Tore Nordtun (A) [18:52:28] : Jeg tror ikke jeg skal bruke så lang tid på denne saken. Komiteen har jo heller ikke satt av så veldig lang taletid til den. Men jeg vil minne om at det ikke er lenger siden enn 11. mai i år man avgav innstilling i akkurat den samme saken. Jeg tror ikke debatten var den 11. mai, men komiteen avgav innstilling den 11. mai.

       Jeg tror at det er viktig å drøfte energi- og miljøpolitikk. Det er det ingen tvil om. Forslagsstillerne synes jeg viser stor interesse for dette emnet. Den ballen skal vi ta.

       Hvis man ser på hva man har gjort i forhold til de utfordringene man har, så ser man at det er ikke balanse i det norske marked. Etterspørselen er for høy i forhold til produksjonen, og slik som vi ser framtiden, vil etterspørselen øke. Da er det selvfølgelig viktig å fokusere på å få opp produksjonen. Men jeg tror vi må være helt klar over - og det er selvfølgelig også forslagsstillerne - at vi kan ikke her kjøre et opplegg for å øke produksjonen uten å ta hensyn til klimaet. Det må også ses i forhold til kraftbalansen, det internasjonale marked. På disse områdene leverer den sittende regjering. Vi erkjenner at forsyningssituasjonen i Norge er meget anstrengt. Skal vi opprettholde industriproduksjonen, må vi opp med ny produksjon i de områdene som trenger det. Regjeringen har planer her. Vi har ikke bare planer, men vi setter dem også systematisk ut i livet.

       Jeg vet at opposisjonen ikke liker å høre det når en minner dem om at det tross alt er tidenes største satsing på ny fornybar energi som vi nå legger til grunn. Vi har mål fram til 2016 med hensyn til hvor mye fornybar energi som skal inn i det norske marked. Det har vi satt mål for. Også Stortingets flertall har vedtatt dette. Vi har en målsetting for hvordan vi skal få opp gasskraftverkene våre, og for hvordan vi skal håndtere de CO₂-utfordringene som vi har. Vi kan ikke se bort fra det. Vi har målsettinger når det gjelder vindkraft, når det gjelder biokraft, når det gjelder småkraftverkene, osv. De ligger på rekke og rad, og vi skal få det til.

       Men så vil jeg også minne om at denne regjeringen - jeg skal ikke si det ofte - har sittet ett og trekvart år. Men én av forslagsstillerne her satt fire år i regjering, og jeg så ikke at det var så forferdelig mange handlingsplaner som kom den gang heller. Alt som hadde med gasskraftverk og håndteringen av CO₂ å gjøre, stod i stampe. Og man snakket hele tiden om at det var gryteklare forslag om grønne sertifikater, de var så gryteklare at det holdt på å koke over. Men vi så ingenting til de beslutningene her i Stortinget. Men nå er plutselig denne gryta i ferd med å koke over her i forsamlingen. Og fortsatt etterlyser jeg konkrete ting som er oppe i disse gryteklare sakene som opposisjonen - bortsett fra Fremskrittspartiet, som er klar i en del formuleringer som de vil ha på plass - snakker om. Så det forundrer meg litt at noen måneder etter at vi sist hadde dette oppe, er ikke alternativene kommet på bordet. Jeg synes at er det noe denne regjeringen har fokusert på og jobbet fram, er det de meget store og omfattende prosjekter her, både når det gjelder ny fornybar energi, og når det gjelder håndtering av gasskraftverkene og å få opp ny produksjon her.

       Man sitter heller ikke tilbakelent når man ser kraftsituasjonen i Midt-Norge. Man har nå helt klart ikke bare gitt signaler, men man har også handlet med hensyn til hvordan man skal gå inn i dette området. Dersom det skulle oppstå en situasjon, har man det klart der. Det er jo nettopp derfor man egentlig skal ha den fokuseringen som man har hatt hele tiden. Man skal ha en miljøvennlig produksjon, og man skal få opp produksjonen på en skikkelig og god måte, som også våre etterkommere kan være bekjent av.

       Norsk energipolitikk inneholder en rekke paradokser. Blant annet er det slik at Norge produserer tolv ganger så mye energi for eksport som vi selv bruker i året. Bare gjennom Hydros anlegg på Ormen Lange sender vi gass - hvis den er gjort om til strøm - tilsvarende 200 TWh til Storbritannia, altså 80 TWh mer enn det Norge forbruker i året. Men selv i den veldig gunstige energipolitiske situasjonen vi egentlig er i, kan vi komme opp i strømkriser og få en anstrengt nasjonal forsyning, fordi 99 % av strømmen vår er produsert på vannkraft. Ett år regner det mye - da er det ikke noe problem. Ett år regner det lite - da er det et problem. Så vi må i alle fall sikre oss 30 TWh med energibærere som ikke er sårbare for været, på den måten som vannkraften er.

       Å kunne lage en handlingsplan for å gjøre oss mindre sårbare ville ha vært bra. Statsråd Enoksen startet jo bra på dette punktet og sa at vi måtte få en kraftbalanse. Det ville han sørge for. Jeg har litt større problemer med å se hva som er tatt av konkrete initiativ fra Regjeringen for å nå det målet. Statsminister Stoltenberg stod i Nord-Trøndelag 1. mai i fjor og sa at han personlig garanterte for at det skulle bli et gasskraftverk på Skogn. Regjeringen har så langt ikke klarlagt rammebetingelsene for et gasskraftverk på Skogn.

       Så er det de berømmelige grønne sertifikatene: Da vi forlot regjeringskontorene, var det sendt ut et lovforslag på høring om gjennomføring av grønne sertifikater. Grunnen til at det ikke hadde kommet på plass tidligere, var at Sverige var forsinket. Dette skulle nemlig skje i et samarbeid med Sverige. Vi hadde ikke kunnet fremme det tidligere hvis det skulle være et felles marked. Oppfinansieringen av Enova skjedde også som en del av dette.

       Problemet med den argumentasjonen som brukes når det gjelder grønne sertifikater i dag, og at det er en historisk satsing, er at satsen for fornybar energi er for lav til at man får utløst de gryteklare prosjektene. Den er på mellom 4 og 10 øre, og satsen må nok opp i en 15-20 øre for å få dem utløst. Det blir ikke historisk hvis det ikke også utløser nye initiativer. Fylkesvise planer for småkraftverk som Regjeringen går inn for, vil forsinke småkraft- og minikraftverk.

       Industrikraftregimet er det få som har hørt noe om siden siste valgkamp. Da var det også gryteklart. Det var bare et spørsmål om politisk vilje. Tidevannskraftverket til Hammerfest Energi er på vei ut av landet. Det gjelder fornybar energi. ScanWinds store, imponerende vindmøller i Nord-Trøndelag er på vei ut av landet. Fred. Olsens imponerende bølgekraftverk er på vei ut av landet. Det er fornybare prosjekter som kunne ha vært realisert i Norge, så vi trenger faktisk en energipolitisk handlingsplan.

       Jeg merket meg at representanten Tore Nordtun mente at den forrige regjeringen ikke hadde noe å skryte av, ettersom den ikke hadde fått på plass de grønne sertifikatene, og han la det meste av skylden for at ting ikke går på skinner, på den forrige regjering. Men jeg hører ikke den samme argumentasjonen når arbeidsledigheten nå går kraftig ned. Da er det kun dagens regjering som har ansvaret for det. Det er en hulhet i argumentasjonen som representanten burde holde seg for god for.

       Vi stiller oss ikke bak forslaget om en energipolitisk handlingsplan. Vi er åpenbart i den situasjonen at det er handling vi har behov for, ikke planer. Vi vet hva som må gjøres for å møte de utfordringene vi står overfor. I et normalår er Norge nettoimportør av strøm, elektrisitet, og det burde ikke være slik med de naturlige forutsetningene vi har.

       Venstre er opptatt av å synliggjøre det store potensialet som en har for å spare strøm, for å husholdere mer effektivt med energien. Jeg er av den formening at hadde en vært offensiv når det gjelder sparing, ville en ha kunnet demme opp for det som er en prognose for vekst i mange år framover. Det er mye som tyder på at hadde en satt inn tilsvarende summer her som en er villig til å sette inn overfor gasskraftverk når en skal produsere energi og rense CO₂, ville en ha fått et betydelig potensial ut av en spare- og effektiviseringskampanje.

       Det er òg store muligheter for å få til økt fornybar energiproduksjon. Det er beklagelig at det som skulle være en historisk satsing på fornybar energiproduksjon, nå ender opp med det som på flere områder er nær europeisk bunn-nivå. Når det gjelder vindkraftstøtte, er det bare Malta og Estland som har et lavere støttenivå enn det Norge har. Resultatet er da òg at dette opplegget for produksjon av fornybar energi stopper flere prosjekter enn det utløser. Som Børge Brende refererte til, gjelder det både bølgekraft-, tidevannskraft-, vannkraft- og vindkraftprosjekter.

       Jeg tror at den naturlige sammenhengen å se framtidig energipolitikk i er i en helhetlig oppfølging av Lavutslippsutvalgets innstilling. En energipolitisk handlingsplan må henge sammen med en strategi for å møte klimautfordringene. Det er bakgrunnen for at vi har ønsket å se denne problemstillingen i et bredere bilde enn det forslagsstillerne legger opp til. Jeg håper at statsråden i sitt innlegg kan avklare at de energipolitiske utfordringene som ligger i Lavutslippsutvalgets innstilling, vil bli berørt og ivaretatt når en legger fram sektorvise handlingsplaner i løpet av våren.

       Venstre er enig i at vi bør ha ambisjoner om å lage et bredt klimapolitisk forlik, som òg inneholder sterke virkemidler for fornybar energiproduksjon og for å få tatt ut sparepotensialet. Men det er viktig at dette klimaforliket bygger på et ambisiøst mål og på en offensiv vilje til å handle. Vi må ikke lage en klimaplan som setter til side nødvendige tiltak fordi en ønsker å inkludere alle.

       Et punkt i en energipolitisk handlingsplan kunne f.eks gått på å avklare bruken av naturgass i Norge, f.eks direkte i husholdningene og i næringslivet. I Rogaland har Lyse Energi hatt en stor satsing, Stavanger Universitetssjukehus har lagt om fra oljefyring til bruk av naturgass, mange av drivhusene i Rogaland går på naturgass, og også mange husholdninger. Dette er et betydelig energibidrag, og da er spørsmålet mitt: Er Lyses satsing på bruk av naturgass og legging av infrastruktur i tråd med eller imot Regjeringens ønsker om bruk av naturgass?

Børge Brende (H) [19:14:39] : Jeg ble litt overrasket over den siste delen av statsrådens innlegg. Det virket som han nå, når strømprisene er lave, tar mye lettere på de utfordringene vi står overfor når det gjelder forsyningssikkerheten. Han tar så lett på det at han like godt sender utfordringen over til opposisjonen og spør hva opposisjonen vil bidra med for å øke produksjonen. Representanten Solvik-Olsen var inne på et par av dem.

       Jeg tror lærdommen for en olje- og energiminister er at om strømprisene er lave nå, kan de raskt bli mye høyere, og vi kan stå overfor ganske akutte situasjoner. Jeg vil for det første gjerne få bekreftet at statsråden ikke tar lett på dette, og for det andre har jeg to konkrete spørsmål. Støtter statsråden det som representanten Borten Moe tok opp, at det kan være en god idé med en handlingsplan for å hindre en fremtidig strømkrise? Og spørsmål 2: Når vil statsråden følge opp statsministerens garanti for at gasskraftverket på Skogn skal være på plass i løpet av kort tid?

Statsråd Odd Roger Enoksen [19:15:52] : Jeg tror ikke representanten har hørt hele mitt innlegg. Det jeg startet med å si, var at vi nå riktig nok er i en bedre situasjon enn den vi var i i fjor høst. Det viser først og fremst behovet for å diversifisere energiforsyningen, å sørge for at vi har en god kraftbalanse, ikke et underskudd, slik vi har hatt over flere år, og slik at vi ikke er så ensidig avhengige av vannkraft som vi har vært. Det betyr at vi også må ta i bruk gasskraft. Vi må få gjennomført en satsing på energiomlegging, ta bioenergi og varme i bruk i større grad enn det vi har gjort. Dette temaet har vært diskutert mange ganger. Jeg tar definitivt ikke lettere på det nå enn det jeg gjorde for et halvt års tid siden - tvert imot. Det er, som representanten sier, helt nødvendig å iverksette tiltak.

       Det jeg sa avslutningsvis, var at vi nå er i gang med en rekke utredninger. Ikke mindre enn ni delutredninger skal være ferdige i løpet av høsten. De vil danne et godt grunnlag for f.eks en handlingsplan og et videre arbeid med lovendringer og med endringer av energipolitikken på ulike områder, bl.a for å få på plass ny produksjon. Dette vil vi komme tilbake til. De utredningene er et nødvendig grunnlag for å kunne treffe fornuftige beslutninger.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:17:08] : Ved en inkurie, tror jeg, glemte statsråden å svare på mitt spørsmål. Han snakket bare om gasskraftverk, og han svarte vel heller ikke på når det første spadetaket skulle bli tatt på Skogn.

       Lyse Energi har brukt flere hundre millioner kroner på å bygge ut infrastruktur for å få husholdninger, industri, drivhus og sykehus til å begynne med å bruke naturgass. Nå vet vi at miljøvernministeren har gått ut og kritisert dette ganske grådig i den siste uken. Da er spørsmålet: Er det Lyse Energi som har gjort feil ved å satse på bruken av naturgass? Eller er det miljøvernministeren som er på kollisjonskurs med Regjeringens politikk?

       Terje Aasland (A) [19:19:28] : I to omganger på under ett år har Fremskrittspartiet fremmet et helt identisk forslag, nå sist sammen med Høyre. I begge omgangene har regjeringspartiene, som saksordfører på en utmerket måte redegjorde for, lagt til grunn at energipolitikken og energiplanen ligger i Soria-Moria-erklæringen. Slik sett er det kanskje urimelig å bruke mye tid på denne saken i kveld, men jeg synes allikevel at en kan dvele noe ved det. Det er altså slik at forslagsstillerne på ett år ikke på noen måte har utvist større kreativitet gjennom sine forslag, tvert om. Også der er de faktisk på stedet hvil, hvis en skal bruke det uttrykket. De synliggjør ingenting, bortsett fra å få fram behovet for ny kraftproduksjon, som vi jo tross alt er enige om.

       Statsråden redegjorde på en glimrende måte for hva som faktisk kommer når en nå skal se på energiloven i vid forstand, at det er nøkkelen til ny kraftproduksjon. Det mest vesentlige kommer gjennom den evalueringen og eventuelt de tiltakene som en klarer å få fram.

       Jeg har stor sans for det Børge Brende inviterer Stortinget til, nettopp å inngå et bredt energiforlik om nye produksjonstiltak i Norge. Men det er da jeg har lyst til å sende utfordringen til Børge Brende, for det er i hvert fall, slik jeg oppfatter det - og han har sikkert erfaring med det fra regjering selv - ganske vanskelig å inngå brede forlik når det gjelder ny kraftproduksjon i Norge. Snakker vi om gasskraftverk, vet vi at vi kommer til å sprike. Snakker vi om store subsidier til vannkraft, vindkraft og bioenergi, vil noen gå ut om vindkraft og si at det er helt uakseptabelt. Snakker vi om vannkraft, vil det også for mange være umulig å gå med på. Jeg vil derfor bare komme med en henstilling på slutten av denne debatten: Når Fremskrittspartiet og Høyre mest sannsynlig kommer til å fremme tilsvarende forslag om ett år, kan de da være så vennlige å synliggjøre hva opposisjonen faktisk er enige om når det gjelder nye produksjonstiltak i Norge? Det har de ikke klart å gjøre. Jeg ser det slik at opposisjonen spriker i alle retninger når en går ned i detaljene på dette området.

       Ketil Solvik-Olsen (FrP) [19:22:30] : >Representanten Aasland sa at det gikk mot slutten av debatten, men når jeg ser på forsamlingen nå, frykter jeg at den kommer til å vare én time til. Representanten Klungland har ankommet.

       Ja, to ganger har vi fremmet dette forslaget. Vi fremmer det én gang i år, fordi det er et knakende godt forslag, som absolutt burde fått flertall. Og inntil flertallet i salen forstår det, vil vi fortsette å fremme det.

       Det er ikke vanskelig for Regjeringen å si at de skal legge fram en energipolitisk handlingsplan. Det er ingenting her som binder Regjeringen til noen virkemidler. Det vi etterspør, er at en legger kortene på bordet, slik at vi sammen, i Stortinget, kan sette oss ned og si hvordan norsk energipolitikk bør være i årene framover, for å løse de utfordringene vi vet er der. Vi har fremmet forslaget to ganger. Regjeringen har ikke fremmet noen forslag som alternativ.

       Så etterlyser representanten Aasland våre forslag for å møte dette. Da håper jeg at representanten Aasland setter seg ned og noterer godt, eventuelt kan han ta fram gamle innstillinger og se på forslag fra mindretallet, som altså ikke har fått Regjeringens støtte. Der vil han kunne finne forslag, interpellasjoner og spørsmål som går på thorium, CO₂-verdikjede, grønne sertifikater, som går på at grensen for småkraftverk skal være på 3 MW og ikke på 1 MW, at en skal ha lokal behandling av saker om småkraftverk istedenfor at NVE skal gjøre alt, og at en skal ha en samlet plan for vindkraft. I dag har vi fremmet representantforslag om at en ikke skal tvinge kommuner til å ha vindkraft mot sin vilje. Vi har sagt at man skal ta opp på nytt avslåtte søknader om utbygging av vannkraft, vi har sagt at en ikke skal verne Vefsna, vi har sagt at en skal gi støtte til opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg, osv. Hvis representanten Aasland ikke har fått med seg noen av disse forslagene, men sier at forslaget i dagens innstilling er det eneste forslaget opposisjonen har fremmet, samlet eller hver for seg, må jeg nesten spørre om representanten har vært til stede under komitebehandlingene det siste halvannet året. Jeg kan godt sende en skriftlig liste til representanten, hvis han trenger det, så har han det til neste debatt.

Presidenten: Representanten Klungland har ikke bedt om ordet, og debatten i sak nr. 15 er avsluttet. (Munterhet i salen)

       (Votering, se side 2500)