Øyvind Halleraker (H) [10:02:20]
(ordfører for saken):

       Saken om kvikksølvlasten i vraket etter U-864, foranlediget av et representantforslag, er blitt en betydelig større sak både i omfang og oppmerksomhet enn mange kanskje hadde trodd i utgangspunktet.

       Som saksordfører skjønte jeg snart at her var det store interessemotsetninger, som krevde bred og åpen informasjon og dialog. Derfor var det også helt naturlig å anlegge to høringer, hvor til sammen 23 høringsinstanser har kommet til orde i saken. Saken ble tilspisset da konstituert fiskeri- og kystminister Dag Terje Andersen tidligere i vinter så klart og kompromissløst gikk inn for å dekke til vraket med olivinsand.

       Bekymringene fra kystbefolkningen, fiskerinæringen og ikke minst mange fagmiljøer var mange, uten at dette så ut til å ha noen innvirkning verken på vikarierende statsråd eller på Kystverket som faglig instans. Men mange andre begynte å tvile. Årsmøter og landsmøtene i flere politiske partier i og utenfor Regjeringen bad om mer tid, flere undersøkelser, konsekvensutredninger og risikoanalyser. Særlig mente man at hevingsalternativet var undervurdert og for dårlig utredet med hensyn til alternativer og disses risiko. Men også faglige spørsmål når det gjelder biologiske forhold og metallurgiske forandringsprosesser knyttet til at man ved tildekking etablerer en sump med et oksygenfattig miljø som akselerer tæringsprosessen kraftig, ble påpekt. Videre i forlengelsen av dette: Virkningene på stålskroget, trykktankene og torpedorørene, med store mengder trykkluft og sprengstoff, var ikke godt nok kartlagt og sikkerhetsvurdert med hensyn til ytre påvirkning av forskjellig slag over lengre tid.

       Under høringen 16. april 2007 kom det også klart fram at det ikke var gjennomført noen omdømmerisikoanalyse for norsk fiskeri- og oppdrettsnæring knyttet til faren for at disse næringene kunne bli skadelidende på lengre sikt. Det er ikke hverdagskost med skryt av statsråder fra opposisjonen, men i denne saken vil jeg gjerne gi anerkjennelse til fiskeri- og kystminister Helga Pedersen, som tok grep straks hun var tilbake i funksjon etter sin permisjon, avlyste sommerens tildekkingsoperasjon og bad om at man gikk en ny runde for å vurdere alternative hevingsmetoder - dette til tross for at det var mange som hadde kommittert seg til Kystverkets anbefaling, ikke minst de selv, men også vikarierende statsråd og landets statsminister. Jeg velger å tro at dette var oppriktig ment, ikke for å stagge en stadig sterkere opposisjon i eget parti før landsmøtet. Det gjenstår jo å se.

       Imidlertid har vi fra ikke-regjeringspartiene i komiteen også påpekt en del forhold knyttet til flere sider av tildekkingsløsningen og forskjellige risikoaspekter og konsekvenser av disse, som også kom fram under høringen. Dette har vi bedt statsråden se nærmere på. Jeg vil mer enn antyde at hun gjør klokt i å se nærmere på dette, for ellers vil endelig anbefaling om løsning ikke være fullendt. Spørsmål vil stå ubesvart.

       Vi har også påpekt at Kystverkets relativt bombastiske kommentering av egen løsning, og nærmest hovering over andres - også faglige innvendinger på siste høring - er årsaken til at vi trekker deres objektivitet i tvil. Men utover å anbefale statsråden en alternativ løsning på denne håndteringen vil ikke undertegnede gå lenger i å forsøke å instruere.

       En sak som denne har store miljø- og forurensningsimplikasjoner. Det er derfor avgjørende for det videre politiske arbeidet med saken at Statens forurensningstilsyns rolle og syn avklares og kommer fram. Vi har markert oss tydelig som nasjon overfor andre lands unnlatelsessynder, og derfor må vi gjøre regning med stor internasjonal oppmerksomhet knyttet til hvordan vi rydder opp i denne saken. Saken har jo allerede vakt betydelig internasjonal oppmerksomhet - kanskje ikke så rart! 65 tonn kvikksølv som potensiell forurensningsfare i et av verdens rikeste havområder er ikke hverdagskost.

       Så en formalitet: Mindretallet skriver i merknads form at forslagsstillernes forslag i realiteten er til behandling i Stortinget. Så vel flertallet som mindretallet i saken forutsetter at statsråden kommer tilbake til Stortinget med sine konklusjoner.

Da blir det misvisende at det i vedtaket i dag avvises. Jeg vil derfor invitere alle partier til å endre dette til at dokumentet vedlegges protokollen, som er korrekt i forhold til dette. Et forslag om dette skal være omdelt i salen, og jeg tar det opp. For øvrig tar jeg opp de forslag som Høyre er medforslagsstiller på.

       Hallgeir H Langeland (SV) [10:08:06] : Eg vil takka saksordføraren for eit godt arbeid med saka.

       Mitt spørsmål er retta mot at den førre regjeringa, som Halleraker sitt parti var ein del av, òg kjende til denne saka. Dette er ikkje noka ny sak. Denne ubåten har lege der sidan krigens dagar. Mitt spørsmål er retta mot kvifor Høgre, då dei var i posisjon, ikkje dreiv denne saka opp i tempo? Dei er no takksame for at den raud-grøne regjeringa grip fatt i denne saka, som ein kanskje burde ha rydda av vegen sjølv.

       Da spør jeg representanten Halleraker: Har Høyre og Halleraker fortsatt en slik sterk mistillit til Kystverket, og vil denne mistilliten fortsette uavhengig av hvilken konklusjon Kystverket trekker?

Øyvind Halleraker (H) [10:10:15] : Som jeg sa i mitt innlegg, har jeg store vanskeligheter med å se at Kystverket opptrer objektivt i denne saken. Bakgrunnen for det er ikke minst deres egen opptreden på siste høring. Jeg tror alle som var til stede i den salen, ble relativt overrasket over den holdning de viste overfor andres syn i denne saken.

       I Høyre er vi veldig klare på at i slike saker bør man innenfor forvaltningssystemet overlate beslutningene og vurderingene til en alternativ instans. Det har vi også anbefalt her. Vi vil imidlertid ikke gå så langt at vi forsøker å instruere dette, men forutsetter at Regjeringen selv foretar denne vurderingen. Det er Regjeringens ansvar.

Truls Wickholm (A) [10:11:19] : Jeg vil også takke saksordføreren for at han har bidratt til å få mange opplysninger fram i dagen her, men hvis settestatsråd Andersen skal omtales som bombastisk og lite nyansert i saken, er det vel andre i opposisjonen som kunne prøve å se denne saken fra litt flere sider.

       Tunge fagmiljøer, slik som f.eks. NIVA, som har gitt råd til Kystverket i denne saken, har jobbet spesielt med denne saken i fire år, og NIVA er Norges tyngste fagmiljø på forurensning av bunnsedimenter. De har vært svært bekymret for hva en heving vil kunne medføre. Denne bekymringen har altså Halleraker avfeid med begrunnelse i at kvikksølv er så tungt at det ikke vil utgjøre denne type fare. Er det ikke lurere å lytte til fagmiljøene i denne type saker?

       Som saksordfører nylig gav uttrykk for, er det jo nettopp gjennom høringer fremkommet så mange nye opplysninger at det som ender opp som forslag fra ulike opposisjonspartier, også fra Fremskrittspartiet, selvfølgelig er helt annerledes enn det var ved inngangen. Hensikten med å fremme forslag var å få saken til Stortinget, ut av regjeringskontorene.

       Spørsmål nr. 2: Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet se på fjerningsalternativet, det tredje selvstendige fjerningsalternativet, når man først skal ha en bred, god og grundig vurdering, som representanten selv gir uttrykk for nå skal være resultatet av denne øvelsen? Hvorfor vil man ikke se på det tredje alternativet? Det kom klart frem, spesielt på siste høring 16. april, at det å fjerne kvikksølvet som alternativ til å heve vraket med kvikksølv, er et selvstendig alternativ. Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet se grundig på den løsningen?

Tor-Arne Strøm (A) [10:17:39] : Jeg sa jo også i mitt innlegg at nå må Regjeringen få arbeidsro til å snu de steinene som skal til for å få en løsning på dette. Vi har nå hatt mange runder på det, og jeg synes det er viktig at man nå får tatt tak i dette, og at man nå går noen runder for å få brakt på det rene om man skal gjøre det ene eller det andre. Jeg vil også anmode opposisjonen om å la Regjeringen få arbeidsro i denne situasjonen.

       Når det gjelder hva jeg har fått med meg eller ikke, så er det veldig mye som har versert i denne saken. Men jeg tror i hvert fall man nå bør enes om at det alternativet Regjeringen kommer opp med, må få bredest mulig politisk støtte.

Øyvind Halleraker (H) [10:18:32] : Det kan virke som om representanten Strøm ikke hørte helt etter under mitt innlegg. Jeg gav jo nettopp anerkjennelse til statsråden for at hun har snudd i saken.

       Årsmøtet i Hordaland Arbeiderparti vedtok 17. mars en uttalelse i samme retning. På det samme møtet var også landets statsminister, som derimot var veldig klar på at vraket måtte tildekkes. Han støttet altså settestatsråd Dag Terje Andersen. Det gjorde imidlertid ikke statsråd Helga Pedersen, som kom så vel opposisjonen som andre i møte.

       Det som er interessant i denne sammenheng, er: Hva mener egentlig Arbeiderpartiets stortingsgruppe? Har man en selvstendig mening i saken som kan bidra til at miljøtrusselen ved Fedje elimineres?

Tor-Arne Strøm (A) [10:19:26] : Når det gjelder forholdet mellom Regjeringen og Arbeiderpartiets stortingsgruppe, har det vært mange runder. Det er ikke til å stikke under stol at det har vært forskjellige oppfatninger i denne saken. Men jeg synes det er viktig nå at Regjeringen får ros for at man har tatt tak i saken på nytt, for det har vært en vanskelig og komplisert sak.

       På det tidspunktet da man mente at man skulle tildekke vraket, mente vi at det var en riktig løsning. Men så har man gått noen runder, og det er ingen skam å snu - det betyr ikke snu når det gjelder hva man skal gjøre - men at man tar tak i dette på nytt.

Jan Sahl (KrF) [10:20:15] : Jeg merket meg at representanten Strøm nå i replikkordskiftet har tatt til orde for at Regjeringen har snudd i denne saken. Det var ikke riktig det samme som kom i innlegget.

       Men er det ikke slik at Regjeringens egne representanter har vært med på å bidra til at Regjeringen har snudd? Så vidt jeg har oppfattet fra debatten her på Stortinget og i samtale med Regjeringens egne representanter, har man vært uenig i den konklusjonen som opprinnelig ble gitt. Kristelig Folkeparti er glad for denne snuoperasjonen.

       Så til det med habilitet. Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av at vi nå får en bred gjennomgang, en total gjennomgang, av situasjonen for ubåten. Vi vil ikke blande oss inn i hvem man skal bruke, om det blir Kystverket eller andre er Regjeringens ansvar i saken. Men for at man skal ha habilitet i neste omgang på grunn av at man gikk så sterkt ut, forventer vi nå at vi får en bred sak til Stortinget i neste runde.

Tor-Arne Strøm (A) [10:21:22] : Representanten Jan Sahl prøver å fokusere på at jeg sa at Regjeringen hadde snudd. Hvis jeg skal være veldig presis i forhold til det, så sa jeg i mitt innlegg at man nå ønsker å snu noen steiner for å se på hevingsalternativet. Det var fordi denne saken har vært komplisert, og man ønsker å gå noen nye runder. Så hvis det blir oppfattet som om Regjeringen har snudd i denne saken, er det faktisk i forhold til å snu noen steiner.

       Representanten Jan Sahl har sikkert fått med seg at det har vært forskjellige oppfatninger i regjeringsapparatet og i stortingsgruppen når det gjelder denne saken, men vi landet i hvert fall på det at man skulle tildekke den i første runde. Derfor ønsker man å gå noen nye runder ut fra den situasjonen vi har. Det har vært mye usikkerhet rundt denne saken.

       Det er kvikksølv det dreier seg om, ikke bare litt, men mye kvikksølv. Minst 65 tonn er lagret i metallbeholdere inne i ubåten. Vi finner få, om noen, tilsvarende situasjoner. Kystverket har ikke, slik de i sin sterke og langvarige argumentasjon for tildekking har hevdet, 30 kjente internasjonale tilfeller av tildekking å vise til. Det er i beste fall feilaktig informasjon. Det er beklagelig at slikt fremføres og gjentas av fagmyndighet.

       Derimot er det kjent for mange - men kanskje ikke for Kystverket og kanskje ikke for departementet - at Japan siden midten av 1950-tallet har slitt med de dødelige konsekvensene av kvikksølvdumping i sjøen, som angivelig startet i 1925. Det gjelder Minamata, den japanske katastrofen. I 1959 slo et japansk universitet fast at utslipp av organisk kvikksølv var årsaken til det som er blitt betegnet som Minamata-sykdommen: Nervesystemet ble lammet. Også ufødte ble rammet. Kilder jeg har funnet, har oppgitt 1 760 bekreftede ofre, mens 3.000 venter på erstatning.

       Jeg peker ikke på dette for å male et redselsbilde, men for å understreke at konsekvensene dersom kvikksølvet lekker ut og forbinder seg med sjøvann, er at giften går i næringskjeden, at giftvirkningen forsterkes, og at virkningen på dem som spiser/utsettes for slik gift, kan komme tydelig frem i løpet av en 50-årsperiode. Forestillingen om frisk fisk fra norsk hav kan være vanskelig å kombinere med « The Minamata Disaster ».

       Vi er glade for den første viktige « operasjonen » i saken, nemlig Arbeiderpartiets « snuoperasjon ». Den 17. mars i år sa statsminister Jens Stoltenberg på årsmøtet i Hordaland Arbeiderparti: « Det haster med tildekking ». Den 17. april i år - to dager før landsmøtet i Arbeiderpartiet startet - sa fiskeriministeren:

       « På bakgrunn av høringer i Stortinget der flere aktører har kommet opp med nye forslag til hvordan ubåten kan heves, er det behov for mer tid til å utrede hevingsalternativet av ubåtvraket ».

       Høringene og saksbehandlingen i Stortinget har skjedd på bakgrunn av initiativ og representantforslag fra Fremskrittspartiet. Som forslagsstiller er jeg fornøyd med « snuoperasjonen ». Jeg er langt mindre fornøyd med opplegg og rammer for videre behandling.

       Fremskrittspartiet ønsker at andre enn Kystverket skal vurdere heving og andre alternativer. Det har statsråden avvist. Derfor mener Fremskrittspartiet at et annet departement bør overta saken. Det er naturlig at det blir Miljøverndepartementet, og Fremskrittspartiet foreslår derfor det. Jeg tar opp det forslaget.

       Jeg viser også til at det er kompetansemessig uenighet mellom Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet om rollen til Statens forurensningstilsyn i denne saken. Fremskrittspartiet legger til grunn at tilsynsmyndighet også må godkjenne løsningen når statlig myndighet er tiltakshaver. Fremskrittspartiet peker på at det tredje alternativet også må utredes grundig: fjerningsalternativet gjennom kombinert dykker/subsea-løsning. Vi mener det kom klart frem på siste høring 16. april at det er en selvstendig og alternativ løsning. Den bør vurderes like grundig som hevningsalternativet. Fjerning av kvikksølvet er viktigere enn fjerning av vraket.

       Fremskrittspartiet ønsker saken tilbake til Stortinget når den er utredet på nytt. Regjeringspartienes løsning med å komme tilbake « på egnet måte » er for upresis: Stortinget bør og skal etter Fremskrittspartiets mening få denne saken tilbake til full behandling for å sikre at Arbeiderpartiet og Regjeringens « snuoperasjon » blir en aksjon som munner ut i at kvikksølvet fjernes.

       Til orientering: Vi har altså ikke gjentatt vårt opprinnelige forslag. Selve prosessen med Dok.nr.8-forslaget og høringene har jo medført at tildekking er blitt stoppet. Det er en god begynnelse på en bedre løsning. Det gjenstår å sikre at dette ikke blir stående som politisk taktikkeri fra Regjeringen. Jeg minner også om at (presidenten klubber) komiteen fortsatt ikke har fått svar på sine siste spørsmål til statsråden.

       Torstein Rudihagen (A) [10:27:52] : Representanten Sortevik hadde ei omfattande skildring av dei negative konsekvensane av kvikksølv og kvikksølvforgifting. Da må eg understreke at det heile tida har vore Regjeringa sitt mål å gjere det som var mogleg for å hindre ei stor miljøkatastrofe på grunn av det kvikksølvet som ligg der. Det var det ei samla regjering som stod bak.

       Eg registrerer at Framstegspartiet no vil fortelje Regjeringa at Kystverket ikkje er eigna til å gjere denne utgreiinga, og dei vil òg flytte utgreiinga over til eit anna departement. Da må eg spørje Sortevik: Er det Stortinget eller er det Regjeringa som skal regjere her i landet?

       Elles må eg seie at det er utruleg at Framstegspartiet sine stortingsrepresentantar tidleg visste så mykje betre enn Kystverket og dei nasjonale og internasjonale faglege instansane som dei hadde brukt. Eg må neste spørje: Kva slags fagmann er representanten Sortevik på dette området? Framstegspartiet seier jo i innstillinga at dei heile tida har vore for heving, samstundes som dei viser til høyringar og det nye som har kome fram. Men det har for så vidt ikkje hatt noka betydning for Framstegspartiet, for dei hadde jo allereie i utgangspunktet bestemt seg for ei heving (presidenten klubbar). Da må eg spørje Sortevik: Vil Framstegspartiet ta ansvaret (presidenten klubbar på nytt) dersom noko skulle gå gale under hevinga?

Arne Sortevik (FrP) [10:29:07] : Fremskrittspartiet mener - og har lenge ment - at den beste løsningen er at kvikksølvet fjernes. Referansen til hendelsen i Japan, som er internasjonalt kjent, viser nettopp de store, negative virkningene som kan forekomme når kvikksølv blir liggende lenge i havet.

       Vi har det syn at når Kystverket får i oppdrag på nytt å utrede et alternativ som de iherdig har tatt avstand fra og faktisk gjentatt sin avstandstagen til i høringer som Stortingets transportkomite har gjennomført, har vi liten tillit til at det blir en ny, grundig og balansert utredning.

Hallgeir H Langeland (SV) [10:30:05] : Eg registrerer eit vel overstått landsmøte til Framstegspartiet. Eg registrerer òg at ein skal trena seg på å sitja i regjering. Eg vil vel tru at Sortevik, om han nokon gong skulle bli regjeringsmedlem, vil få problem om Stortinget hadde eit slikt instruksjonsnivå som det Sortevik her legg seg på. - Men lat no det liggja.

       Så vil eg òg åtvara mot å bruka Minamata-saka som eksempel, fordi - og dette veit Sortevik - professor Sletten i rapporten sin tilbakeviser dette som ei problemstilling for nettopp denne ubåten.

       Men for å koma til spørsmåla, eg har to spørsmål: No blir revidert nasjonalbudsjett lagt fram. Regjeringa brukar 20 mill. kr meir på å utgreia dette. Er Framstegspartiet og Sortevik nøgde med det? Så noko meir overraskande: USA bruker urananimert ammunisjon i Irak, som fører til kreft (presidenten klubbar). Bør USA rydda opp i denne ammunisjonen?

Arne Sortevik (FrP) [10:31:18] : Jeg tror vi skal holde oss til det saken gjelder, og den gjelder altså en internasjonal miljøskandale i Norges egen bakgård knyttet til vårt omdømme som internasjonal fiskerinasjon. Det er det som er utgangspunktet for Fremskrittspartiet.

       Når det gjelder påstander om og kommentarer til stortingsregjereri, er det faktisk slik at grunngivingen fra fiskeriministeren - som har tatt et godt grep og sørget for at det blir en snuoperasjon fra Regjeringens side, en snuoperasjon i forhold til det landets statsminister selv proklamerte en måned før fiskeriministeren, som også i mellomtiden er blitt nestleder i same parti, grep inn og foretok - er nettopp henvisningen til at man nå utreder mer. Det er det som er kommet fram for Stortinget. - Så først og fremst er dette et godt eksempel på at initiativ fra Stortinget, fra partier på Stortinget, fra representanter på Stortinget, i viktige saker kan føre noe godt med seg og er et godt instrument som bør og skal brukes. I denne saken fører det til at Regjeringen snur, og vi håper at den endelige løsningen blir at kvikksølvet fjernes.

Torstein Rudihagen (A) [10:32:45] : Eg registrerte at representanten Sortevik ikkje svara på mitt førre spørsmål. No vil Regjeringa greie ut hevingsalternativet på nytt og sjå på moglegheitene. I utgangspunktet har vi heile tida villa gjere det som er riktig for miljøet. Om konklusjonen så viser at det framleis er for risikabelt med ei heving, vil likevel Framstegspartiet gå inn for ei heving, mot det som er den faglege konklusjonen på dette området? Vil Framstegspartiet og Sortevik ta ansvaret om noko skulle skje med spreiing av kvikksølvet under hevinga?

       Det andre er omtala av Kystverket. Eg var sjølv med på denne høyringa. Det Kystverket gjorde, var at dei forklarte og grunngav konklusjonen sin og stod så klart fast på den. Utgangspunktet mitt er at eg ville tvila veldig på Kystverket om dei hadde begynt å dra sin eigen konklusjon i tvil. Da ville eg i høyringa ha lurt på kva Kystverket dreiv med, og kva slags fagleg arbeid dei hadde gjort.

Arne Sortevik (FrP) [10:33:45] : Jeg hadde faktisk i høringen forventet at Kystverkets ledelse hadde en noe mer åpen og respektfull holdning til synspunkter fra andre fagmiljøer. Det var nettopp synspunkter fra andre fagmiljøer som kom frem gjennom transportkomiteens to høringer. Jeg hadde faktisk forventet at Kystverkets direktør ville ha vært mer romslig og åpen når det gjelder at andre fagfolk med høy internasjonal kompetanse faktisk har et annet syn enn det Kystverket har konkludert med.

       Når det gjelder hevingsmetoden og risikoen knyttet til den, må jeg gjenta at vi først og fremst ønsker å få utredet det tredje alternativet. Det er tre løsninger. Tildekking har vi heldigvis gått bort fra. Heving av ubåten og derunder fjerning av kvikksølvet om bord er én løsning. Det er det Regjeringen nå tydelig har sagt at de vil vurdere. Men det tredje alternativet ønsker vi utredet. Det er å fjerne kvikksølvflaskene som ligger der. Ubåtvraket er for så vidt uinteressant. Det er kvikksølvet vi må få vekk. (Presidenten klubber.)

       La meg legge til at Norsk Veritas har en mer betinget risiko ...

       Hallgeir H Langeland (SV) [10:35:09] : Me får starta med å takka saksordføraren for arbeidet med ei sak som etter kvart blei interessant, med litt politisk spenning i. Saka viser at Stortinget òg er ein interessant arbeidsplass ikkje berre for regjeringspartia, men òg for opposisjonen. Kanskje kan dei Høgre-folka som er her, vidarebringa det til tidlegare utanriksminister Jan Petersen, som synest det er for lite å gjera her!

       Så til saka. Det er slik at Regjeringa handlar. Ho legg fram revidert budsjett i dag. Der blir det sett av 20 mill. kr til vidare utgreiing av denne saka, som ein allereie har bruka mange millionar på å greia ut frå før av. Det reknar eg med at eit samla storting er svært godt nøgd med i dag, og at når ein eventuelt kjem fram til nye konklusjonar, i alle fall klare utgreiingsalternativ, blir Stortinget nøgd med det.

       Eg kan ikkje la vera å rippa litt opp i dei som tidlegare har hatt politisk makt i Noreg, nemleg Framstegspartiet sjølv og Bondevik II-regjeringa. Dei har òg hatt denne saka liggjande. Dei kunne ha drive opp tempoet, dei kunne ha satsa meir og bruka meir pengar på utgreiing. Det registrerer me at korkje Venstre, Høgre, Kristeleg Folkeparti eller Framstegspartiet bidrog til. Men no reknar eg med at desse, som no er opposisjonsparti, er godt nøgde med at Regjeringa no faktisk brukar meir pengar på denne utgreiinga. Det er SV godt nøgd med!

       Hordaland SV har lenge vore bekymra for denne saka og har fleire gonger teke ho opp med oss i SV og i stortingsgruppa, fordi ein har ønskt å få vidare utgreiing av alternativa.

       Utgangspunktet er sjølvsagt at ingen ønskjer å ha ein ubåt med kvikksølv liggjande i nabolaget. Alle her har då som utgangspunkt at det ønskjer ein å fjerna. Ein ønskjer å få vekk problemet, slik at ein veit at ein har eit trygt miljø i nabolaget sitt. Det trur eg er utgangspunktet til dei aller fleste. Men så må ein jo, som SV sitt landsmøte konkluderte med, utgreia tryggleiken i dette. Sjølv om eg meiner at det beste ville vera at ein heva denne ubåten - òg SV meiner det - må ein altså sjå på utgreiingane før ein konkluderer om dette er farleg. Det er jo klart at eg ikkje vil vera med på ein operasjon der ein gamblar med tryggleiken ved at ein kan forverra eit problem i staden for å løysa det. Det synest eg må vera tilnærmingsmåten for alle partia på Stortinget, at ein gjer det som er mest forsvarleg, og som er best for miljøet. Det er iallfall mitt utgangspunkt.

       Så er det jo klart at det som har kome fram i dei to høyringane me har hatt, er det viktig å ha i mente. Spørsmål som blir knytte opp mot Noreg som miljønasjon, Noreg som fiskerinasjon, kan bli svært alvorlege dersom me ikkje gjer dette på den retten måten. Det kan m.a. få enorme økonomiske konsekvensar, men sjølvsagt òg miljømessige konsekvensar.

       Derfor er det som Regjeringa no gjer, det einaste fornuftige, nemleg å bruka meir ressursar på å greia ut dette vidare, slik at ein vel den beste løysinga og den tryggaste løysinga for miljøet. Det er litt prematurt allereie å ha konkludert med kva slags løysing som er best, før denne utgreiinga til 20 mill. kr blir lagd fram.

       Med dette innspelet konkluderer eg med at Regjeringa no har gjort noko veldig fornuftig, ved at dei vil bruka meir pengar på å greia ut denne saka, og at ein vil koma tilbake til Stortinget med den konklusjonen ei slik utgreiing måtte få. Eg er heilt sikker på at det iallfall vil bli diskutert med fleirtalspartia på Stortinget kva utgreiingskonsekvensane blir i forhold til den konklusjonen ein vil trekkja når det gjeld sjølve saka.

       Så synes jeg det er nytt at SV ikke konkluderer i en miljøsak, for vi er jo kjent med at SV stort sett alltid konkluderer tidlig og er veldig klare og tydelige på hva man vil i miljøsaker.

       Jeg synes også det er litt spesielt at et parti som SV - som prøver å framstille seg som et stort miljøparti, og som er opptatt av å løse de store problemene knyttet til klima og andre miljøutfordringer i verden - er helt annerledes og mye mer defensive når det gjelder problemer i vår egen bakgård enn vi er vant til å se i helt andre saker.

       Spørsmålene mine til representanten Langeland er: Ønsker SV en heving, eller vil man fortsatt la giften få lov til å ligge på bunnen der, slik at framtidige generasjoner kanskje må ta problemet? Og: Mener SV at denne saken burde vært i et annet departement - kanskje Miljøverndepartementet, som også har en SV-statsråd - for å få mer objektivitet? Vi registrerte jo hvordan kystdirektøren var på høringen i forhold til ikke å ønske denne løsningen.

Hallgeir H Langeland (SV) [10:41:05] : Når det kjem miljøkritikk frå Framstegspartiet, skal ein lytta nøye, for er det noko som Framstegspartiet ikkje er kjent for, så er det å ha ein offensiv miljøpolitikk. Men i denne saka har ein gjort ein jobb - det skal eg seia. Men eg skulle gjerne ha ønskt meg at Framstegspartiet no, ikkje minst ut frå slik som situasjonen er blant folk flest, hadde eit engasjement for både klima- og miljøpolitikken. Men det kjem sikkert dersom gallupane for klimaet er gode framover også.

       Eg synest det er uansvarleg når Framstegspartiet konkluderer med at ein absolutt skal heva denne ubåten, uavhengig av kva ekspertar og internasjonal ekspertise seier om dette. Det er veldig farleg for Noreg som miljønasjon at ein risikerer uhell med kvikksølv osv. Det synest eg er uansvarleg. Derfor seier eg at no brukar me 20 mill. kr til, og så utgreier me dette vidare. Eg ønskjer ei heving, men eg vågar ikkje konkludera før eg har fått beskjed om at dette er trygt.

Øyvind Halleraker (H) [10:42:20] : Representanten Langeland har gjerne visitter innom tidligere regjeringer. Jeg syns kanskje det er på tide, etter to år, å begynne å styre på egen hånd. Han anklager forrige regjering for ikke å ha drevet opp tempoet. Jeg trodde nettopp det vi var med på her i dag, var å slakke av litt på tempoet, for å foreta skikkelige vurderinger.

       Men SV er jo i godt lag når de sier at de mener at heving er det beste. Det Norske Veritas sier jo:

       « Det eneste tiltak som på lang sikt har lav risiko, er heving. Tildekking har derimot høy risiko på lang sikt. »

       Så er det sagt.

       Det jeg ønsker å spørre representanten Langeland om, er mindretallets formuleringer om SFTs - Statens forurensningstilsyns - rolle i saken. Det er her et forslag som SV ikke vil være med på. Mener SV og Langeland at forslaget om at SFTs rolle må avklares, ikke er vesentlig i en sak som denne? Og: Mener SV at det derfor heller ikke er noen grunn til å få dette avklart?

Hallgeir H Langeland (SV) [10:43:28] : Ein av grunnane til at SV ønskjer å gå vidare med utgreiinga, er nettopp det uavklara forholdet til SFT. At me ikkje skriv dette inn i den merknaden som saksordføraren har, er fordi me reknar med at Regjeringa, ved statsråd Helga Pedersen og statsråd Helen Bjørnøy, sjølv vil gå meir inn i den problemstillinga som saksordføraren har teke opp. Så har eg svara på det.

       At eg stadig vekk rippar opp i Høgres, Venstres og Kristeleg Folkepartis regjeringsperiodar òg i denne saka, er fordi eg har sakna at ein frå den førre regjeringa si side bruka meir pengar og ressursar på utgreiingar. Det ønskjer eg meg. Konklusjonen min må vera at så lenge representanten Halleraker og Høgre kjenner seg angripne, må det vera fordi han og partiet ikkje er stolte av det dei gjorde då dei satt i posisjon. Eg prøver å sitja i posisjon for å bli stolt av det verket eg og mitt parti gjer, og helst òg skal gjera i fire nye år.

Per Sandberg (FrP) [10:44:36] : Jeg registrerer at representanten Langeland er veldig opptatt av historien, men han driver med litt feil historiebeskrivelse. Fremskrittspartiet har foreløpig ikke sittet i noen regjering, som det ble sagt fra talerstolen.

       Jeg registrerer at Hallgeir Langeland også sier at SV primært ønsker heving. Da synes jeg det er litt merkelig at SV ikke klart og tydelig vil være med på å utrede et tredje alternativ, for det finner jo Fremskrittspartiet mye mer interessant, slik saken står nå. Vraket er kanskje totalt uinteressant. Det viktige er å få opp kvikksølvet.

       Så registrerer jeg at representanten Langeland igjen kritiserer Fremskrittspartiet for ikke å ha tatt tak i saken tidligere. Vi når bare ikke å ta over alle sakene hele tiden!

       Mitt spørsmål til SV er: Når Hordaland har vært så sterkt på banen i forhold til å engasjere seg i denne saken, hvorfor har da aldri SV reist saken, i posisjon eller i opposisjon? Det er jo slik at denne saken har departementet, ikke Stortinget, jobbet med, men Fremskrittspartiet har i hvert fall reist saken (presidenten klubber), uavhengig av om vi har sittet i regjering eller ikke, og nå har vi gjort det i opposisjon.

Hallgeir H Langeland (SV) [10:45:48] : Lat meg gje representanten Sandberg rett i at Framstegspartiet ikkje har vore i regjering, men dei har vore med på å vedta tre statsbudsjett og har dermed vore ansvarlege for både bensinavgift og tobakksavgift og for å få gjort noko med ubåten utanfor Fedje, eventuelt for å bruka pengar på utgreiing.

       Hovudpoenget med å trekkja dette fram er at Framstegspartiet er litt for flinke til å frigjera seg frå ansvar i staden for faktisk å innrømma at dei har ansvar for ein del av det som skjer - og har skjedd - i Noreg. No forstår eg at det kanskje skal endra seg, og at representanten Sandberg, som nestleiar i partiet, vil profilera òg det som Framstegspartiet gjorde medan dei « sat i regjering ».

       Når det gjeld heving, er svaret mitt at eg trur at ein, same kor ein er i Hordaland, vil ønskja seg ei heving. Alle i nabolaget ønskjer seg det. Det gjer eg òg. Det legg eg ikkje skjul på. Men som eg har sagt til tidlegare replikantar: Eg kan ikkje ta sjansen på å konkludera på dette her og no, før utgreiinga frå Regjeringa ligg føre. Det vil for meg vera uansvarleg (presidenten klubbar) å gå for ei løysing som me ikkje veit om er sikker.

       Jan Sahl (KrF) [10:47:17] : Kristelig Folkeparti er glad for at Regjeringen har trukket tilbake den opprinnelige beslutningen om ikke å heve ubåten utenfor Fedje. Vi mener det er svært viktig at nye vurderinger skal bli foretatt før endelig beslutning fattes.

       Det har vært en enorm interesse for denne saken lokalt. Debatten har gått høylytt mellom ulike faginstanser og ulike interessegrupper. Vi har i to høringer fått innspill fra i alt 23 instanser. De rådene som er blitt gitt, er svært sprikende. Jeg har videre merket meg at ingen uttaler seg med skråsikkerhet. Det bare understreker kompleksiteten i denne saken.

       Det er knyttet betydelig usikkerhet til begge løsningsalternativene. Hensynet til mulige miljøødeleggelser må hele tiden være styrende, enten man velger å tildekke ubåten, eller man velger å heve den. Kristelig Folkeparti støtter derfor at de hevingsforslagene som har kommet opp etter at Regjeringen tok sin første beslutning, skal få samme grundige vurdering som det de allerede utredede alternativene har fått.

       Vi mener også at Regjeringen nå skal ta seg god tid og så komme tilbake til Stortinget med saken når de nødvendige nye vurderingene er forsvarlig gjennomført. Denne saken er ekstremt vanskelig. Det er så mye som står på spill, og det er så viktig for miljøets skyld at den rette avgjørelsen blir tatt.

       Det er en lang historie som ligger bak saken som vi har til behandling i dag. Selv om vi har visst om vraket av den tyske ubåten i bare fire år, har den faktisk ligget der den ligger i dag, i over 60 år. Funnene fra forundersøkelser som ble utført høsten 2005, bekreftet at ubåten var lastet med kvikksølv. Kvikksølv er blant de farligste miljøgiftene som finnes, og utgjør en trussel for miljø og mennesker. Dette ubåtvraket utgjør en enorm trussel mot havmiljøet. Det er mange som er bekymret for at situasjonen her kan bidra til å svekke det internasjonale omdømmet av norske sjømatprodukter som ren og trygg mat.

       Kristelig Folkeparti er svært opptatt av at det til slutt ikke skal kunne stilles spørsmål ved departementets håndtering av saken, all den tid man allerede på forhånd har anbefalt tildekking av ubåten. Derfor er det nå særdeles viktig at alle instanser som har meldt sin interesse for saken, får legge fram sine løsningsforslag før man trekker den endelige konklusjon. Til slutt må hensynet til mulige miljøødeleggelser være avgjørende for den konklusjonen som man trekker.

       Det er bred enighet om at vi må gjøre alt vi kan for å minimere eventuelle skader som kvikksølvet kan forårsake. Vi regner med at Regjeringen kommer tilbake med løsningsforslag som har støtte i fagmiljøene, og som Stortinget kan samle seg om.

       Til slutt støtter jeg forslag nr. 7, fra Øyvind Halleraker.

Jan Sahl (KrF) [10:51:26] : Den mediemessige oppmerksomheten omkring denne saken ble først og fremst skapt av uro i lokalmiljøet og uro hos de lokale politikerne. Det har vært et enormt trykk mot Stortinget for å få en videre utredning av en sak der man opplevde at Regjeringen konkluderte på det som mange karakteriserte som sviktende grunnlag.

       Så har vi hatt to høringer i saken. Vi har hørt 23 instanser. Det som har vært mitt anliggende i - jeg vil si - de få medieoppslag jeg har hatt i denne saken etter kontakt fra Bergens Tidende, har vært å sikre at vi nå får en bred høring. Kristelig Folkeparti har ikke tradisjon for å drive regjereri, for å styre regjeringer, selv om vi har møtt litt av hvert av det i tidligere sammenhenger. På grunn av habilitetsspørsmålet i denne saken har mitt engasjement gått på grundigheten i den jobben som nå skal gjøres.

Tor-Arne Strøm (A) [10:52:44] : Jeg kunne tenke meg å spørre representanten Jan Sahl om hvorfor han og opposisjonen bruker ordene at Regjeringen har snudd. Har man forutsett resultatet av denne saken?

       Jeg synes det er viktig å presisere at det er forskjell på å snu noen steiner og se behovet for at man ser på saken på nytt, og det at man har snudd i denne saken. Så jeg vet ikke om representanten Jan Sahl kan utdype det litt, for det kunne være interessant.

       Vraket kan ikkje liggje der utan at vi gjer noko, og då blir spørsmålet kva som skal gjerast. I samband med dette vil eg gje honnør til både departementet og opposisjonen. Departementet har vist evne til å gå grundig gjennom saka og tok i utgangspunktet ei avgjerd om å dekkje til ubåten, bygd på gode faglege råd. I ettertid har det kome fram nye moment, og då kan det passe med eit sitat frå den kjende økonomen John Maynard Keynes, som sa: « When the facts change, I change my mind.» Departementet ønskjer å sjå på saka på nytt og vurdere all ny informasjon, slik at den løysinga som til slutt blir vald, skal vere den beste. I samband med dette vil eg, som sagt, også gje honnør til opposisjonen, fordi dei har vore aktive for å få belyst saka meir.

       For meg er denne saka eit godt eksempel på at høyringsinstituttet fungerer som det skal. Dei to høyringane vi har opna for i saka, har gjeve oss meir kunnskap, ikkje berre om dei praktiske og tekniske sidene. Ikkje minst har vi også sett eit stort lokalt engasjement. Det siste er ein viktig grunn til at eg er glad for at departementet har bestemt seg for å ta seg betre tid og sjå på saka på nytt. Det er særs viktig at den avgjerda som blir teken, utan omsyn til om det blir tildekking eller heving, blir ei løysing som flest mogleg vil kjenne seg trygge på er den beste.

       Når det er sagt, veit vi også at ekspertane strir seg imellom om kva som er den beste løysinga. Fasitsvar finst ikkje, nettopp fordi uventa ting kan skje. I så måte er etterpåklokskapen den mest presise vitskapen, men han kan vi ikkje sitje og vente på. Det handlar om fiskeressursane våre, tryggleik for liv og helse både for oss som lever i dag, og for framtidige generasjonar. Eg er trygg på at departementet gjer sitt aller beste for at resultatet skal bli best mogleg.

       Mitt spørsmål til representanten Klinge er: Vet Senterpartiet mer enn de andre partiene i Regjeringen? Og vil Senterpartiet stå fast på sitt landmøtevedtak også i fortsettelsen?

Jenny Klinge (Sp) [10:57:54] : No synest eg aldri det er « oppsiktsvekkende » at Senterpartiet er klart og tydeleg, for det er vi stort sett heile tida. Men når det gjeld denne saka, er det rett at vi har vore ivrige etter å få vurdert alternativet med heving. Det som eg hugsar frå den utsegna som landsmøtet vedtok, var ikkje at vi var så bastante som det som sitatet gav uttrykk for, men at det som vi var klare på, var at begge alternativa skulle bli vurderte, slik at den løysinga som blir vald, er den beste.

       Ubåtvraket representerer en miljørisiko, og det er også en omdømmerisiko i forhold til norske fiskeriressurser. Dette handler også om vår troverdighet internasjonalt i forhold til å ordne opp i miljøutfordringer vi står overfor. Jeg har over lang tid jobbet med Sellafield-saken, og det arbeidet må fortsette, knyttet til planene om å starte opp igjen THORP-anlegget på Sellafield. Det ville være å svekke vårt internasjonale arbeid på dette området, dersom vi nøler nasjonalt med å velge de gode løsningene når vi møter en utfordring som den vi har gjort med ubåtvraket på Fedje. Det er også helt åpenbart at det er føre var-prinsippet som må ligge til grunn i saker som denne, og at en må ta beslutninger som er gode i et svært langsiktig perspektiv.

       Jeg forutsetter at hevingsforslaget nå får grundig behandling. Men jeg vil vise til at Kystverket var veldig bastant i sin anbefaling om at tildekning var klart å foretrekke. Den fungerende fiskeri- og kystminister var det samme, og jeg merket meg også at statsminister Jens Stoltenberg på fylkesårsmøtet i Hordaland Arbeiderparti var krystallklar på at ubåtvraket skulle tildekkes, og at det ikke kom på tale å omgjøre den beslutningen. Det er positivt på denne bakgrunn at Regjeringen snudde. Men jeg har ingen tro på at det er indre krefter i Regjeringen som utløste en slik endring, og viser i den forbindelse til statsministerens bastante utsagn.

       Jeg forutsetter at den gjennomgangen en nå skal ha, ikke blir en rituell handling for å styre klar av høstens valg, men en reell gjennomgang hvor en er åpen for en annen konklusjon enn den Regjeringen tidligere har hatt.

       Det var forunderlig å følge høringen i Stortinget om denne saken og Kystverkets skråsikkerhet og avvisning og innvendinger som kom fram under høringen. På denne bakgrunn mener jeg at det kan være gode grunner til at andre instanser har en ledende rolle i det arbeidet som nå skal gjøres.

       Det som har vært oppløftende med denne debatten, er at debatt fungerer, at det faktisk er mulig å endre oppfatninger bare det jobbes systematisk og trykket er stort nok. Jeg synes det er oppsiktsvekkende at en her fra arbeiderpartihold nærmest blir beskyldt for å ha laget medieoppmerksomhet rundt dette. Uten den oppmerksomheten ville en ikke ha snudd i denne saken, og uten den oppmerksomheten ville denne ubåtsaken ligget uavklart, med den omdømmerisiko det representerer internasjonalt.

       Jeg har lyst til å rose de lokale aksjonistene som har vært pådrivere i denne saken, som skal ha sin del av æren for at vi har kommet et stykke i retning av en god løsning. Dette er en svært inspirerende sak for oss i opposisjonen når det gjelder miljø, ikke minst når vi også ser på klimasaken, hvor statsministeren kommer til et annet standpunkt enn det han tidligere var tydelig på at han ville ha. Og det er positivt, som det har vært nevnt her, at høringsrundene i Stortinget har reell betydning. De har hatt et rituelt preg knyttet til budsjettbehandlingen, hvor til og med små beløp som er godt begrunnet, ikke ble tatt inn fordi regjeringspartiene hadde bestemt seg. Her gikk det annerledes.

       Sånn sett har denne saken om ubåtvraket, som er en alvorlig miljøutfordring, likevel blitt positiv, fordi den kan gi et annet resultat enn det Regjeringen sa en ønsket, og fordi den viser at det nytter å slåss politisk når en har en god sak, både lokalt og sentralt.

       Truls Wickholm (A) [11:03:18] : Jeg synes det er oppsiktsvekkende å høre representantens bastante tilnærming, at denne beslutningen er tatt på mangelfullt grunnlag. Jeg kan gjerne informere representanten Kvassheim om at det har vært både nasjonal og internasjonal kompetanse inne i bildet. Både Forsvaret, NIVA, Veritas og SMIT Salvage har vært med når Kystverket har tatt sine beslutninger. Nå er det altså enda et fagmiljø som har kastet seg på her, og departementet har sagt at også deres vurderinger skal bli tatt med.

       Men jeg vil spørre: Er det ikke nettopp føre var-prinsippet som vi burde legge til grunn her? Heving av vraket blir bl.a trukket fram av NIVA som en kjempestor risiko for oppvirvling av bunnsedimenter og spredning av kvikksølv. Dette er skader som vil være helt uopprettelige, og det vil bli umulig å gjenopprette ryktet til norsk sjømat. Med tildekning kan vi gjennomføre årlige kontroller og sikre at rapporter blir gitt til interesserte parter med bekreftelse på at norsk sjømat i området er trygg. Er det ikke nettopp det som er lurt?

Gunnar Kvassheim (V) [11:04:31] : Denne replikken gjør meg urolig. For det representanten fra Arbeiderpartiet gjør, er å ha et kraftfullt forsvar for tildekningsløsningen og problematisere - med velkjente argumenter - heving. Det jeg frykter vil være utgangspunktet for den nye gjennomgangen som nå skal foretas, er at det blir en rituell handling for å kjøpe seg tid i et stormfullt terreng.

       Når det gjelder min påstand om at Regjeringens beslutning var tatt på et for svakt grunnlag, går det fram av innstillingen. Det viser seg at det er en rekke instanser og en rekke innspill som hører med i dette bildet - som altså nå fikk en til å ta et nytt standpunkt - som burde vært klarlagt mye tidligere og vært på plass da Regjeringen fattet sitt vedtak.

       Under henvisning til Veritas' anbefaling og hva som er en god løsning i et langsiktig perspektiv, er det Venstre har ment at heving er det alternativet som er å foretrekke.

Torstein Rudihagen (A) [11:05:43] : Når representanten Kvassheim seier at han blir uroleg over replikken til Truls Wickholm, må eg seie at eg blir uroleg over det som Kvassheim seier. Han skuldar andre for å vere bastante, men det verkar som om Venstre og representanten Kvassheim har bestemt seg uansett. Han starta òg med å seie at dei var for heving. Og så frykta han at det ikkje ville bli reell gjennomgang og utgreiing. Det ein da kan frykte, er at uansett kor reell og god den utgreiinga måtte bli som Regjeringa gjer og legg fram for Stortinget, vil Venstre og representanten Kvassheim gå for heving. Det må jo vere det som er uforsvarleg i denne samanhengen.

       Lat oss slå fast at alle har vi eit felles mål om å gjere dei grepa som miljømessig er tryggast og best både på kort og - sjølvsagt - på lang sikt med omsyn òg til norsk matomdømme. Det er jo det som må vere utgangspunktet for Regjeringa. Derfor har mange alternativ vore vurderte. Det har vore brukt nasjonale og internasjonale faglege instansar, som har konkludert som dei har gjort. Da vil det vere oppsiktsvekkjande om ikkje Regjeringa òg slutta seg til det. Og når ein no opnar for ein ny runde att, håpar eg at alle kan møte det med eit ope sinn.

       Deler representanten Kvassheim denne mistilliten til Kystverket?

       I utgangspunktet er det to hovedmetoder for å hindre videre forurensning fra vraket og den forurensede havbunnen. Den ene er fjerning av kvikksølvet og forurensede sedimenter. Den andre er å håndtere vraket på stedet gjennom å isolere kvikksølvet slik at det ikke lenger kan forurense havmiljøet.

       Dersom det ikke hadde vært noen risiko forbundet med heving og fjerning, hadde valget vært enkelt - da hadde vi selvfølgelig gjort det. Men så enkel er ikke verden. Både erfaringene fra arbeidene i den forurensede havbunnen under forundersøkelsene i 2005 og 2006, Det Norske Veritas' risikovurdering og Norsk institutt for vannforsknings vurderinger tilsa at man ikke burde røre vraket eller den forurensede havbunnen mer enn høyst nødvendig, men heller isolere forurensningen der den ligger, med en tildekking av rene masser.

       Spørsmål nr. 2: Kan statsråden gjenta bekreftelsen, at når man vurderer ytterligere å se på hevingsalternativet, skyldes det opplysninger som er kommet under høring i Stortinget? Hvordan ville disse opplysningene ha kommet hvis det ikke var tatt et initiativ fra Stortinget og det ikke var gjennomført høring - for det er der opplysningene er kommet?

       Så til slutt: Ser statsråden at fjerning er et alternativ til heving, og at det altså foreligger tre alternativer? Vil statsråden holde fast på at det kun er hevingen som skal vurderes grundigere, eller vil statsråden iallfall her i Stortinget i dag bekrefte at man også vil ha et bredt perspektiv, slik at man inkluderer det tredje selvstendige alternativet, fjerning av kvikksølv, som ble bekreftet som metode på høringen 16. april?

Statsråd Helga Pedersen [11:14:34] : Bakgrunnen for at Regjeringen skal foreta en ytterligere vurdering av hevingsalternativet, er at det er flere aktører som er kommet på banen i forbindelse med høringen i Stortinget. Flere av de aktørene var også invitert til å komme med sine innspill mens Kystverket gjorde sin forrige utredning. De valgte da ikke å komme med sine forslag, men de forslagene skal vurderes nå.

       Når det gjelder forslaget om fjerning, er det noe den faglige ekspertisen vår til nå har avvist som en mulig løsning. Vi skal se nærmere også på det alternativet.

Øyvind Halleraker (H) [11:15:28] : Jeg har før i dag gitt statsråden anerkjennelse for den beslutningen hun fattet, og vil gjerne gjenta det ansikt til ansikt.

       Men på høringen 16. april bekreftet Kystverket at det ikke var foretatt noen omdømmerisiko i forhold til hvordan fiskeri- eller oppdrettsnæringens interesser stod på verdensmarkedet i denne saken. Det forundrer meg ikke at Kystverket ikke hadde tatt seg bryet med dette, men de uttalte også at dette er en sak for departementet som lå utenfor deres ansvarsområde. Fiskeriinteresser ligger imidlertid definitivt innenfor denne statsrådens ansvarsområde. Vil statsråden sørge for at omdømmerisiko blir utredet og er med i det beslutningsgrunnlaget hun nå arbeider med?

Statsråd Helga Pedersen [11:20:15] : Regjeringen har hatt et standpunkt i denne saken basert på de beste tilgjengelige råd vi hadde.

       Så har det kommet nye opplysninger i saken som har gjort at vi har bestemt at vi vil ta en ny runde på å vurdere hevingsalternativet. Regjeringens standpunkt vil så endelig bli besluttet etter at vi har de nye vurderingene på plass.

       Jeg har ingen problemer med at det er debatt rundt U-864 og håndteringen av det, men jeg vil advare spesielt Fremskrittspartiet mot å prøve å slå politisk mynt på denne saken og konkludere med at heving er det beste alternativet, før man har gått de rundene med de faglige vurderingene og de faglige rådene som vi er nødt til å lene den endelige beslutningen på.

Bård Hoksrud (FrP) [11:21:22] : Jeg registrerer at statsråden er svært opptatt av Fremskrittspartiet i en svarreplikk til en representant fra et annet parti.

       Men først: Statsråden svarte ikke på spørsmålet fra representanten Sortevik - får vi svar på de spørsmål som er sendt fra komiteen som fortsatt ikke er besvart?

       Og så: Regjeringen har bestemt at Kystverket skal ha ansvaret for å vurdere alternativet med å heve ubåten på nytt. Under høringen i komiteen uttalte kystdirektøren at de instanser som var opptatt av å heve ubåten, drev med kvalifisert synsing. Med slike uttalelser fra Kystverkets ledelse, ser ikke statsråden at det vil være problematisk, at det vil kunne skape tvil om objektiviteten i utredningen, når det er disse som skal ha ansvaret for å vurdere et alternativ de helt klart ikke ønsker? Og ser ikke statsråden at det ville være naturlig at kanskje et annet departement fikk ansvaret for å sikre at de som skal vurdere alle alternativene, gjør dette på et objektivt grunnlag?

       Jeg registrerte at det også er sendt et brev til Justisdepartementet som er unntatt offentlighet. Det kunne vært interessant å få vite om det går på om det burde være et annet departement som skulle vurdere saken. Men det har vi heller ikke fått noe greie på.

Statsråd Helga Pedersen [11:22:30] : Det er Fiskeri- og kystdepartementet som håndterer denne saken i Regjeringen, og Kystverket er den fagetaten som skal ha ansvaret for de videre utredningene på dette området. Kystverkets rolle er også å gå ut til den ekspertisen de mener det er naturlig å spørre, og hente inn råd, skille mellom de rådene som kommer fra ulike hold - skille klinten fra hveten - og komme med en endelig vurdering og anbefaling til Regjeringen. Jeg har full tillit til at Kystverket gjør den jobben på en skikkelig måte også i fortsettelsen.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

       De talere som får ordet heretter, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Torstein Rudihagen (A) [11:23:39] : Regjeringa vedtok altså nedgraving. Forslagsstillarane ville behandle denne saka i Stortinget straks. Eit eventuelt raskt vedtak om heving - om det var det som var målet - meiner vi ville vere direkte uansvarleg, all den tid Kystverket med alle dei nasjonale og internasjonale faglege instansane som dei har støtta seg til, har konkludert med at det ville vere for risikabelt med tanke på spreiing av kvikksølv. Eit vedtak om ei eventuell heving eller anna form for fjerning av kvikksølvet må i så fall òg byggje på ei grundig fagleg vurdering, særleg av nøytral fagkompetanse.

       Entreprenørar som skisserer løysingar, treng ikkje nødvendigvis vere det eg vil kalle fagleg nøytrale - utan at eg kan gå god for eller gå imot deira framlagde forslag. Det har eg ikkje kompetanse til, og ikkje trur eg at andre i denne salen heller har fagleg kompetanse til å peike på kva som er den rette løysinga her.

       Departementet og Regjeringa har hatt eitt mål. Det er å gjere det som på ein tryggast måte vil hindre ein stor miljøkatastrofe på grunn av at ubåten inneheld kvikksølv og TNT. Det skulle ein tru at alle hadde respekt for. Når Kystverket etter veldig grundig arbeid konkluderte med at det sikraste og beste var å dekkje han til, ja, så ville det iallfall etter mitt syn vere oppsiktsvekkjande om Regjeringa hadde gått for noko anna. Når mange i ettertid har meint at Kystverkets konklusjon er feil, at det vil vere mogleg å heve båten på ein trygg måte, ja, så er eg glad for at Regjeringa vil gå grundig igjennom hevingsalternativet på nytt.

       Eg skjøner inderleg vel at det vil kjennast best å bli kvitt heile greia, og dermed bli kvitt all frykt for at kvikksølvet skal forureine miljøet ein gong i framtida. Men eg ventar at dei som frå starten av har vore så skråsikre på at heving er mogleg, vil stå fram og ta ansvaret for at ikkje kvikksølvet blir spreidd ved heving. Ein pratar trass alt om norske kystområde med norske vêrforhold.

       I innstillinga kjem det kritikk frå opposisjonen for at det ikkje er lagt vekt på omdømmet til norsk mat - det har òg vore nemnt her - og ein reagerer på at det ikkje har vore ein del av vedtaksgrunnlaget. Som eg sa: Målet har jo heile tida vore å gjere det som er miljømessig tryggast og best, og det vil sjølvsagt òg vere det beste for norsk matomdømme. Kva slag omdømme skulle det bli om noko gjekk feil under hevinga, slik at kvikksølvet fekk spreie seg?

       Maken til stortingsregjereri skal ein leite lenge etter når opposisjonen no peiker på enkeltfirma som skal inviterast, og enkeltløysingar som spesielt skal vurderast - ein føreset at det blir gjort. Eg ser det som sjølvsagt at når departementet no går inn og føretek ei grundig vurdering, så vil alle alternativ bli vurderte, og at departementet sjølv er i stand til å gjere det på ein best mogleg måte.

       Per Rune Henriksen (A) [11:27:03] : Det er en vanskelig sak vi har til behandling her i dag. Saken er vanskelig i sin helhet.

       Det som er viktig, er at det ikke legges prestisje i saken på noen som helst måte. Ut fra debatten her i dag er jeg redd for at det begynner å nærme seg en prestisjesak for deler av opposisjonen. Her snakker vi om tekniske spørsmål. Vi snakker om spørsmål som det hersker faglig uenighet om. Det vi alle er enige om, er at vi ønsker en miljømessig god løsning på saken. Når vi har så mange tekniske momenter i saken, og det er en sånn faglig uenighet om den, er denne saken lite egnet til å score politiske poeng på, eller til å trekke politiske slutninger av, på det stadiet vi er nå.

       Når representanten Sortevik kaller dette for en miljøskandale - og intet mindre enn en internasjonal miljøskandale - synes jeg han foregriper begivenhetenes gang. Det er ingen miljøskandale at det ligger en ubåt på bunnen utenfor Fedje. Det som vil være en miljøskandale, er om det går galt når den skal håndteres. Slik saken står, er det forbundet med stor risiko å heve vraket. Det vet vi. Det er også forbundet med en langsiktig risiko å tildekke vraket. Det vet vi også. Her skal det gjøres noen vurderinger av hva som er den beste løsningen, fordi vi alle er opptatt av å finne den beste miljømessige løsningen, en trygg løsning.

       Det vi gjør, må være trygt. Det er også sånn at det vi gjør, må oppfattes som trygt. Dette har vært den store saken for befolkningen på Fedje og i Hordaland, at man skal være sikker på at det man gjør, er trygt. Etter som saken utviklet seg, og etter som engasjementet fra lokalbefolkningen på Fedje også mobiliserte andre synspunkter enn dem som var kommet fram i undersøkelsen som Kystverket gjorde, viste det seg at det var grunn til å spørre om hevingsalternativet var godt nok utredet. Da synes jeg det er veldig betryggende at vi har en prosess både i Stortinget, i kontakten mellom Stortinget og Regjeringen og i kontakten mellom lokalbefolkningen på Fedje og Regjeringen, som gjør at Regjeringen ikke har noen prestisje i dette, men sier ja, vi vurderer dette videre.

       Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen av Regjeringen som « bastant » i denne saken. Tvert imot tror jeg også lokalbefolkningen på Fedje vil være med meg på å si at det har vært veldig god kontakt, og at man har lyttet godt til andre røster enn Kystverkets i denne saken. Det skal vi også fortsette med, for dette er en regjering som lytter.

       Arne Sortevik (FrP) [11:30:26] : Regjeringen har lyttet, både til folkeaksjonen og til fiskeriorganisasjonene, men meldingen kom jo i forbindelse med at statsministeren besøkte årsmøtet i Hordaland Arbeiderparti - og den var veldig klar i forhold til det man hadde lyttet til i mange omganger før: Det hastet med å starte med tildekking. Det er det som er skandalen, både nasjonalt og internasjonalt, at man gikk inn for en løsning med tildekking - i strid med de innspill og oppfordringer som kom bl.a fra folkeaksjonen og fra fiskeriorganisasjoner. Dette ble med stigende undring bivånet også av internasjonale medier og internasjonale organisasjoner.

       Det politiske i denne saken er at man på initiativ fra Stortinget nå stopper tildekkingen i 2007. Det vi i alle fall kan konstatere med tilfredshet, er at tidsvinduet i denne saken er slik at ingenting skjer i 2007. Det skjer tidligst noe i 2008. Vi håper fortsatt at det blir fjerning. Det er vår løsning. Det har det vært hele tiden. Jeg konstaterer, hvis jeg tolker svaret gitt i replikkvekslingen her riktig, at statsråden nå har snudd for andre gang. Først stoppet hun tildekking, nå åpner hun også for at fjerningsalternativet skal vurderes seriøst. Jeg håper inderlig, på vegne av Fremskrittspartiet, at statsråden sørger for at fjerning blir vurdert som det selvstendige alternativet det er, og som er påpekt fra meget kompetent hold, bl.a under høringer i Stortinget. Men det er det politiske initiativet som er kommet gjennom representantforslaget fra representanter fra Fremskrittspartiet - og ikke minst høringen som forslaget har forårsaket i Stortinget - som gjør at vi er der vi er i dag.

       Det er kommet nytt syn på tildekking også gjennom høringen på Stortinget. Det er sider ved tildekking som ikke er bra. Statsråden sa at denne saken er for alvorlig til å ta sjanser i. Ja, vi vil ikke ta sjanser. Vi støtter oss på den risikovurderingen som foreløpig ligger på bordet, den til Det Norske Veritas. Der er miljørisikoen på lang sikt vurdert som størst ved tildekking. Det er kommet nye opplysninger om heving. De løsningsforslag som er omtalt, er delvis uriktig omtalt av både Kystverket og departementet. Det er også kommet frem under høring. Det har også kommet opplysninger om fjerning - fjerning som et selvstendig og virksomt alternativ. Derfor er jeg først og fremst glad for at vi nå i dag har oppnådd at statsråden også vil se på det. Fjerningen er det viktigste, kvikksølvet må bort.

       Øyvind Halleraker (H) [11:33:46] : Representanten Rudihagen uttrykte at han var oppgitt over opposisjonens holdninger, spesielt til statsetaten Kystverket, og at vi har trukket deres konklusjoner i tvil. Men det er vi faktisk ikke alene om. Det er altså slik at statsråden selv, den sittende regjering, snur om på den bombastiske beslutningen og går en runde til. Når denne saken er ferdigbehandlet, skal vi behandle en sak til hvor Kystverkets tilråding var akkurat like bombastisk, nemlig saken om å flytte hovedverndepotet. Også der har denne regjeringen snudd - den skal ha all ære for det.

       Så til dette med omdømmerisiko. Omdømmerisiko er etter min oppfatning et strategisk beslutningsgrep som er vanlig innenfor beslutningslære. Da syns jeg ikke man skal avfeie det som noe som egentlig vedkommer hele saken. Det er helt vanlig i strategiske og viktige beslutningsprosesser. Det er slett ikke slik som representanten Rudihagen også sa, at vi forsøker å instruere Regjeringen i hvilke enkeltfirmaer som skal inviteres. Snarere tvert imot, det er Regjeringen selv og Kystverket som i sine rapporter skriver at disse selskapene var invitert, men at de ikke hadde anledning til å komme. Og det er jo nettopp statsråden som har oppgitt som grunn at disse forskjellige hevingsalternativene var mangelfullt utredet. Det er derfor hun ønsker å gå en ny runde. Jeg må si at det får være måte på å være hårsår. Man må jo finne seg i at også opposisjonen har meninger.

       Per Rune Henriksen (A) [11:35:46] : Det er et par av de retoriske poengene som brukes her, som jeg reagerer noe på. Når man snakker om Veritas' risikovurdering, legger man sterk vekt på at Veritas sier at tildekkingsalternativet gir størst risiko på lang sikt. Det er helt riktig. Det har også vært med i vurderingene hele veien. Men det Veritas også sier, er at hevingsalternativet gir størst risiko på kort sikt. Hvis man ikke har med seg begge deler her, blir det bare et retorisk poeng og ingenting mer når man skal sitere Veritas-rapporten.

       Ettersom jeg antakelig er den eneste i denne salen som var til stede på Hordaland Arbeiderpartis landsmøte og hørte statsministerens innlegg og hva som faktisk ble sagt om ubåtsituasjonen på Fedje, kan jeg igjen avkrefte at det var noen bastante konklusjoner som ble trukket på dette punkt. Det som ble sagt fra statsministerens side, er det samme som er blitt sagt av settestatsråden i saken, som også er blitt sagt av statsråden - og regjeringsapparatet - nemlig at det faglige grunnlaget så langt tilsa at tildekkingsalternativet var det mest forsvarlige. Det ble sagt den gangen. I Hordaland Arbeiderparti fattet vi vedtak om at vi ønsket en ny runde på dette. Jeg registrerer at representantene Halleraker og Sortevik gladelig siterer vårt vedtak i Hordaland Arbeiderparti på dette punkt. Jeg kan også henvise til en rekke andre gode vedtak som ble gjort på vårt årsmøte som kan være til inspirasjon i det daglige politiske arbeidet, og oppfordrer representantene til å lese dette.

       Så har det vært sagt noe om Kystverkets rolle i denne saken. Jeg mener jo bestemt at det er Regjeringen som håndterer denne saken, og at det er rette departement som har saken til behandling. Men det er også beklageligvis et poeng at Kystverkets renommé i Hordaland er noe svekket på grunn av håndteringen av andre saker enn den saken vi har til behandling her. Den ene er, som representanten Halleraker var inne på, den konklusjonen som Kystverket hadde når det gjelder oljeverndepotet. Den andre saken gjaldt en relativt dårlig uttalelse i forbindelse med « Server »-forliset, og for så vidt også håndteringen av « Server »-forliset. Så der har Kystverket en utfordring med å gjenopprette tilliten. Men jeg føler det vil være usaklig å bruke de sakene som argument mot at Kystverket skal håndtere denne saken som vi har her i dag. Jeg tror det er hevet over enhver tvil at den faglige kompetansen på disse spørsmålene ligger hos Kystverket. Min tillit til Regjeringen er helt upåvirket av noen uheldige uttalelser som Kystverket har kommet med tidligere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 3022)