Svein Gjelseth (A) [15:28:42] : Per i dag har Statens vegvesen tilsyn med både vedlikehald og utbygging. Statens vegvesen skal sjå til at reglar og retningslinjer for både drift og vedlikehald vert følgde. Dette er klare tilsynsoppgåver.

       Eg vil ikkje seie at Statens vegvesen ikkje kan verte betre på dette området. Eksempel på det kan vere Hanekleivtunnelen, der ein ifølgje rapporten ikkje hadde utført byggherreoppgåvene godt nok, og det kan vere den beklagelege situasjonen ein fekk på vegane på Sørlandet i førre månad, der ein ikkje greidde å halde hovudvegane opne.

       Dette har med beredskap å gjere, og det viser at beredskap kostar. Så kan ein stille spørsmålet om oppretting av eit eige vegtilsyn som skal føre tilsyn med tilsynsetaten, vil bidra til å betre situasjonen på vegnettet og i høve til utbyggingsprosjekta. Vel er tilsyn ei av dei største vekstnæringane i landet vårt, men det kan vere grenser. Snarare vil det vere slik at oppretting av endå eit tilsyn kan bidra til meir byråkrati og meir administrasjon. Men det vi treng, er meir pengar ut til vegane, slik at vi kan få endå betre drift og vedlikehald og meir veg for pengane.

       Heilt til slutt: Omorganiseringa i 2003 har openbert ført til dårlegare drift og vedlikehald. Det har aldri vore så mange klager over vedlikehaldet som no. Det stadfestar også vegvesenet sine eigne publikumsundersøkingar.

       Bård Hoksrud (FrP) [15:30:53] : Jeg understreker, slik saksordføreren gjorde, at det ikke er første gang vi diskuterer etableringen av et veitilsyn eller et felles transporttilsyn. Fremskrittspartiet foreslo dette i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan for perioden 2006-2015. Men det var nok Hanekleivtunnelen som gjorde at debatten virkelig skjøt fart på nytt, og tydeligvis også den rapporten som ble lagt fram etter at man gikk gjennom og gransket rutinene når det gjaldt Hanekleivtunnelen og utfordringene vi så der.

       Vi er veldig glad for at det nå kommer et forslag om å opprette et nytt tilsyn, og vi synes det er viktig at tilsynet i utgangspunktet tas bort fra departementet og blir et frittstående tilsyn. Men vi ønsker da at alle områdene innenfor transportsektoren skal være med.

       Jeg synes også det er viktig å peke på at på begge de områdene der vi allerede har tilsyn, både innenfor luftfart og jernbane, har disse tilsynene absolutt gjort jobben sin på en god måte, slik Fremskrittspartiet ser det, og avdekket mangler og svikt i rutinene. Det er derfor viktig å ha et tilsyn. Jeg synes også det er viktig å se på at man i Sverige allerede har etablert et tilsyn som fungerer svært godt og er på hugget med en gang det skjer ting, og som er på plass for å sikre at man har gode og trygge veier i nabolandet vårt.

       Siden Hanekleivtunnelen kanskje var det som gjorde at denne debatten virkelig skjøt fart, er det interessant å se på at i Sverige raste en stor del av E6 ut. Det skjedde altså fem-seks dager før vi hadde raset i Hanekleivtunnelen, og allerede 15. februar 2007 var veien i orden og man kunne kjøre på den igjen. Det vi opplever her, er at man fortsatt ikke er kommet så langt som at anbudspapirene i forbindelse med Hanekleivtunnelen og de utfordringene vi står overfor der, er sendt ut. Vi risikerer at folk fortsatt i lang tid skal måtte kjøre på den gamle E18, eller dødsveien som den ble kalt før vi fikk etablert den nye E18.

       Vi synes det er viktig å få på plass et tilsyn, men vi skulle ønske at alle transportformene var inne i det samme tilsynet, fordi man i stor grad jobber på den samme måten, og det ville sannsynligvis både gi effektgevinst og kostnadsbesparelser, men også fordi man kan bruke mange av de samme metodene uavhengig av om det er innenfor luft, jernbane eller andre områder. Vi synes dette er veldig bra. Vi håper at når Regjeringen nå kommer tilbake, kommer det et tilsyn, for vi ser det jo som positivt at man foreløpig i alle fall ikke har avvist totalt etablering av et veitilsyn - selv om jeg synes at noen av representantene fra regjeringspartiene har vært litt mer forsiktige.

       Jeg har lyst til å be om at statsråden tar med seg de forslagene Fremskrittspartiet fremmer her og som ligger i innstillingen, som går på at man har et felles tilsyn for alle transportformene - både når det gjelder luft, vann, bane og ikke minst havner, og vei, som det nå gjelder. Vi synes også det er viktig å se på dette med klassifisering av veinettet, slik at når man skal kontrollere, kan det være greit å vite at man kan slå fast hva kravet til minimumsstandard er. Derfor foreslår vi også at vi får en klassifisering og periodisk godkjenning av veinettet i Norge - som Hanekleivtunnelen, E18 i Agderfylkene, og ikke minst E18 her i Oslo og Akershus, som i vinter har vært stengt på grunn av utfordringer med veibanen og uforutsette værforhold. Det er litt merkelig at det skaper så store utfordringer som vi har sett på en del av hovedveinettet vårt, når det kommer mye snø i Norge.

       Jeg vil da ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

       Det er ingen hemmelighet at Statens vegvesen har stilt seg negativt til å opprette et vegtilsyn ved å uttrykke at de ikke ser hensikten med et eget tilsynsorgan. Statsråden, som i utgangspunktet var åpen for tanken, viser nå unnfallenhet og henviser spørsmålet til fremtidige saker fra departementet. Det forteller litt om hvordan Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet fungerer i en litt for tett symbiose og understreker nettopp behovet for uavhengighet. En moderne transportetat ville simpelthen ønsket et slikt initiativ velkommen, slik at det ikke skulle herske noen tvil om etatens legitimitet til enhver tid i alle slike spørsmål.

       Opposisjonen har hatt møte med representanter for både ingeniør-, entreprenør-, yrkessjåfør- og trafikksikkerhetsorganisasjonene. Alle disse største brukerorganisasjonene støtter forslaget om et uavhengig vegtilsyn, og ingen forstår hvorfor man ikke setter i gang arbeidet umiddelbart.

       Regjeringen kjemper altså i et trafikksikkerhetsspørsmål i betydelig motstrid med sentrale transport- og anleggsaktører og sier at man skal se på det senere. Det er en uheldig rolleblanding at Statens vegvesen i dag driver tilsyn med eget arbeid. Dette gjør det vanskelig for uavhengige aktører og offentligheten å etterprøve sikkerhetsarbeidet. Statens vegvesen sitter på alle sider av bordet innenfor områder som til enhver tid krever stor åpenhet og ydmykhet overfor publikum.

       Som samfunn har vi store utfordringer med å redusere antallet skadde og drepte i trafikken. På dette viktige området skal Statens vegvesen imidlertid ha ros for godt forebyggende arbeid, men trafikksikkerhet handler også om vegenes beskaffenhet og er derfor i seg selv en god grunn til å opprette et frittstående tilsyn.

       Vårt naboland Sverige kan gi oss et utgangspunkt for et fornuftig mandat og tjene som eksempel på hvordan et tilsyn bør opprettes. I Sverige har Väginspektionen tilsynsoppgaver knyttet til de mål som sentrale myndigheter har satt for trafikksikkerheten. Väginspektionen skal bl.a analysere og følge forhold knyttet til utformingen og funksjonen av vegsystemet.

       I rapporten fra undersøkelsesgruppen etter raset i Hanekleivtunnelen framkommer det at raset var et resultat av mangelfull ingeniørgeologisk kompetanse i prosjektet, sammenblanding av roller, uklar ansvarsfordeling knyttet til fastsettelse av permanent sikring i tunnelen, mangelfull kartlegging av geologiske forhold og manglende dokumentasjon på utført sikringsarbeid. Litt av en liste! Og så sier man at det ikke er behov for tilsyn!

       En frittstående tilsynsmyndighet vil i større grad være i stand til å etterprøve, stille spørsmål ved og for øvrig fange opp mangler ved det utførte arbeidet i slike prosjekter. Et frittstående vegtilsyn vil bidra til å forebygge slike uønskede hendelser i framtiden og dermed styrke trafikksikkerheten.

       Nyskapingen med OPS-selskaper og prosjekter innenfor norsk vegbygging, hvor et ikke-statlig selskap har ansvar for både prosjektering, anleggsdrift og vedlikehold over mange år, tilsier også etablering av et frittstående tilsynsorgan, for det blir feil når Statens vegvesen, som selv er aktør, skal kontrollere OPS-selskapene. Et uavhengig tilsyn vil spille en viktig rolle for å skape tillit til konkurranselikhet og kvalitetsnormering i anleggsbransjen, både hva angår byggeprosess, drift og vedlikehold.

       Her er det så mange gode grunner at passiviteten til en ellers rimelig offensiv statsråd i denne saken er uforståelig.

       Jeg vil avslutte med å ta opp det forslaget der Høyre er medforslagsstiller.

       Jan Sahl (KrF) [15:42:26] : Regjeringspartiene skriver i innstillingen:

       « Fleirtalet meiner no og inntil vidare, at det ikkje er sannsynleggjort på noko overtydande vis at eit frittståande vegtilsyn vil føre til auka trafikktryggleik på norske vegar. »

       Dette er etter mitt skjønn å snu hele saken på hodet.

       Kristelig Folkeparti har valgt å støtte forslaget om etablering av et frittstående veitilsyn nettopp på grunn av trafikksikkerhet. Dersom det er noen som helst grunn til å tro at økt tilsyn kan gi bedre trafikksikkerhet, bør det opprettes. Den store utfordringen med å redusere antall skadde og drepte i trafikken er god nok grunn til å opprette et frittstående veitilsyn. Et annet argument er prinsippet om at kontroll- og tilsynsoppgaver må foregå uavhengig av de partene som har sikkerhetsansvar og økonomisk ansvar.

       Tilsynsmyndigheter innen luftfart, jernbane og post og tele er frittstående.

       I Sverige er det opprettet et frittstående organ, Väginspektionen, med tilsynsoppgaver sett i forhold til de målene som sentrale myndigheter har satt for trafikksikkerheten. Väginspektionen skal bl.a analysere og følge forhold rundt utformingen og funksjonen av veisystemet og se om trafikksikkerhetsmålene følges.

       Det er imidlertid uansett viktig at Statens vegvesen fortsetter sitt trafikksikkerhetsarbeid som i dag. Vegvesenet besitter mye fagkunnskap og erfaring med trafikksikkerhetsarbeidet. Det er en kompetanse som må tas vare på og videreføres. Vegvesenet skal ha ros for det arbeidet som gjøres for å heve trafikksikkerheten på norske veier.

       Når det gjelder de øvrige forslagene som er fremmet i forbindelse med behandlingen av denne saken, støtter ikke Kristelig Folkeparti disse. Vi mener det skal en nøye gjennomgang og vurdering til før Regjeringen eventuelt overfører tilsynene innenfor samferdselssektoren fra Samferdselsdepartementet til et annet departement. Det kan være stor fare for bygging av dobbeltstrukturer og spredning av kompetanse med slike nyordninger og ansvarsoverføringer. Vi er svært usikre på om dette er klokt. Vi tror sektoransvaret bør holdes samlet.

       Når det gjelder forslaget om et felles transporttilsyn, frykter vi at en sammenslåing kan gå på bekostning av den spesialkompetansen som er nødvendig i de ulike transportgrenene.

       Når det gjelder forslaget om å innarbeide bestemmelser om et juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes veiholder, stiller vi oss svært skeptisk til det. Vi frykter at et slikt forslag gir signaler om at veistandard er den viktigste årsaken til dødsulykker i trafikken. Det er ikke riktig. Det slår en rekke undersøkelser og analyser fast. Selvsagt er det viktig med gode veier, men førers ansvar må ikke glemmes. I halvparten av dødsulykkene i 2005 var farten høyere enn den burde, og i en fjerdedel av ulykkene kan rus ha vært en medvirkende årsak. 44 % av de omkomne i bil i 2005 brukte ikke bilbelte. Vanskelige føreforhold på veien, mangelfull skilting og oppmerking, dårlig sikt og farlig sideterreng er alvorlige faktorer som det må gjøres noe med. Men nullvisjonen kan ikke nås bare med veiutbedringer. Det blir for lettvint. Det er som oftest flere faktorer som spiller inn ved en ulykke, og det er dermed umulig å legge skylden på én enkelt faktor.

       Borghild Tenden (V) [15:46:25] : Raset i den nybygde Hanekleivtunnelen i Vestfold og stengingen av Oslofjordtunnelen for tre år siden er hendelser som synliggjør behovet for en styrking av sikkerheten på veinettet.

       I forbindelse med raset i Hanekleivtunnelen er det framkommet opplysninger om at entreprenører som i sin tid jobbet med tunnelen, var bekymret for sikkerheten knyttet til arbeidet som ble gjennomført at Statens vegvesen. Dette er urovekkende opplysninger.

       Vi har store utfordringer med å redusere antallet skadde og drepte i trafikken, og veistandarden har stor innvirkning på trafikksikkerheten.

       Det er jo slik at Havarikommisjonen fra 2008 skal omfatte samtlige transportsektorer. Denne regjeringen støtter en slik løsning. Når den tydeligvis er vurdert som god for undersøkelser av ulykker, hva skulle da tale imot at den ikke også kan fungere godt når det gjelder arbeid for å forebygge ulykker gjennom tilsyn? Altså vil en parallell modell til Havarikommisjonen være Fremskrittspartiets forslag om et transporttilsyn. Hva skulle være til hinder for en slik løsning?

Trond Helleland (H) [18:06:58] : Jeg har forståelse for at statsråden ikke ønsker å konkludere i dag. Men ut fra de signalene som flertallspartiene gir, sier hun at hun inntil videre er imot. Det er antakelig slik at når statsråden sier at hun skal være for, så er hun for. Men nok om det.

       Jeg tror det hadde vært interessant å høre litt om erfaringene med jernbanetilsyn og luftfartstilsyn. Synes statsråden at det er gode erfaringer med dette? Og ser hun at det er en parallellitet til veisektoren, som tross alt er den sektoren der flest passasjerer eller flest reisende ferdes hver dag?

       Til slutt har jeg lyst til å peke på det som bl.a representanten Gjelseth var inne på, at en er redd for mer byråkrati. Nå har jo statsråden nettopp vært på landsmøtet i Senterpartiet og har tapt en votering der, dessverre, så jeg vil stille et spørsmål til slutt: Er sannsynligheten større for at statsråden vil gå inn for et frittstående veitilsyn enn at hun vil gå inn for vedtaket på Senterpartiets landsmøte om å øke antallet veikontor fra 5 til 19?

Statsråd Liv Signe Navarsete [18:08:01] : For å ta det siste fyrst. Senterpartiet sitt landsmøte har gjort eit tydeleg vedtak, som ikkje var overraskande for statsråden, for å seie det. Det vedtaket er i tråd med både programmet vårt og det me har sagt i andre fora, så det greier me nok òg å handtere på vegen vidare. Kor stor sjanse eit slik forslag vil ha, får me kome tilbake til.

       Det er viktig for meg å seie at forslag om vegtilsyn ikkje har vore drøfta i partigruppene, så det ein seier her, seier ein utan at me har vore inne i verken faglege eller politiske drøftingar om dette. Me har 90.000 km veg, og me har 4.000 km jernbane. Det er litt av ein forskjell. Når det gjeld luftfarten, er det òg meir avgrensa.

       Dette er eit svært område, og me må sjå på kor stort vegtilsyn me må ha, for viss dette vegtilsynet skal fungere viss me opprettar det, må meininga vere at det skal kunne gjere ein jobb. Økonomisk og organisatorisk er også dette krevjande.

Borghild Tenden (V) [18:09:13] : I tillegg til raset i Hanekleivtunnelen har vi i vinter hatt en del uheldige episoder med dårlig strøing og brøyting. En underdirektør i Luftfartstilsynet sier til Aftenposten at tilsvarende forhold på en rullebane ville ført til stenging av flyplassen.

       Ser samferdselsministeren at tilsvarende tilsyn innenfor veisektoren kunne spilt samme rolle og tatt de nødvendige grepene som Luftfartstilsynet ville gjort, og at dette forsterker behovet for et veitilsyn?

Statsråd Liv Signe Navarsete [18:09:46] : Nå vart vegen stengd. Mange vegar rundt om i landet vårt vert stengde. Ved fare for ras stengjer ein vegane. Når vêrvarslet er slik på høgfjellet at ein ser at det kan vere fare for trafikantane, stengjer ein vegen over fjellet. Det er ikkje noko nytt at ein gjer det. Det mandatet har Statens vegvesen i dag, og det mandatet bruker dei òg i dag når det kan vere fare for tryggleiken til dei vegfarande.

       Når det gjeld parallellen til luftfart, er det akkurat dei same vurderingane som vert gjorde, men noko strengare er det pr. i dag for luftfarten, for konsekvensane der kan vere mykje større på grunn av at farten er så mykje høgare. Men det er nettopp den stenginga som har vorte kritisert, at ein ikkje greidde å halde vegen open. Med eit vegtilsyn med eit breitt mandat må me kanskje forvente mange fleire stengde vegar rundt om i landet vårt - kan hende.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Arne Sortevik (FrP) [18:11:09] : Noen få kommentarer på tampen av denne debatten.

       Luftfarten har sitt eget tilsyn, Luftfartstilsynet. Jernbanen har sitt eget tilsyn, Jernbanetilsynet. Tilsynene har felles metodikk, og vi i Fremskrittspartiet mener at et felles fagmiljø for tilsyn for hele transportsektoren kan gi et sterkere og mer effektivt transporttilsyn som ivaretar både samfunnsinteresser og trafikantinteresser.

       Jeg oppfattet saksordføreren fra Senterpartiet slik at man var litt tilbakeholden, bl.a på grunn av kostnadsbildet. Da får vi altså notere at man er mer opptatt av eventuelt å spare noen kostnader her enn å bevare den effekten på 300 mill. kr som omorganiseringen av Vegvesenet har gitt. Man vil altså bruke 300 mill. kr på å føre veikontorene tilbake til fylkene, men vegrer seg for å lage et effektivt og velfungerende samlet transporttilsyn, slik som vi har valgt å gjøre det når det gjelder Havarikommisjonen, for å følge opp den lille replikken. Vi har altså valgt det systemet og den metodikken når det gjelder Havarikommisjonen, som fra 2008 skal dekke alle transportsektorene. Vi i Fremskrittspartiet har vanskelig for å se at det skal være en dårlig løsning når det gjelder tilsynsmodellen. Som andre har gjort rede for, har en del partier hatt møte med toneangivende aktører innenfor transportsektoren, og de gir også uttrykk for at et samlet tilsyn kan være interessant.

       Vi vil ha endring i veitrafikkloven, slik at veiholder, den som eier veien, har et faktisk ansvar for at veien er i forskriftsmessig stand.

       En liten replikk til representanten Sahl: Vi har ferske undersøkelser, bl.a fra Sverige, som viser at tre av fire dødsulykker skyldes standarden på veien. Det er altså av stor betydning at veiholder også har et ansvar, et erstatningsansvar, hvis veien ikke holder mål.

       Til slutt: Statsråden har også igjen sagt at hun er åpen for å vurdere, og det er bra. Vi i Fremskrittspartiet misliker den vurderingsformen som ligger i at vi får dette i samleproposisjoner, at viktige saker kommer i samleproposisjoner til Stortinget, for den saks skyld også i hovedproposisjonen, i statsbudsjettet. Vi mener at viktige saker skal behandles enkeltvis, og slik burde også denne saken bli behandlet når statsråden og departementet konkluderer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 2307)