Hallgeir H Langeland (SV) [20:58:58]
(ordførar for saka):

       Lat meg starta med å takka for godt samarbeid i saka.

       Forslagsstillarane er dei tre partia som sat i regjering i førre periode, og etter mi meining føyer dette seg inn i rekkja av forslag som kjem fram etter at ein sjølv har gått ut av regjering. Dette forslaget liknar litt på at ein skal prøva å frita seg sjølv for eit ansvar som ein reint faktisk har, og det skal eg koma tilbake til.

       Først litt til sjølve forslaga - det er tre forslag. Det eine er å « utrede », altså utsetja, ombygging av Lysaker stasjon, med dei konsekvensane det kan få. Så er det eit forslag som på ein måte er eit slags ideologisk forslag, der ein tilrettelegg for andre selskap, altså privatiserer dagens struktur. Og det er jo interessant at ein ønskjer å fortsetja den linja ein hadde før. Og så er det eit forslag som heile Stortinget har slutta seg til mange gonger, og det er at ein skal ha ei universell utforming. Det står til og med i innstillinga at ein skal arbeida målretta for å få dette til, ikkje minst innanfor transportetaten. Dette forslaget bør vel i prinsippet bli oversendt, synest eg, til Regjeringa, og ikkje bli votert over, i og med at alle er einige i det som står, og faktisk skriv det i teksten i innstillinga.

       Eg må jo seia i forhold til universell utforming at det er ei sak som eg begynner å bli lei av å diskutera, fordi eg meiner at det skal det vera uansett. Fleirtalsfraksjonen var nettopp i Stockholm for å sjå på bl.a universell utforming der. Der er det ingen som spør om det eingong. Det er berre slik det blir, det skal vera det, ein treng ikkje påleggja nokon det, for det skjer automatisk fordi byråkratiet og andre er innstilte på at slik blir det berre. Då er det etter mi meining gale og dumt at me stadig vekk må gripa fatt i dette, og det er viktig at samferdselsministeren, andre ministrar og Statsministerens kontor grip fatt i denne problemstillinga og seier: Frå no av er det slik, dette treng vi ikkje diskutera lenger, alt skal vera universelt utforma. Seinast hadde me forhold knytte til flytoginnkjøp, som ikkje har noko med vår komite å gjera, men der ein heller ikkje hadde teke omsyn til dette. No må me få klare linjer for dette, slik at me slepp å ta det opp fleire gonger.

       Så til den ansvarsfråskrivinga som dei tidlegare regjeringspartia Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti legg opp til. Seinast i dag har SVs gruppe fått eit svar frå departementet knytt opp mot dette. Det var ingen i dei partia, då saka var til behandling, som lyfta ein einaste finger for å få til universell utforming på Lysaker stasjon. Det kan me sjå dokumentert også i dag med det siste brevet. Seinast den 15. september 2005 hadde ein fagdag om universell utforming, då det kom fram at Bondevik II-regjeringa ikkje hadde pålagt dette i forkant av møtet. Etter dette møtet kom det heller ikkje noko frå samferdselsministeren, frå Venstre, om at det skulle påleggjast universell utforming. Den førre regjeringa tok altså ikkje opp tråden, og samferdselsministeren frå Venstre gjennomførte ikkje noko pålegg. Det skjedde ikkje. Straks den raud-grøne regjeringa kom i posisjon, blei dette gripe fatt i. Samferdselsministeren tok fatt i dette og gav beskjed om at ein måtte sørgja for at det blei ei tilrettelegging og ei tilpassing til universell utforming så godt det kunne lata seg gjera. Noko anna, og det som forslagsstillarane legg opp til, ville jo føra til ei utsetjing knytt opp mot investeringar og kontraktar som allereie var inngått, på 850 mill. kr, og stansa ulike prosjekt og investeringar på 7 milliardar kr på vestkorridoren. Det er no, når ikkje Bondevik II rydda opp i dette, uansvarleg.

       Heilt til slutt vil eg berre seia - eg gjentek meg sjølv - at eg håpar me slepp å diskutera dette meir, at det faktisk blir ein politikk som alle er innforstått med, også byråkratane. Og så veit eg jo at når det nye høgfartstoget kjem, blir det aldri snakk om noko problem knytt opp til universell utforming.

       I innstillingen skriver Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti at de har svekket tillit til at samferdselsministeren vil prioritere arbeidet med universell utforming, og at samferdselsministeren

       « inntar en posisjon som representerer et tilbakeskritt i arbeidet med antidiskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne ».

       Det singler i glass når opposisjonen taler i denne saken. De grunnleggende planprosesser, valg og beslutninger om Lysaker stasjon ble foretatt i forrige periode. Da var representanten Tendens partifelle, Torild Skogsholm, samferdselsminister, og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti satt sammen i regjering. Det skulle man ikke tro når man leser representantforslaget. Forslaget har feil adresse.

       I innstillingen viser en samlet komite bl.a til at tilgjengelighet for alle er vedtatt som ett av fem hovedmål i Nasjonal transportplan. Flertallet

       « forutsetter derfor at transportetatene arbeider aktivt og målrettet for å fremme universell utforming i alle aktuelle saker og prosjekter ».

       Videre sier vi:

       « Komiteen forventer at arbeidet med universell utforming og tilgjengelighet for alle prioriteres høyt i hele transportsektoren gjennom forpliktende planer med milepæler. »

       Dette bør være fokuset i etterkant av denne saken.

       Jeg vil til slutt stille representanten Tenden fra Venstre et par spørsmål. Prosjektet Lysaker stasjon ble under den forrige regjeringen kvalitetssikret i henhold til retningslinjene for kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter over 500 mill. kr. Det omtales bl.a i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006. Har representanten Tenden noen formening om hvorfor ikke den daværende politiske ledelsen for Samferdselsdepartementet under kvalitetssikringen oppdaget feil og mangler i forhold til universell utforming? Syntes de at planene om å bygge stasjonen i kurve var god nok - den gang?

       Vi er også gjort oppmerksom på at den forrige politiske ledelsen i Samferdselsdepartementet ble orientert om at Lysaker stasjon hadde åpenbare svakheter i forhold til målet om tilgjengelighet for alle, bl.a på en fagdag om universell utforming, og at den forrige politiske ledelsen valgte å gå videre med prosjektet, dvs. velge avbøtende tiltak i stedet for å endre på planene. Støtter Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti den forrige regjeringens valg? Hvorfor er ikke Venstre og, for den saks skyld, Høyre og Kristelig Folkeparti mer selvransakende, i stedet for å fyre løs på statsråd Navarsete? Hvorfor ikke heller bruke energien på å finne fram til reelle tiltak, utvikle løsninger og trekke lærdom av denne saken, ikke minst av det som skjedde da planene ble lagt?

       Bård Hoksrud (FrP) [21:08:26] : Det kunne vært interessant å gå inn på Langelands innspill om å diskutere høyhastighetsbane, men jeg tror ikke vi skal gjøre det nå. Det er Lysaker stasjon vi diskuterer.

       Jeg vil først påpeke at tilgjengelighet for alle er vedtatt som ett av fem viktige hovedmål i Nasjonal transportplan. Det er derfor viktig at alle transportaktørene arbeider aktivt og målrettet for å sikre at vi får en universell utforming.

       Denne saken blir litt spesiell, fordi man opplever det litt som at dagens regjeringspartier og de som representerer den forrige regjeringens partier, bruker mesteparten av energien sin på å fokusere på hvem som har gjort hva, i stedet for å fokusere på hva man kan gjøre for å sikre at nye Lysaker stasjon vil tilfredsstille de kravene man setter som standard for en god og tilfredsstillende universell utforming.

       For Fremskrittspartiet er det viktigst å fokusere på hva vi kan gjøre for å sørge for at den nye stasjonen skal sikre at også brukere som har nedsatt funksjonsevne, skal ha mulighet til å kunne bruke Lysaker stasjon på en god, effektiv og trygg måte. Det går jeg ut fra er intensjonen til alle. Men når man ser på hvordan man i merknads form og også i debatten uttrykker seg, føler vi at det kanskje er litt andre ting som er det som er hovedfokuset, og ikke det å fokusere på hvordan man kan sørge for at brukerne får en best mulig stasjon, som tilfredsstiller en universell utforming.

       Fremskrittspartiet støtter forslaget som er fremmet i saken av Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre, men vi forutsetter selvfølgelig at forslaget ikke vil forsinke framdriften for når arbeidet med en ny Lysaker stasjon skal være ferdig. For oss kan det dessverre virke som om det er motvilje fra Regjeringens side som er grunnen til at man ikke vil be om at en uavhengig aktør skal få muligheten til å vurdere tiltak som kan bidra til at stasjonen, når den åpner, vil ha en bedre og riktigere universell utforming.

       Det er viktig også å ha med seg at da vi hadde høring om NSB, var flere av de organisasjonene som var inne på høringen, veldig opptatt av dette med universell utforming. De følte at man ikke hadde vært villig nok verken fra NSBs eller fra andre aktørers side til å ta nødvendig høyde for universell utforming.

       Jeg må også til sist få peke på at det er litt snodig at vi i Norge ikke klarer å oppfylle kravet om universell utforming, da det kom klart fram bl.a fra flere organisasjoner på høringen at i Sverige klarer man det. Vi synes derfor at det er litt merkelig at ikke vi klarer å utforme en ny og moderne jernbanestasjon på en måte som sikrer at alle, uavhengig av funksjonsevne, skal kunne benytte den på samme måte, når man kan gjøre det i nabolandet vårt, Sverige, som har klart å løse utfordringene med dette.

       Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

       En samlet opposisjon er skuffet over samferdselsministerens nei til vårt forslag. Lysaker stasjon er som sagt en av norsk jernbanes mest brukte stasjoner, og universell utforming burde være en selvfølge for nye stasjoner i 2007. Der tror jeg vi alle er enige. Jernbaneverkets arbeid med nye Lysaker stasjon er etter min mening et skoleeksempel på hvordan en mektig fagetat ignorerer viktige sider ved et stortingsvedtak og trumfer sin vilje igjennom. Jernbaneverket burde åpenbart ha forespurt den politiske ledelse i Samferdselsdepartementet om etatens oppfatning av hvilke prosjekter som omfattes av kravene til universell utforming, og om det var akseptabelt for departementet. Når det så blir avslørt at en har unnlatt en innhenting av aksept for sin tolkning, bruker en argumentet om fare for forsinket ferdigstillelse. Alle vet hvor negativt en utsettelse vil bli mottatt, og etaten får viljen sin.

       Denne saken er jo nå i ferd med å bli en boksekamp mellom tidligere og nåværende regjeringspartier. Da er jeg veldig glad for at det eneste partiet som ikke har sittet i noen av de to regjeringene, har gitt sin tilslutning til den tidligere regjeringens merknader. Det er veldig hyggelig at Fremskrittspartiet gir sin tilslutning.

       Det som er problemet her er etter min mening rett og slett at Jernbaneverket har ignorert de signalene som er kommet. De burde være klar over, som Hallgeir H Langeland sa, at universell utforming skal være en selvfølge. Så ser vi altså at det ikke er universell utforming av Lysaker stasjon. En kan si at den tidligere regjeringen burde gjort en bedre jobb, og at den nåværende regjering burde sørget for at ting kom i orden, men det er Jernbaneverket som fagetat som faktisk har hovedansvaret for å sørge for at dette vedtaket om universell utforming, blir fulgt opp.

       Det som det er viktig å reise spørsmål ved, er de rød-grønnes nei til å se på saken på nytt. Den løsningen som nå velges, vil påføre alle operatører som betjener, eller som kan komme til å betjene, stasjonen, regningen for Jernbaneverkets rot og den lite framtidsrettede løsningen en går for. Dersom det skal åpnes for andre jernbaneselskap enn NSB - NSB selv har jo vært veldig skeptisk til den tilleggsregningen de får ved at Jernbaneverket ikke har gjort jobben sin - og hvis andre aktører kommer inn, Ofotbanen, svenske SJ eller andre som skulle trafikkere Lysaker stasjon, hva da? Da er det altså jernbaneselskapene som får regningen, mens infrastrukturtilbyderen, Jernbaneverket, slipper unna. Hva med EUs tekniske krav til stasjoner som skal betjene høyhastighetstog? Kan samferdselsministeren her fra Stortingets talerstol svare på om hun vil la Jernbaneverket få velte regningen for sin tabbe over på NSB? Hvor mye vil tilpasningene koste NSB? Hvordan vurderer Statens jernbanetilsyn den løsning man nå går for?

       Det interne notatet samferdselsministeren mottok fra NSBs konsernsjef Einar Enger den 4. august i fjor, er blitt kjent for forslagsstillerne. NSB er her svært klare på at den løsning Jernbaneverket legger opp til, er en dårlig løsning. Det er ubehagelig som statsråd å måtte ta belastningen med forsinkelse og ekstra kostnader for stasjonen, men det er så store konsekvenser knyttet til dette å bygge en stasjon som skal vare, og som krever spesielle materielltilpasninger, at det burde man faktisk koste på seg.

       En jernbanestasjon som Lysaker, som nå bygges om, og som skal betjene et moderne jernbanenett på Østlandet i mange, mange år framover, burde være i orden og i tråd med de vedtak Stortinget har fattet, når den åpner. Dette er en sak som etter min mening viser at her er det en fagetat som har kjørt sitt løp. Så har den forrige regjering ikke gjort nok for å gripe inn - det kan jeg godt innrømme - selv om det møtet som det vises til, faktisk var avholdt etter valget, så vidt jeg kan skjønne, den 15. september i 2005. Det burde også representanten Langeland være kjent med, at når de rød-grønne faktisk vant valget, var kanskje ikke tiden inne for store, nye politiske framstøt. Desto viktigere var det da at den nye, handlekraftige rød-grønne regjeringen hadde tatt seg tid til å gripe inn i dette før det var for sent. Det skjedde altså ikke, og nå står vi her uten noen god løsning for Lysaker stasjon.

       Jan Sahl (KrF) [21:17:05] : En samlet komite forutsetter at transportetatene arbeider aktivt og målrettet for universell utforming i alle saker og prosjekter. Alle løsninger må tilpasses mennesker med nedsatt funksjonsevne. Komiteen forventer at tilgjengelighet for alle prioriteres høyt i hele sektoren, og komiteen er enig om at utformingen av nye Lysaker stasjon burde vært gjennomført på en bedre måte. Det er skuffende at vi ikke har lyktes med å tilrettelegge den nye stasjonen for alle.

       Derfor har Kristelig Folkeparti fremmet forslag sammen med Venstre og Høyre om å få tilpasset planene og den videre utviklingen slik at den nye Lysaker stasjon blir mest mulig tilgjengelig. Vi hadde håpet å få det til uten at det pågående byggearbeidet måtte stanses. Jeg vil understreke at Kristelig Folkeparti hele tiden har vært opptatt av at prosjektet ikke skulle stoppes, for vi er fullstendig klar over at man har kommet betydelig langt med arbeidet. Men vi ønsket avbøtende tiltak eller en tilpasning, som det står i forslaget, og best mulige løsninger. Det er bra at noen tiltak er iverksatt. Jernbaneverket mener at disse tiltakene gjør at kravet om universell utforming innfris fram til plattformkanten.

       Jeg tror vi alle er enige om at kravet om universell utforming ikke stopper ved plattformkanten. Fra plattformkanten skal vi jo tross alt komme oss på toget. Det er trist at en stasjon på det norske jernbanenettet som bygges i 2007, ikke sikrer tilgjengelighet til toget for alle som ønsker det. Her er Stortingets klare målsetting ikke oppfylt. Kristelig Folkeparti vil ved å støtte mindretallsforslaget gi et klart politisk signal om at universell utforming i transportsektoren skal være på plass i nye prosjekt. Det er et viktig politisk mål, og det skal gjennomføres i virkeligheten.

       Vi ser klart og tydelig behovet for utarbeiding av tilgjengelighetsstandarder for jernbanestasjoner og materiell, men også for andre kollektive transportmidler. Vi ber samferdselsministeren rette oppmerksomheten mot tematikken, og vi ber om at Stortinget orienteres underveis om det arbeidet som gjøres.

       Vi deler målet og intensjonen om universell tilrettelegging. Vårt felles mål er godt beskrevet i de innledende merknadene som vi står felles om, helt i begynnelsen av innstillingen. Det er viktig at både posisjons- og opposisjonspartiene har oppmerksomheten rettet mot universell tilgjengelighet, og at vi på begge sider følger opp med de virkemidlene vi har.

       Jenny Klinge (Sp) [21:20:19] : Universell utforming handlar om å inkludere. Det handlar om å skape fysiske og praktiske løysingar som flest mogleg kan bruke, uavhengig av eventuelle funksjonshemmingar.

       Å ha redusert funksjonsevne i forhold til eit gjennomsnittsmenneske betyr ikkje at ein ikkje kan fungere i alle situasjonar. Det er fysiske og praktiske hindringar som er med på å redusere den moglegheita såkalla funksjonshemma menneske har for å få til det dei vil. Ofte er desse hindringane skapte av dei som planlegg og teiknar bygg og anlegg, fordi dei ikkje tenkjer tilstrekkeleg over korleis dei skal oppnå å gjere desse tilgjengelege for flest mogleg. Vi har rett og slett ikkje hatt tradisjon for å tenkje universell utforming. Omgrepet er òg relativt nytt. No er det likevel ei haldningsendring på gang, og universell utforming blir i fleire planverk teke med som eit av hovudmåla; òg i Nasjonal transportplan.

       Dessverre glepp det somme tider, og det har det gjort i planprosessen om Lysaker stasjon. Nokre prosessar kjem for langt før slike gleppar blir oppdaga, og det gjeld i denne saka òg. Dersom prosjektet skulle ha vore stoppa, burde det skjedd under Bondevik II-regjeringa. Slik sett stiller eg meg heilt attom det som både Langeland og Johansen seier i innlegga sine. Det handlar om store kostnader og forseinkingar, som òg vil påverke utbygginga av det nye dobbeltsporet mellom Lysaker og Sandvika.

       Når det er sagt, vil eg understreke det poenget som Irene Johansen kom med, nemleg at det viktigaste no, er å lære av dei feila som er gjorde, og kome seg vidare i arbeidet for universell utforming. Derfor er eg fornøgd med at Samferdselsdepartementet har bedt Jernbaneverket og NSB om å leggje fram korleis dei vil arbeide for å oppnå universell utforming framover. Som sagt handlar dette om å inkludere.

       Borghild Tenden (V) [21:22:24] : Bakgrunnen for dette representantforslaget er at Lysaker stasjon ikke blir tilrettelagt for alle uansett funksjonsdyktighet, og samtidig et forsøk på å finne ut hvordan dette kan håndteres ut fra den situasjonen vi står overfor.

       Jeg ser av svar på spørsmål fra representanten Hallgeir Langeland at det er viktig for samferdselsministeren å nedtone det arbeidet som Bondevik II-regjeringen gjorde på dette området, og samtidig sette ord på at det ble tatt tak i saken da den nåværende regjering var på plass. Jeg forventer da at statsråden i sitt innlegg her i dag opplyser om hvilke konkrete grep som er tatt for å legge forholdene til rette for dem med nedsatt funksjonsdyktighet.

       Som det står i forslaget, ble daværende statssekretær i Samferdselsdepartementet, Arnfinn Ellingsen fra Venstre, på et seminar om universell utforming den 15. september 2005, gjort kjent med at Lysaker stasjon var planlagt utformet i strid med Stortingets krav om universell utforming, og at stasjonen i praksis ville bli utilgjengelig for en rekke grupper mennesker grunnet et stort gap mellom tog og perrong. Informasjonen på dette møtet førte til at Ellingsen kjapt tok et møte med Jernbaneverket i Samferdselsdepartementet den 22. september 2005, der det ble gitt klare signaler om at departementet ønsket en gjennomgang av Lysaker stasjon.

       I et påfølgende brev fra Samferdselsdepartementet til Jernbaneverket ber departementet om en særskilt redegjørelse om etatens planer for hvordan prinsippet om universell utforming ville bli fulgt opp. Grunnen til at det ikke ble tatt grep i forhold til nye reguleringsplaner, var at politisk ledelse i Samferdselsdepartementet ble ført bak lyset av Jernbaneverket, da de opplyste at broen over Lysakerelven var fredet, og at stasjonen følgelig ikke kunne endres på. Dette har jeg fått opplyst av daværende statssekretær Arnfinn Ellingsen, og det kan supplere noen av opplysningene til Langeland og være svar til representanten Johansen.

       Jeg synes denne saken er trist av flere grunner. Man har på Stortinget, i fylkesting og i kommunene snakket lenge og varmt om tilrettelegging. I Stortinget - i forbindelse med stortingsmeldinger helt fra 1999 og i BRA-programmet i forbindelse med NTP-er - har man understreket at kollektivnettet må utformes slik at det er tilgjengelig for alle grupper av reisende, gjennom utforming av holdeplasser og stasjoner. Begrepet « universell utforming » ble tatt i bruk som en presisering og en tydeliggjøring av at alle skal kunne benytte det ordinære tilbudet i så stor utstrekning som mulig, uten behov for bistand.

       Parallelt med dette har altså Lysaker stasjon blitt planlagt og påbegynt uten at planleggerne har brydd seg om å høre hva politikerne sier. Dette synes jeg er svært alvorlig. Vi kan ikke ha det slik at budskap fra fylkesting og storting ikke ser ut til å nå ut til dem som jobber med sakene. Snakker vi for døve ører? Hvem er det som bestemmer? Lever etatene sitt eget liv? I så fall er det et brudd på stolte demokratitradisjoner.

       Parallelt med mange og lange innlegg om universell tilrettelegging her i denne salen har Jernbaneverket planlagt og bygd Norges tredje største stasjon i en kurve som fører til vansker for togfører med hensyn til å ha oversikt over hele togsettet, og glippen mellom tog og perrong skaper vansker for store deler av befolkningen.

       Jeg kjenner denne stasjonen godt, og jeg har fått mange innspill fra ingeniører om at stasjonen kunne vært bygd rettere enn det som er tilfellet nå. Jeg hører at Jernbaneverket sier at da måtte man ha flyttet stasjonen til Oslo, men det er derfor det har vært så viktig å få andre aktører til å se på denne saken. Det vil imidlertid ikke statsråden og regjeringspartiene.

       I innstillingen står det:

       « Forhold knyttet til tilgjengelighet kunne vært belyst langt tidligere om dette var blitt politisk prioritert. I stedet kan det virke som om saken av politiske grunner ikke har blitt løftet fram til åpen debatt. »

       Dette er med respekt å melde en insinuasjon som jeg mener regjeringspartiene kunne holdt seg for gode til. Jeg vil på det sterkeste avvise dette og kan tilføye at frustrasjonen var ganske stor da statsråd og statssekretær i Bondevik II-regjeringen oppdaget hva som var i ferd med å skje, nemlig at Jernbaneverket ikke hadde forholdt seg til politiske signaler om universell utforming.

       Statsråd Liv Signe Navarsete [21:27:28] : Planlegginga av nye Lysaker stasjon har gått føre seg sidan 1991, og gjeldande planar er vedtekne etter omfattande lokalpolitisk handsaming. Planane for ombygginga av dagens stasjon var derfor i hovudsak lagt allereie før Stortinget si handsaming av Nasjonal transportplan i 2004. Samferdselsdepartementet gav hausten 2004 - under den førre politiske leiinga - retningslinjer til etatane om utarbeiding av handlingsprogram som oppfølging av NTP 2006-2015. Her vart det lagt til grunn at universell utforming skal vere eit gjennomgåande premiss i etatane sitt arbeid med handlingsprogramma, i dialog med brukarmedverkingsgruppene. Fokuseringa på universell utforming har auka betydeleg etter stortingsvedtaket i 2004 og Regjeringa sin handlingsplan, Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkforbedring - BRA - som vart lagd fram våren 2006.

       Då noverande politiske leiing i Samferdselsdepartementet tok over hausten 2005, tok me tak i saka for å sjå på kva for tiltak som kunne setjast i verk for å gjere den nye stasjonen best mogleg for alle grupper av reisande. På bakgrunn av møtet med Jernbaneverket og togoperatørane 21. november 2005, og departementet si handsaming av saka i desember 2005, vart det klart at planlegginga av Lysaker stasjon allereie var komen så langt at ei endring eller flytting av stasjonen ville føre til betydelege forseinkingar, auke i byggjekostnadene og/eller lågare kundegrunnlag. Samstundes ville ein ikkje ha nokon garanti for at ei alternativ plassering av stasjonen ville gje ei fullgod løysing for trygg, sjølvbetent av-/påstiging for reisande med særlege behov.

       Etter ei grundig vurdering av ulike alternativ og etter samråd med Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn bestemte departementet seg for å be Jernbaneverket arbeide vidare innanfor vedtekne reguleringsplanar. Hovudgrunnen til at departementet ikkje tilrådde flytting av stasjonen var at dette ville føre til ein kostnadsauke i hundremillionarklassen, og forseinke ferdigstillinga av stasjonen med opptil fleire år, med dei store negative konsekvensane dette ville ha fått for trafikkflyten i vestkorridoren.

       I brev av 21. desember 2005 summerer departementet opp sine vurderingar og føringar til Jernbaneverket om det vidare arbeidet med nye Lysaker stasjon. Jernbaneverket vart m.a. bedt om å greie ut effektive og målretta tiltak på stasjonen for å leggje til rette for at alle reisande skal kunne nytte stasjonen, inkludert dei som har særskilte behov.

       Eg vil sterkt ta avstand frå representanten Hoksrud sin påstand om at alle krefter blir brukt på å spele svarteper med den førre regjeringa. Eg fokuserer på følgjande: I 2006 har Jernbaneverket, etter pålegg frå departementet i brev av 21. desember 2005, vurdert og tilrådd ei rekkje tiltak med sikte på å minske avstanden mellom tog og plattformkant. I samsvar med krav frå Statens jernbanetilsyn har Jernbaneverket forplikta seg til at maksimal usikra avstand mellom tog og plattformkant ikkje skal overstige 25 cm. I mitt brev til transport- og kommunikasjonskomiteen av 13. februar 2007 i samband med handsaminga av denne saka, er det gjort nærare greie for tiltak som skal gjennomførast på Lysaker stasjon for å oppnå best mogleg tilgjenge for reisande med særskilte behov.

       Eg kan forsikre komiteen om at arbeidet med universell utforming og tilgjenge for alle no vert prioritert høgt av Samferdselsdepartementet. Departementet har m.a. bedt Jernbaneverket om å utarbeide ein plan med milepælar for korleis prinsippet om universell utforming av Jernbaneverkets infrastruktur kan følgjast opp. Departementet har òg bedt om at Jernbaneverket i dette arbeidet legg vekt på behovet for tiltak som kan medverke til best mogleg samverke mellom infrastruktur og materiell. Målet er å leggje fram ein slik samla plan for Stortinget i samband med Nasjonal transportplan 2010-2019.

       Når det gjeld forslag 1 i Dok.nr.8-forslaget, peikar mindretalet i innstillinga m.a. på at ei slik utgreiing ikkje nødvendigvis ville krevje stans i utgreiingsarbeidet. Til det vil eg minne om at prosjektet no er kome så langt at spor 1 og 2 vil bli opna allereie denne sommaren. Eg kan derfor ikkje skjøne anna enn at ei slik utgreiing i så fall berre vil ha teoretisk interesse. Det er lov å ynskje, men å leggje om denne stasjonen no, utan stans i arbeidet, er rein ynsketenking.

       Så til kritikken om at eg og Regjeringa har vore unnfallande i saka om Lysaker stasjon: Det var ikkje noka lett avgjerd å ta, det skal eg gjerne medgi, men vår vurdering var altså at då vi kom inn i regjeringskontora hausten 2005, var planane for Lysaker stasjon allereie komne så langt at dei negative konsekvensane av å stanse planane rett og slett vart for store.

       Mitt utgangspunkt har derfor vore, etter at avgjerda om å arbeide vidare innafor gjeldande reguleringsplanar vart teken, å finne fram til best moglege avbøtande tiltak gitt at stasjonen no eingong ligg der han ligg. Så vidt eg veit har Samferdselsdepartementet heller ikkje under den førre politiske leiinga, korkje før eller etter den mykje omtala fagdagen i Jernbaneverket 15. september 2005, gitt noko signal til Jernbaneverket om at det var aktuelt å starte ein ny reguleringsplanprosess for Lysaker stasjon. Eg meiner derfor at det blir feil å kritisere meg og denne regjeringa for at nye Lysaker stasjon vert liggjande der han ligg.

Statsråd Liv Signe Navarsete [21:34:03] : Fyrst vil eg seie at svaret til SV gjekk frå departementet i dag, og det vart spesielt gitt beskjed om at det òg skulle distribuerast til resten av komiteen, så dei i alle fall fekk opplysningane på same tid.

       Når det gjeld kven som skal betale for eventuelle tilpassingar av materiell, er det ikkje teke avgjerd om det. Det er ei sak som må drøftast med selskapa og Jernbaneverket. Eg legg opp til at me skal ha gode og ryddige diskusjonar om det. Det har vore tema, men det er ikkje teke noka avgjerd så langt.

       Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [21:36:54] : Jeg vil benytte anledningen til å berømme forslagsstillerne for å ha fremmet dette forslaget. Det er sterkt beklagelig at posisjonen, og spesielt saksordføreren, prøver å latterliggjøre dette forslaget. Saksordføreren sier at dette er et typisk forslag som man fremmer når man er kommet i opposisjon. Det blir håpløst hvis man ikke skal kunne fremme forslag hvor man peker på åpenbare svakheter i offentlig planlegging. Jeg vil også berømme de tidligere regjeringspartiene for at de er såpass store at de kan innrømme at det ble gjort feil også under den forrige regjeringen. Der har nok representanten Langeland et godt stykke igjen.

       Dette gjelder jo en viktig sak, det gjelder universell utforming. Det gjelder også Lysaker stasjon, som altså er et av de største kollektivtrafikkerte områdene i landet. På en stasjon hvor det er såpass mye trafikk er det veldig viktig at man får lagt forholdene godt til rette for de reisende. Dette gjelder jo ikke bare Lysaker stasjon, nesten samtlige togstasjoner i Oslo- og Akershus-området har behov for oppgraderinger og at det blir lagt til rette for alle typer reisende, men også at det blir lagt til rette for at de reisende har gode parkeringsforhold, for det er en forutsetning for at folk skal velge toget som transportmiddel.

       Når det gjelder Lysaker stasjon, har jeg nevnt at det er en av de togstasjonene som har størst trafikk her i landet. Dette er en stasjon som også fremover vil være under stort press. Vi får nå den store utbyggingen på Fornebu - en helt ny by på Fornebu som også vil ligge ved Lysaker stasjon. Man kan jo spørre seg om når neste utbedring av Lysaker stasjon vil måtte skje når man ikke er i stand til å gjøre dette på en skikkelig måte når man først er i gang.

       Det denne saken viser - og det er sørgelig - er hvor dårlige vi i dette landet er til å planlegge, det viser at det er åpenbare mangler i offentlig planlegging og at vi ikke er i stand til å gjøre jobben på en skikkelig måte når vi først er i gang.

       Truls Wickholm (A) [21:40:01] : Universell utforming er noe av det viktigste vi kan gjøre for å inkludere alle i samfunnet vårt. Alle skal kunne bruke det samme utstyret, alle skal kunne kjøre de samme togene. Men tradisjon og oppfattelse om hva som er fint og estetisk riktig, kommer ofte i veien. Jeg står f.eks nå på helt feil talerstol. Stortinget har en talerstol som skal være for alle - den er det ingen av representantene i dag som har valgt å bruke. Det sier kanskje litt om hvordan vi alle ser på bruken av universell utforming.

       Så merker jeg meg all kritikken som kommer mot vår regjering og vår statsråd. Høyres Trond Helleland slenger kjekt ut at man godt kunne kostet på seg noen ekstra kroner på denne stasjonen. Vår regjering bygger faktisk stasjoner der forrige regjering var mer opptatt av å klippe snorene til dem.

       15. september 2005 hadde vi vunnet valget, men det hindret ikke Kristin Clemet i etterpå å godkjenne et stort antall privatskoler hun visste var i strid med den nye regjeringens politikk. Det sier kanskje noe om hvem som var det handlekraftige partiet i regjeringen. Jeg legger også merke til at det er Høyre som nå sier at de godt kan bære en del av ansvaret, mens Venstre understreker at her er de ført bak lyset av Jernbaneverket og nærmest lurt opp i stry.

       Samferdselsministeren i denne regjeringen viser nå at hun tar dette på alvor. Hun har også tatt grep overfor Jernbaneverket, som hun gjorde rede for. Vi må, selv om vi er fra forskjellige partier, ha tillit til at vi faktisk gjør det vi sier vi skal gjøre.

       Tiden etter valget i 2005 handlet for oss mest om å skaffe penger til de prosjekter som forrige regjering hadde satt i gang. Skulle vi da også tatt oss tid til å kvalitetssikre dem helt på nytt, kan jeg garantere at det fra opposisjonen hadde blitt ganske stor huskestue, for å si det sånn, fordi vi ikke videreførte prosjektene.

       Kanskje var strategien fra Venstres Torild Skogsholm at denne stasjonen aldri skulle bygges, siden hun så helt åpenbart ikke hadde budsjetter til å videreføre den utbyggingen hun selv hadde satt i gang.

       Jeg må si meg enig med sakens ordfører i at dette er et opposisjonsforslag. Her ville dialog vært det riktigste. Det viktigste i denne saken blir imidlertid å vise at man blir stemt ned, for å kunne sitte på sin høye hest etterpå, når man helt bevisst fremmer forslag om akkurat på hvilken måte statsråden skal foreta sin myndighetsutøvelse.

       Hallgeir H Langeland (SV) [21:42:55] : Lat meg starta med å oppklara ei openberr misforståing, for SV vart skulda for ikkje å senda spørsmål via komiteen. Problemet var heller at komiteen ikkje ville senda dette spørsmålet. Komitesekretæren sa at det var umogeleg å senda det spørsmålet frå komiteen si side. Og som det kloke partiet SV er, sende me det då frå SVs gruppe. Så til representanten Helleland vil eg berre seia at det er ei openberr misforståing når han hevdar at me ikkje har gjort det - svaret er at me ikkje fekk lov.

       Så til representanten Kielland Asmyhr. Eg er veldig glad for at Framstegspartiet òg brukar noko av denne kvelden til å snakka om jernbane. Så langt har det stort sett berre dreidd seg om bompengar. Møtet har vel no i fleire timar dreidd seg om Framstegspartiet sine innlegg mot bompengar. Då var det veldig greitt å få ein som var oppteken av jernbane og universell utforming til slutt. Så var poenget om ein var oppteken av å sjå bakover. Nei, ikkje i det heile - men ein må f.eks rippa opp i at Framstegspartiet, som klarte å få på plass 1 mill. kr på vegsatsing i løpet av tre budsjettforlik, ikkje gjorde noko med universell utforming då dei sat i posisjon. Det er viktig at folk hugsar historia og ikkje berre kjem med populistiske utspel på kort sikt. Då må ein på ein måte ta dei realitetane som er. Og dersom det er lite pengar for Framstegspartiets representantar, som seier at dei 850 mill. kr som det er inngått kontraktar for, kan me berre gløyma, og dei 7 milliardar kr må ein venta med å få investert i jernbane, så var det kanskje veg likevel ein snakka om då ein snakka om jernbane den eine gongen.

       Til slutt: Saksordføraren og fleirtalspartia er veldig opptekne av å sjå framover, slik at me slepp å diskutera universell utforming. Som eg sa i innlegget mitt tidlegare, har me nettopp vore i Stockholm. Universell utforming er ikkje eit tema i Sverige. Det skal heller ikkje vera eit tema i Noreg. Derfor er det verkeleg ei utfordring for den raud-grøne regjeringa å gjera det motsette av det den førre regjeringa gjorde, nemleg å rydja opp i problemstillingane knytte til universell utforming. Det gjorde ikkje Venstre, det gjorde ikkje Høgre, og det gjorde ikkje Kristeleg Folkeparti. Eg meiner - og kjem til å stå på - at det skal den raud-grøne regjeringa gjera. Ikkje minst når me skal byggja dei høgfartstoga som skal redusera forureininga i Noreg, skal det vera universell utforming.

       Statsråd Liv Signe Navarsete [21:46:02] : Eg tek ordet igjen - av to årsaker.

       Den eine er at eg vil slå fast at det ikkje ville ha vore mogleg å oppnå universell utforming dersom ein skulle ha plassert stasjonen der han ligg i dag. Med det materiellet me har i Noreg, der godstog og persontog trafikkerer dei same stasjonane, er det knapt mogleg å oppnå ei universell utforming - sjølv om stasjonen hadde lege i rett linje. Det ser me ved andre stasjonar, og det er ei stor utfordring for oss. Det er det gjort greie for i brev til komiteen av 13. februar 2007. Realitetane må ein ta inn over seg, anten ein kjem frå det eine eller det andre partiet.

       Den andre årsaka til at eg igjen bad om ordet, er at det er eitt moment som druknar i debatten i kveld. Når ein høyrer på debatten, kan ein få inntrykk av at me byggjer ein dårleg stasjon. Det gjer me ikkje. Dette vert ein ny, flott og moderne stasjon som på alle måtar vil verte betre for dei reisande enn dagens stasjon er. Og for dei som treng spesiell tilrettelegging, vil den nye stasjonen verte ein heilt annan enn dagens stasjon. Det vert

       Me får ikkje heilt eliminert det me skulle ha gjort, nemleg å redusere avstanden frå plattform til tog. Men, som sagt, det å redusere avstanden til det han skulle ha vore dersom me hadde hatt universell utforming - altså 7,5 cm horisontalt og 5 cm vertikalt - ville ein heller ikkje ha greidd med ein stasjon i rett linje. Det er realitetar som me må halde oss til i debatten.

       Det vert ein ny og flott stasjon, som vil tene ei mengd passasjerar i deira ferd til og frå arbeid og andre aktivitetar. Eg gler meg til nye Lysaker stasjon vert ferdig, og eg er heilt sikker på at han vil verte ein tenleg og god stasjon for alle.

       Trond Helleland (H) [21:48:39] : Det begynner å bli sent - og jeg skal snart ta toget via Lysaker stasjon hjem til Drammen - så jeg bør vel ikke holde et så langt innlegg. Men etter Langelands og Wickholms innlegg er det nødvendig å ta ordet.

       Jeg synes statsråden svarer bra i denne saken. Hun tar faktisk tak i realitetene og diskuterer dem, mens representantene som er satt til å forsvare Regjeringens politikk, kun er opptatt av å henge ut forslagsstillerne og av å snakke om snøen som falt i fjor - istedenfor å se framover. Det synes jeg er skuffende, særlig av to representanter som er såpass opptatt av jernbane, og som er såpass opptatt av miljøet og av tilpasningen for funksjonshemmede - noe jeg trodde de faktisk var. Det hadde kanskje vært hyggelig om representantene hadde kommet med noen konstruktive innspill og forslag til hvordan dette problemet kunne løses.

       Statsråden sier at det er umulig å løse problemet. Det sier Jernbaneverket, og det er naturligvis Jernbaneverket statsråd Navarsete forholder seg til. Det er nettopp derfor vi sier i representantforslaget at vi ønsker at « en uavhengig aktør » skal se på dette.

       Representanten Tenden var i stad opptatt av at flere hadde gitt innspill om at det faktisk er mulig å gjøre noe med dette problemet - med denne utfordringen. Men det ønsker altså ikke flertallet å ta seg bryet med.

       Vi har ikke noe ønske om å utsette denne flotte stasjonen, med klimaanlegg osv. Vi har et ønske om å få denne stasjonen så flott at også funksjonshemmede kan ta den i bruk. Der ligger problemet, der ligger utfordringen - og vi ønsker å gjøre noe med dette. Vi ønsker å sette dette under debatt - og under lupen. Det ønsker ikke Regjeringen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

       (Votering, se side 2413)

       Lodve Solholm tok her over presidentplassen.