Øyvind Korsberg (FrP) [11:26:09]
(ordfører for saken):

       Representantforslaget fra Høyre-representantene handler om tiltak for å forbedre rekrutteringssituasjonen i fiskeri- og skipsfartsnæringen. Fiskeri- og skipsfartsnæringen er en av Norges viktigste næringer, og det er en næring som står overfor en rivende utvikling. Internasjonal handel og globalisering har ført til en sterk vekst i skipsfarten. Over 90 % av all global varetransport foregår til sjøs. Dette medfører at det er behov for å øke rekrutteringen av norske sjøfolk, og rundt 3.000-4.000 norske sjøfolk vil det være behov for i framtiden.

       Komiteen er kjent med at dette er en betydelig utfordring i og med at man i dag har et stramt arbeidsmarked og lav arbeidsledighet. Men det er også en samlet komite som er svært positiv til at næringen samlet sett gjør mange aktive og gode grep for å rekruttere flere ungdommer til den maritime utdanningen. I innstillingen fra komiteen viser man til rekrutteringskampanjen « en utdannelse du kommer langt med » og den nye nettportalen « ikkeforalle.no ». Det som er viktig å merke seg her, er at det er en samlet maritim næring som står bak kampanjen, både arbeidstakere og arbeidsgivere.

       Det foreligger en delt innstilling fra komiteen. Jeg skal redegjøre for innstillingen til komiteens flertall og noen særmerknader fra Fremskrittspartiet. Jeg antar at de andre partiene tar opp sine forslag og redegjør for sitt syn i saken.

       Å oppheve fartsområdebegrensningene mener vi vil være å undergrave rekrutteringskampanjen som er i gang. Det vil også være med og skape en usikkerhet for norsk ungdom som vurderer utdanning innenfor maritime yrker, og kan faktisk også føre til at det blir færre norske sjøfolk.

       Jeg har lyst til å sitere det som kom fram fra Norges Rederiforbund under høring i komiteen 31. januar:

       « Forslagsstillernes begrunnelse for forslaget om å oppheve fartsområdebegrensningene er imidlertid at dette vil bedre rekrutteringssituasjonen. Det er en sammenheng vi er mer tvilende til. Det blir ikke flere sjøfolk tilgjengelig ved å oppheve fartsområdebegrensningene i NIS-registeret. Rekrutteringsutfordringen må løses gjennom tiltak rettet mot å få flere til å velge en maritim karriere. »

       I høringen i komiteen var det flere som tok til orde for dette og ikke hadde tro på at forslaget fra Høyre-representantene var med på å løse de utfordringene som næringen står overfor.

       Innenfor fiskerinæringen er det også store utfordringer med å rekruttere flere til yrket. Det blir ikke bedre med den enorme støyen som er rundt norsk fiskeripolitikk i disse dager. Fra Regjeringen tiltrådte har man startet med å skape en stor usikkerhet for framtiden innenfor norsk fiskerinæring. Man kan daglig lese spalte opp og spalte ned om politisk strid mellom de rød-grønne. Slik Fremskrittspartiet vurderer det, er det med på å svekke muligheten for å rekruttere flere fiskere til dette yrket. Det er også med på å skape en enorm usikkerhet for en av landets viktigste næringer. Det synes vi i Fremskrittspartiet er uheldig. Skal man gjøre noen aktive grep for å rekruttere flere, både til fiskeryrket og til skipsfartsyrket generelt, må man gjøre andre grep.

       Vi i Fremskrittspartiet har foreslått å øke sjømannsfradraget fra 80.000 kr pr. år, som det er i dag, til 150.000 kr pr. år. Dessverre har ikke det forslaget fått flertall, verken med Høyre eller med noen av de andre partiene. Fremskrittspartiet har også vært en varm tilhenger av nettolønnsordningen og å øke den, men der har vi også møtt motbør så langt. Vi tror dette er tiltak som vil kunne være med på å øke rekrutteringen innenfor disse yrkene i framtiden.

       Steinar Gullvåg (A) [11:31:33] : Dagens Næringsliv kan i dag opplyse at norske og norskkontrollerte rederi- og boreselskap har bestilt nye skip og borerigger for svimlende 220 milliarder kr. Ifølge Rederiforbundets kvartalsoversikt, som ikke omfatter alle bestillinger, hadde rederibedriftene 356 skip og 25 rigger til bestilling ved årsskiftet. Det er uttrykk for den optimismen som nå rår i norsk skipsfartsnæring.

       Det står ikke stort dårligere til i fiskerinæringen. I fjor ble det eksportert fisk og fiskeprodukt for nærmere 36 milliarder kr. Tross noe varierende resultater, ble 2006 et rekordår for fiskeri- og oppdrettsnæringen. Lønnsomheten er gjennomgående bedre enn noen gang. Alt tyder på at de gode tidene fortsetter inn i 2007. Jeg synes derfor at deler av næringen, med tilslutning fra Fremskrittspartiet, bør være ytterst forsiktig med å svartmale situasjonen i fiskerinæringen. Det kan få betydelige følger for rekrutteringen til næringen.

       Endelig har både sjøfarts- og fiskerinæringen sett behovet for nyrekruttering. Maritimt Forum har, med støtte av rederiforbundene og sjømannsorganisasjonene, lansert en bred rekrutteringskampanje der norsk ungdom innbys til sjømannsyrkene. Fiskeri- og kystdepartementet har tidligere bedt Norges Fiskarlag utrede rekrutterings- og etableringsordninger for ungdom til fiskeflåten. Rapporten fra Fiskarlaget er nå ute til høring med frist i begynnelsen av april.

       I en slik situasjon foreslår Høyre å oppheve fartsbegrensningene i Norsk Internasjonalt Skipsregister, slik at norsk mannskap kan erstattes av utenlandsk mannskap med internasjonale lønns- og arbeidsbetingelser på norsk sokkel og i norsk innenriksfart. Da er det kanskje ikke til å undres over at store deler av sjøfartsnæringen selv åpenbart oppfatter det foreliggende Høyre-forslaget som ganske utidig. Flertallet i komiteen, alle unntatt Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at en opphevelse av fartsområdebegrensningene i NIS er egnet til å undergrave den pågående rekrutteringskampanjen og rekrutteringsarbeidet, og skape usikkerhet omkring norsk ungdoms karrieremuligheter i norsk skipsfart. Det er naturligvis noe merkelig at de tre tidligere samarbeidspartiene lot dette forslaget ligge så lenge de selv hadde regjeringsmakten, og at de først tør fremme det når de vet at det blir avvist.

       Norske rederier og norske sjøfolk kan glede seg over at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre nå er ute av regjeringskontorene. Så får de beholde den utvidede nettolønnsordningen, som i seg selv har bidratt til å sikre norske arbeidsplasser og skapt økt optimisme og investeringslyst i næringen. Jeg vet bestemt også at sjøfolkene har merket seg at enkelte Høyre-representanter fortsatt turnerer landet og omtaler nettolønnsordningen som støtte til bardriften om bord på danskefergene.

       Det er svært viktig at norske maritime næringer sikres rekrutterings- og utviklingsmuligheter. Norske sjøfolks kompetanse er nøkkelen til framtida. Det stiller også krav til utdanningsinstitusjonene. Jeg registrerer med en viss glede at det også der er tegn til fornyelse, og nevner i den forbindelse planene om et maritimt senter tilknyttet Høgskolen i Vestfold. Norske skip med norske sjøfolk er etter mine begreper en forutsetning for våre maritime næringer.

       De som over tid har fulgt Høyres vei i sjøfartspolitikken, overraskes neppe over at partiet stadig tar nye skritt i liberalistisk retning. Mer overraskende er det at Kristelig Folkeparti og Venstre også følger med på denne ferden.

       Torbjørn Hansen (H) [11:36:45] : En av de største utfordringene for næringslivet i tiden framover er tilgang på kvalifisert arbeidskraft. For norske bedrifter er dyktige og mange nok ansatte blitt en sentral knapphetsfaktor. Det er for så vidt positivt, for det tyder på at arbeidsledigheten er lav, og at aktiviteten er høy.

       Dette betyr også at næringer som har god tilgang på arbeidskraft, vil ha en bedre utvikling enn næringer som av ulike årsaker ikke vinner fram i denne konkurransen. Næringer som ikke kan konkurrere om arbeidskraft, vil ha lavere lønnsomhet og få større press med hensyn til omstilling, effektivisering og i siste instans utflagging.

       I en slik situasjon er det liten tvil om at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å subsidiere arbeidskraft i enkeltnæringer, som jeg forstår er en av hovedsakene til bl.a. Fremskrittspartiet i næringspolitikken, vil være høyere for næringslivet enn de utgiftene dette faktisk representerer over statsbudsjettet, fordi det fortrenger andre bedrifters muligheter til å rekruttere.

       I store deler av næringslivet skjer konkurransen om arbeidskraft på like vilkår. Man tilbyr stillinger i markedet og kvalifisert personell kan søke jobb der betingelsene og framtidsutsiktene ser mest spennende ut. Mange næringer har i tillegg gode muligheter til å rekruttere utenlandsk arbeidskraft. Og etter hvert har både fagbevegelsen og venstresiden fått med seg at slik arbeidskraft i mange tilfeller er en forutsetning for å sikre norske bedrifter og arbeidsplasser.

       Bakgrunnen for det forslaget vi behandler i dag, er den skarpe konkurransen om arbeidskraft som pågår mellom skipsfartsnæringen på den ene siden, særlig offshorebransjen, og fiskerinæringen på den andre siden. Dette er i motsetning til i andre deler av næringslivet ikke en konkurranse på like vilkår. Både fiskerinæringen og offshorenæringen er næringer med betydelige innslag av politisk regulering og delvis støtteordninger. På fiskerisiden har Regjeringen gjennomført en serie med forverringer av rammevilkårene. Strukturpolitikken har ført til en situasjon med usikkerhet om sentrale rammevilkår både for framtidige og allerede gjennomførte investeringer. Strukturpolitikken har konsekvenser for rekrutteringen, fordi standard og lønnsomhet i flåten påvirker muligheten for å skaffe arbeidskraft.

       Regjeringen har i tillegg innført en NOx-avgift, som pålegger fiskerinæringen unødvendige og urimelige byrder med å finansiere Regjeringens mer prioriterte formål over statsbudsjettet. NOx-avgiften reduserer også lønnsomheten og fiskerinæringens mulighet til å konkurrere om arbeidskraft. I samme retning trekker en distriktsfiendtlig distriktskvoteordning og urimelige leveringsforpliktelser.

       På toppen av dette blir fiskerinæringen presset i arbeidsmarkedet fra en offshorenæring med full nettolønnsordning for hele besetningen. I offshoreflåten får selskapene mer enn 150.000 kr i støtte fra staten pr. ansatt pr. år. Fiskeriflåten, som er subsidiefri, opplever dermed stor avgang av mannskap til offshoreflåten og får tilsvarende problem med å skaffe nytt mannskap. Dette er ikke en konkurranse på like vilkår. Fiskerinæringen har derfor i lang tid krevd en avvikling av nettolønnsordningene for norske sjøfolk.

       Offshorenæringen har pr. 1. juli kontrahert 119 nye fartøy med levering innen 2009. Av disse skal 85 bygges i Norge. Anslagsvis er det behov for 2.000-2 500 nye sjøfolk. Med den veksten som er i skipsfartsnæringen i dag, vil vi ha behov for 3.000-4.000 nye sjøfolk de neste årene. Dette er en positiv utvikling, og det er bra at skipsfartsnæringen tar fatt i dette ved å sette i gang rekrutteringskampanjer. Det er positivt.

       Men dagens regelverk, med strenge begrensninger knyttet til fartsområdet for skip registrert i NIS, forsterker problemene for fiskerinæringen. Fartsområdebegrensningen hindrer NIS-skip i å konkurrere på norsk sokkel eller langs kysten. Skal norske fartøy delta i dette markedet, må de være registrert i NOR-registeret. Dette registeret stiller krav til norske lønns- og arbeidsbetingelser og avskjærer muligheten for bruk av internasjonalt kvalifisert arbeidskraft. Vi har dermed en offshorenæring som er låst til å bruke ansatte på norske arbeidsvilkår, samtidig som disse mottar store subsidier pr. ansatt.

       En oppheving av fartsområdebegrensningen i NIS vil bedre rammevilkårene for skipsfartsnæringen i Norge. Det er det ingen tvil om. Dette har vært et krav gjennom mange år. Men det er heller ingen tvil om at en slik oppheving av fartsområdebegrensningen vil bedre rekrutteringen for fiskerinæringen. Fiskerinæringen gav uttrykk for dette veldig klart i høringen. Det er ingen tvil om at fartsområdebegrensningen skaper et økt press på fiskerinæringen når det gjelder rekruttering.

       Jeg vil til avslutning si at jeg registrerer med en viss undring at flertallet i dag stemmer mot et forslag i innstillingen som man så sent som ved behandlingen av skipsfartsmeldingen i 2004 var for. Regjeringspartiene omtaler i innstillingen muligheten for å øke fiskerifradraget som et tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen. Dette er et interessant signal som vi antar blir fulgt opp i budsjettprosessene framover.

       Jeg vil ta opp Høyres forslag i innstillingen, forslag nr. 3. Hvis dette forslag ikke skulle få flertall, vil Høyre subsidiært støtte forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti og Venstre, om i første omgang å åpne for at NIS-registrerte skip kan ta oppdrag på norsk sokkel. Jeg tar også opp det forslaget der Høyre står sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, forslag nr. 1.

       Mange vil nok seia at konkurranse er sunt, og at fiskeflåten bør møta den skjerpa konkurransen om arbeidskraft med f.eks betre velferd for arbeidstakarane. Når det er tale om slik konkurranse, altså konkurranse mellom arbeidsgjevarar om velferdstiltak, er det vel knapt nokon som vil heva stemma mot det. Men det er ikkje det denne saka gjeld.

       Konkurranse både i og mellom maritime næringar har me alltid hatt, og det vil me ha. Alle aktørane er innforståtte med det. Men problemet er at fiskerinæringa sit no med ei kjensle av å slåst med ei hand bunden fast på ryggen. Konkurransevilkåra vert ulike på grunn av selektive støtteordningar til andre maritime næringar. Når nokre aktørar nyt godt av nettolønsordninga, og andre ikkje gjer det, får utvalde grupper eit forsprang i starten. Her er det fiskerinæringa som kjem svakast ut.

       Lat meg så presisera: Så langt eg har registrert, har ingen teke til orde for ei nettolønsordning for fiskeflåten, men mange har peika på at det er svært ulike konkurransevilkår ute og går. Eg har notert meg at regjeringsfraksjonen opnar for at Regjeringa kan vurdera ein auke i fiskarfrådraget. Det er positivt, og det ville vera eit godt og effektivt verkemiddel for å utjamna forskjellane i konkurranseforholda. No veit me at det ikkje er tradisjon for å gjera skatteendringar midt i året, men det er lov å senda ut signal. Hovudpoenget er at dette hastar.

       Også når det elles gjeld skipsfarten, bør det skje endringar. Etter Kristeleg Folkeparti si meining er det fleire argument for ei gradvis nedtrapping av fartsområdeavgrensingane for NIS-skipa. I høyringane i komiteen var det ulike syn på korleis dette ville slå ut, om det ville betra rekrutteringssituasjonen for fiskerinæringa. Men det er lov til å nytta logikk i vurderingane. Ei utviding av fartsområda til NIS-skipa betyr auka konkurranse for skip i NOR, altså fleire skip med mannskap som kan ta på seg oppdrag der NOR-skipa tidlegare har vore dominerande. Det bør redusera konkurranseulempa når det gjeld arbeidskraft for fiskerinæringa, som konkurrerer med skip i NOR om kvalifisert arbeidskraft.

       Eit anna argument er prinsippet om at rammevilkåra for norsk maritim næring ikkje bør avvika vesentleg frå europeisk skipsfart elles, uavhengig av rekrutteringssituasjonen for fiskerinæringa. At NIS-skip ikkje kan ta på seg oppdrag som andre norske og utanlandske konkurrentar kan ta, er ei særordning som ikkje andre kyststatar har.

       No vil eg oppmoda om at representanten Gullvåg kanskje følgjer spesielt med, for det er tydeleg visse detaljar han ikkje har fått med seg så langt. Framlegget frå Kristeleg Folkeparti og Venstre opnar for at NIS-skip kan ta på seg oppdrag til og frå sokkelen, og at ein så skal vurdera konsekvensane i arbeidsmarknaden før ein eventuelt går vidare. Det er eit kompromiss mellom ulike omsyn. Det reduserer skilnaden mellom norske og utanlandske rammevilkår for skipsfarten, samstundes som arbeidstakarorganisasjonane si uro for ei kraftig forverring av arbeidsvilkåra i maritim næring, vert teken på alvor. Dette er eit framlegg som i grunnen eit breitt fleirtal har stilt seg bak tidlegare - alle unnateke SV, så vidt eg kan hugsa. Ein støtta så seint som i førre stortingsperiode ei tilsvarande ordning. Så i argumentasjonen mot dette framlegget vil det vera opptil fleire i denne salen som nok møter seg sjølv i svingdøra.

       Til slutt vil eg ta opp det framlegget som Kristeleg Folkeparti og Venstre er saman om i innstillinga.

       Venstre er bekymret for rekrutteringen til denne viktige næringen, og mener derfor at det bør settes inn tiltak snarest. Det er ikke snakk om svartmaling, som det ble nevnt i tidligere innlegg her, men om å lytte til signalene fra dem som er midt oppe i situasjonen.

       Fiskeflåten er avhengig av å levere sine produkter i et internasjonalt varemarked. Derfor er fiskerinæringen på mange måter like utsatt for internasjonal konkurranse som annen skipsfart. Det konkurreres om den samme arbeidskraften. De konkurransevridende støtteordningene innebærer at fiskeflåten sliter med å skaffe folk om bord. Dagens problemstilling er for øvrig ikke unik for fiskerinæringen og skipsfartsnæringen. Et stramt arbeidsmarked rammer nesten samtlige næringer og sektorer. I går kom en ny rapport fra NAV som viser at sysselsettingen vil øke med 75.000 fram til utgangen av neste år. Det gode markedet for jobbsøkere gjør at flere arbeidsgivere nå opplever rekrutteringsproblemer. I rapporten forventer NAV at det i løpet av dette året og neste år vil bli flere arbeidsgivere som vil få større problemer med å finne arbeidskraft.

       Den kanskje viktigste næringspolitiske utfordringen vi som nasjon står overfor, vil over tid være å redusere oljeavhengigheten, kompensere for det forventede bortfallet av aktivitet fra olje- og gassektoren, og skape en bredere og mer variert base for verdiskaping i den konkurranseutsatte del av næringslivet. Det er ingen tvil om at det maritime miljøet, både fiskerinæringen og skipsfartsnæringen, kan yte store og viktige bidrag i denne prosessen. Vår maritime posisjon gir et særdeles godt utgangspunkt for å ta nye og lønnsomme andeler i voksende markeder, med tilhørende økt verdiskaping og sysselsetting til lands og til sjøs.

       Nettolønnsordningen, som koster norske skattebetalere milliarder av kroner årlig, er sterkt konkurransevridende i et ellers åpent arbeidsmarked. Ikke minst gjelder dette i konkurranseflaten mellom dem som er på sjøen i et fiskefartøy, og dem som er om bord i f.eks en passasjerferje, et offshorefartøy eller Hurtigruten. Heller enn å utvide ordningen til også å omfatte fiskerinæringen bør nettolønnsordningen begrenses, slik Venstre foreslo i sitt alternative budsjett for 2007. Samtidig vil en økning i fiskerfradraget være et bidrag til å kompensere for de åpenbare ulempene dagens ordning skaper for fiskerinæringen i konkurransen om arbeidskraft.

       Rammevilkårene for norsk skipsfart må stå seg i konkurransen mot tilsvarende rammer i land det er naturlig å sammenligne seg med. Det betyr imidlertid ikke at alt må være likt.

       For Venstre vil følgende tiltak også være viktige for å sikre rekrutteringen til næringen:

       I påvente av resultatet av en slik politikk er det viktig at det blir handlet fra myndighetenes side.

       Venstre mener at dagens diskriminering må kompenseres gjennom skatteordninger rettet mot fiskerne og fiskeflåten. Her er en økning i fiskerfradraget et godt virkemiddel. Det har blitt satt fram forslag om tall opp mot 150.000 kr, men dette må man komme tilbake til. Et slikt fradrag vil komme fiskerne direkte til gode, og det vil ikke bidra til å øke overskuddet til eierne, noe som vi ser er et betydelig anliggende for mange selskaper.

       Kravet for å få fiskerfradrag må også senkes. Her har det blitt lansert forslag om ned mot 100 dager, men dette er også ting som en selvfølgelig må komme tilbake til etter nærmere vurdering.

       Venstre mener at det er viktig at statsråden kommer tilbake i revidert budsjett med konkrete tiltak overfor fiskerinæringen. Disse tiltakene må være utjevnende for konkurransevilkårene ved rekruttering av mannskap til fiskeflåten. Jeg ber om at ovennevnte innspill blir vurdert grundig.

       Ellers vises det til de forslagene som Venstre er medforslagsstiller på.

       Jeg beklager at jeg var litt sent ute, slik at det ble litt forvirring i rekkefølgen. Jeg takker for at jeg fikk komme inn nå.

       Som mange av de representantene som har hatt ordet så langt, har sagt, er det mye som går bra i norsk økonomi for tiden. Det er lav arbeidsledighet og et stramt arbeidsmarked. Det gjenspeiler selvsagt også situasjonen innenfor både fiskerinæringen og skipsfartsnæringen. Det er en god situasjon for norsk næringsliv og for norsk samfunnsliv, men det gir også mange utfordringer.

       Rekrutteringskampanjen fra en samlet næring for å rekruttere flere ungdommer til maritim utdanning, « en utdannelse du kommer langt med », er etter vår mening et svært positivt tiltak som støttes av både arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverne i næringen. Den har også full støtte fra politisk hold.

       Når det gjelder det forslaget som kom fram i forbindelse med denne saken om å oppheve fartsområdebegrensningene i Norsk Internasjonalt Skipsregister, mener vi det vil kunne være en fare for at det bidrar til å undergrave rekrutteringskampanjen og skape større usikkerhet overfor ungdommer som vurderer en utdanning innenfor maritime yrker. Det kan dermed også bidra til at vi får færre norske sjøfolk. Det synes vi ville være kritisk i en situasjon der det er viktig at vi prøver å rekruttere flere istedenfor å få færre.

       Fra Regjeringens og stortingsflertallets side er det særdeles viktig å skape stabilitet og langsiktighet når det gjelder rammevilkårene for skipsfartsnæringen og fiskerinæringen. Jeg har lyst til å understreke at den stabiliteten og langsiktigheten som nå skapes, har avløst en periode med usikkerhet, som har preget tidligere regjeringers politikk overfor disse næringene. Jeg vil gjerne understreke at det å sikre refusjonsordninger for sjøfolk, det å videreføre nettolønnsordningen, slik Regjeringen har gjort, har vært et viktig element i det å legge stabile og langsiktige rammevilkår for næringen, noe som er særdeles positivt.

       Jeg har lyst til å peke på et element som er en følge av de endringene som nå er gjort, og det er at rederiene betaler inn til et kompetansefond for alle som er omfattet av nettolønnsordningen. Dette fondet gir tilskudd til opplæringsstillinger, ulike kompetanse- og rekrutteringstiltak og andre tiltak som sikrer en positiv utvikling for maritim sektor. Fondet gir også virkemidler til fiskere som rekrutteres til fiskefartøy. Det er bare et element der som en må ta opp, og det er at det er satt noen begrensninger i størrelsen på fiskefartøy som er omfattet av ordningen, og det er en sak som jeg mener en må se på.

       Så til representanten Øyvind Korsberg, og også andre talere, bl.a representanten Leif Helge Kongshaug fra Venstre, som i sine innlegg understreket at de går inn for å vurdere å øke fiskerfradraget til 150.000 kr for å bidra til å sikre fiskerinæringen likeverdige konkurransevilkår med bl.a offshoreflåten. Dette er et av de forslagene som er kommet i den rapporten som er utarbeidet av Norges Fiskarlag, « Fra ungdom til fisker, fra fisker til fartøyeier », en rapport som kommer med klare anbefalinger om tiltak som kan bidra til å bedre rekrutteringen til fiskerinæringen. Som det er påpekt i innstillingen til denne saken, mener flertallet at vi må avvente høringen i denne saken før vi kan trekke noen konklusjoner. Høringen avsluttes 11. april, og jeg mener at vi da bør kunne jobbe med den problemstillingen etter den tid.

       Fra Senterpartiets side har jeg lyst til å understreke at vi er fullt ut villige til å vurdere de forslagene som er fremmet av Norges Fiskarlag i denne saken, bl.a økingen av fiskerfradraget.

       En del av talerne fra de andre partiene har pekt på konkurranseforskjellen mellom fiskerinæringen og annen skipsfartsnæring som har nettolønnsordning. Fjerner man nettolønnsordningen, fjerner man i realiteten noen tusen norske arbeidsplasser. Spørsmålet mitt er: Kan statsråden garantere at man ikke svekker nettolønnsordningen?

       Det andre spørsmålet gjelder fiskerfradraget. Jeg skal ikke spørre om det kommer i revidert statsbudsjett, for da vet jeg svaret. Men hvor positivt kan statsråden uttale seg om hvorvidt man vil gjøre noen grep i revidert statsbudsjett når det gjelder fiskerfradraget?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:01:54] : For det første er representanten Korsberg kjent med at denne regjeringen har vært opptatt av, og betalt det som er nødvendig, for å få på plass nettolønnsordningen, og vi har til hensikt å videreføre den. For øvrig er jeg glad for representantens og Fremskrittspartiets støtte til innstillingen i den saken som vi nå behandler.

       Når det gjelder spørsmålet om hvor positiv statsråden kan være til et konstruktivt forslag om å øke fiskerfradraget som alternativ til andre løsninger for å sette fiskerisektoren i en bedre konkurransesituasjon, er det helt riktig som representanten antyder, at jeg ikke kan svare på det verken når det gjelder revidert budsjett, eller - eventuelt - når det gjelder statsbudsjettet. Vi har sagt at vi synes det er en mye mer konstruktiv tilnærming enn andre alternativer. Selv om det ikke er foreslått herfra, har noen vært inne på å ha nettolønnsordning også i fiskerisektoren. Vi synes det er et bedre alternativ å vurdere fiskerfradraget. Nå er det jo vanligvis enighet om at vi i revidert budsjett i hovedsak skal gjennomføre vedtatt budsjett - ikke mye ny politikk. Dette er en antydning, men ikke noe fullstendig svar.

Torbjørn Hansen (H) [12:03:14] : Jeg vil spørre statsråden om han ser at konkurranseforholdene og konkurranseflaten mellom offshoresektoren og fiskerinæringen er et alvorlig problem for fiskerinæringen, for det første svaret statsråden sendte til komiteen i denne saken, inneholdt knapt et ord om situasjonen i fiskerinæringen.

       Så vil jeg vise til brev fra Fiskebåtredernes Forbund om saken som lanserer fem forskjellige mulige tiltak for å gjøre noe med problemet. Det ene er å gi fiskerne den samme nettolønnsordningen som skipsfarten har. Det andre er å øke andelen utenlandske ansatte i fiskerinæringen. Det tredje er å øke andelen utenlandske ansatte i offshorenæringen ved å oppheve områdebegrensningene i NIS. Det fjerde er å bedre strukturordningen, slik at man får en bedre lønnsomhet i fiskerinæringen. Det femte tiltaket er kostnadsreduserende tiltak, som f.eks å heve fiskerfradraget.

       Kan vi forvente at Regjeringen gjør noe aktivt i forhold til denne situasjonen, eller blir dette bare prosesser og omtale og lite konkret handling for fiskerinæringen?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:04:21] : Jeg skjønner at representanten har store forventninger til Regjeringen. Det er det grunn til, for det som er grunnlaget for spørsmålet, er at det er en vellykket historie om hvordan vi håndterer den flåten som jobber i Nordsjøen, som igjen er grunnlaget for at utfordringen i det hele tatt er der. Vi har fått en regjering som er forutsigbar i forhold til de rammevilkårene som er for NOR-flåten i Nordsjøen, med nettolønnsordning osv. Vi har altså gitt et grunnlag for investeringer og optimisme i norsk skipsfart, som det ikke har vært på lenge. Det er utgangspunktet, og derfor skjønner jeg at representanten har forventninger til Regjeringen.

       Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, er det slik at alle disse forslagene og de forslagene som er knyttet til Fiskarlagets innspill til rekruttering i fiskeflåten, vil bli vurdert av Regjeringen, og vårt utgangspunkt er selvfølgelig også å styrke rekrutteringen til norske fiskerier framover. Jeg må også få lov til å nevne at det innenfor EØS-avtalen selvfølgelig er god adgang for utenlandsk arbeidskraft til å jobbe i den norske sektoren. Vi snakker om utenfor EØS-avtalens område.

Ingebrigt S Sørfonn (KrF) [12:05:38] : Ei hovudutfordring no er rett og slett å betra fiskeflåten sine konkurransevilkår i kampen om arbeidskraft. Når eg les i skrivet frå Fiskarlaget at Finansdepartementet vil vurdera ein auke av fiskarfrådraget, vert eg delvis optimist. I samband med det kunne eg tenkja meg å be statsråden om eit råd. Bør eg korrigera optimismen min, eller bør eg kanskje drista meg til å oppjustera optimismen min?

Statsråd Dag Terje Andersen [12:08:19] : Representanten Kongshaug sier at rederiene av og til ligger vegg i vegg - ja, noen ganger er det jo snakk om det samme rederiet. Jeg har møtt representanter for rederinæringen i Kongshaugs deler av landet som påstår at de faktisk lever av Nordsjøen, men for fisk, og at det er de samme som driver i begge bransjer, i samme rederi.

       Så utfordringen er der. Men jeg må få lov til å si at det som først og fremst slår meg i møte med den norske skipsfartsnæringen generelt, men også i møte med fiskebåtrederne, er optimismen. Det er utgangspunktet. Så er det en konkurranse om arbeidskraft fordi det går bra i begge næringene. Det synes jeg er riktig å ha som utgangspunkt.

       De forslag som representanten Kongshaug nevner, vil bli vurdert av Regjeringen - ikke bare av Nærings- og handelsdepartementet, men også av Finansdepartementet og andre som har ansvar for de forskjellige områder. Men jeg kan si at de eksemplene og de målsettingene som representanten Kongshaug nevnte i sitt innlegg, fullt ut deles av den nåværende regjering med sikte på en optimistisk framtid for denne næringen. Der går vi i samme retning, men vi har forskjellig oppfatning av noen av virkemidlene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

       Svein Flåtten (H) [12:10:05] : Under den forrige regjering ble norsk økonomi gjenreist og arbeidsledigheten brakt nedover. Norsk næringsliv fikk et sterkt oppsving, som fortsatt varer.

       Den fremste utfordringen vår nå er mangelen på arbeidskraft, i motsetning til situasjonen i 2001, da Stoltenberg I-regjeringen gikk av. Da var arbeidsledigheten høy. Veksten og temperaturen i norsk økonomi har foreløpig vært beskyttet av et kinesisk slør over kostnadene, og av hjelp fra øst når det gjelder situasjonen på arbeidskraftsiden.

       Men vi har et stort arbeidskraftproblem. Da er det paradoksalt at mens finansministeren sier at hun ligger våken om nettene og tenker på arbeidskrafts- og rekrutteringsproblemene til norsk næringsliv, sover tydeligvis næringsministeren atskillig bedre - kanskje for godt. Situasjonen på arbeidsmarkedet i norsk skipsfart, fiskerier, norsk virksomhet på sokkelen og i annen industri er anstrengt på arbeidskraftsiden. Knappheten i mange næringer er påtrengende. Det er flere ledige stillinger enn arbeidssøkere, og det fører til produksjonsbegrensninger og lønnspress. Ja, det meldes faktisk om mangel på byggematerialer.

       Dette Dok.nr.8-forslaget tar opp viktige spørsmål om rekrutteringsproblematikk. Det besvarer næringsministeren med hensvisning til hva arbeidstakerorganisasjonene mener om dette spørsmålet. Visjonene hans for løsninger er ytterligere utvidelse av nettolønnsordninger, subsidiering og ellers restriksjoner.

       Da Stortinget behandlet skipsfartsmeldingen i forrige periode, mente et stort flertall, Arbeiderpartiet inklusiv, at NIS-registerets fartsområde burde utvides. Flertallet pekte spesielt på at NIS er det eneste registeret i verden som har en avgrensning mot ikke å kunne delta i innenriksfart. Det var naturlig at flertallet den gangen var positivt, og spesielt pekte på en åpning mot norsk sokkel.

       Hva har endret seg siden den gang? Ikke annet enn at arbeidsmarkedet nå er enda strammere. Da blir det utforståelig at et forsøk på å bedre arbeidskraftsituasjonen i Norge - ikke bare innenfor skipsfarten, for sjøfolk kan jobbe mange steder - møtes med henvisninger til at det er subsidiene som er viktige. Dette er sikkert et godt svar til sjømannsorganisasjonene, men det er ikke noe godt svar på den arbeidskraftsituasjonen vårt land nå står oppe i - verken totalt eller innenfor de forskjellige områder av skipsfart og fiskerier. Det er nærmest blitt slik at ethvert spørsmål til næringsministeren og til posisjonens representanter om maritime strategier besvares med svaret « nettolønnsordninger ». Det minner meg stort sett om folkeeventyret « God dag, mann! - Økseskaft ».

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 2227)