Torbjørn Andersen (FrP) [10:53:31] (ordfører for saken):

       Terje Aasland (A) [11:03:57] : Fremskrittspartiet er, slik jeg oppfatter det, et markedsliberalistisk parti, som vil at statens inngripen overfor privatfolk og bedrifter skal reduseres, og at statens innkreving av avgifter og egenandeler skal opphøre.

       Mitt første spørsmål er da: Er Fremskrittspartiet nå betenkt over at de gjennom sitt primære forslag, som representanten Torbjørn Andersen nå la fram om grønne sertifikater, faktisk henter inn beløp i milliardklassen fra norske strømkunder?

       Det andre spørsmålet er: Er Fremskrittspartiet betenkt over at flere hundre millioner kroner av dette muligens ville gått til prosjekter i Sverige?

       Og for det tredje: Hvordan kan Fremskrittspartiet tillate seg - når det gjelder en så markedsorientert vare som strøm nå er blitt, og som Fremskrittspartiet gir sin jubel til - å kreve inn en ekstra strømavgift på 4, 5, 6 eller 7 øre/kWh?

Torbjørn Andersen (FrP) [11:04:57] : Når det gjelder det siste spørsmålet, er jeg faktisk uenig i utgangspunktet. Jeg tror det er en feil måte å stille et spørsmål på.

       En ordning med et felles svensk-norsk elsertifikatsystem ville gitt dyrere strømpriser i starten - det er helt sikkert - men etter hvert som det ville fase inn mer strømproduksjon i Norge, ville det senke prisene på strøm i det nordiske markedet. Det ville være en merkostnad på kanskje 10-15 % på den strømmen som måtte kjøpes inn som sertifikatstrøm, som er noe dyrere, men det ville altså dempe kraftprisen i markedet. Det ville kompensere for denne merprisen på sertifikatstrømmen, slik jeg ser det.

       Det foreligger regnestykker totalt sett på at det ikke ville blitt dyrere strøm for kundene med en sertifikatordning. Derimot ville strømmen etter noen år blitt billigere for den vanlige sluttbruker i Norge. Fremskrittspartiet har basert sin støtte til et sertifikatsystem på at det ville blitt rimeligere strøm over tid.

       I tillegg til den vannkraftproduksjonen vi i dag har, trenger vi et mer robust, fleksibelt og ikke minst allsidig produksjonssystem i framtiden. Et slikt system må være i stand til å takle både årlige svingninger i nedbøren og sesongmessige temperaturvariasjoner.

       Når vi nå behandler Regjeringens forslag til støtteordning, synes jeg det er verdt å understreke at forslaget er forutsigbart for investorene gjennom et langsiktig finansieringsopplegg for støtteordningen. Dette underbygger etter vårt skjønn et robust system som ivaretar de teknologiske og kostnadsmessige forskjellene mellom de produksjonsteknologier som støtteordningen er ment å omfavne.

       La meg likevel begynne med noen betraktninger omkring de såkalte grønne sertifikatene. Siden månedsskiftet februar/mars 2006 har opposisjonen i denne sal ved ethvert spørsmål om elektrisitetsproduksjon hatt tilnærmet ett svar, grønne sertifikater, et svar som ikke under noen omstendigheter er blitt nyansert.

       La meg først presisere: Vi var også for grønne sertifikater. Det var derfor vi skrev det inn som en del av Soria Moria-erklæringen. Vi var også for grønne sertifikater, men ikke for enhver pris, slik enkelte andre tilsynelatende er. Forhandlingene med Sverige strandet på hvor mye forbrukerne i de to landene skulle betale ekstra i strømpris for å finansiere utbyggingen av ny fornybar energi. Vi ville altså ikke gå inn for en avtale som kunne bety at norske forbrukere skulle betale dobbelt så mye for sertifikatene som svenske forbrukere, selv om det etter Fremskrittspartiets målestokk kanskje hadde vært å betrakte som ambisiøst.

       En sertifikatpris er vanskelig å beregne, men noen prinsipper er viktige å få fram. Det er forbrukerne, strømkundene, som må betale for sertifikatordningen, og jo høyere sertifikatprisen blir, jo mer må forbrukerne betale. Dersom hensikten skulle være å fjerne enhver form for risiko som utbygger av vind-, bio- og vannkraftanlegg måtte ha, slik opposisjonen gir uttrykk for, ja, da er det grunn til å tro at regningen til norske forbrukere ikke ville vært helt ubetydelig. Da dreier det seg om beløp som er lettere å uttale i milliarder enn i millioner. For det andre var det grunn til å frykte at mye av det norske forbruket som skulle betales gjennom et sertifikatmarked, ville gå til å finansiere prosjekter i Sverige.

       I Arbeiderpartiet har vi et godt forhold til våre nordiske naboer, også til svenskene. Men til tross for dette synes vi det er noe urimelig at kanskje flere hundre millioner kroner krevd inn av norske strømkunder, skulle gå til å subsidiere elektrisitetsproduksjon i Sverige, en produksjon vi sårt trenger i Norge. Vi ønsker derfor å støtte prosjekter i Norge, og ikke i Sverige. Slik sett er den støtteordningen som nå foreligger, en målrettet støtte til prosjekter for fornybar energi i Norge. Og det må være et godt utgangspunkt. I tillegg har vi gjort støtten slik at vi ikke bruker strømkundenes penger på å støtte prosjekter som er lønnsomme uten støtte. I et sertifikatmarked ville mest sannsynlig det skjedd at allerede lønnsomme prosjekter hadde fått støtte, støtte som var krevd inn av strømkundene i Norge.

       Så til selve saken. Selve forslaget går ut på en støtteordning pr. produsert kWh - 10 øre til biokraft, 8 øre til vindkraft og 4 øre til vannkraft opp til 3 MW. Vi mener dette er et balansert forslag, som vil bidra til å utløse robuste prosjekter. Forslaget er altså ikke ment å utløse ethvert påtenkt elektrisitetsprosjekt, men fornuftige, robuste prosjekter som har langsiktighet i seg. Vi mener også at det er store forskjeller på kostnadsnivået mellom vannkraft, vindkraft og biokraft, slik at en teknologinøytral ordning som sertifikatmarkedet skal være, ville virket ugunstig og faktisk ikke stimulert de produksjonsordningene vi faktisk ønsker å prioritere. For å få en mest mulig presis støtteordning samtidig som vi ønsker mest mulig produksjon ut av tilskuddsmidlene, har vi derfor valgt å differensiere støtten mellom de ulike teknologiene. Slik sett mener vi det er rett å gi mest til biokraft og minst til vannkraft, som nok framstår som den mest robuste og mest lønnsomme produksjonsmetoden.

       Elsertifikatordningen ville gitt det samme tilskuddet til alle teknologier og ikke understreket de kostnadsforskjellene som faktisk er der mellom de ulike teknologiene. I debatten som nå har pågått i lang tid, uttaler dessverre enkelte i opposisjonen at rammebetingelsene også for utbygging nå er endret. Det medfører ikke riktighet. Jeg synes det er verdt å understreke at rammebetingelsene for utbygging av ny elektrisitetsproduksjon ikke ble avklart av den foregående regjeringen, Bondevik II-regjeringen. Regjeringen Stoltenberg varslet allerede gjennom Soria Moria-erklæringen at dersom et grønt sertifikatmarked ikke lot seg gjennomføre som forutsatt, skulle andre virkemidler gjennomføres. Og det er jo nettopp det vi nå gjør i form av rammebetingelser for ny fornybar elektrisitetsproduksjon, rammebetingelser som tidligere ikke er satt, selv om man enkelte ganger skulle tro at rammebetingelsene her har ligget klare i mange år. Slik er det altså ikke. Bondevik II-regjeringen klarte ikke å legge langsiktige rammebetingelser for denne næringen i form av en støtteordning.

       Når det gjelder overgangsordningene, er disse opprettholdt og i tillegg utvidet. Dette betyr at overgangsordningen også vil gjelde for biokraftverk. Ett eksempel som er verdt å nevne i den sammenheng, er Södra Cell, som gjennom sin industriproduksjon har et biokraftverk bygd før 1. januar 2004, et biokraftverk som altså ikke ville fått støtte gjennom en ordning med grønne sertifikater. For Arbeiderpartiet har det vært viktig å få utløst støtte også for denne type kraftproduksjon bygd før 2004, og takket være Regjeringens opplegg nå, får Södra Cell støtte for sin elektrisitetsproduksjon fra 1. januar 2009.

       Samlet sett mener vi at den støtteordningen som nå ligger på bordet, faktisk vil bidra til at flere utbyggingsprosjekter vil kunne realiseres, også prosjekter som fram til i dag ikke er realisert på grunn av for store økonomiske risikoforhold. Hovedinnretningen med støtteordningen er altså å bidra til en reduksjon i den risiko som følger av slike prosjekter, og vi mener nå at støtten for de ulike teknologiene er balansert og vil bidra til å utløse robuste prosjekter.

       Vi har merket oss at det er uttrykt bekymring over i hvor stor grad støtteordningen vil føre til investeringer. Jeg vil da vise til at det i stortingsmeldingen legges vekt på at støtteordningen skal vurderes fortløpende i forhold til utviklingen i markedet for fornybar elektrisitet. Men jeg vil samtidig understreke at hensikten med støtteordningen er ikke å fjerne risikoen som naturlig påhviler en investor, eller støtte allerede lønnsomme prosjekter. Støtteordningen skal bidra til å redusere risikoen og utløse nye investeringer.

       Avslutningsvis vil jeg nevne at støtteordningen skal finansieres slik at man unngår kø, og at finansieringsbehovet utover rammen skal finansieres ved tilleggsbevilgninger. Jeg er glad for at vi i dag ikke innfører en sertifikatordning som strømkundene i Norge må betale for, eller en ordning hvor vi overfører millioner av kroner til svenske produksjonsanlegg, eller bruker innkrevde midler fra norske strømkunder til å subsidiere allerede lønnsomme kraftanlegg. Jeg er derimot glad for at vi i dag får en støtteordning som er robust og langsiktig og tilpasset kostnadsvariasjonene mellom de ulike produksjonsformene, for at vi avlaster risikoen for investorene, og for at ordningen i sin helhet innrettes mot produksjon i Norge. Jeg kan derfor på det varmeste anbefale å stemme for ordningen og for flertallsinnstillingen.

       Men demagogen Aasland kommer fram når han sier at grunnen til at de ikke vil ha grønne sertifikat, er at alle investeringer ville ha kommet i Sverige. Econ lagde for en tid tilbake en analyse som viser at investeringer tvert imot ville ha kommet i Norge, fordi det er i Norge vi har det største uutnyttede vindpotensialet, småkraftverkpotensialet og bioenergipotensialet. Sverige har kommet mye lenger enn oss når det gjelder bioenergi, og dermed er de store prosjektene der allerede realisert.

       Når det gjelder kostnader, har det vært nevnt 5-6-7 øre. Hvor kommer det tallet fra? Econ viser at kostnadene gjerne vil ligge på 1,5 øre. Når vi vet at Regjeringen allerede drar inn 1 øre til energiformål og 10 øre i tillegg på elavgiften, ville det ikke da vært bedre å få en ordning med grønne sertifikat og heller kompensert for kostnaden med lavere elavgift?

       Vi kan selvsagt diskutere dette med grønne sertifikater. Det er nesten blitt paradoksalt at Arbeiderpartiet var en sterk tilhenger av det tidligere. Det som nå er problemet, er at vi ikke får utløst tilstrekkelig fornybar energi som er gryteklar. Da har man et problem.

       Siden man lovte minst like gode støtteordninger med det nye systemet som med grønne sertifikater, er mitt spørsmål til representanten: Mener representanten at støtteordningene til fornybar energi blir minst like gode nå som de ville ha vært med et grønt sertifikat-marked?

Terje Aasland (A) [11:18:51] : Når det gjelder den ordningen som vi nå foreslår, og den høringen som har vært, er det vel liten tvil om at de som planlegger investeringer i denne type produksjonsanlegg, håper på størst mulig - skal vi si - risikoavlastning i form av støttetiltak og at de slik sett uttrykker litt tilbakeholdenhet når ordningen som er fremmet, kanskje ikke fullt ut innfrir det støttenivået de hadde forventet. Jeg skjønner det, men det gir ikke grunnlag for å si at denne ordningen som nå er foreslått, ikke vil utløse nye prosjekter. Det er også snakk om hvilket avkastningsgrunnlag som skal ligge til grunn før nye investeringsbeslutninger tas. Ordningen er ikke ment helt og holdent som en risikoavlastning. Den er kun ment til å avlaste deler av den risikoen som påhviler investoren.

       Til støtteordningen: Ja, jeg synes den er god nok slik som den foreligger.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:20:08] : Det er med tungt hjerte at Stortinget i dag vil vedta et støttesystem som ikke vil utløse nok fornybar energi sammenlignet med de mengder kraft vi trenger. Representanten Aasland var selv inne på dette med at vi er sårbare når det gjelder kraftproduksjon. Dessverre vil ikke det vi ser i dag, utløse nok energi.

       Vi er enige i at vi er sårbare. Jeg mener også at det er et tydelig råd fra bransjen om at dette ikke vil utløse nok. Jeg er uenig i representantens analyse, at bransjen er tilbakeholden. Jeg møter mye entusiasme, og jeg møter mye pågangsmot for å være med på å produsere ny fornybar energi.

       Mitt spørsmål blir: Vil Arbeiderpartiet, som det største regjeringspartiet, på et eller annet tidspunkt ta inn over seg signalene og være med på å revurdere ordningen, slik at vi får utløst den energien vi trenger?

Terje Aasland (A) [11:21:14] : Vi har sagt gjennom stortingsmeldingen og understreket i denne debatten at vi ønsker å følge utviklingen i markedet knyttet til ny fornybar energi. Det står vi selvfølgelig ved, men at vi skulle endre ordningen og innretningen på bakgrunn av de antagelser som Kristelig Folkeparti legger til grunn her, synes jeg er noe tidlig. Jeg velger faktisk å se det slik at den samlede ordningen som Regjeringen nå legger opp til, vil utløse gode prosjekter, robuste prosjekter, uten at vi fullt ut går inn og tar risikoen for utbyggerne, men vi tar store deler av den.

       Det er mange prosjekter innenfor ny, fornybar energi som er lagt fram for oss, og som viser kanskje en avkastning på 7 % uten at de investerer. Det som en da vil måtte gjøre for å utløse nye investeringer, er faktisk å lage en støtteordning som bidrar til at avkastningen skal ligge utover 7 %. Det synes vi er urimelig, i og med at den ordningen som Kristelig Folkeparti først og fremst ønsker, er en innkreving av penger fra norske strømkunder.

       Det er selvsagt helt utrolig at et land som eksporterer tolv ganger så mye energi som det selv forbruker, står i fare for å havne i en strømkrise. Det skyldes jo at 99 % av elektrisiteten vår kommer fra vannkraft. Hvis det regner mye et år, er vi i den situasjonen at vi eksporterer, og hvis det regner lite, mangler vi 30 TWh. Da produserer vi 90 TWh, men så bruker vi 120 TWh. Utfordringen er derfor å skaffe 30 TWh, som gjør oss robuste også i et år det regner lite. Dette har det vært bred enighet om på Stortinget gjennom mange år. Det var også bred enighet om at grønne sertifikater skulle være den ordningen som skulle utløse de gryteklare prosjektene for fornybar energi.

       I forhandlingene med Sverige ble ikke den norske og den svenske regjeringen enige. Forhandlingene brøt sammen. Regjeringen skulle da, som også statsråden sa ved flere anledninger, komme opp med et system som var minst like bra som de grønne sertifikatene. I høringen i komiteen fikk vi dokumentert at det systemet som nå hadde kommet ikke var minst like bra. Veldig mange prosjekter for fornybar energi droppes. Det er den første lakmustesten. Nivået i støtteordningene for de ulike energibærerne er objektivt sett - det tror jeg ikke det kan være noe uenighet om - lavere enn hva som ville ha vært ved et grønt sertifikat-marked, i alle fall hvis man sammenlikner med Sverige.

       I Sverige har man støtteordninger for bioenergi, småkraftverk o.l., på 15-20 øre. Den støtten vi snakker om her, er på 4-10 øre, knyttet til de ulike energibærerne. Hvordan man da kan hevde at støtteordningen for et småkraftverk som ønskes utbygd, og som får 6 øre i Norge, er en like bra støtteordning som man ville fått ved et grønt sertifikat-marked med 15-20 øre, forstår jeg bare ikke.

       Det er interessant når Arbeiderpartiet nå bruker så mye tid og krefter på å slakte ordningen med grønne sertifikater, at forbrukerne må betale for den selv. Målet fra et samlet storting var jo faktisk at man ønsket å etablere disse grønne sertifikat-ordningene. Det er litt forunderlig at man bruker så mye krefter på å argumentere mot det systemet. Det hadde blitt et lite påslag for forbrukerne, men jeg tror at det påslaget raskt ville ha jevnet seg ut gjennom at det også hadde blitt økt energiproduksjon. Slik sett ville vi fått mer stabile priser.

       Men nå lar jeg det ligge og går tilbake til det jeg sa innledningsvis om Deng Xiaoping. Det spiller i og for seg ingen rolle hvilken farge det er på katten, bare den fanger mus. Hele poenget er at dette systemet her fanger ikke musa heller. Det fanger rett og slett ikke opp det vi nå trenger, mer fornybar energi, for støtteordningene er for dårlige til at vi får utløst det. Det er dårlig energipolitikk sett i forhold til fremtidige strømkriser som kan virke i positiv retning for at man får økt energiproduksjonen, og det er dårlig klimapolitikk. Hvis man først skulle hatt det systemet som Regjeringen nå har lagt opp til, måtte det også vært innrettet i større grad slik at det hadde utløst de gryteklare prosjektene.

       En annen ulempe og svakhet med det systemet som nå er utformet gjennom Enova i Trondheim - det er selvsagt en formildende faktor at Enova ligger i Trondheim - er at det nå må notifiseres til og godkjennes av ESA. Vi kan da kanskje først få en godkjenning av dette sommeren 2008. Mye vann vil renne i havet før dette systemet er oppe og går, og Norge får ikke utløst så mye fornybar energi som vi trenger. Derfor tror jeg ikke at vi har sagt siste ord i denne saken. Vi skal i løpet av våren også ha forhandlinger i Stortinget, forhåpentligvis, om et klimaforlik. En forutsetning for å nå Norges målsettinger er at vi får et bedre støtteregime enn det som ligger på bordet i dag.

       La meg ta et eksempel: Sist vi snakket om grønne sertifikater, var faktisk da energi- og miljøkomiteen var i Hammerfest nå sist uke. Da ble det fra Hammerfest Strøm - jeg tror det var det de kalte seg - presentert et tidevannskraftverk som de vurderte. Det var et åpent møte, så jeg refererer det her i Stortinget, og da lanserte Børge Brende at hvis vi hadde hatt grønne sertifikater, hadde det gått rett inn i de grønne sertifikatene. Det hadde ikke vært noe problem i det hele tatt. Men da bør Børge Brende sette seg inn i hva de grønne sertifikatene er i Sverige, og hva vi hadde å gjøre med der. Dette tidevannsprosjektet ville ikke gått inn under det grønne sertifikat-markedet.

       Jeg er egentlig litt forundret over at han trekker inn en av de største statslederne og fanging av mus. Børge Brende har ikke vært konkret på ett eneste punkt når det gjelder konkrete prosjekter, og heller ikke i forhold til hvor mye disse ville ha kostet for forbrukerne.

       Det var vel ikke fargen på musa jeg var opptatt av, eller Deng Xiaoping. Heller ikke fargen på katten spilte så stor rolle, forutsatt at den fanget mus. Stort sett var det vel det som var poenget. Det er det som er poenget her også. Det er viktig at man har et system som får utløst den fornybare energien som Norge trenger.

       Det er riktig, som representanten Nordtun også sier, at det ikke var noe lukket møte vi hadde i Hammerfest - tvert imot. Pressen var også til stede. Finnmark Dagblad, som åpenbart har fulgt veldig godt med, skrev at jeg hadde sagt at grønne sertifikater, med sine høyere støttesatser enn det man nå har for disse prosjektene, ville ha utløst mer fornybar energi.

       Når det gjelder det konkrete prosjektet i Hammerfest, ville man ikke ha vært helt i mål, for det er også en investeringskostnad. Det står i avisen, og det var det jeg sa.

       Jeg er fornøyd med at den rød-grønne regjeringen i løpet av bare drøyt ett år har klart å få på plass flere vedtak av stor betydning for en miljøvennlig energiomlegging i Norge. De viktigste vedtakene har vært økning av overføring til Enova, CO₂-avgift på gass til oppvarming, krav til lavere energiforbruk i nye bygg og tilskudd til energisparing i husholdningene. Gjennom etableringen av et grunnfond for ny fornybar energi øker den rød-grønne regjeringen overføringene til Enova med nesten 1 milliard kr pr. år. Det har aldri før vært brukt så mye penger til miljøvennlig energiomlegging som under den rød-grønne regjeringen. Regjeringen har også satt et nytt og mer ambisiøst mål for energisparing og ny fornybar energiproduksjon. Vi arbeider nå for å nå 30 TWh innen 2016.

       Jeg undrer meg derfor litt over kritikken fra opposisjonen i denne saken. Hvorfor - kan man spørre - etablerte de ikke de rammebetingelsene de nå etterlyser, da de selv satt i regjering?

       Trusselen om farlige klimaendringer, i kombinasjon med en til tider anstrengt energisituasjon, gir oss store utfordringer i energipolitikken. Min vurdering er at det aller viktigste blir å effektivisere energibruken. I Norge er vi på verdenstoppen når det gjelder sløsing med energi. Fokuset i energidebatten må derfor ikke bare være på ny utbygging av kraft. Redusert energiforbruk er enda viktigere. I Norge bruker vi over 30 TWh elektrisk kraft bare på oppvarming. Dette er sløsing med en verdifull energiressurs. Regjeringen har derfor valgt å stadfeste at to tredjedeler av energifondet skal brukes på energisparing og varme. Dette innebærer en kraftig opptrapping på dette området.

       Jeg har registrert at det er stilt spørsmål om den foreslåtte støtteordningen for fornybar kraft er god nok. Jeg har samtidig registrert at det er fattet beslutninger om å investere i både nye småkraftverk og vindkraft, etter at ordningen ble lansert. Det er også meldt interesse fra bioenergiprodusenter. Jeg vil samtidig minne om at regjeringspartiene i sine flertallsmerknader viser til stortingsmeldingen, som varsler at ordningen vil bli vurdert i forhold til markedsutviklingen for fornybar kraft, og at det vil bli gitt tilleggsbevilgninger dersom det skulle bli behov for finansiering utover avkastningen fra energifondet.

       Jeg vil avslutte med å minne om at Norge har store energiressurser innen ny fornybar energi. SV har i flere tiår kjempet for at vi skal satse mer på utnyttelse av disse ressursene. Jeg er derfor svært glad for at det nå ser ut til å være stor oppslutning i Stortinget om det SV lenge har kjempet for at man skal fokusere mer på i norsk energipolitikk.

       Representanten skryter av at det brukes et enormt stort pengebeløp. Ja, det er riktig. Men han skryter lite av resultatene. Han merker seg derimot at det er blitt foretatt investeringer i småkraftverk og vindkraft. Det er alltid hyggelig når en merker seg ting, men jeg håper at representanten også har merket seg at langt flere prosjekt skrinlegges som følge av Regjeringens politikk. Spørsmålet er om representanten på høringen i energi- og miljøkomiteen merket seg at 14 av 14 høringsinstanser sa at de ikke trodde at Regjeringen med denne politikken ville klare å oppnå de resultatene som de hadde satt seg som mål.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:36:15] : Vi registrerer at det er kritikk, men samtidig registrerer vi at det er mange aktører der ute som mener at det viktigste i dette landet er at vi har en godt utbygd infrastruktur, og at vi har stabilitet i konsesjonene og resten av byråkratiet. Disse forholdene, i kombinasjon med den ene milliarden som vi nå legger på bordet, er vi sikre på vil utløse mye ny fornybar energi.

       Så har vi sagt - jeg håper at representanten har merket seg det - at vi etter hvert vil vurdere det som nå skjer ute i markedet, og så komme tilbake med flere penger dersom det er behov for det. Poenget er å få utløst mye fornybar energi, som vi trenger i dette landet, og vi har håp om at det vil skje.

       Men så til spørsmålet. Venstre har prøvd å få innsyn i det beslutningsgrunnlaget som ligger bak de foreslåtte støttenivåene. Det synes ikke som om det finnes noen dokumentasjon for at dette er rett nivå til å utløse nødvendig produksjon. Er SV kjent med begrunnelsen for det støttenivået som er valgt? Og: Har en sett noen dokumentasjon på at det er tilstrekkelig?

Akhtar Chaudhry (SV) [11:40:56] : Jeg tror jeg vil gjenta litt av det svaret som jeg gav til en annen representant her tidligere, som var fra et parti som var en del av regjeringen i forrige periode. Jeg registrerer at Venstre nå er veldig på hugget og ønsker å presentere seg som et veldig miljøvennlig parti. Jeg minner igjen også Venstres representant om at Venstre hadde hele fire år på seg til å fremlegge det de nå etterlyser. Det er det ene.

       Det andre er at all dokumentasjon og informasjon som var nødvendig for å fremme denne saken og fatte en beslutning som vi mener er positiv, riktig og fremtidsrettet, ligger i stortingsmeldingen. Vi er fornøyd med det. Det er det grunnlaget vi fatter vår beslutning på i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

       Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:42:11] : I dag gir Stortinget støtte til en støtteordning for fornybar elektrisitet som ikke vil virke. Årsaken til det er at det foreslåtte støttenivået er for lavt til at det vil utløse investeringer av betydning i fornybar energi. På mange måter er det vondt å oppleve dette i dag. Det er stor politisk enighet om at vi trenger mer fornybar energi, men Regjeringen og regjeringspartiene evner ikke å utløse investeringer til de prosjektene som mange utbyggere har klare. Flertallet evner ikke å skape tillit til at investeringer i fornybar energi vil gi tilfredsstillende økonomi. Komiteens høring den 8. februar viste dette klart og tydelig, og avisoppslag etterpå har også bekreftet dette.

       I Adresseavisen før helgen sier statssekretær Utseth at det ikke er aktuelt å heve støttenivået. Målet om 30 TWh fornybar energi og energisparing innen 2016 står ved lag, og det meste vil komme fra enøktiltak og bioenergi/-varme, sier statssekretæren. Jeg synes uttalelsene til statssekretæren viser godt hva som er Regjeringens prosjekt. Det er energisparing, biokraft og -varme. Hit vil pengene komme. Det vil imidlertid ikke utløse vesentlig ny kraftproduksjon, men det vil gjøre dagens energibruk mer effektiv. Dette støtter Kristelig Folkeparti, men Kristelig Folkeparti mener også at vi trenger et støttesystem som vil utløse ny kraftproduksjon fra fornybare energikilder.

       Kristelig Folkeparti mener at vi trenger å utvikle flere energibærere og ny kraftproduksjon. Et grønt sertifikat-marked hadde klart å få dette til. Vi vet at Regjeringen lovte et støttesystem som skulle være minst like godt. Vi vet vel også at dagens melding ikke oppfyller dette. Sparing utløser heller ikke ny kraftproduksjon, det frigjør kraft. Men da må også Regjeringen fortelle hvor den vil frigjøre kraft. En trenger kanskje ikke være den største spåkone for å se at industrien må bruke mindre, og at industriarbeidsplasser da kan være truet av Regjeringens politikk.

       Regjeringspartiene har flertall i denne salen og må derfor ta det politiske ansvar når en nå vedtar en støtteordning som ikke vil ha vesentlig effekt. Flertallet må ta ansvar for at kraftselskapene ikke investerer, og flertallet må ta ansvar for at ny næringsvirksomhet innen fornybar energi stopper opp.

       Noe av det mest konstruktive Kristelig Folkeparti kan gjøre i denne situasjonen, er å foreslå evaluering av støtteordningen i 2010. En evaluering da vil eventuelt gjøre det mulig å starte forhandlinger med Sverige om et felles sertifikatmarked fra 2012. Dessverre har ikke regjeringspartiene vist interesse for dette, men vi mener at det ville være klokt med en slik evaluering.

       Regjeringen er opptatt av å fremme fjernvarme som energikilde. Dette er Kristelig Folkeparti enig i, men da trenger vi også en gjennomgang av rammevilkårene for fjernvarmeanlegg, for å få større utbredelse av disse i tettbygde strøk. Enova har i dag støtteordninger, men vi trenger å se på om tilskuddene også bør omfatte infrastrukturen i rør og konverteringsutstyr i bygg. Kristelig Folkeparti foreslår derfor en slik gjennomgang i statsbudsjettet for 2008. Vi vet at bruk av varme er nødvendig for å kunne få mer biokraft. Derfor vil det være fornuftig å starte med rammevilkårene for fjernvarmeproduksjon før en forventer ny satsing på biokraft.

       Kristelig Folkeparti foreslår også, sammen med Venstre, en utredning av et energifond for landbruket. Det gjør vi for å stimulere til å ta i bruk varmen fra gjødsel, ved å investere i biogassanlegg for å bruke metangassen til kraftproduksjon. Slik kan gårdsbruk bli selvforsynt med hensyn til el og varme, noe som kan frigjøre el til andre formål. I Kristelig Folkeparti ser vi for oss en fondsordning etter modell av skogfondet, og vi ber Regjeringen utrede dette. Det er mitt håp at regjeringspartiene gjennom denne debatten ser fornuften i dette og støtter forslaget.

       Innstillingen fra komiteen i dag forteller om et monolittisk flertall som har stivnet i sin politikk når det gjelder fornybar energi. Kristelig Folkeparti ønsker å være konstruktive, og derfor har vi lagt mer penger inn i potten. Vi ønsker å øke støtten til fornybare energikilder, men dessverre ser det ikke ut til at vi får flertall for dette i dag.

       Med dette tar jeg opp de forslag som Kristelig Folkeparti har i innstillingen.

Presidenten: Representanten Line Henriette Holten Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

       Det blir replikkordskifte.

       Torny Pedersen (A) [11:47:33] : Kristelig Folkeparti har i den siste tiden pekt på betydningen av nasjonal forsyningssikkerhet, bl.a gjennom Dok.nr.8:21.

       Er Kristelig Folkeparti komfortabel med at en ordning med grønne sertifikater, som norske strømkunder ville ha måttet betale for, ville kunne ha endt opp med at norske strømkunder subsidierte svenske kraftprosjekter med flere titalls millioner kroner, når vi selv har behov for en robust kraftproduksjon?

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:48:13] : Dagens debatt og dagens innstilling viser nok en gang at det er sprik mellom regjeringspartiene og statsrådene. Fra statsråd Enoksen har vi nok av sitater som sier at vi må forvente en høyere pris, mens i dagens innstilling står det at vi ikke skal belaste forbrukerne. Dette viser en flertallsregjering der det spriker.

       For Kristelig Folkeparti er det viktig at vi får økt produksjonen fra fornybare energikilder. Det er viktig at vi gjør dette for å sikre forsyningssikkerheten vår. Ja, til en viss grad vet vi at prisene vil stige, men for Kristelig Folkeparti, som er opptatt av energiøkonomisering og sparing, vil det være et viktig virkemiddel det også.

       Det har innledningsvis her vært en lang diskusjon rundt mål og middel. Fra min side vil jeg si at jeg betrakter målet å være det avgjort viktigste i det Stortinget debatterer i dag. Man setter seg altså et mål på 30 TWh med ny fornybar energi fram til 2016. Det er som sagt svært ambisiøst, og måten man kommer fram til dette på, er jo det som har vakt mest debatt.

       Børge Brende snakket om katten i sitt innlegg, og poenget var at den skulle fange mus. Han mener i likhet med resten av opposisjonen at dette ikke vil virke. Vi har nå i overkant av ett år hørt historien om at de grønne sertifikatene ville ha vært så mye bedre for alle praktiske formål enn den ordningen Regjeringen nå legger opp til, og det har vært snakk om gryteklare prosjekter helt siden den gangen. Dette er en diskusjon om middel. Jeg legger merke til at på tross av at opposisjonen gjør sitt beste for å svartmale situasjonen, er situasjonen den at det faktisk meldes inn prosjekter hele tiden. Faktisk er det slik at det er så stor interesse for utbygging av mini-, mikro- og småkraftverk at vi nå var nødt til å utvide saksbehandlingskapasiteten hos NVE. Det bygges nå to store vindkraftprosjekter i Trøndelag, i Vikna og i Roan eller Bessaker, og vi vet at den støtteordningen som er lansert for biokraft, forbedrer økonomien i byggingen av gasskraftverket på Skogn betydelig. Jeg synes derfor at opposisjonen går svært langt - kanskje altfor langt - når de sier at dette overhodet ikke kommer til å utløse det potensialet vi er avhengige av å utløse.

       Selv om disse diskusjonene aldri er særlig fruktbare, er det sånn at i forrige periode skjedde det svært lite, selv om behovet for fornybar el og fornybar energi åpenbart var det samme. Det er ikke noe som har dukket opp etter september 2005. Dette har vi visst om lenge, og det skjedde altså svært lite under den forrige regjeringen. Dette synes jeg er noe som spesielt Børge Brende bør ta til seg. Han har vært både miljøvernminister og næringsminister, og leser man merknadene, argumenteres det sterkt både på miljøsiden og på næringsfronten. Det gikk egentlig ikke mye lenger enn 14 dager etter at regjeringsskiftet var et faktum, før Børge Brende syntes at alt som var tungt og leit i dette landet, var den nye regjeringens skyld.

       Så er det slik at el er én bit av dette. Varme er en annen bit, og det er en vesentlig bit. Det peker jo Kristelig Folkeparti og Venstre på i sine merknader. Det er i grunnen et paradoks all den tid grønne sertifikater ikke ville ha innebåret noen støtte til varme og biovarme. I Sverige ligger denne produksjonen på godt over 100 TWh i året. I Norge ligger den på 16 TWh. Her er det et enormt potensial, og det ville altså ikke vært slik at grønne sertifikater ville ha hjulpet oss noe særlig på vei her. Men den støtteordningen, den totalpakken, som Regjeringen legger opp til, tar jo disse utfordringene på alvor, og det vil bli lansert støtteordninger for utvikling av vannbårne varmesystem i en helt annen grad enn det som har vært faktum fram til i dag.

       Jeg skal slutte med å gjenta at det er målet som her er viktig. Det er ikke sikkert at denne støtteordningen er det eneste svaret på de utfordringene vi møter. Det er heller ikke sikkert at disse støtteordningene aldri skal revurderes hvis det viser seg at vi ikke når fram. Men jeg skal avslutte med å si at jeg er optimist. Jeg er stolt av å kunne tilhøre det flertallet som faktisk gjør noe med denne saken.

       Torbjørn Andersen (FrP) [11:54:52] : Jeg vil kort få vise til hva Rein Husebø, som er administrerende direktør i Småkraft AS, og også Isak Liland, som er styreleder i Småkraftforeninga, sier når det gjelder Regjeringens vraking av sertifikatsystemet: Dette er et havari for lokal verdiskaping! De viser til at et elsertifikatmarked vil ha en kostnadsside og en inntektsside. Først går kraftprisen opp fordi elsertifikatene skal dekkes gjennom kraftprisen. Så går kraftprisen ned, fordi sertifikatene tilfører ny energi i markedet. Nettovirkningen på lang sikt blir lavere kraftpris. Kostnad og inntekt slår ut på samme sted, nemlig på kraftprisen, og utjevner hverandre i stor grad.

       Da er mitt spørsmål, siden representanten snakket en del om sertifikater, og det har også vært en gjennomgangstone her i dag: Hvilket av disse to støttesystemene er det mest fortreffelige? Mener Senterpartiet at disse to ekspertene på dette tar helt feil?

Ola Borten Moe (Sp) [11:59:45] : Det er slik, for å være konkret når det gjelder biogassanlegg, at hvis man bruker denne biogassen til å produsere el, blir det bioel, og man vil få støtte gjennom denne støtteordningen.

       Så sa jeg også i mitt innlegg at disse støtteordningene ikke nødvendigvis er ferdig utviklet. Vi må selvsagt komme tilbake til dette hvis det viser seg at vi ikke er i stand til å nå målene våre, men foreløpig er jeg optimist. Foreløpig fastslår jeg at vi med god grunn kan tro at vi kommer til å nå de målene vi har satt oss.

       Det er en økt erkjennelse av at vi står overfor store klimautfordringer. Det er også økende erkjennelse av at disse klimautfordringene krever kraftfull handling.

       Lavutslippsutvalget, som ble nedsatt av Bondevik II-regjeringen, kommer med en rekke forslag til tiltak de mener er nødvendige for å få ned klimagassutslippene i Norge. Ett av de områdene hvor de ber politikerne vise vei og komme med et skikkelig opplegg, gjelder fornybar energiproduksjon. Det er beklagelig å måtte konstatere at mens det blir stadig større enighet om at vi på dette området har en stor utfordring og må gjøre det som trengs, leverer ikke Regjeringen det som er nødvendig for å få økt fornybar energiproduksjon.

       Venstre er opptatt av å få fram at det finnes et stort potensial når det gjelder sparing og en mer effektiv bruk av energien. Men selv om dette potensialet tas i bruk, mener vi det er viktig å få økt fornybar energiproduksjon. I et normalår bør Norge ha som ambisjon å være nettoeksportør. Det betyr at vi ønsker økt fornybar energiproduksjon som kan bidra til at ren kraft fra Norge kan bli en del av det nordeuropeiske kraftmarkedet.

       Jeg synes på denne bakgrunn - gitt de utfordringene vi står overfor - at det er helt uforståelig at ordningen med grønne sertifikater ble skrotet. Det framstår som helt åpenbart at Regjeringen ikke våger å ta den belastningen det ville vært å øke, på kort sikt, forbrukernes kostnader ved elforsyning med noen få hundre kr pr. år, selv om forbrukerne på sikt ville tjent på dette, fordi det kommer inn ny kraft som kunne dempet de store svingningene en har i kraftprisene.

       Resultatet av at opplegget med grønne sertifikater ble skrotet, til tross for at tilnærmet alle partier sa de ønsket det, er at det er blitt svekket tillit i næringene som er tilknyttet dette, til at politikerne er til å stole på. Det andre hovedresultatet er at vi står igjen med en ordning som er vesentlig dårligere enn det grønne sertifikater ville representert.

       Det er slik at i 2008 vil en tredjedel av rammen til Enova gå til fornybar energiproduksjon. Det utgjør snaut 400 mill. kr. Det er blitt anslått at virkningene av et grønt sertifikat-marked ville vært mellom 1,5 milliarder kr og 2,5 milliarder kr. Det ble altså ikke slik som representanter fra Regjeringen sa, at en skulle komme tilbake med et like godt opplegg. En kommer tilbake med noe som er vesentlig dårligere.

       Dette nye opplegget er da lagt fram og beskrevet i en veldig tynn stortingsmelding på fire sider. Vi fikk i dag bekreftet av representanten fra SV at han ikke er kjent med noen annen dokumentasjon for det foreslåtte støttenivået enn det som ligger i meldingen. I denne meldingen ligger ingen dokumentasjon på at dette støttenivået vil utløse store mengder fornybar energiproduksjon. Venstre og andre har forsøkt å få innsyn i dette materialet som departementet har hatt som grunnlag for sine beregninger. Vi er styrket i troen, gjennom disse rundene, på at det ikke finnes noen slik dokumentasjon.

       På bakgrunn av de forhold jeg har redegjort for, mener Venstre, i likhet med de øvrige opposisjonspartiene, at meldingen burde vært sendt tilbake. Etter vår mening burde det vært tatt opp igjen nye forhandlinger for å få til et sertifikatsystem, og mens en ventet på at det skulle bli en realitet, burde en ha hatt et støttenivå som er høyere enn det som nå legges til grunn.

       De høringene som har vært i Stortingets energi- og miljøkomite, er entydige på at det støttenivået som nå foreligger, er utilstrekkelig. Det er dokumentert at når det gjelder vindkraft, er vi nesten på bunn i støttenivå i Europa. Det er bare Estland som har et støttenivå for vindkraft som er lavere enn det Norge har. Dette står i grell kontrast til viljen til å satse på gasskraft, hvor en snakker om en produksjonspris på 35 øre pr. kWh på Mongstad og rensekostnader på 40 øre. Det er altså stor vilje til å satse på dét området, mens den er nesten fraværende på det andre området vi i dag diskuterer.

       Jeg håper at Regjeringen i løpet av kort tid lar prestisjen fare og kommer tilbake med et revidert opplegg for støtteordninger, slik at vi kan bruke denne muligheten til å få redusert klimagassutslippene.

       Jeg tar opp Venstres forslag.

       Marianne Marthinsen (A) [12:06:05] : Jeg har ved flere anledninger merket meg et prisverdig engasjement fra Venstre når det gjelder vind- og biokraft. Et veldig sentralt prinsipp i ordningen med grønne sertifikater er teknologinøytralitet. Det er vel liten tvil om at en slik type nøytralitet ville favorisert utbygging av vannkraft. Er Venstre tilfreds med det, tatt i betraktning det store potensialet som Norge har for både vindkraft- og biokraftutbygging?

Gunnar Kvassheim (V) [12:06:38] : Jeg konstaterer at alle de høringsinstanser som har vært inne i komiteen, og som representerer vindkraft, biokraft osv., er entydige på at de heller ønsker det systemet som Venstre er en varm forsvarer av, nemlig grønt sertifikat-marked, framfor det opplegget som nå foreligger. Det er klart at de ulike aktørene ville kunne gjøre seg ulik bruk av et grønt sertifikat-marked, men det er en entydig preferanse for et slikt system framfor det som foreligger i dag. Det framstår som helt åpenbart at det ville utløst mer småkraftproduksjon, mer vindkraftproduksjon og mer bioenergiproduksjon.

       Samlet sett ville det vært et vesentlig bidrag til å få redusert klimagassutslippene, mens det opplegget som Regjeringen har lagt fram, gjør at Norge, med de store og unike mulighetene vi har, blir en sinke på dette området i stedet for å bli et foregangsland.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       Statsråd Odd Roger Enoksen [12:08:02] : I Soria Moria-erklæringen lovte Regjeringen å satse på fornybar energi og øke Enovas totalmål for energisparing og ny fornybar energi.

       Regjeringen har fastsatt et mål på 30 TWh ny fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 2001 til 2016. Det nye grunnfondet for energieffektivisering og fornybar energi vil innebære en fordobling av rammene for satsingen gjennom Enova. Dette ble fulgt opp i budsjettet for 2007. Vi er altså godt i gang med å realisere de energipolitiske visjonene vi presenterte i Soria Moria-erklæringen.

       Vi vil nå få på plass en rettighetsbasert støtteordning for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder. Økt produksjon av fornybar elektrisitet er et viktig bidrag for å styrke kraftbalansen og bedre forsyningssikkerheten.

       I den nye støtteordningen tar vi med oss de gode egenskapene til elsertifikatmarkedet. Støtteordningen vil være rettighetsbasert. Vi tar med overgangsordningen som ble etablert i forbindelse med arbeidet med elsertifikatene. Dette betyr at de prosjekter som ble realisert med forhåpninger om støtte gjennom sertifikatene, får rett til støtte. I tillegg gjelder overgangsordningen alle biokraftanlegg, slik at vi legger til rette for at disse anleggene fortsatt skal gå på biobrensel.

       I motsetning til elsertifikatene vil ikke denne støtteordningen finansieres over strømregningen. Vi stimulerer til ny produksjon i Norge uten at strømkunder må betale for kraftproduksjon i Sverige. Denne støtteordningen vil også gi en sikrere inntekt til kraftprodusentene i Norge, i motsetning til et usikkert elsertifikatmarked der prisen vil svinge, og der utbyggerne ikke har garanti for hva prisen vil komme til å være om f.eks fem eller ti år.

       Jeg har derfor stor tro på det opplegget vi har lagt fram. Med denne ordningen får produsenter av fornybar elektrisitet en forutsigbar støtte over 15 år. Denne langsiktigheten gir et godt grunnlag for nye investeringer.

       Det er ikke overraskende at det har vært stor oppmerksomhet omkring støttenivået. Vi har basert våre beslutninger på ulike innspill og på både faglige og politiske vurderinger. Det er mange hensyn som skal ivaretas - ikke minst er det en avveining mellom satsingen på fornybar elektrisitet og satsingen på andre områder som fornybar varme og energisparing. Jeg er opptatt av at vi sikrer ressurser til satsingen på varme og sparing. To tredeler av midlene skal settes av til disse områdene. Jeg er enig med representanten Børge Brende i at det er uinteressant om katten er sort eller hvit, bare vi oppnår de resultatene vi er ute etter.

       Det er også et spørsmål om hvor mye vi er villige til å betale for å få fram ny vindkraft, vannkraft og biokraft. Dersom det er slik som noen hevder, at vindkraft trenger 20 øre pr. kWh i støtte for å bli lønnsom, finnes det andre alternativer som gir mer fornybar energi for pengene. For eksempel har tre industribedrifter fått 125 mill. kr i støtte fra Enova. Det utløser 600 GWh energisparing. Skulle man ha produsert like mye vindkraft, måtte man med 8 øre i støtte ha gitt 466 mill. kr til de samme anleggene. Det er altså faktisk mulig å oppnå gode resultater på disse områdene, og jeg anbefaler at man leser side 25 og side 31 i Enovas Resultatrapport 2006, som viser at det er stor interesse for å gjøre investeringer på disse områdene.

       Jeg ser fram til at ordningen kan tre i kraft. Det er stor interesse for investeringer i fornybar kraftproduksjon. Mange utbyggere har allerede rettskraftig konsesjon, og mange konsesjonssøknader er til behandling. Derfor utfordrer jeg nå næringen til å komme på banen og ta sin del av ansvaret, slik at vi får mer fornybar kraftproduksjon i landet vårt.

       Det har vært brukt store ord. Det har vært brukt ord som « historisk satsing », og når vi ser på den massive kritikken Regjeringen har fått, på tross av disse store ordene - ikke minst i forhold til det å komme tilbake med en ordning som skulle være minst like god - er mitt spørsmål: Angrer statsråden i dag på at han uttalte det?

Børge Brende (H) [12:14:20] : Grunnen til at man ønsker å få utløst mer fornybar energi i Norge er knyttet til klimautfordringer, og det er knyttet til at lokal energiproduksjon også i sterkere grad vil forhindre lokale strømkriser.

       Utgangspunktet var at man skulle ha et grønt sertifikat-marked, som ville ha gitt en støtte til fornybar energi på ca 15 øre - et konservativt anslag - til de ulike energibærerne. Så skulle man lage et minst like godt system som alternativ, med et påslag pr. kWh på 4 øre for småkraftverk, 8 øre for vindkraft og 10 øre for bioenergianlegg. Alle som var inne på høring i komiteen, sa at dette ikke ville utløse den fornybare energien som det skulle ha utløst. Det var høringsinstansenes konklusjon.

       Rundt omkring i landet vårt, i ulike fylker, ser vi at mange prosjekter som i utgangspunktet skulle gjennomføres, nå blir skrapet. Kan ikke statsråden iallfall gå så langt at han innrømmer at støtten i øre er lavere enn hva den ville ha vært med grønne sertifikater? Hvis investeringene ikke utløser denne fornybare energien, vil statsråden da komme tilbake til Stortinget og foreslå høyere satser?

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:17:19] : Bare ett kraftselskap har bitt på agnet fra Enova, nemlig å bygge ut ny vindkraft med investeringsstøtte på inntil 25 %. Jeg synes det forteller mye.

       Det vi egentlig står igjen med, er jo enøk, biokraft og varme. Dette blir hovedelementene i Regjeringens satsing på ny fornybar energi. Kristelig Folkeparti er glad for satsingen på alle disse områdene. Vi vil gjerne være med på enøksatsingen. Vi vil gjerne være med på varmekraft- og biokraftlaget. Men vi ønsker også at det skal være mulig å investere i vindkraft og andre energibærere.

       Enøk og biokraftvarme gir ikke så mye ny kraft til nettet. Bekymrer det statsråden?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:18:20] : La meg gjenta: Jeg er faktisk enig med representanten Børge Brende i at det er uinteressant om katten er svart eller hvit, bare den fanger mus. Om vi bruker mindre strøm, og dermed frigjør elektrisitet på nettet, eller om vi produserer mer, går ut på det samme. Hvis vi kan gjennomføre energieffektivisering i industrien, slik som det blir gjort i Norske Skog, med 2 øre tilskudd pr. kWh, som utløser nesten et halvt Alta-kraftverk i produksjon, burde det være betydelig bedre enn å bruke f.eks. 15 øre for å produsere like mye kraft basert på vind. Vi har et stort potensial for å redusere energiforbruket i industrien. Enovas resultatrapport for 2006 viser f.eks at man i 2006 - på bare ett år med energieffektivisering i industrien - inngikk kontrakter for 891 GWh, altså nærmere 1 TWh. Det gjør man altså til en kostnad på ca 2 øre pr. kWh. Skulle man ha produsert vindkraft med sertifikatmarked til 15 øre, ville man ha brukt et langt høyere beløp. Det skulle ikke være vanskelig å forstå. For meg er det altså uinteressant om det kommer fra det ene eller andre hold, bare vi får tilstrekkelig energi i landet.

       Regjeringen har fastsatt et samlet mål på 30 TWh i forhold til økt fornybar energiproduksjon og ikke minst energieffektivisering fram til 2016, sett ut fra 2001-nivået. Jeg mener energieffektivisering er en vesentlig del av det hele. Her kan vi alle være med og bidra. Går vi inn i saken, er det mye vi kan gjøre hver og en av oss i eget hjem. Det er en viktig sak, for nå er det på tide at alle voksne opptrer som gode forbilder for neste generasjon. Den skal lære av oss hva vi må gjøre for å redusere energiforbruket, og den skal lære av oss hva vi må gjøre for å redusere de menneskeskapte klimautfordringene verden står overfor.

       Noen i dette huset nekter å tro på menneskeskapte CO₂-utslipp. Da får vi andre ta ansvar, som vi alltid har gjort, og de tvilende nyter igjen godt av det vi ansvarlige gjør. Jeg mener å observere at folk ute begynner å forstå dette.

       Jeg er egentlig ganske forbauset over at opposisjonen vil sende denne proposisjonen tilbake. De må da forstå at den prosessen er over. Det er bra, så slipper vi iallfall å fortelle forbrukerne at de må betale betydelig mer i strømregning. Jeg må si som partileder Siv Jensen sa i forhold til statsbudsjettet for i år: Regningen sendes til vanlige folk - en smålig politikk!

       Norge er i en sårbar kraftsituasjon. Vi må legge til rette for en robust kraftproduksjon så raskt som mulig - og vi er i gang.

       I nasjonalbudsjettet for 2007 ble det foreslått å opprette et grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 10 milliarder kr i 2007 og ytterligere 10 milliarder kr i 2009. Dette tilsier 880 mill. kr fra 2010, i tillegg til de 710 mill. kr som Enova har i dag, gjennom påslag på nettariffen.

       Gledelig er det at 2/3 av dette skal gå til energieffektivisering, fornybar varme og ikke minst infrastruktur for fjernvarme.

       Jeg er glad for at disse pengene skal brukes målrettet. At den største støtteordningen går til biokraft og umodne teknologier, er helt riktig i forhold til de rød-grønnes prioriteringer. Vi har store skogområder å ta av i Norge, og dette vil også være med på å balansere CO₂-utslippene.

       Så til satsingen på vindkraft. Her må det brukes midler til forskning slik at framtiden vil tilsi vindmøller ute i havet. Jeg ønsker ikke hele kysten full av vindmøller. Derfor er det viktig at fylkene lager forvaltningsplaner for vindkraft. Vannkraft er også med i støtteordningene, og her er det spesielt viktig at støtteordningene er målrettet. Jeg er redd for at grønne sertifikater med et system som ville gitt samme tilskudd til alle teknologier, ville gitt vannkraftutbygging de største fordelene, da den teknologien er godt innarbeidet.

       Fremskrittspartiet har hengt seg opp i at Arbeiderpartiet var i mindretall under høringene i denne saken. Jeg var en av dem som var på høringene og hørte hva bl.a. Bellona sa. Representanten fra Bellona sa direkte: Jeg ber opposisjonen legge sertifikatordningen død.

       Jeg viser også til uttalelsene fra det nordiske energiforskningsprosjektet NEP, der en forskningsgruppe mener det svenske elsertifikatsystemet kan komme til å kollapse når det kommer i en underskuddsituasjon. Derfor mener noen at en feed in-ordning vil være mer stabilt for investorer.

       Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:24:53] : Stortinget har vel sjelden behandlet en stortingsmelding der innstillingen er tykkere enn selve meldingen. Med en firesiders stortingsmelding skal jo ikke det mye til, men når en ser på hvor lite Regjeringen har bidratt med i selve innstillingen, er det rett og slett pinlig. Det eneste gode som kommer ut av denne debatten, er at det iallfall føres referat, slik at når regnskapets time kommer ved valget i 2009, kan vi se hva de partiene har sagt, og en kan da vurdere konsekvensene av den politikken de fører.

       Debatten i dag reflekterer dessverre en veldig tynn stortingsmelding. Regjeringen har ingen faglige argumenter for å forsvare sin politikk. De bruker mye tid på å kritisere opposisjonen, men kommer ikke med noen tall eller fakta som forsvarer deres eget system. Saken illustrerer en flertallsregjering på sitt mest arrogante, og det er jo ganske tragisk, når vi i dag legger grunnlaget for fornybarpolitikken i Norge de neste 10-15 årene. Her presser en gjennom en politikk med knappest mulig flertall, der en samlet opposisjon ønsker saken sendt tilbake. Og når man prøver å få informasjon om hva som er grunnlaget for beslutningene, blir man møtt med en mur av taushet.

       Vindkraftbransjen har bl.a bedt om å få tallmateriale for hvorfor støtteordningen blir på 8 øre for vindkraftbransjen. En regner gjerne med at det er en utredning i bakhånd som sier at det vil være nivået som trengs for å innfri løftet om 3 TWh ved ny fornybar vindkraft. Svaret en får der, er at de har ingenting med det tallet å gjøre.

       Det samme gjelder for mange andre. Det er ingen som vet hvorfor en legger seg på de tallene som en gjør.

       Det er ingen tvil om at løftet fra regjeringspartiene var at denne ordningen skulle være langt bedre enn grønne sertifikater. Det er den åpenbart ikke, og det bekymrer meg at statsråden ikke ser det selv. Ikke på noe punkt overgår dette systemet det som er i våre naboland. Det har også bioenergibransjen sagt når de sammenligner det norske og det svenske systemet. Så det at en skryter av biokraftsatsingen i Norge, er også et relativt uforståelig punkt.

       Så snakkes det fra de rød-grønne om at dette blir en robust ordning. Når samtlige 14 høringsorganer som var i energi- og miljøkomiteen, sa at en med denne ordningen ikke vil kunne nå målene til Regjeringen, er det lite som vitner om at ordningen blir robust eller langsiktig. Investeringer legges på is, og en utløser ikke potensialet.

       Så er det enkelte rød-grønne representanter som klamrer seg til at det jo blir realisert et vindkraftprosjekt her og et småkraftprosjekt der, og later som om det betyr at ordningen er god nok. Jeg er ikke overrasket over at det bygges noen kraftprosjekt. Jeg er nesten overrasket over at Regjeringen slipper det igjennom i saksbehandlingen sin, men jeg er ikke overrasket at det er folk som vil investere i bransjen.

       Kritikken fra opposisjonen går jo ikke på de vindkraftprosjektene og småkraftprosjektene som realiseres, men på at potensialet totalt sett ikke blir realisert, og at mye skrinlegges.

       Så ser jeg at SVs løsning dersom potensialet ikke innfris, er at her skal det bevilges mer penger. Problemet er at det er systemet som er feil, det er ikke nødvendigvis mangel på penger.

       Så registrerer jeg også at Arbeiderpartiets talsmann sier at det blir for lite risiko i en ordning med grønne sertifikater, mens energiministeren er bekymret på vegne av bransjen og sier at det er for mye risiko i en ordning med grønne sertifikater. Hovedargumenter som har blitt brukt mot grønne sertifikater, har f.eks vært fare for at investeringene ender opp i Sverige. Det har det ennå ikke kommet noen dokumentasjon på, og alle vet at fakta her - det kom også fram i ECONs analyse for noen år siden - er at Norge har mye større potensial når det gjelder småkraft, bioenergi og vindkraft. Alt tyder på at det ville være svenske penger som kom til Norge - ikke omvendt. Vi har den beste ressurstilgangen.

       Så sier Aasland i sitt innlegg at problemet også vil være at mye av investeringene kommer i vannkraft - og det er jo der problemet ligger. Allerede fra dag én etter valget begynte Hallgeir Langeland fra SV og Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet å krangle om hvorvidt småkraft var godt eller dårlig. Når de ikke klarer å bli enige, må de gå vekk fra et system som ville subsidiert småkraft i særlig grad. Da får man isteden en dårligere alternativ ordning.

       Så til påstanden rundt kostnader, at dette vil bli veldig dyrt for forbrukerne. Terje Aasland nevnte 5, 6 eller 7 øre/kWh i ekstra strømavgift. Jeg vil gjerne se det dokumentert. Påstanden har kommet mange ganger, ingen har dokumentert dette. Vi vet at grønt sertifikat-prisen i Sverige er på ca 15-20 øre. Hvis en skal innfri 10 % av energimarkedet med fornybare grønne sertifikater, betyr det 1,5-2 øre på forbrukeren - ikke 5, 6 eller 7 øre.

       Så snakker Regjeringen som om deres eget system ikke har en kostnad. Men Enova får jo allerede 1 øre ved strømprisen i dag. Vi tar inn 10 øre på elavgiften. Man kan si at av dem blir 30 % satt av i dette fondet, fordi den ordningen vil gi ca 2-3 øre ekstra. Så forbrukeren finansierer i dag 4 øre av strømprisen, ikke 1,5-2 øre, som grønne sertifikater ville betydd.

       Så er Senterpartiet optimistisk og tror at de skal nå målene sine. Men hvis det kun er optimisme som skal styre energipolitikken, er jeg ganske bekymret, når hele bransjen sier at her vil en ikke klare å nå sine mål.

       Grønt sertifikat-marked vil være (presidenten klubber) den beste mekanismen for å sørge for at (presidenten klubber igjen) man når det målet en har satt seg. Det har ikke Regjeringen (presidenten klubber igjen) klart å vise i sin politikk.

       Jeg registrerer også at representanter fra regjeringspartiene i en debatt hvor man egentlig har så lite å fare med, velger å skru opp volumet og heller gå tilbake og komme med påstander om hva den forrige regjeringen egentlig gjorde. La meg bare kort, siden dette har vært oppe i debatten, svare på det. Vi fikk vi på plass et nasjonalt kvotesystem. Vi forberedte og fikk implementert Kyoto-avtalen. Vi registrerte at på 1990-tallet gikk klimautslippene ganske kraftig opp i Norge, mens de gikk ned under Bondevik II-perioden. Vi fikk på plass en avtale med industrien som har ført til 20 % reduksjon i klimautslippene, og vi fikk oppfinansiert det virkemidlet som Regjeringen nå satser 100 % på, nemlig Enova. Vi fikk også på plass mer fornybar energi i løpet av de fire årene i regjering enn på hele 1990-tallet. Det må ligge klart som et bakgrunnsteppe når man velger å bruke den retorikken som man faktisk gjør i dagens debatt.

       Jeg tror også at i en situasjon hvor vi i Norge årlig faktisk forbruker, konsumerer, 190 TWh fossilt brensel til transport, til industri, til oppvarming osv., burde man bekymre seg langt mer om å få på plass konkurransedyktige, teknologinøytrale ordninger enn det man legger opp til. Man er faktisk fra regjeringspartienes side bekymret for at man skal få ordninger som åpner for at de beste og mest lønnsomme prosjektene skal få slippe til i en situasjon hvor vi har en til tider nærmest katastrofal underbalanse, underdekning. Man presterer å få på plass en ordning som ikke stimulerer investorer, men som heller påvirker investorer til å finne prosjekter utenfor landets grenser.

       Vi har også sett at mens svenskene over en sammenlignbar tidsperiode har utviklet 4,5 TWh fornybar energi til en støttepris på rundt 17 øre, har vi i Norge til sammenligning klart å få til et resultat som ligger på 0,6 TWh, og hvor kostnaden ligger på 2-3 kr. Derfor burde vi i dette tilfellet - ikke i alle tilfellene - ha lyttet til, ha fulgt, og vi hadde stått oss på å få til en avtale med, svenskene.

       Attpåtil presenterer man en stortingsmelding som er fullstendig uten dokumentasjon av hva som er belegget for at man ikke fikk på plass sertifikatordningen med svenskene. Samtidig presterer man i debatten å skyve strømkunden foran seg, akkurat som om ikke strømkunden også er skattebetaler, akkurat som om ikke strømkunden også er den som har eiendomsrett til et fornybarfond, eller som er med og finansierer statsbudsjettet.

       Jeg skjønner ikke retorikken i det hele tatt, selv om dette presenteres som å være et glansnummer fra regjeringspartienes side. Hadde man hatt omtanke for strømkunden, ville man ha kompensert dette ved å redusere på den 10-øringen og vel så det man har i elavgift, og den 1-øringen man har i påslaget på nettariffen. Strømkunden belastes allerede med mellom 11 og 12 øre. Hadde man hatt omtanke for strømkunden og ønsket å oppnå resultater på denne sektoren, hadde man redusert avgiftsnivået på el og på nettleie for å kompensere for et teknologinøytralt prosjekt og de beste og mest lønnsomme prosjektene for å være i nærheten av å nå de mål man har satt seg. Jeg registrerer at man velger bort de beste og mest lønnsomme løsningene og ordningene.

       Så må det sies at det er ikke noe nytt at en politisk debatt om en sak brukes til å trekke hverandres motiver i tvil. Hører man på opposisjonen i denne debatten, kan man jo få inntrykk av at Regjeringen og partiene i posisjon ikke er opptatt av at det skal sikres gode rammevilkår for ny fornybar kraft og varme i Norge. Det er med respekt å melde ganske utrolig, all den tid dette er den største satsingen som er gjort på dette feltet noensinne.

       Det er klart at man kunne alltid ha gjort ting enda bedre, brukt enda mer penger, men jeg synes det er verdt å merke seg det Terje Aasland sa. Han presiserte at poenget med ordningen ikke er å fjerne enhver risiko ved å investere i fornybar produksjon, men at poenget er å bidra til stabile rammevilkår og utløse gode, robuste prosjekter.

       Det er selvfølgelig en ærlig sak å mene at det ikke kan sikres på noen annen måte enn ved innføring av grønne sertifikater. Men det er faktisk grunn til å påpeke at det fra Regjeringens side ble gjort en grundig vurdering av de grønne sertifikatene. Man var i lange forhandlinger med svenskene, og kom altså fram til at systemet som nå legges fram, vil være mer hensiktsmessig i forhold til å få satt i gang produksjon av ny fornybar kraft og varme i Norge. Og « i Norge » er et vesentlig poeng her. Det er viktig å huske på at kostnadene ved å innføre grønne sertifikater var noe som strømkunden skulle betale. Det trenger ikke å være galt i seg selv, men skulle vi i Arbeiderpartiet være med på å legge en sånn ekstra byrde på forbrukeren, måtte vi vite at systemet fungerte. Og med « fungerte » mener jeg at det ville ha ført til mer fornybar kraftproduksjon i Norge.

       Det argumenteres ofte med, senest av sakens ordfører i dag, at den ekstra regningen til forbrukeren ville veies opp ved at ny kraftproduksjon presser prisene nedover. Det er i og for seg riktig. Men det krever, til tross for at vi har en viss grad av kraftutveksling, at en vesentlig del av den nye produksjonen skjedde i Norge. Med et felles norsk-svensk marked er det sannsynlig at vi ville sittet igjen med halve regningen, mens en stor del av kraftutbyggingen skjedde i Sverige. Det var altså for Arbeiderpartiets og Regjeringens del ikke noe scenario som man ønsket seg.

       Det var altså ikke manglende vilje fra regjeringspartiene som gjorde at grønne sertifikater ikke ble noe av. Faktum er at det forhandlingsresultatet vi satt igjen med, ikke var godt nok. Det ville ikke gitt den effekten vi ønsket oss. Hadde elsertifikatene vært et så suverent og uproblematisk virkemiddel som opposisjonen hevder, er det klart at det ville blitt innført.

       For oss - og jeg regner med at det er en oppfatning de fleste kan dele - er det ikke sånn at grønne sertifikater er et mål i seg selv. Målet er mer produksjon av fornybar kraft og varme, og at det skjer på en måte som ikke belaster forbrukeren mer enn nødvendig.

       Så er det lagt mye vekt på høringsuttalelser fra bransjen i denne debatten, naturlig nok. Vi ser den bekymringen som har vært uttrykt for om nivået på støtten er høyt nok til å utløse så mye elproduksjon som vi ønsker. Men det er også verdt å merke seg at man gjennom høringsprosessen i stor grad har fått tilslutning til prinsippet om produksjonsstøtte, altså til selve modellen som vi nå vil innføre. Så der tar Ketil Solvik-Olsen feil.

       Så skjønner jeg at det er morsomt for opposisjonen for en gangs skyld å stå samlet og sprelle litt, og til og med å foreslå å sende en sak som denne, hvor man legger opp til tidenes satsing på fornybar kraft og varme, tilbake til Regjeringen. Og for all del: Hold nå på! Men å trekke Regjeringens ambisjoner, engasjement og motiver i forhold til fornybar kraftproduksjon i tvil, er faktisk å bevege seg ut på svært, svært tynn is.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:40:36] : Dagens debatt har inneholdt mange ulike elementer, og det er viktig fordi det er en viktig debatt i forhold til de klimautfordringene vi står overfor.

       Jeg opplever en positiv tilbakemelding fra regjeringspartiene i forhold til energifond for landbruket, og ber derfor om at forslag nr. 12 omgjøres til et oversendelsesforslag.

       Så vil jeg gjerne at representanten Marthinsen også samtidig sannsynliggjør sin påstand om at investeringer i et grønt sertifikat-marked ville komme i Sverige. Econs analyse var at de sannsynligvis ville komme i Norge, og det var grunnen til at mange i Sverige var bekymret over dette. Det er Norge som har de store vindkraftforholdene, Norge har større potensial på småkraft, og Norge har betydelige ressurser på bioenergi som ikke er utnyttet. Da er det ingen grunn til å tro at de gjenværende prosjektene i Sverige vil være billigere å realisere enn de norske.

       Jeg ser gjerne at representanten Marthinsen dokumenterer sine påstander.

       Terje Aasland (A) [12:42:45] : Det er i hvert fall ikke kommet fram noe nytt i denne debatten, eller noe som var ukjent i forkant. Men det har kommet noen påstander som det kanskje er greit å dvele noe ved.

       Det blir sagt her at hvis en hadde innført et grønt sertifikat-marked og latt kundene betale kostnadene, ville det utjamnes over tid. Den dokumentasjonen hadde det også vært moro å se, for det tror jeg faktisk ikke medfører riktighet. Jeg tror det er et faktum at den prisen vi ser i gjennomsnitt nå, uavhengig av den innsatsen som gjøres i forhold til å få inn ny fornybar energi, vil ligge nokså stabilt eller kanskje litt over det som er årlig gjennomsnitt pr. dato. Så når en snakker om påstander her, synes jeg det kommer like mye fra opposisjonen som eventuelt fra posisjonen.

       Så ble det hevdet at jeg hadde sagt at det var for lite risiko i forhold til energiproduksjon. Nei, jeg sa ikke det. Jeg sa at det er ikke et mål for oss gjennom støtteordningen å fjerne enhver form for risiko i forhold til ny fornybar energi, og det står jeg fast ved. For det ordningen faktisk er ment innrettet mot, er at den skal være en risikoavlastning, men ikke en risikofjerning. Det synes jeg er et vesentlig poeng å ta med seg.

       Det blir sagt fra Høyre at strømkundene betaler skatter og avgifter i dag og sånn sett finansierer også støtteordningen. Ja, det er jeg helt enig i. Men det er en sterk kontrast mellom Høyres forslag og Regjeringens forslag ved at vi finner rom innenfor de allerede innkrevde skatter og avgifter. Det har altså ikke Høyre klart å gjøre gjennom sine ting, men forholder seg blindt til de grønne sertifikatene.

       Jeg synes teknologinøytralitet er litt lite vektlagt i debatten. Jeg synes egentlig det er litt underlig at både Kristelig Folkeparti og Venstre slutter opp om et grønt sertifikat-system som inneholder teknologinøytralitet, og som i all hovedsak i første fase vil bringe fram de mest robuste prosjektene, som igjen vil være vannkraftprosjekter. Da er det på en måte mismatch mellom det de sier, og det de faktisk gjør i denne sak, når en snakker om vern av vassdrag og hva en ønsker å legge til rette for der. Det er også litt merkelig at de og Fremskrittspartiet er samstemte i hovedprinsippene her, for det er faktisk slik at fem av Fremskrittspartiets forslag i denne saken går ut på å få ut ny vannkraft også innenfor sårbare områder. Så jeg synes samarbeidet - og koalisjonen - i denne saken er litt merkelig.

       Børge Brende (H) [12:45:54] : Først vil jeg gi en kompliment til representanten Marianne Marthinsen for hennes innlegg, selv om jeg ikke var enig i alt det som ble sagt.

       Så problematiserte hun dette med å betvile hverandres motiver. Én ting som skjer for ofte i denne sal, er at man faktisk betviler politiske motstanderes motiver. Selv om jeg er uenig i innretningene på det systemet Regjeringen har lagt opp til, betviler jeg ikke at regjeringspartiene og Regjeringen ønsker å utløse mer fornybar energi. Jeg synes at det er en ganske viktig distinksjon. Det er ikke alltid vi fra Høyre har opplevd at de rød-grønne er så dyktige til å la være å sette spørsmålstegn ved motivene, men jeg synes det er ryddig å foreta en oppklaring på akkurat det punktet.

       Når det gjelder de grønne sertifikatene, betviler jeg altså ikke Regjeringens motiver, nemlig å få utløst mer fornybar energi. Jeg tror det er enighet om at det trenger vi, både i forhold til strøm og energi og ikke minst i forhold til Kyoto-forpliktelsene våre. Men jeg mener, i likhet med dem som vi har hatt inne på høring, at et støttenivå på 4-10 øre/kWh er for lavt til å få utløst den fornybare energien som vi trenger. Jeg er dessverre redd for at i årene fremover vil det også bli ganske klart - når vi møtes neste gang vi skal diskutere dette.

       Jeg ble også litt overrasket over å høre representanten Aaslands innlegg, der han argumenterer veldig sterkt mot selve prinsippet om grønne sertifikater. Her kan det bli et lite påslag til strømforbrukerne, og det er teknologinøytralt. Vi må ikke glemme at Arbeiderpartiet var en sterk pådriver i Stortinget for at vi skulle få et grønt sertifikat-marked. Og det er riktig, det har aldri vært noen tvil om at det ville blitt et lite påslag til strømkundene. Nå fremstilles det som om nei, det ville ha vært verdens undergang. Men da er jeg også litt i stuss over hva som var føringene da man foretok disse forhandlingene med Sverige. Var det slik at det man sa da man var i opposisjon, ikke vil være noe man mener når man er i posisjon? Jeg tror at det lille påslaget som et riktig grønt sertifikat-marked ville ha innebåret, hadde man kunnet leve med, og jeg tror også det ville ha utløst så mye mer fornybar energi at det over tid hadde jevnet seg ut.

       En annen svakhet med det systemet som nå ligger på bordet, er at det kan gå ganske lang tid før det blir godkjent i EUs systemer. Nå skal det sendes over til ESA, og man kan påregne en godkjennelse sommeren 2008. Da har det rent mye vann i havet - det kunne vært kraft fra minikraftverk, mye vind har blåst langs kysten vår, og mye skog har råtnet opp.

       Torbjørn Andersen (FrP) [12:49:11] : Det var representanten Terje Aasland som gjorde det nødvendig for meg å gripe ordet. Han rettet en påstand mot meg og Fremskrittspartiet som gikk ut på at vi ikke kunne dokumentere at prisen når det gjelder grønne sertifikater, vil bli kompensert gjennom at det vil komme mer strøm inn i markedet. Jo, det finnes dokumentasjon; vi har belegg for å si det vi sier der. Agder Energi sitter på en rapport som viser at får man et sertifikatsystem, vil det generere en økt produksjon, slik at en husstand over tid faktisk vil tjene 200-300-400 kr på strømregningen i løpet av et år gjennom en senking av de totale strømprisene i markedet, som - som det er sagt tidligere - en konsekvens av at elsertifikatsystemet stimulerer til økt produksjon.

       Så den påstanden fra Arbeiderpartiet her om at vi ikke har belegg for dette, og ikke kan dokumentere det, er altså ikke riktig. Jeg har ikke dokumentasjonen her, men hvis Terje Aasland og Arbeiderpartiet er interessert i å få tilgang til rapporten, skal de med glede få det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 2252)