| |
TALERE:
Sonja Irene Sjøli (H) [15:43:43] : Jeg vil starte mitt innlegg med en historie fra det virkelige livet. Det er en historie om en mor som først etter tolv legebesøk fikk vite hva som feilte hennes elleve måneder gamle datter Linnéa.
Alenemoren forteller til Romerikes Blad 5. mars i år om marerittukene i januar da hun og datteren nærmest ble sendt i skytteltrafikk mellom fastlegen, legevakta og barneavdelingen på Akershus universitetssykehus. Under tolvte legebesøket, på Ullevål, som hun selv måtte be om, fikk hun omsider svar: Hennes lille datter hadde astma. Barnet fikk straks behandling, og virkningen kom umiddelbart.
Moren sier at hun er svært glad for at hennes datter ble bedre, men er fortsatt oppgitt over møtet med helsevesenet og den lange veien fram til et svar. Det er det ikke vanskelig å forstå. Slik skal det ikke være.
Generalsekretær Geir Endregard i Norges Astma- og Allergiforbund sier i samme avisoppslaget at han har hørt mange tilsvarende historier, og mener at allmennleger generelt har for lite kunnskap om astma.
Det er bekymringsfullt at mangel på kunnskap om astma hos leger i førstelinjetjenesten bidrar til slike opplevelser, til fortvilelse, utrygghet og lidelser både for barn og foreldre.
En stor studie fra Oslo, fra Ullevål universitetssykehus, viser at 20 % av alle barn har, eller har hatt, astma i løpet av de første ti leveår. I denne studien har man fulgt barna fra fødsel til tiårsalderen. I utlandet finnes det tilsvarende studier. Alle undersøkelsene viser en foruroligende høy forekomst av astma i barnealder. Det er skremmende tall. Det er en fordobling av antall barn som rammes i løpet av en tiårsperiode. Forekomsten av astma blant norske barn er høyere enn i andre europeiske land.
Astma er den hyppigste kroniske sykdommen blant barn, og den viktigste årsaken til at barn blir innlagt i sykehus. Det er alvorlig for den som rammes, det er en stor belastning for familiene, og det er et alvorlig samfunnsproblem.
Det antas at bare ca 10 % av astmatilfellene skyldes arv. Resten skyldes ytre faktorer, som f.eks miljø og livsstil. Mange barn blir syke av å gå i barnehagen. De blir syke av innemiljøet på skolen. De blir syke av å være utendørs i byen. Noen blir syke av å oppholde seg i sitt eget hjem. Det er med andre ord en stor utfordring vi står overfor.
Jeg vil gi honnør til Norges Astma- og Allergiforbund, som har satt barn og astma på dagsordenen ved å utnevne 2007 til Barneastmaåret. Gjennom denne aksjonen fokuseres det på et område som helt klart trenger betydelig oppmerksomhet og innsats fra flere politikkområder. Vi som politikere må ønske et slikt initiativ, engasjement og samarbeid velkommen. Vårt felles mål må være å stoppe framveksten av sykdommen. Det er krevende, både for barn og for foreldre. Det kreves en betydelig innsats i hverdagen, og det kreves mye av oss.
Skal vi lykkes i å bekjempe framveksten av astma, er det avgjørende å få en større bevissthet om sykdommen når det gjelder forebygging, behandling og bekjempelse. Norges Astma- og Allergiforbund har klare krav til oss som politikere. De ønsker å få på plass en helhetlig nasjonal strategi når det gjelder astma. Det er et krav som Høyre støtter fullt og helt. Forbundet innehar en betydelig kunnskap om og erfaring på dette feltet. De har en bred kontakt med foreldre og barn og vet hva som er utfordringene.
Det er etter min oppfatning svært viktig at departementet samarbeider tett med Norges Astma- og Allergiforbund når strategien og tiltakene skal utformes. Jeg er kjent med at helse- og omsorgsministeren har uttrykt seg positivt om en slik nasjonal strategi. Jeg ser fram til at hun i sitt innlegg vil redegjøre for hvor langt man har kommet i arbeidet med en strategi, og hvilke konkrete tiltak hun mener må settes i verk for å kunne bedre situasjonen både på kort og på lang sikt.
Selv om vi vet at dårlig inneklima og luftforurensning er betydelige årsaker til astmaplager, er det behov for mer forskning på dette området. Det er viktig å få ytterligere kunnskap om de miljø- og livsstilsforhold i samfunnet som fører til astma hos befolkningen. Skal vi ha muligheter for å forebygge og å redusere antallet som blir rammet av sykdommen, kreves det mer kunnskap om årsakene.
Det er en kjensgjerning at ikke alle kan unngå å få astma, uansett hvor mange tiltak som iverksettes. Familiene kan selv gjøre mye for å bedre forholdene, men det er mange miljøfaktorer det ikke er mulig for den enkelte å unngå.
Som politikere har vi et stort ansvar for å sikre kontroll over skadelige miljøforhold som kan utløse sykdommen. Som jeg var inne på, er det en stor oppgave, som krever innsats fra et bredt felt, ja fra de fleste politikkområder.
Norges Astma- og Allergiforbund påpeker at det er mangel på kunnskap hos helsepersonell, og at det er behov for å øke forskningsinnsatsen betydelig. Det er viktig at helsepersonell, spesielt i primærhelsetjenesten, får økt kunnskap om sykdommen og om årsaksforhold. Da vil det forhåpentligvis bli enklere å stille en sikker diagnose tidlig, komme raskt i gang med behandlingen, sikre en bedre livskvalitet og forebygge at sykdommen utvikler seg og blir alvorlig.
Tidlig diagnostikk og behandling vil kunne redusere lidelsene for pasientene og for familiene. Det er ikke minst historien om lille Linnea et eksempel på. I tillegg er selvsagt kunnskap om årsaksforholdene svært viktig for oss som politikere og for samfunnsplanleggere både i stat og i kommune. Jeg vil gjerne spørre helse- og omsorgsministeren om hun er innstilt på - og er villig til - å øke bevilgningene til astmaforskning og å øremerke disse forskningsmidlene.
Det er behov for å styrke pasientopplæringen ytterligere. Jeg har igjen lyst til å framheve Norges Astma- og Allergiforbund, som gjør en svært god jobb gjennom sin nettside for foreldre og barn. Det er en nettside som er etablert i forbindelse med Barneastmaåret. Mange foreldre har savnet praktisk informasjon om hvordan de skal legge til rette for behandling av barn med astma. Det er spørsmål knyttet til skolestart, medisinering i barnehager, infeksjoner, medisinbruk, dyrehold og uteaktiviteter. En undersøkelse Astma- og Allergiforbundet har utført blant foreldre, viser at foreldre opplever at de ansatte i skoler og i barnehager ikke har nok kunnskap om astma. Lærere, førskolelærere, helsesøstre og SFO-ansatte bekrefter at de har behov for mer kunnskap og informasjon. Her tror jeg nettsiden for foreldre og barn kan være et godt hjelpemiddel. Det er et tiltak som jeg mener vi må støtte helhjertet opp om.
Det er en kjensgjerning at det som oftest er mangel på kunnskap i kommunene som er årsaken til dårlig inneklima i offentlige bygg. Mange kjenner ikke til arbeidsmiljøloven for barn eller forskriften for miljørettet helsevern i skole og barnehage. Statens byggtekniske etat mener det er mangel på kunnskap som fører til at inneklimaet i skoler og i barnehager ikke blir prioritert. Norges Astma- og Allergiforbund påpeker at inneklima ofte blir ofret i byggeprosessen, fordi det skal bygges raskt og billig. Ventilasjonsanlegg nedprioriteres, høyt byggetempo fører til at betongen ikke tørker ordentlig, og det brukes billige materialer. I det hele tatt tas det for lite hensyn til rene byggeprosesser. Det er en kjent sak at det er dårlig vedlikehold av bygninger. Resultatet blir et dårlig inneklima og uholdbare tilstander i skoler og i barnehager, noe som er svært ugunstig både for store og for små mennesker med astma- og allergiplager. Jeg vil spørre statsråden om hva hun vil gjøre for å sørge for at offentlige etater - statlige og kommunale - har nok kunnskap og prioriterer et forsvarlig inneklima når det skal bygges f.eks skoler og barnehager.
Astma er en alvorlig sykdom, som legger store begrensninger på den enkeltes livsutfoldelse, skolegang og yrkesliv, en sykdom som man i verste fall kan dø av. Samtidig er det heldigvis slik at man kan leve et godt liv med sykdommen hvis kunnskapene er gode nok, hvis det blir stilt en riktig diagnose tidlig, hvis det blir gitt riktig og god medisin, og hvis både et godt inneklima og et godt uteklima blir prioritert. Det er viktig å fokusere på mulighetene, og med god behandling og opplæring kan barn og unge med astma delta i aktiviteter som andre barn.
Astma er en folkesykdom, og tiden er overmoden for et tverrpolitisk nasjonalt løft. Dette handler om framtiden for hundretusener av våre barn og unge. Jeg ser fram til å høre statsrådens svar og vurderinger.
Presidenten: Den i reglementet fastsette tida for formiddagens møte er snart
omme. Presidenten vil tilrå at Stortinget no tek ein pause, og at
kveldsmøtet blir sett kl. 18 - og ser det som vedteke.
Sakene på dagens kart (nr. 69)
Ein heldt fram med handsaminga av
Statsråd Sylvia Brustad [18:00:53] : Som representanten Sjøli påpekte i sin interpellasjon, er astma en sjukdom som særlig rammer barn og unge, og som er årsak til betydelig langtidssjukelighet. Det er imidlertid store forskjeller i alvorlighetsgraden. De fleste har forholdsvis milde symptomer, mens de som er hardest rammet, kan oppleve livstruende situasjoner og invalidisering. Symptomene ved astma kan variere fra dag til dag og gjennom livet. Diagnosen kan også være vanskelig å stille, derfor benyttes ofte betegnelsen « astmalignende plager ». Men jeg har også lyst til å si at det er viktig at en får stilt diagnosen så snart som mulig. Det eksempelet representanten Sjøli viste til, en familie som hadde blitt vist fra lege til lege uten å få diagnosen, viser at ting er ikke bra nok.
Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt er forekomsten av astma økende. Det viser flere befolkningsstudier utført med samme metoder i 1970-årene og i 1990-årene. Forekomsten er omtrent den samme som i andre nordiske land, men lavere enn i engelskspråklige land. Nyere tall indikerer imidlertid at astmaøkningen hos barn i vestlige land ser ut til å stagnere noe. Jeg vil understreke at uansett om astma ser ut til å stagnere noe, er denne sjukdommen en av våre viktigste folkesjukdommer. Ikke minst er det alvorlig når så mange barn rammes.
Forebygging av sjukdommen krever kunnskap om årsakene til astma. Vi vet ikke nok, men vi vet noe om at forurensing ute og i inneluft, fuktskader, tobakksrøyk, kostholdsfaktorer, allergener eller redusert fysisk aktivitet kan spille en rolle, likeledes arv. Men vi har ikke nok kunnskap til å si at disse faktorene er viktige for utviklinga av astma i befolkninga, vi er nødt til å vite mer. Derfor må vi forske enda mer for å avklare årsaksfaktorene, som er av stor betydning for å kunne få til en målrettet forebygging for å hindre at så mange blir sjuke.
Men det vi kan gjøre, er i hvert fall å forebygge anfall og forverring av sjukdommen blant dem som allerede har astma, dvs. at astmatikere kan leve så godt som mulig og så normalt som mulig uten symptomer. Vi har god kunnskap om hva som forverrer sjukdommen, og det er her det først og fremst kan settes inn tiltak. Sjukdomsbildet og hvilke faktorer som spiller inn, varierer selvfølgelig fra person til person. Det betyr at mye av arbeidet med å forebygge symptomer og sjukdomsepisoder må ligge hos den det gjelder, hos pasienten og dennes pårørende. Ikke sjelden går mennesker rundt med plager på grunn av astma, og det tar som sagt ofte altfor lang tid før diagnosen blir stilt. Det er viktig med tiltak for å få stilt riktig diagnose tidligst mulig, så behandlinga kan komme i gang så raskt som mulig - og folk vil ofte oppleve at de får et helt nytt liv.
Senere i år skal Regjeringa legge fram en nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma, allergi og inneklimasjukdommer for perioden 2007-2011. Sosial- og helsedirektoratet er fra i år styrket med en halv million kroner for å arbeide konkret med denne strategien. Målet er å vise kommuner og andre aktører hva de kan gjøre lokalt for å forebygge og behandle astma, allergi og inneklimasjukdommer. Norges Astma- og Allergiforbund er også involvert i arbeidet med den strategien, og jeg legger opp til å ha et nært samarbeid og samspill med dem også i tida framover.
Mer målrettet forskning vil være en prioritert del av den nye strategien. I et lite land som Norge gjøres det verdifull forskning innen dette komplekse området. Men det er viktig at denne forskninga får økonomiske rammer, slik at vi kan utrede eventuelle spesielle norske forhold, og bidra også internasjonalt til å få fram mer kunnskap om årsaker til astma. Norske forskningsmiljøer deltar i flere internasjonale prosjekter om årsaker til utvikling av astma og allergi. Blant disse er Nasjonalt folkehelseinstitutt, universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø, SINTEF, NTNU og universitetssykehusene Ullevål og Haukeland.
Et viktig grunnlag for videre forskning er en kritisk gjennomgang av den kunnskapen vi allerede har. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten arbeider med en kritisk gjennomgang av all vitenskapelig litteratur om sammenhengen mellom inneklima og allergi/astma og effekten av ulike tiltak for å bedre inneklimaet.
Astma er et folkehelseproblem Regjeringa tar på største alvor. Vi vil i det videre arbeidet legge vekt på å bedre kunnskapsgrunnlaget rundt denne lidelsen. Det er ingen tvil om at barn og unge vil være en særlig viktig målgruppe i det forebyggende arbeidet. Jeg vil også presisere at det er viktig at alle blir tatt på alvor og møtt på en skikkelig måte i helsevesenet, med respekt, slik at en får den hjelp og oppfølging som er nødvendig så tidlig som overhodet mulig.
Sonja Irene Sjøli (H) [18:06:40] : Jeg vil takke statsråden for svaret. Jeg er glad for at hun så klart understreker at det er behov for mer forskning for å avklare årsaksfaktorer - en kunnskap som igjen er viktig for å få en målrettet forebygging. Jeg er også tilfreds med at hun understreket at det er viktig at en slik forskning får økonomiske rammer, og velger å tolke det dit hen at hun mente gode økonomiske rammer. Jeg vil igjen spørre om hun er villig til å øremerke midler til denne viktige forskningen.
Det er riktig som statsråden påpekte, at vi har god kunnskap om hva som forverrer sykdommen, og at det her kan settes inn tiltak. Jeg er også enig i at pasienter og pårørende selv kan gjøre mye for å forebygge og hindre at sykdommen forverrer seg. Jeg synes imidlertid at hun hoppet litt lett over andre forhold som kan utløse og forverre situasjonen, spesielt for barn med astma.
Jeg nevnte i mitt innlegg bl.a inneklimaet i barnehager og skoler, og vil igjen utfordre statsråden i forhold til det som Statens byggtekniske etat har påpekt, nemlig at det er mangel på kunnskap ute i kommunene som fører til at inneklimaet i skoler og barnehager ikke blir prioritert. Dette er ikke bare et byggteknisk spørsmål, men i høyeste grad et politisk spørsmål. Jeg vil igjen spørre statsråden om hun vil ta et initiativ overfor helsemyndighetene og politikerne i kommunene, og påpeke nødvendigheten av å prioritere et forsvarlig inneklima når det bygges nye barnehager og skoler, og når eksisterende barnehager og skoler rehabiliteres.
Jeg er glad for at Regjeringen nå jobber med en nasjonal strategi, og i den sammenheng er det viktig at de går grundig inn i alle politikkområder og ser på en rekke tiltak.
Det er et spørsmål til jeg vil ta opp, og det gjelder pasientopplæring i helseregionene. Det var i fjor kun 12 av landets 37 lærings- og mestringssentre som hadde tilbud om astmaopplæring. I Helse Sør gis det ikke tilbud i det hele tatt, har jeg fått opplyst. I Helse Øst, som også omfatter Oslo, gis astmaopplæring på kun to av elleve sentre. Spesialisthelsetjenesten har et ansvar for å påse at det gis opplæring til personer med kronisk sykdom.
Mitt spørsmål er da om statsråden vil sørge for at helseforetaket tar sitt ansvar på dette området mer alvorlig.
Statsråd Sylvia Brustad [18:09:22] : For det første vil jeg bare bekrefte at Regjeringa tar dette på største alvor, og det gjelder også spørsmålet omkring inneklimaet i barnhager og skoler. Dette er en del av det vi ser på nå i forbindelse med den nystrategien som vi er i ferd med å lage. Da ser vi på metoder som kan avdekke hvordan innklimaet egentlig er - i skolene, først og fremst, men det er også behov for å gjøre det i en del barnehager. Det er ingen tvil om at det vil kunne ha betydning for barns og unges miljø, også i forhold til astma. Så jeg tar med meg også det innspillet fra representanten Sjøli i dette arbeidet.
Når det gjelder spørsmålet om pasientopplæring, er jeg helt enig: Når unger får astma, er det særdeles viktig at foreldrene vet hvordan de skal håndtere det, at de vet hva de kan gjøre for å forebygge, og gi best mulig behandling når noe skjer - både hjemme hos seg sjøl og i barnehager eller skoler der unger er, eller i andre situasjoner. Jeg mener også at lærings- og mestringssentrene rundt om på en del av våre sjukehus i ulike regioner må kunne spille en sterkere rolle i forhold til dette. Det er også noe av det vi ser på i det videre arbeidet, og jeg mener det er avgjørende viktig. Jeg tror at det at foreldre kan være trygge og vite hva de bør og skal gjøre når ungene blir sjuke, eller for å hindre at de får anfallene, er veldig viktig - det er viktig å gi dem trygghet. Der mener jeg lærings- og mestringssentrene absolutt bør kunne spille en rolle.
Så har jeg lyst å si at vi også har iverksatt andre tiltak for å forebygge astmatiske lidelser, f.eks i forhold til svevestøv i utelufta om vinteren. Det er også et spørsmål som dreier seg om redusert fart på innfartsveier, stimuleringstiltak for å få folk til å bruke piggfrie vinterdekk og skifte til mer rentbrennende vedovner. Dette er også tiltak som kan ha betydning for unger eller andre som har astma. Det blir sendt ut varsel dersom forurensningsnivået stiger i de større byene. Det er det også viktig å vite, slik at en kan forholde seg til det så langt en kan. Tobakksskadeloven og spørsmålet om røykfrie steder er også viktig i forhold til folk som har astma - her jobber vi særskilt inn mot gravide.
Jeg opplever at vi egentlig er enige om målet, og det høres også ut som om vi er enige om mange av tiltakene. Jeg vil følge spent med på resten av debatten, og opplever at det er veldig nyttig i forhold til den strategien Regjeringa jobber med.
Oddlaug Børseth Brekken (A) [18:12:21] : Som helsesøster er jeg godt kjent med barns og unges helseproblemer. Og ja, det er en kjensgjerning, det er en sannhet, at astma og allergi er et stort problem blant våre barn og unge.
Barna har ulike symptomer, og diagnosen astma kan være vanskelig å stille. Dette fører faktisk til at mange barn blir umedisinert eller feilmedisinert, og det er veldig alvorlig for dem det gjelder. Derfor er det, som helseministeren sier, veldig viktig med kunnskap om astma og allergi.
Vi må ha mer kunnskap om årsaksforholdene for å kunne forebygge. Allmennlegene må ha tilstrekkelig kunnskap til å stille tidlig og riktig diagnose og tilrettelegge for riktig behandling. Som helseministeren også sier, er det viktig med økonomiske rammer for å kunne forske videre på dette komplekse årsaksfeltet. Vi vet mye om årsaksfaktorene, men - som helseministeren sier - det må mer forskning til for å avklare dem nærmere. Dette er viktig for målrettet forebygging.
Vi har erfaringer som sier noe om at inneklimaet kan ha betydning for utvikling av astma og allergi. Mange norske skoler og barnehager har hatt, og mange har fortsatt, for dårlig inneklima. Men heldigvis, på grunn av dagens regjerings satsing på å styrke den kommunale økonomien, har mange skoler og barnehager blitt bedre, og flere vil bli det. Endelig har kommunene fått en økonomi som gjør at de kan begynne å forbedre sine skoler og barnehager. Røykeloven har også vært positiv for dem med astma og allergi.
Som helsesøster har jeg veldig stor interesse for disse barna. Jeg har erfart at barn og unge med astma og allergi har stor nytte av tilrettelagt undervisning om sin sykdom - hvordan de kan forebygge og mestre anfall samt viktigheten av riktig medisinering, fysisk aktivitet og kosthold. Jeg tør påstå at mange får for dårlig opplæring om sin egen sykdom, og jeg vil spørre helseministeren, selv om hun faktisk allerede har svart på det, om hun har noen flere tanker og meninger for å kunne forbedre dette tilbudet.
Vigdis Giltun (FrP) [18:15:30] : For nøyaktig ti år siden ble det fra denne talerstolen behandlet en interpellasjon om samme tema, og alle innleggene fra den debatten er like aktuelle i dag. Fremdeles øker forekomsten av astma blant barn, og fremdeles er det stor usikkerhet om hvorfor så mange rammes.
Det har lenge vært opplest og vedtatt at 10 % av norske barn har astma. Så publiseres det en ny studie, og man ser at det ikke er 10 %, men sannsynligvis 20 %. Flere tusen oslobarn har vært fulgt siden de ble født i 1992, og hver femte av dem har astma. Undersøkelser også andre steder i landet viser at forekomsten sannsynligvis er så høy også utenfor bymessige strøk. Diagnostiserte tilfeller har økt fra 1,7 % i 1950 til dagens 10-20 %
Hvorfor øker så forekomsten av astma? Mange er arvelig disponert, men ingenting tyder på at den genetiske arveligheten har økt. Det som utløser sykdommen, er miljøfaktorer, infeksjoner og påvirkninger av høyst forskjellig karakter.
Barn som er tatt ved keisersnitt, kan ha noe økt risiko for astma, men dette kan ha sammenheng med økt risiko for atopisk allergi på grunn av at nyfødte brakt til verden ved keisersnitt har annerledes bakterieflora i tarmen. Derfor advares det mot bruk av keisersnitt der det ikke er helt nødvendig.
Mange flere premature barn med særlig lav fødselsvekt overlever nå. De fødes med umodne lunger og har økt risiko for å utvikle astma med årene. Dette gjelder særlig premature barn som er født ved keisersnitt.
Svangerskapet og den første perioden i livet synes å være viktig med hensyn til senere utvikling av astma og allergi.
Det er også kjent at opphold i barnehage øker risikoen for luftveisinfeksjoner hos barn, og det er vist at barnehagebarn oftere får astma enn andre barn. Hvis dette er riktig, vil vi kunne forvente en fortsatt økning nå som alle barn skal tidlig i barnehage.
I tidlig barnealder er forekomsten av astma en og en halv til to ganger større hos gutter enn hos jenter, men denne forskjellen blir motsatt etter puberteten. Årsaken til denne kjønnsforskjellen er ikke kjent, og det er ikke lett å finne noen logisk forklaring på dette.
Man kjenner til at røyking og luftforurensing fra bl.a biler, bål og industri er skadelig, og her er lungesyke spesielt utsatt.
Teppegulv var populært en tid, men nå er de fleste bevisst på støvproblemene, spesielt hvis det er astma og allergi i familien.
Fuktskader med muggvekst i kjeller og våtrom forsterker symptomene. Men hva med ventilasjonsanlegg i offentlige bygg og borettslag? Skjer rengjøring av kanaler og bytting av filter hyppig nok og godt nok? I mange tilfeller trekkes friskluften inn fra et loft der det ikke er frisk luft, men støv. Det er utført mye rehabiliteringsarbeid ved skoler og barnehager for å bedre inneluften og også for å fjerne mugg og fuktskader, men dette har tydeligvis ikke resultert i færre astmatilfeller.
Kostholdet er ikke det første som slår en når en tenker på astma. Men man vet at morsmelk er bra for spedbarn når det gjelder å forebygge, og for de større barna kan omega-3, f.eks tran, og frukt med antioksidanter være av betydning. Det er derfor viktig å vurdere barnas kosthold i forbindelse med astmaundersøkelser. Dette blir ofte forsømt.
Helsestasjoner og skolehelsetjenesten, som er nevnt her, må ha gode kunnskaper for å kunne gi råd til foreldrene, og til skolen for øvrig.
Det er behov for nye diagnosemetoder ved kronisk lungesykdom hos barn, hevder overlege Dorlöchter ved Sykehuset Østfold HF. Det er viktig at barn får en tidlig diagnose, og at behandlingen kan starte opp tidligst mulig i sykdomsutviklingen. Dette kan oppnås ved bruk av HCRT, en form for bildediagnostikk som viser skader på lungene selv om lungefunksjonen er normal. Metoden brukes en del i utlandet, men bare i beskjeden grad i Norge, noe som bør endres snarest. Det eksemplet som Sonja Irene Sjøli viste til her, viser at det er behov for det.
Forskerne vet ikke nok om årsakene til økningen i forekomsten, og det er fortsatt et stort behov for videre forskning på dette området. Norges Astma- og Allergiforbund har satt opp en prioriteringsliste, som Sonja Irene Sjøli viste til, og den bør Regjeringen og alle partiene i Stortinget støtte opp om. Men det hjelper ikke med en nasjonal strategi hvis den ikke følges opp med nødvendige midler.
Mange miljøfaktorer kan bedres, men det er ikke mulig å fjerne alle kilder som framkaller ubehag og sykdom hos allergikere og astmatikere. Vi vet at veldig mange i årene som kommer, vil være helt avhengig av gode medisiner for å klare hverdagen. Derfor er det viktig at stadig bedre bivirkningsfrie legemidler blir tilgjengelig. Så får vi se om en tilsvarende debatt om nye ti år kan gi svar på om vi lykkes i å reversere denne utviklingen, slik at færre vil få astma i årene som kommer, eller om tallene fortsatt vil øke.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [18:20:44] : Det er av stor betydning at interpellanten fokuserer på dette viktige temaet, når nye undersøkelser avdekker at så mange som hvert femte barn har fått astma. Å øke innsatsen for å forebygge astma gjennom en nasjonal strategi høres ut som et nyttig verktøy, herunder også informasjon om risikofaktorene for å utvikle astma og fokus på mer forskning. Innsatsen for å forebygge astma må særlig rettes mot miljøfaktorer som røyking, luftforurensing og dårlig inneklima i boliger, barnehager og skoler. Statsråden var i sitt siste innlegg inne på disse faktorene.
Jeg vil særlig fokusere på at tiltak for å redusere luftforurensingen må vektlegges i forbindelse med innsatsen for å forebygge astma og redusere plager. Kvaliteten på uteluften betyr særlig mye, fordi uteluften er kilden for friskluften inne, og den er viktig i de periodene man oppholder seg utendørs. Utemiljøer som reduserer muligheten til å være ute, forringer livskvaliteten betydelig. Både mindre grad av frihet og mindre mulighet for fysisk aktivitet er uheldig. Lokal luftforurensing har avgjørende innflytelse på dagliglivet for mange personer med astma, ifølge NOU 2003:14 , Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II.
I byer og tettsteder vil kalde dager med lite vind og store trafikkmengder gi økt konsentrasjon av gasser og partikler i luften. NO2, fra f.eks forbrenningsmotorer på eldre biler, kan bidra til økt luftforurensning. I Norge er det særlig eksos fra dieselmotorer som bidrar til økt lokal forurensning ute. Spesielt astmatikere kan reagere på NO2 med nedsatt lungefunksjon. Sammen med veitrafikken vil dessuten vedfyring på kalde vinterdager være en betydelig kilde til forurensning. Her kommer de største utslippene fra gamle vedovner.
Det er kjent at partikkelforurensning forverrer allergiske luftveisplager man allerede har. Imidlertid er det fremdeles usikkert i hvilken grad partikkelforurensning også bidrar til økt utvikling av allergi, men noen befolkningsstudier peker i retning av at partikkelforurensning kan bidra til økt forekomst av astma og allergi generelt. Noen undersøkelser viser også økt forekomst av astma ved eksponering for trafikkforurensning, særlig i de første leveårene.
Kristelig Folkeparti har foreslått støtte til rentbrennende vedovner og satsing på kollektivtrafikk i byer og tettsteder gjennom belønningsordninger. Videre må det også i kommunal og regional planlegging vektlegges tilgjengelighet til uteområder for personer med astma, gjennom tiltak for å minske luftforurensningen.
I St.meld.nr.16 (2002-2003), Resept for et sunnere Norge, tok regjeringen Bondevik opp problematikken knyttet til miljøet rundt oss. Et av tiltakene den gangen var å sørge for en ny strategi for forebygging av astma basert på et revidert kunnskapsgrunnlag. Sosial- og helsedirektoratet skulle utvikle denne strategien. Direktoratet har fulgt opp dette arbeidet gjennom en strategiplan for astma, allergi og inneklimaplager, referert på deres nettsted. Her er ulike tiltak samlet. Det er betydningsfullt at vi nå går videre, men det er også viktig at tidligere strategiplaner som er utarbeidet, blir fulgt, og at de får penger, slik at også kunnskap vi har, kan brukes i det videre strategiarbeidet.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [18:25:41] : Jeg har lyst til å starte med å berømme representanten Sjøli for å reise denne interpellasjonen. Jeg vokste sjøl opp i en familie der astma preget hverdagen, og vi var både bekymret og engstelige ganske mange ganger når astmaanfallene kom. Jeg tror i hvert fall jeg forstår litt av hva disse familiene lever med til hverdags. Jeg vil også gjerne slutte meg til Sonja Irene Sjølis ros av Norges Astma- og Allergiforbund, NAAF, som gjør en kjempejobb for veldig mange.
I år er det Norges Astma- og Allergiforbunds barneastmaår. Et av hovedkravene til organisasjonen i den forbindelse er at det må etableres en nasjonal strategi for astma. Derfor er det flott at Regjeringa nå skal legge fram en slik strategi, en nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma, allergi og inneklimasjukdommer for perioden 2007-2011. Strategien er en videreføring av tidligere handlingsplaner for forebygging av astma, allergi og inneklimasjukdommer. Målet er å vise kommuner og andre aktører hva de kan gjøre lokalt for å forebygge og behandle astma, allergi og inneklimasjukdommer, som statsråden har sagt. Det er bra og nødvendig at Norges Astma- og Allergiforbund også er involvert i arbeidet med strategien.
Jeg vil, som statsråden, understreke behovet for videre forskning på dette feltet, slik at vi kan avklare årsaksfaktorene og få til målrettet forebygging. I tillegg er det viktig med tiltak for å stille riktig diagnose tidligst mulig, slik at behandlingen kan komme raskt i gang. Jeg vil også si at vi ikke kan vente på forskningsresultatene før vi gjør mer. Ifølge NAAF vet vi nå tilstrekkelig til å kunne slå fast at dårlig inneklima og luftforurensning spiller en betydelig rolle, selv om årsakssammenhengene er kompliserte. Dette støttes av blant andre seksjonsoverlege Karin Lødrup Carlsen ved Ullevål universitetssykehus.
Miljøproblemer og forurensning er viktige årsaker til astmaproblemer, noe også bl.a representanten Holten Hjemdal var inne på. Vår regjering er aktiv og skal bli enda mer aktiv når det gjelder dette feltet. Vi vil innføre obligatorisk dieselfilter fra og med neste år, og vi er opptatt av å stimulere til økt kollektivtrafikk og mindre bilkjøring, ikke minst med piggdekk. Som ambassadør for « Sykle til Jobben »-aksjonen i 2006 og i 2007 og som entusiastisk syklist vil jeg understreke behovet for flere og bedre gang- og sykkelveier og for bedre tilrettelegging for sykling i byene, ikke minst her i Oslo. En arealplanlegging som tilrettelegger for mindre bilkjøring og gjerne mer fysisk aktivitet, er veldig viktig, også for å forebygge astmaplager og andre helseskader.
Plan- og bygningsloven skal nå revideres, og her bør det tas inn flere krav som sikrer godt forebyggende og helsefremmende arbeid. Vi må også gjøre mer for et godt inneklima, særlig i barnehager og skoler. Det er flott at representanten Sonja Irene Sjøli understreker akkurat dette. Krav til materialer, utearealer, ventilasjon osv., er viktig.
I en artikkel i Aftenposten nylig kunne vi lese at mangel på kunnskap om inneklima er det største problemet når det gjelder dette området. Norges Astma- og Allergiforbund uttalte at mangel på kunnskap i kommunene oftest er årsaken til inneklimaproblemer i offentlige bygg. Mange kjenner ikke « arbeidsmiljøloven » for barn eller forskriften for miljørettet helsevern i skole og barnehage, ifølge forbundet. Aftenposten skriver at barn og unge blir taperne i anbudsrunder i det offentlige, fordi stat og kommune velger de billigste løsningene på nye bygg. Inneklimaet blir ifølge flere eksperter ofret for å bygge raskt og billig. Resultatet blir dårlig inneklima og uholdbare tilstander i skoler og barnehager, noe som er svært ugunstig for mennesker med astma- og allergiplager, kunne vi lese. Statens bygningstekniske etat mener imidlertid at det er mangel på kunnskap som er hovedproblemet. NAAF sier det er vanskelig å få forståelse for inneklimaet, og hevder at tidspresset i byggenæringen er et problem, men at det mest av alt skorter på kunnskap.
Dette er alvorlig, og jeg regner med at statsråden vil se på hvordan vi kan sikre både at kunnskapen blir bedre og at forebyggende arbeid blir opprioritert. Som medlem av Stortingets barnerettsgruppe er jeg opptatt av at barn og unges rettigheter skal sikres, og at deres behov skal ivaretas på en like god måte som voksnes. Vi ser dessverre at barn og unges rettigheter ikke alltid ivaretas på en betryggende måte, og at barn og unges særlige behov kanskje lettere blir oversett fordi de ikke har den samme muligheten til å bli hørt, og heller ikke har stemmerett, for den saks skyld. Det er uakseptabelt når det er slik, og vi må sikre at dette ikke fortsetter. Da må vi se på informasjonen, på lovverk og regelverk.
Dessverre er det ofte slik at kortsiktige behov og ønsker om raske resultater og såkalt effektive løsninger går på bekostning av langsiktighet og forebygging. Det bør vi ta et krafttak for å få en slutt på. Vi kan unngå både mye menneskelig lidelse og store utgifter ved å sørge for at forebygging alltid skal veie tyngst. Da må vi noen ganger også akseptere at kortsiktige eller mindre viktige ønsker og behov må nedprioriteres.
Helt til slutt vil jeg gjerne formidle NAAFs oppfordring i forbindelse med Barneastmaåret 2007: « Lufta er for alle - Skru av motoren når bilen står stille! »
Gunvald Ludvigsen (V) [18:31:02] : Eg vil også rose interpellanten for at denne problemstillinga blir teken opp. Astma og inneklimasjukdommar snakka statsråden om i stad. Det fører meg over til det som også andre har vore inne på, nemleg førebygging. Som førre talar var inne på, har vi sett at media, ikkje minst Aftenposten, har teke opp dette med inneklimaet i barnehage og skole, altså bygningar som i det alt vesentlege er eit offentleg ansvar. Ikkje minst derfor er det eit interessant paradoks - kanskje ikkje så interessant eingong - at det offentlege, dei som har folkehelseansvaret, ikkje klarer å fokusere nok på gode ventilasjonsanlegg og val av byggjemateriale når dei byggjer for barna våre. Eg trur det er riktig det som er sagt her om at kunnskapen er for dårleg, men eg trur det viktigaste er at ein har fokusert på noko anna. Som den førre talaren sa: Ein har fokusert på økonomien. Ein har rett og slett ikkje opna auga for dei langsiktige løysingane når det gjeld helse, ikkje minst for barna våre.
Det er ikkje berre astma ein blir plaga med når inneklimaet blir dårleg. Ein kan lage ei lang liste: hovudpine, hudplager og allergiske reaksjonar. Ikkje minst i ein skole- og barnehagesituasjon vil det medføre dårleg konsentrasjon og eit dårleg arbeidsmiljø for dei som skal arbeide der.
Så debatten i dag har vist at problemstillinga som blei reist i denne interpellasjonen, i høgste grad er relevant framleis.
Sonja Irene Sjøli (H) [18:33:24] : Jeg vil takke for en god debatt. Jeg mener det var viktig å få en slik debatt her i Stortinget, og jeg synes det har vært veldig mange gode innlegg. Jeg tror det er viktig fordi det bevisstgjør oss i forhold til de utfordringene som den enkelte som er rammet av astma, har, de samfunnsmessige problemer som det medfører, og ikke minst det ansvaret vi som politikere har for å satse på et bredt felt når det gjelder forskning, kunnskapsutvikling, forebyggende behandling og et bedre ute- og innemiljø.
Jeg er helt enig med representanten Thorkildsen i at veldig mye kan gjøres, spesielt i de store byene, for å bedre miljøet for alle, men spesielt kanskje i forhold til denne gruppen som vi nå snakker om.
Jeg er også glad for at det er bred politisk enighet om å satse på en nasjonal strategi, og at det også er enighet om å øke forskningsinnsatsen betydelig. Astma er alvorlig belastende for alle som rammes, men det er også et stort samfunnsproblem, som flere har vært inne på. Beregninger viser faktisk at astmarelaterte plager koster samfunnet 10 milliarder kr i året. Det tydeliggjør at økt satsing på flere områder som er nevnt, vil være en viktig og god samfunnsmessig investering, men selvfølgelig også en god investering for den enkelte.
Så jeg ser fram til den varslede nasjonale strategiplanen som statsråden nevnte, og som har vært ett av kravene fra Norges Astma- og Allergiforbund. Jeg håper imidlertid at departementet i dette arbeidet også ser på uteklimaet, bl.a forurensning, som også statsråden var inne på.
Som politikere har vi et stort ansvar for å sikre kontroll over de skadelige miljøforhold som kan utløse sykdommen. Det er en krevende oppgave som krever stor innsats på flere politikkområder, som jeg også har vært inne på tidligere. Jeg hadde kanskje håpet at statsråden i større grad hadde problematisert dette i sitt innlegg, men jeg har forstått at dette vil bli en del av arbeidet med den nasjonale strategiplanen. Jeg håper at hun gjennom denne debatten også har fått mange gode innspill som hun kan ta med seg videre i arbeidet. Men jeg tror at flere av oss gjerne vil bidra i arbeidet med den nasjonale strategien, og jeg har lyst til å be statsråden om at vi får en redegjørelse om dette arbeidet i forbindelse med budsjettet til høsten, og at Stortinget får en mulighet til å bidra før den endelige strategien legges. Jeg håper at statsråden kan kommentere det og selvfølgelig også legge til rette for det.
Ellers vil jeg igjen takke for debatten. Nå gjenstår imidlertid det aller, aller viktigste, og det er konkrete handlinger som det blir resultat av.
Statsråd Sylvia Brustad [18:36:40] : Jeg er enig med representanten Sjøli og andre som har sagt at det er viktig å gjøre noe med både inneklimaet og uteklimaet. Regjeringa har allerede gjort en del når det gjelder klimaet ute, men vi må gjøre mer, slik også representanten Thorkildsen har vært inne på. Det har vi en plan for, ikke minst når det gjelder det som skjer i de store byene, som er svært viktig.
Når det gjelder inneklimaet, skal vi i nær framtid ha møte med Kunnskapsdepartementet for å drøfte det videre, særlig i forhold til barnehager og skoler. Så det er et møte som allerede er avtalt, og som er et ledd i arbeidet med strategien.
Så slutter jeg meg til det som også flere talere har vært inne på, nemlig at det dessverre er altfor mange foreldre og også andre som dette gjelder, som får for dårlig opplæring. Hvordan vi skal sikre at flere får nødvendig opplæring til å takle den situasjonen, mener jeg blir en svært viktig del av det arbeidet vi nå er i gang med. Forebygging er selvfølgelig kjempeviktig. I og med at vi vet noe om hva vi kan gjøre, selv om vi ikke vet nok, får vi gjøre det. Men det at vi ikke vet nok, gjør også at når vi ser at forekomsten er noe økende, må vi også sette inn enda mer i forhold til behandlinga, tidlig diagnose, opplæring og oppfølging, som er helt nødvendig.
Så vil jeg også bare si at jeg er enig i at det ligger mye verdifullt i det som tidligere er gjort av arbeid med strategiplaner - det var Holten Hjemdal som var inne på det. Vi ønsker selvfølgelig å bringe videre det som fortsatt er gjeldende i forhold til det vi vet i dag, og som er bra i de planene. Vi har det med oss videre.
Jeg tror representanten Thorkildsen har helt rett i at kunnskapen rundt dette med inneklima, ikke minst, og hvor stor betydning det kan ha særlig for unger som har astma eller er i ferd med å utvikle astma, ikke alltid og overalt er god nok. Det tror jeg en skal være særdeles oppmerksom på i en tid hvor det bygges mye - og det er bra, det. Men en må også huske på at en skal passe på nettopp de tingene. Det har vi dialog med Kommunenes Sentralforbund om, og det må vi ha for å fokusere mer på det.
Ellers er det åpenbart at vi må forske mer. Det er noe vi vil komme tilbake til på egnet måte.
Jeg mener - i likhet med representanten Sjøli - at det har vært veldig mange gode innlegg og mange gode innspill her, og jeg hører det som er sagt om at en ønsker å bidra med mer. Det tar jeg med meg, og jeg skal komme tilbake på egnet måte for å få det til. Jeg ønsker at flest mulig kan bidra. I tillegg til Stortinget er det klart at Norges Astma- og Allergiforbund skal spille en helt sentral rolle i utformingen av denne strategien.
Presidenten: Da er debatten i sak nr. 5 avslutta.