa jeg også i sted.

       Jeg vil gjerne ta fatt i to ting som jeg synes er litt trøblete, og hvor jeg gjerne skulle hatt noen råd fra opposisjonen. Det ene er spørsmålet om innblandingspåbud. Det er greit å si at vi må ha innblandingspåbud, men det fins jo veldig mange måter å innføre et innblandingspåbud på. Er det noen spesiell måte opposisjonen tenker seg et slikt innblandingspåbud utformet på? Det er klart at vi kan diskutere veldig mange måter det går an å gjøre dette på.

       Fremskrittspartiet tok opp en ting. Fremskrittspartiets politikk bærer litt preg av - og det er jo det Fremskrittspartiets politikk gjør i klimapolitikken - at man sier, ja, vi skal legge om dette og dette, og så skal vi se hvor langt det kommer, men vi vil ikke sette noen klare ambisjoner. De vil ikke ha noen ambisjoner for hvor stor innblandingen skal være, men de vil altså gjerne sette i gang med en senkning av avgiften, som man mener er en forutsetning for å gjøre dette.

       Jeg synes som sagt det er mye bra i forslaget. Nå har vi hatt en debatt. Det er en del problemer og utfordringer som står igjen, som regjeringspartiene må løse, både på bakgrunn av denne debatten og i tiden fram til vi lander dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 2148)