Hilde Magnusson Lydvo (A) [10:23:07]
(ordfører for saken):

       Som saksordfører vil jeg legge fram flertallets syn i innstillingen. Innstillingen omhandler tre forslag: hjemmelsgrunnlaget for politiet når det gjelder å gripe inn overfor frambydelse av seksuelle tjenester og organisert tigging, og bruk av politiets reservestyrker.

       Innledningsvis vil jeg påpeke at Stortinget enstemmig opphevet løsgjengerloven i 2005 med virkning fra 1. juli 2006. Flertallet i komiteen ønsker å imøtegå de utfordringene som er nevnt i forslaget, ved i større grad å bruke sosialpolitiske ordninger enn å foreta lovendringer. Jeg viser til Regjeringens handlingsplan mot trafficking, som har en rekke gode tiltak med tanke på de problemstillingene forslagsstillerne reiser, og at straffeloven § 224 skal omhandle organisert tigging.

       Det er et fattigdomsproblem at mennesker kommer til Norge fra ulike deler av verden for å tigge og prostituere seg. Det er mer enn en lovendring i politivedtektene som må til for å få bukt med disse problemene. Regjeringen ønsker å ha en helhetlig politikk, og at det skal være et bedre samarbeid mellom de offentlige institusjoner. Det er spørsmål om bolig, det er spørsmål om jobb, og det er spørsmål om helse.

       Når det gjelder Høyres merknad om turistvisum, vil jeg peke på at man ved enkelte flyplasser i Norge er streng når det gjelder de vilkårene som skal til for å få turistvisum til Norge. Man sjekker om de har bosted, og om de har penger til livsopphold. Vi har altså allerede et regelverk, som kanskje med fordel kan brukes mer for å begrense tilstrømningen av dem som kommer hit for å tigge, og som ikke er her på ferie.

       Videre jobbes det i departementet med et lovforslag som vil forby kjøp av sex. Det vil nok føre til at gateprostituerte forsvinner fra deler av gatebildet, fra der folk flest ferdes. Flertallet ønsker å uttrykke et verdisyn, der det tas utgangspunkt i et ønske om å hjelpe den enkelte til å få et verdig liv.

       Forslag nr. 1 omhandler politivedtekter for Oslo kommune, som er vedtatt i Oslo bystyre 5. november 2006. Vedtektene skal stadfestes av Politidirektoratet. Det er ennå ikke gjort i dette tilfellet, og jeg ønsker å avvente utfallet av Politidirektoratets vurdering av vedtektene.

       Forslag nr. 2 går på at vi skal fremme en lovregel som åpner for å bortvise personer som frambyr seksuelle tjenester, tigging eller salg på en måte som endrer et områdes karakter. Her viser jeg til det jeg sa innledningsvis. Jeg mener det er andre virkemidler enn lovhjemler som bør tas i bruk for å imøtegå problemene, og jeg synes at det å definere et endret områdes karakter blir en for skjønnsmessig vurdering til at personer som er i en vanskelig livssituasjon, skal bli jaget rundt i byen.

       Når det gjelder tigging og prostitusjon, står vi overfor et kriminalpolitisk veivalg. Flertallet mener at dette veivalget bør trekkes opp av Stortinget, ikke av politivedtekter lokalt.

       Det tredje forslaget omhandler økt bruk av politiets reservetjeneste, at de i sommermånedene skal avhjelpe situasjonen for politiet når det gjelder ovennevnte utfordringer. Bruken av reservetjenesten er til vurdering i departementet. Jeg er derfor veldig glad for å kunne si at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett bevilger 30 mill. kr til politiet i Oslo, noe som vil gjøre det mulig for dem å være mer synlige og kunne sikre ro og orden i gatebildet i Oslo i sommer.

       Torill Ø. Hanssen (FrP) [10:27:10] : Bander gjør tigging til en jobb, der skuespiller- og forkledningskunst er et must når det gjelder å lure oss snille og godtroende til å tro at vi gir til mennesker som trenger hjelp. Vi mennesker vil gjerne gi og hjelpe våre neste som ikke har det så bra, men med de medieoppslagene som har vært den siste tiden, vet vi at vi blir lurt, og vi kommer til å tenke oss godt om før vi gir igjen.

       Kan man si at vanlige mennesker som bor i slike områder, har en trygg tilværelse i hverdagen? Jeg hadde i hvert fall ikke latt mitt barn eller mine barnebarn ferdes i et slikt område. Og hvilke rettigheter har så vi?

       Med den nye politireformen skulle det bli mer synlig politi i gatene. Har det blitt det? Nei! Som vanlig har Regjeringen laget et glansbilde. Man har ikke gitt politiet de muligheter og de midler som trengs for at de skal kunne gjøre jobben sin. Stortinget bør være lydhør overfor de kommunene som opplever slike problemer, og man bør gripe tak i dette gjennom politivedtektene, som gir adgang til bortvising av aggressive og sjenerende tiggere og prostituerte som forstyrrer ro og orden.

       Fremskrittspartiet vil i denne saken stemme for forslag nr. 5, fra Venstre.

       André Oktay Dahl (H) [10:29:17] : Bakgrunnen for vårt forslag er den situasjonen som vi har sett utvikle seg spesielt i Oslo sentrum, men også i en del omkringliggende distrikt. Mange oppfatter dette forslaget som veldig drastisk og radikalt, men det er i realiteten mindre inngripende enn det flertallet i denne salen kommer til å gjøre ved å kriminalisere sexkjøp. Det er riktignok ikke et lovforbud rettet mot den enkelte prostituerte, men det kommer til å fungere mot den enkelte prostituerte. Jeg synes nesten det var litt rørende å høre saksordføreren prate om noen kriminalpolitiske veivalg, for det man med det vedtaket har gjort, er det stikk motsatte, så sånn sett er det spesielt.

       Vi mener at vårt forslag, kombinert med endrede visumregler, kunne vært en bedre balansegang, kombinert med økt fokus på menneskehandel - et syn vi for øvrig deler med Regjeringen - enn å kriminalisere sexkjøp.

       Regjeringen har foreslått økte midler til Oslo-politiet. Det er en bra start, men langt fra nok. I en situasjon hvor f.eks en kvinnelig politijurist blir gravid, venter man i tre måneder med å ansette en ny. Det som skjer da, er jo at sakene hoper seg opp, og at man faktisk ikke får satt ballen i mål når det gjelder f.eks trygdejuks eller skattesvik.

       I Oslo by er alt dette en viktig faktor med hensyn til utrygghet, for situasjonen ellers i Oslo by er jo at den går til det bedre. Fafos siste levekårsundersøkelse viser at byens tilstand blir stadig bedre. Oslo kommune har tatt ansvar for sin del ved å etablere politiråd, og de har etablert et forpliktende samarbeid mellom politi, skjenkemyndigheter og kommunen. De vil utvikle et såkalt vertskapsbevis som kommer til å virke betryggende, fordi man kan få i fokus de som er seriøse, og de som er useriøse, på en mye bedre måte enn i dag.

       Skal man hjelpe folk ut av et rusproblem, er Høyre helt enig i at sosialpolitiske tiltak er det aller viktigste. Man får aldri tvunget mennesker ut av et rusproblem, for rusproblemet er gjerne et symptom på et savn eller tomrom i hode eller hjerte som man prøver å fylle opp, men dessverre med helt feil ting.

       Vårt forslag er et supplement som tar inn over seg folks behov for trygghet for ikke å bli overfalt på gaten. Jeg synes ikke det er greit at man nærmest skal føle seg redd for å gå alene i byen om kvelden fordi tre-fire prostituerte kaster seg over deg. Jeg vet at mange i denne salen er opptatt av at det er en integritetskrenkelse når en mann trakasserer en kvinne på et utested, men for veldig mange menn føles det også som en integritetskrenkelse når man ikke kan gå alene i byen en kveld uten at tre-fire prostituerte drar deg i armen og tar deg i skrittet. Det er et paradoks at alle reagerer på det første, mens færre reagerer på det siste.

       Til slutt vil jeg si at vi trekker vårt forslag nr. 2, og Høyres og Fremskrittspartiets felles forslag trekkes også, til fordel for det Venstre-forslaget som tar opp i seg de gode hensiktene og formålene. I tillegg tar jeg opp vårt forslag nr. 3.

       Ordlyden i representantforslaget tyder på at det ikke bare er de aggressive aktivitetene som oppleves som problemfylte, men like mye det visuelle uttrykket. Noe av diskusjonen om forholdene i Oslo har jo nettopp vært knyttet til de visuelle uttrykkene i turistgatene våre. Jeg mener vi skal være forsiktige - veldig forsiktige - med å la oss rive med av en debatt hvor vi skal rydde bort et symptom, men hvor vi lar virkeligheten være omtrent den samme. Det vil jeg være redd for, hvis vi ikke går grundigere inn i dette enn ved å gi tilslutning til de forslag som er framlagt. Jeg klarer ikke å fri meg fra en tanke om at her er man ute etter å få noe ut av syne, men at vi fortsatt skal måtte leve med problemene.

       Det arbeides nå med en lovgivning som forbyr kjøp av seksuelle tjenester. Det er jeg glad for. Jeg mener det går på det prinsipielle og på tiltak som har en annen inngang enn det at vi skal rydde opp i bybildet. Det går på spørsmålet om menneskehandel, og det går på uverdige forhold knyttet til respekt for menneskeverdet. Jeg mener at Stortinget vil være tjent med å få den type prinsipiell gjennomgang av disse spørsmålene, framfor å gjøre dette til et spørsmål om politivedtekter og en ryddigere by. Jeg vil beklage det hvis det blir utfallet av dagens debatt.

       Aud Kvalbein (KrF) [10:35:12] : I Kristelig Folkeparti ønsker vi å signalisere forbud mot kjøp av seksuelle tjenester. Vi ønsker et slikt forbud fordi vi ikke aksepterer at mennesker omsettes som en handelsvare. Hvert menneske er ukrenkelig. Kjøp og salg av menneskekroppen bør derfor bli forbudt i Norge. Et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester vil virke preventivt og dermed redusere antallet horekunder. Dette vil igjen gjøre det mindre lønnsomt å drive med prostitusjon, og prostitusjonens omfang vil bli redusert.

       Vi vet at menneskehandel er verdens hurtigst voksende kriminelle aktivitet. Ifølge FN er utbyttet på nærmere 100 milliarder kr pr. år. Vi vil ikke få bukt med denne kyniske og svært brutale formen for kriminalitet dersom vi ikke angriper den på bred front. Å gjøre handel med kvinnekroppen mindre lønnsomt er et nødvendig virkemiddel for å redusere menneskehandelens omfang. I Kristelig Folkeparti er vi derfor glad for at regjeringspartiene nå støtter vårt standpunkt om kriminalisering.

       Det er avgjørende viktig at innbyggerne opplever at de kan bevege seg fritt omkring i byene. Vi kan ikke tillate at prostitusjon, narkotikaomsetning og kriminalitet gjør at noen områder nærmest blir utilgjengelige for publikum og umulige å drive næringsvirksomhet i.

       Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi nå får en bortvisning som ikke blir oppfattet som en renovering av gatene, og at det er hovedformålet. Vårt engasjement for å redusere prostitusjonsomfanget er på ingen måte begrunnet i ønsket om rene og pene gater, men i ønsket om å sikre den enkelte grunnleggende menneskerettigheter.

       Med samme begrunnelse har Kristelig Folkeparti støttet forbudet mot organisert tigging. For oss har det vært svært viktig å forhindre økt stigmatisering eller vanskeligere levekår for mennesker som allerede er hardt prøvet.

       I Oslo er vi vel kjent med at prostituerte, tiggere og selgere tidvis har vist en provoserende og aggressiv atferd. Slik atferd kan vi ikke akseptere. Byer som Oslo trenger hjemmel i de lokale politivedtektene som gir politiet mulighet til å bortvise mennesker som har en atferd som forstyrrer den alminnelige ro og orden eller ferdsel, på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted. En slik hjemmel vil gjøre det mulig å bortvise alle som opptrer på en uakseptabel måte i det offentlige rom, ikke bare navngitte grupper på samfunnets skyggeside.

       Kristelig Folkeparti har i dag fremmet forslag i tråd med det jeg nå har anført, og som jeg hermed tar opp.

       Kristelig Folkeparti er også opptatt av andre tiltak som vi vet reduserer kriminalitet og bidrar til økt trygghet. Det er en vel dokumentert sammenheng mellom alkohol og voldskriminalitet. Derfor må vi stramme inn på antallet skjenkebevillinger og differensiere åpningstidene i byområder med store kriminalitetsutfordringer. Jeg ser fram til et tverrpolitisk samarbeid om ulike tiltak for å sikre økt trygghet for alle innbyggere i Norge.

       For det første er jeg svært glad for at den sittende regjering holder et kraftig trykk på det som andre har påbegynt, nemlig å bekjempe menneskehandel. Jeg ser svært positivt, på vegne av Venstre, på den innsatsen som nå utøves i Oslo politidistrikt, og som begynner å gi resultater.

       Dernest er jeg helt overbevist om at respekt for den alminnelige, skal vi kalle det, høflige omgangstone i gata - f.eks at jeg skal slippe at noen kaster seg over meg fordi de skal spørre om 15 meningsmålingsspørsmål, i en slags spissrotgang i byen, som man opplever som Oslo-borger - handler om atferd og høflighetsregler. Vi pleier ofte å si i skolen at foreldres minsteoppgave er å lære sine barn at de ikke uten videre kaster seg over andre barn. Det er en slags norm som gjelder mellom oss mennesker.

       Det forslaget jeg har framlagt, og som jeg synes det er hyggelig at både Høyre og Fremskrittspartiet nå gir støtte til, er intet annet enn uttrykk for en slik norm. Enten en driver med prostitusjon, tigging eller salg, kan det ikke være en akseptabel norm at en opptrer på en annen måte enn det vi prøver å lære ungene våre at de skal gjøre og ikke gjøre når de beveger seg inn i skolehverdagen. Det er dette syn og denne norm som et overveldende flertall i Oslo bystyre, inkludert det største regjeringspartiet, har vedtatt som forslag til en politivedtekt. Det er ikke for å drive sosial renovasjon. Denne byen har en byrådsleder som er en sterk motstander av en slik tenkning.

       Det går altså an å sortere flere tanker, og det går an å slåss for de normene som vi kaller normale normer mellom mennesker, uansett bakgrunn, uansett hva en heter og uansett hvor en bor, som er slik at vi ikke kaster oss over andre slik uten videre. Forslaget som Venstre nå fremmer, handler om det, og er identisk med - det er noe omskrevet, fordi det må være slik i Stortinget - forslag til politivedtekt på dette punkt vedtatt med et overveldende flertall i Oslo bystyre.

       Så er jeg personlig helt enig med dem som sier at hvis man skal sikre norm i et gaterom, f.eks på Karl Johan, som er Norges mest trafikkerte sted, ja, så utløste det jo underverker sist sommer da patruljerende politi viste seg. Bare ved at de gikk litt fram og tilbake og opp og ned gata, falt jo en god del av normene på plass. Noen kloke mennesker sa da følgende: Tenk hvor mange grisete debatter vi hadde sluppet hvis vandringen hadde begynt litt tidligere.

       Jeg tilhører dem som ser positivt på at Regjeringen har lagt inn 30 mill. kr til Oslo-politiet. Jeg tilhører også dem som mener dette ikke er nok, men det skal være en debatt på et annet tidspunkt. Her skal det være nok å si at det som roses skal, det roser vi. Den strid vi skal ha når det gjelder å gjøre ting bedre eller ikke, tar vi andre steder.

       Det er på dette grunnlag jeg tar ordet, og jeg vil gjerne si følgende: Jeg var aktivt med på, med et pådrivende storting, å avkriminalisere tigging. Jeg er også aktivt for, og glad for, den bestemmelsen vi har om å gå etter organiserte bander, som spesialiserer seg, og som vi finner igjen i alle europeiske storbyer. De ter seg omtrent på den samme måten enten en er i Lisboa, i Paris eller i Oslo. Jeg er for at man retter seg mot dette organiserte kriminelle fenomenet og rammer det for det det er. Det er positivt.

       Jeg er imot at det som er sosialpolitiske problemer, skal løses kriminalpolitisk. Det er en linje jeg virkelig vedstår meg. Derfor er også Venstre imot kriminalisering av sexkjøp. Vi tror ikke at det kommer til å gjøre livet bedre for de prostituerte, og vi tror ikke det kommer til å gjøre livet lettere for de politifolkene som skal skaffe vitner. Jeg skal ikke kommentere det ytterligere, fordi det er velkjent i denne sal hvilket syn den sittende justisminister har. Det er også velkjent at det er en ryddig mann, som er en demokrat og medlem av et politisk parti. Jeg har bare lyst til å markere det på den måten. Det er min ærlige overbevisning at skal man bekjempe menneskehandelen, og skal man gjøre livet bedre for utsatte jenter, skal man i hvert fall skaffe flest mulige vitner og ikke færrest mulige vitner. Og så hadde det jo vært hyggelig om Sverige, som man stadig titter mot, hadde evaluert sine erfaringer. Det hadde vært hyggelig. Jeg tar det ikke lenger, men jeg følte at dette måtte jeg si på talerstolen i dag.

       Forslaget til Venstre, som jeg tar opp, handler om normale atferdsregler, helt uavhengig av hva en heter og hvor en bor. De bør gjelde også i det offentlige rom.

       Kirsti Saxi (SV) [10:44:23] : Jeg vil først si at SV stiller seg bak innlegget til saksordføreren, og jeg ønsker bare å understreke regjeringspartienes mening.

       Vi står her overfor et kriminalpolitisk veivalg, og politikken her bør trekkes opp av Stortinget og ikke av politivedtekter lokalt, for å sikre likebehandling.

       Når et enstemmig storting nylig vedtok å avkriminalisere tigging, var dette basert på en erkjennelse av at det er galt å straffe offentlig lidelse, og et prisverdig signal om en mer human tilnærming til fattigdomsproblematikken. Tigging og prostitusjon er ikke først og fremst et ordensproblem, men den synlige dokumentasjonen på fattigdom og lidelse. Det er derfor viktig og riktig det vi nå har understreket, at tigging først og fremst må møtes med sosialpolitiske virkemidler, ikke med kriminalpolitiske virkemidler.

       Det er mange grupper i Oslo og andre steder i landet som av og til har en atferd som virker både truende, aggressiv og pågående. Vi skal selvsagt ha normer og regler for hva som er akseptabel atferd i et samfunn, og disse skal selvfølgelig gjelde alle, uavhengig av om de er prostituerte, tiggere eller stortingsrepresentanter.

       Det er også viktig å understreke at politiet i dag har hjemler for å opprettholde alminnelig ro og orden. Men mye tyder på at noe av tiggervirksomheten, særlig i Oslo, har fått et mer profesjonelt og organisert preg. SV mener derfor at det er viktig at eventuell tvangsmessig tigging fanges opp av lovverket.

       Jeg er veldig glad for at representanten Sundsbø og andre har vært inne på gode prinsipielle vurderinger rundt dette, særlig hensiktsmessigheten i å kriminalisere et bilde, kriminalisere en situasjon, som vi faktisk ikke liker. Noen ganger kan en slik kriminalisering bare bli en sovepute i forhold til alle øvrige tiltak som vi vet den forrige regjeringa var opptatt av skulle settes i verk, og som også den regjeringa jeg representerer, mener er viktige for å få bukt med disse utfordringene.

       Jeg har merket meg at komiteens flertall i større grad ønsker å bruke sosialpolitiske virkemidler framfor lovendringer mot tigging. Dette standpunktet støtter jeg helhjertet. Straffeansvaret for tigging bør ikke gjeninnføres - verken i form av et straffebud eller indirekte i form av en omfattende bortvisningsadgang.

       Likevel vil jeg si: Uavhengig av hvordan Venstres forslag i dag vil bli håndtert, oppfatter jeg strømningene og vinklingene i det forslaget som langt mer konstruktive enn i mange andre forslag. Og uavhengig av dette forslagets skjebne vil jeg ta det med meg i det videre arbeidet med denne problemstillinga. Jeg syns faktisk elementer i det forslaget er gode, og at det er et innspill som vi også vil kunne dra stor nytte av i framtidige debatter.

       Jeg sier det, fordi jeg faktisk tror at det i denne debatten er viktig at vi i så stor grad som mulig står samlet, for det dreier seg om veldig prinsipielle og viktige føringer for hvordan vi skal anrette kriminalpolitikken og sosialpolitikken og politikken som sådan. I så måte syns jeg det er et konstruktivt innspill som kan bidra til at man også i det offentlige rom og i den offentlige debatt faktisk reiser viktige temaer på en anstendig måte.

       Som nevnt i innstillinga fra justiskomiteen vedtok Oslo bystyre 15. november 2006 ny politivedtekt for Oslo kommune. Vedtekten er til vurdering i Politidirektoratet, som har som oppgave å stadfeste politivedtekter. Jeg vil avvente Politidirektoratets vurdering av vedtektsforslaget før jeg ser nærmere på om det er behov for å endre hjemmelsgrunnlaget for politivedtekter i politiloven og også en eventuell oppfølging av det forslaget som Venstre har fremmet.

       Jeg vil spørre statsråden: Organiserer politiet sin virksomhet godt nok? Kan han gjøre seg noen tanker om hvordan de skal organisere sin hverdag bedre? Og: Bruker politiet de midlene de får, både penger og utstyr, effektivt og godt nok?

       Til slutt: Kan politiet bli litt mer synlig i gatene, og ikke bare akkurat i turisttiden, men gjennom hele året? Hele tiden er det slik her i Stortinget at vi diskuterer og diskuterer, men vil statsråden se på noen av de arbeidsmetodene og mulighetene som politiet nå har?

Statsråd Knut Storberget [10:54:11] : Dette syns jeg er veldig gode spørsmål. Jeg syns vi politikere kanskje skal konsentrere oss mer om dette i framtida enn bare å diskutere kroner og øre til politiet. Som ansvarlig for etaten mener jeg derfor at vi i mye større grad burde vært konfrontert nettopp med denne type spørsmål. Det er bakgrunnen for at Regjeringa har tatt grep når det gjelder spørsmålet om hvordan vi organiserer arbeidet i forhold til de prostituerte og de som utsettes for menneskehandel. Jeg mener at det var helt nødvendig at vi fikk etablert en gruppe i Oslo som skapte tillit mellom ofrene og dem som faktisk skal drive etterforskning av bakmenn. Jeg er veldig glad for at vi har fått på plass en slik gruppe. Det samme kan vi si om gjengprosjektet. Jeg tror det er veldig viktig å se på om det er en mulighet for å få mer ut av politikronene enn det vi får i dag, bl.a ved at man samarbeider over politidistriktets grenser og også med andre spesialenheter.

       Jeg vil selvfølge også invitere Fremskrittspartiet til å være med på å forebygge bedre og drive en bedre alkohol- og ruspolitikk i Oslo kommune.

Aud Kvalbein (KrF) [10:55:24] : Til tross for betydelig motstand i Regjeringen mot å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester, har landsmøtene til de tre regjeringspartiene besluttet å forby kjøp av seksuelle tjenester. Det er selvfølgelig Kristelig Folkeparti veldig glad for. Prostituerte er likeverdige medmennesker, og samfunnet bør ikke sitte stille og se på at denne gruppen mennesker fornedres gjennom andres kjøp av deres kropp.

       Justisministeren har forsikret at Regjeringen vil følge opp landsmøtevedtakene om kriminalisering, og jeg hørte at statsråden kom noe inn på oppfølgingen av dette. Jeg vil tillate meg å spørre statsråden om når Stortinget kan forvente å få seg forelagt et lovforslag om dette?

Statsråd Knut Storberget [10:56:08] : Som representanten Kvalbein sikkert er klar over, stod det jo i Regjeringas handlingsplan at man ville vurdere spørsmålet om kriminalisering av sexkjøp. Bakgrunnen for at man hadde vurderingsformuleringa, var at man ønsket å avvente noe erfaringene fra Sverige.

       Det er klare vedtak i regjeringspartienes landsmøter og i sentrale organer som har gjort sitt til at vi selvfølgelig nå har satt fullt trykk på arbeidet med bestemmelsene om kriminalisering av kjøp. Jeg vil ta sikte på å få sendt dette ut på høring så raskt som mulig. Vi har ambisjoner om å gjøre det allerede før sommerferien. Det betyr at vi ikke skal tilsidesette vanlig lovprosess når det gjelder dette forslaget. Jeg tror det er viktig å få høringsinnspill, fordi det er andre tiltak som også må på plass hvis vi skal ha god nytte og effekt av forbudet, bl.a sikre at vi får minst mulig ulemper av forbudet. Sånn sett avventer jeg spennende høringsinnspill om dette, og deretter vil vi komme tilbake så raskt som mulig.

Odd Einar Dørum (V) [10:57:19] : Statsråden og jeg deler det syn at når politiet viser seg, har de så stor respekt at de setter normer - rett og slett bare ved å være til stede.

       Mitt spørsmål til statsråden går i grunnen på en bekymring jeg har hatt over noen år, og det er status og posisjon for det vi kan kalle politiets utadrettede arbeid - det som på politispråk heter ordenstjenesten. Det er den delen av politiet som dukker opp når noen har tørrkokt en kjele, slik at det lukter svidd eller er enda farligere. Det er også den delen av politiet som dukker opp på et drapsåsted.

       Hvilke tanker har statsråden gjort seg for å styrke status og posisjon slik at man kan rekruttere gode folk til denne tjenesten, at de står i tjenesten, og at de forblir i tjenesten? Jeg tror det er en tjeneste som er helt avgjørende for den generelle og brede tillit mellom norsk politi og folk her i landet, borgerne. Jeg tror det er en slik tjeneste vi snakker om når man vandrer på Karl Johan og møter utsatte mennesker på en klok måte, for det vet jeg at politiet gjør.

Statsråd Knut Storberget [10:58:22] : Også i kjølvannet av representanten Nistads spørsmål mener jeg at dette er et av de elementene som det er veldig viktig å vurdere når vi skal vurdere hvordan vi organiserer politiet.

       Jeg mener at vi fortsatt har mye å hente ved å se på hvordan vi organiserer politidistriktene, i hvilken grad vi har for tunge beslutningsstrukturer i politiet, at vi har for mye administrasjon og for få folk ute. Det er en prosess som jeg absolutt tar på alvor.

       Samtidig mener jeg at vi ikke kommer utenom at vi har behov for å styrke ressurstilfanget til politiet med mer penger. Det er også derfor Regjeringa gjør det.

       Det tredje elementet, og det er kanskje det viktigste, er at vi faktisk trenger flere politifolk i Norge. Vi har hatt for lite opptak til Politihøgskolen. Derfor er det en av årsakene til at Regjeringa nå satser på et rekordstort opptak til Politihøgskolen, med 432 studenter, forhåpentligvis mange med minoritetsbakgrunn og ellers folk med utenlandsk bakgrunn. En av grunnene til det er at vi ønsker å få flere folk ute i gatene.

       Gjengprosjektet vårt er også et prosjekt som bidrar til å få politiet mer synlig, bl.a på Furuset.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 3.

       (Votering, sjå side 3127)