Solveig Horne (FrP) [11:30:40]
(ordfører for saken):

       Forslagsstillerne tar opp et veldig viktig tema i den saken som er fremmet. Det er skapt debatt og engasjement etter de siste måneders oppslag i media om avsløringer i vekterbransjen. Det er grunn til å være bekymret over manglende rutiner og kontroll med bransjen. Det er derfor denne saken, som vi skal ha en debatt om i dag, er så viktig.

       Det er én ting vi ikke må glemme, og det er at vaktbransjen domineres av fire store aktører som har 90 % av markedet, og at bransjen selv er en pådriver for å få strengere regler som regulerer og kontrollerer det de holder på med. Det er i dag kun Oslo politidistrikt som utfører en skikkelig og ordentlig kontroll.

       Det er et økende behov i befolkningen for vektertjenester. Det kan vi se i dag både på flyplasser, i forbindelse med livvakttjenester, vakt av hus og butikker og pengetransporter. Vaktselskapene har i dag et stort ansvar for verdier og ordensmessige oppdrag. Det ville være utenkelig at politiet skulle overta alle de oppgavene som vaktselskapene og vaktbransjen har i dag. Derfor er det viktig at vi alle er enige om at vaktselskapene skal være et supplement til politiet. Politiet trenger vaktselskapene like mye som vaktselskapene trenger politiet. De må spille på lag, spesielt innen vinningskriminaliteten.

       I 2001 vedtok et enstemmig storting egen vaktvirksomhetslov. Hovedformålet var å øke kvaliteten på vektertjenesten og å bedre kontrollen og å styrke rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med vekteren. Dette har ikke blitt fulgt skikkelig opp. Som jeg sa før, er det av de 27 politidistriktene vi har i dag, kun Oslo som har ført en ordentlig kontroll.

       Det er veldig viktig at vi unngår at dette yrket blir misbrukt av kriminelle og kriminelle miljøer. Det er derfor veldig viktig at de forslagene som ligger i innstillingen i dag, blir vedtatt.

       Det er viktig å få en sentral godkjenningsordning - et kontrollorgan, og at man kan få et eget ID-kort. Når vi ser at statsråd Bjarne Håkon Hanssen går ut og sier at man kan få et eget ID-kort for bygningsarbeidere som går rundt og kontrollerer, kan det vel ikke være så vanskelig å få et ID-kort også for vektertjenesten. I dag godkjenner politiet ordensvakter, og det må kunne gå an å få en godkjenning også av vekterne.

       Så til det at politiet skal ha plikt til å varsle ledelsen i vaktselskapene ved mistanke om kriminalitet. Det sa også statsråden i et brev til komiteen, men det har ikke blitt fulgt opp. Og når det gjelder å kunne få lov til å sjekke vandelen fortløpende, skal vi ha en sak i Odelstinget i dag om at domstoladministrasjonen skal kunne ha mulighet til hvert halvår å gå inn og sjekke vandelen til meddommerne. Derfor må det også enkelt kunne gå an å få sjekket fortløpende vandelen til vekterne.

       Vi vet at vekterbransjen er veldig utsatt, og vi ber om å få utredet forslag om å teste ansatte ved mistanke om misbruk av rusmidler og narkotika. Det er også et av forslagene som mindretallet synes er veldig viktig. Vi må stille krav til bransjen, og vi må få de useriøse vekk.

       I forbindelse med at vaktselskapsloven ble vedtatt i 2001 anslo komiteen enstemmig at politiet trenger fem nye stillinger for å ha kontroll på dette. Så vet vi at i forhold til politireformen har dette kanskje kommet litt i bakevja. Men det som er viktig nå, er å få på plass et skikkelig kontrollorgan. De fem stillingene POD trenger for å få kontroll med dette, mener jeg er viktige.

       Politiet må få de ressursene de etterspør. Reglene har vi i dag, men dette blir ikke prioritert. Dette er for å unngå at dette blir misbrukt.

       Derfor vil jeg ta opp de forslagene som ligger i innstillingen, unntatt forslag nr. 1, som lyder:

       « Regjeringen bes senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett sørge for opprettelse av de stillingene som ble forutsatt av Stortinget ved vedtakelsen av lov om vaktvirksomhet. »

       Nå er revidert lagt fram, og dette har ikke blitt fulgt opp. Mindretallet vil da komme tilbake igjen til denne saken i forbindelse med budsjettet.

       Vi ser i denne saka eit prinsipielt skilje mellom fleirtalet - Arbeidarpartiet og SV - på den eine sida og Høgre og Framstegspartiet på den andre sida. For det første: Arbeidarpartiet og SV poengterer at koplinga mellom bruk av makt og profitt er svært uheldig, og vi er imot privatisering av myndigheitenes strengaste tvangsutøving. For det andre: Å øyremerkja politistillingar til oppfølging berre av vaktselskapa vil vera å setja dette som absolutt første prioritet av politiet sine oppgåver.

       Vi er samde om at det vedrørande vaktselskap er eit stort forbetringspotensial, og at noko bør gjerast. Fleirtalet ber om at Justisdepartementet i samband med gjennomgangen av vaktverksemdslova vurderer ei gebyrordning for kontroll med vaktselskapa, eit gebyr som avspeglar den faktiske kostnaden som politiet har med denne kontrollen. Gebyret må derfor tilbakeførast til det distriktet som hadde kontrollen. Eit slikt gebyr vil vera i samsvar med gebyr f.eks ved våpenkort, Mattilsynet sine kontrollar, o.l. I tillegg ber vi om at det vert vurdert ei årleg avgift i staden for eingongsavgift, slik som vi har i dag.

       Både den førre regjeringa, Bondevik II, og denne regjeringa har vore heilt samde i at øyremerking av stillingar til kontroll av vaktselskap vil vera feil. Politidirektoratet si oppfølging av vaktverksemdslova er vorten utført ved at arbeidet på vanleg måte har vorte prioritert innanfor Politidirektoratet og politidistrikta sine ordinære budsjett. Vi har merka oss at Høgre også meinte dette så lenge dei sat i regjering.

       Det tredje punktet vi er prinsipielt usamde om, er varslingsplikt. Dette krev ei grundig kartlegging før det eventuelt vert innført. Ei openberr innvending er at straffbare forhold som er utan relevans for vedkommande sin dugleik til å utføra arbeidet, vil verka ekskluderande for dei som har sona ferdig, som alt har gjort opp for seg. Dette er i grunnen å seia i klartekst at ein ikkje trur på rehabilitering.

       Det fjerde punktet vi er usamde om, er at vektarbransjen er såpass spesiell at han skal få blankofullmakt til å testa sine tilsette ved mistanke om bruk av narkotika eller rusmiddel. Det er i framlegget ikkje snakk om å inngå ein frivillig avtale mellom arbeidsgivar og arbeidstakar, men ei blankofullmakt til arbeidsgivar, òg ved mistanke. All slik gransking vil vera hefta med feilkjelder, og det bør etter fleirtalet sitt syn vera ein uhilda instans som har prøvetaking og evaluering av resultata. Påtalemakta bør framleis kartleggja om noko ulovleg har skjedd.

       Fleirtalet ser altså ingen openberre grunnar til at vaktselskapa skal ha andre reglar og premissar enn andre offentlege og private tenesteytande næringar.

       Når det gjeld punktet om lovendring for å krevja politiattest, viser vi til at dette også er mogleg innanfor dagens lovverk.

       André Oktay Dahl (H) [11:39:10] : Etter TV 2s avsløringer tror jeg de fleste er opptatt av at det gjøres noe for å skape trygghet for at det blir gjort noe med de delene av vaktbransjen som er useriøse og snuser på organisert kriminalitet, og ikke av reprise på budskapet om snøen som falt en eller annen gang under forskjellige regjeringer - det er heldigvis ikke kommet ennå. Men ingen partier i denne salen har fulgt opp lov om vaktvirksomhet godt nok siden vi fattet vedtak i sin tid i denne salen.

       Representanten Horne har sagt det meste i sitt innlegg i forhold til behovet for bedre kontroll. Men fremover er det også viktig å stille spørsmålet: Hva betyr egentlig vaktbransjen for Norge? Den består av 10.000-12.000 personer og har en omsetning på 6-7 milliarder kr, fordelt på 260 selskaper. I forhold til den debatten som har vært knyttet til hvordan man sørger for bedre kontroll med den delen av gråsonemarkedet som TV 2 har avdekket, og muligheten for bransjen selv til å ta enda større ansvar i forhold til opplæring og sikkerhet - jeg sier bevisst enda større, fordi det spleiselaget som var forutsatt ved innføring av loven, tverrpolitisk har blitt nedprioritert, mens bransjen har etablert Sikker Vakt og Vekterskolen - har vi ikke fulgt opp.

       Men et annet vel så viktig spørsmål er: Hva ville provenyeffekten vært uten bransjen? Det kunne egentlig vært morsomt å få beregnet hva effekten ville vært i forhold til de krav politiet og det offentlige ville fått hvis man forutsatte at man la ned de 10.000-12.000 arbeidsplassene. For i tillegg til ikke å komme med et eneste alternativ til Høyres og Fremskrittspartiets forslag, fremstilles det mellom linjene også som om den private sikkerhetsindustrien stjeler oppgaver fra politiet, og det pakkes inn noen honnørord om at det offentlige skal ha monopol på maktbruk. Representanten Heggø viste til at Regjeringen går imot privatisering av maktbruk, og at man ikke vil ha noen kobling av makt og profitt. Jeg mener at det er på grensen til frekt å tillegge Høyre den type prinsipielle holdninger til et så alvorlig spørsmål, og jeg vil faktisk be representanten Heggø om å bekrefte at Høyre ikke har det syn at vi vil la private utøve politiets tvangsmyndighet og maktbruk. Jeg vil be om konkretisering av hvor det står i vårt program, hvor det er hentet fra. Det er ingen som er uenige om det, faktisk. Jeg ville trodd at Arbeiderpartiets representant var opptatt av at gråsonevaktmennesker driver trakassering av unge kvinner på en del utesteder f.eks i denne byen, fordi man ikke har kontroll med de enkeltmannsselskapene som tilbyr sine tjenester. Da skulle jeg ønske at man var hakket mer offensiv i forhold til å komme med konkrete tiltak fremfor å drive med den type polemikk vi har sett her nå.

       Situasjonen er den at vaktbransjen gjør oppgaver som politiet ikke har vært interessert i, eller sjelden har gjort. Målet må være å få til et godt samarbeid mellom det offentlige og det private, politiet og vaktbransjen. Jeg vil på vegne av Høyre si at bransjen selv leverer sikkerhet hver eneste dag, og det er egentlig ikke mye forlangt at det offentlige også nå sørger for å bidra med gode kontrollrutiner utover det bransjen selv kan sørge for, selv om man aldri kan gardere seg 100 %. For det er ingen holdbar situasjon at det nærmest er noen få mennesker - ildsjeler - som driver dugnad, som sørger for kontrollen i Oslo politidistrikt, mens kontrollen har vært nærmest fraværende i resten av landet.

       Men én ting, avslutningsvis, som har vært positivt med at Høyre og Fremskrittspartiet har fått fokus på denne saken, er at nå er det faktisk flere politidistrikter som har gjennomført kontroll, og man har funnet at ting er i orden.

       Helt avslutningsvis vil jeg si at det er viktig at man ikke stigmatiserer dem som jobber i vaktbransjen, rett og slett fordi det går på helsa løs for enkelte. Det er vektere i Bergen f.eks som har blitt hetset og ropt etter på gata fordi man antok at det var vektere som drev med vold og systematisk drev og trakasserte folk. Jeg synes det er viktig at vi alle sammen nå i fellesskap går inn for å sørge for en god tillit til vaktbransjen også, slik at enkeltmenneskene, de 10.000-12.000 som jobber der, får en verdig arbeidssituasjon. Da slipper vi den type hendelser som vi også har sett i Bergen i etterkant av de uheldige episodene, og som Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å - preventivt - komme med tiltak mot, så man sørger for at det ikke skjer igjen.

       Kirsti Saxi (SV) [11:43:55] : Som tidligere hørt i debatten mener regjeringspartiene at bruk av maktmidler skal håndteres av det offentlige og være underlagt offentlige instrukser. SV og Regjeringen ønsker ikke en privatisering av politi og fengselsvesen og mener at myndighetenes strengeste tvangsutøvelse skal utøves av det offentlige.

       Likevel er det utvilsomt at vaktselskaper bidrar til at mange bedrifter og privatpersoner opplever økt trygghet, og det er derfor viktig å sikre god kvalitet i og kontroll med vekterbransjen. Som sagt har Justisdepartementet startet en gjennomgang av vaktvirksomhetsloven for å tydeliggjøre ansvarsgrenser mellom politi og vaktselskaper og for å sikre nettopp nødvendig kvalitet og kontroll med bransjen.

       Når det gjelder forslaget om lovendring for å kreve politiattest, viser vi til brev fra justisministeren om at dette er mulig også i dag innenfor gjeldende lovverk. En regelendring er derfor ikke nødvendig.

       Når det gjelder forslaget om at politiet skal ha plikt til å varsle ledelsen i et vaktselskap dersom en av deres ansatte har begått straffbare handlinger eller er under etterforskning mistenkt for alvorlige straffbare handlinger, mener vi at dette er noe som krever grundig kartlegging og utredning før man eventuelt vurderer å innføre en slik regel.

       SV og Arbeiderpartiet mener at en viktig innvending mot et slikt forslag er at det i noen tilfeller kan være snakk om straffbare forhold som ikke er relevante for den tidligere straffedømtes evne til å utføre arbeidet. En slik regel vil da kunne virke ekskluderende i forhold til å komme ut i arbeid etter endt soning. Regjeringen har et sterkt fokus på å hjelpe tidligere straffedømte til å kunne komme tilbake til samfunnet etter endt soning, og dette er noe SV har vært spesielt opptatt av.

       Selv om politiet ikke har en plikt til å informere vaktselskapet, må det kunne forventes at en slik varsling skjer i de tilfellene hvor politiet mener at vedkommende er uskikket til å arbeide som vekter på grunn av tidligere straffbare forhold.

       Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til forslaget om å teste vektere ved mistanke om misbruk av rusmidler. Dette mener vi kan virke krenkende på den ansattes integritet, og vil nødvendigvis måtte innebære at en uhildet instans vil måtte ta prøvene og være ansvarlig for testresultatene. Vi mener at ved mistanke om lovbrudd er det påtalemyndighetens ansvar å kartlegge om noe ulovlig har skjedd.

       Som vi har vist til i innstillingen, finnes det visse næringer, som f.eks lete- og borevirksomheten i Nordsjøen, som har egne systemer for en slik prøvetaking, fordi det er sikkerhetsmessig særlig nødvendig å sikre rusfrihet i det arbeidsmiljøet. Vi mener at private vaktselskaper ikke står i en særstilling i forhold til andre private og offentlige tjenesteytende næringer som skulle tilsi at man burde åpne for slike kontroller i regi av arbeidsgiver.

       Men det er et faktum at vi har en vekterbransje, og da skal jeg si to ting før jeg sier noe mer om det. Vi har fortsatt i Norge et bedre forholdstall mellom den bransjen totalt og politiet enn i mange andre land. Venstre har den oppfatning at vi i et land som vårt trenger flere politifolk. Det skal vi komme tilbake til i andre sammenhenger.

       Så tilbake til bransjen. Min erfaring med bransjen er at det er mange seriøse aktører, men de seriøse aktørene har, i et samfunn hvor mange opplever utrygghet, krav på et praktisk håndslag fra myndighetenes side. Jeg opplever at hensikten bak forslaget er å sette trykk på en slik tenkning. Jeg oppfatter at hensikten bak forslaget er spesielt at når man f.eks fort tar inn folk fra andre land - det skjer f.eks på Gardermoen at man står overfor vektere som er tyske, fint, det er ikke noe galt med tyske borgere - er det veldig greit, når man snakker med noen, at man vet at de vet hvor de er, og at de vet hvordan de skal håndtere andre. Det er noe med måten vi introduserer noen til en jobb på. Vi er for arbeidsinnvandring, men det er noe med de generelle kravene.

       Så jeg vil gi ros til forslagsstillerne for at de tar opp dette, og jeg må innrømme at utviklingen på området har forbauset meg. Jeg oppfatter det slik at regjeringspartiene et godt stykke på vei erkjenner at slik er det, men så blir det ofte slik som det er i Stortinget når noen har et representantforslag, at det ikke er like greit å stemme for det. Nå velger jeg å ta dette i beste mening. Jeg velger å tillegge den sittende regjering og den sittende justisminister det at dette er et forhold man vil ha kontroll med. Jeg legger det til grunn. Jeg legger også til grunn at ingen bør fortolke verken Høyre eller Fremskrittspartiet slik at det at noen tar opp vaktselskapene, er et uttrykk for at man vil privatisere politiet. Det er en tanke hvis åpenbare vanvidd er så klar at den bør ikke engang gjengis fra denne talerstolen. Jeg vil oppfatte det som litt fornærmende å be noen bekrefte at de ikke mener det heller. Jeg legger til grunn at det er ingen her i salen som kan mene noe så spesielt.

       Så tilbake til de konkrete forslagene, og jeg kommer til å sortere noe. Jeg oppfatter det slik at forslag nr. 1 er trukket. Venstre kommer til å stemme for forslagene nr. 2, 5 og 6, fordi de er åpenbart svært prinsipielle og bærende i tenkningen om å gi støtte til de seriøse aktørene innenfor vekterbransjen. De er også helt sentrale i det å skape et ryddig samarbeidsforhold mellom politiet, som samfunnets tvangsmyndighet på den sivile siden, og vekterbransjen.

       Forslag nr. 2 går på hvordan man skal kvalitetssikre dem man ansetter. Forslag nr. 5 går på den videre utbygging av en godkjenningsordning som er beskrevet fra talerstolen tidligere. Forslag nr. 6 går nettopp på å vite hvem folk er, gjennom den ID-ordningen man snakker om.

       Når det gjelder forslagene nr. 3 og 4, synes jeg at regjeringspartiene har hatt gode kommentarer til forslag nr. 3. Venstre mener at man prinsipielt ikke skal være fradømt en jobb fordi man har gjort noe straffbart. Men det kan være konkrete begivenheter som ligger bak når en domstol vil gi uttrykk for at man skal være fradømt en jobb. Jeg oppfatter det slik at politiet her bør utøve det skjønn som flertallet har gitt uttrykk for i sine kommentarer.

       Når det gjelder det å nærme seg rus, har jeg den samme betraktning som flertallet, at jeg vil legge til grunn det forhold, som bør være på en hvilken som helst arbeidsplass, at man ikke ruser seg. Men jeg vil nok følge den utviklingen spesielt og ha det for øye, men jeg kvier meg for å gå så langt som forslagsstillerne gjør. Det er åpenbart at det er situasjonen i politiet, at man ikke kan ha det slik. Men jeg har sympati med hensikten med forslagene nr. 3 og 4, men vil ikke stemme for dem i dag. Ved voteringen i dag ber jeg om at forslagene blir delt opp på en slik måte at Venstre gis mulighet til å stemme for forslagene nr. 2, 5 og 6, som er framlagt.

       Så vil jeg avslutte der jeg begynte. Jeg vil rose forslagsstillerne fordi de har trykk på et viktig samfunnsområde. Jeg vil uttrykke glede over at vi i Norge ikke har kommet så langt som en del andre samfunn, at vi har fått en vekterstat i stedet for en stat hvor det fortsatt er sterke sosiale kontrollmekanismer mellom folk, og hvor det fortsatt er slik at politiet har solid og stor tillit, for det er situasjonen i vårt samfunn.

       Derfor påkaller det oss alle når vi senere behandler politiets situasjon, at vi sørger for at det er nok folk, at det er nok ressurser. Det er en debatt som hører hjemme i en helt annen sammenheng. Men nok en gang: Jeg tar forslagsstillerne i beste mening, og jeg tror representanten Dahl skal oppfatte sitt eget spørsmål som klart besvart.

       Statsråd Knut Storberget [11:52:57] : Innledningsvis vil jeg bemerke at det er lagt til grunn i Regjeringas plattform, Soria Moria-erklæringen, at lov om vaktvirksomhet av 5. januar 2001 skal gjennomgås med sikte på en klarere regulering.

       Jeg har merket meg merknadene fra flertallet i justiskomiteen vedrørende Dok.nr.8-forslaget som vi behandler nå, om skjerpet kontroll med private vaktselskaper, herunder forutsetningen om at flertallets innspill blir tatt med i den videre behandlingen når det gjelder gjennomgang av lovverket. Selvfølgelig vil det bli gjort.

       Justisdepartementet har startet opp arbeidet med gjennomgang av vaktvirksomhetsloven, dette med hensyn til om reguleringen er tilstrekkelig for å sikre god kvalitet i bransjen, om regelverket i tilstrekkelig grad sikrer rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med bransjen, og om kontrollreguleringen er tilstrekkelig.

       Når det gjelder forslag nr. 1 i Dok.nr.8-forslaget, om stillinger, kan det vises til de svar som jeg tidligere har gitt til Stortinget i forbindelse med skriftlig spørsmål om samme tema, og som i stor grad er de samme svar som også den forrige regjering gav på den samme problemstillingen i forbindelse med øremerking av stillinger. Med hensyn til forslag nr. 2 vedrørende vandelskrav for de ansatte, kan det vises til bestemmelser i vaktvirksomhetsloven § 7, jf. forskriften § 4. Av forskriften § 4 tredje ledd framgår det at det også kan kreves politiattest etter tilsetting når særlige grunner foreligger. Jeg har også merket meg at flertallet i komiteen har vist til dette.

       Det tredje forslaget gjelder varslingsplikt, noe som i dag er regulert i forskrift til vaktvirksomhet § 4 tredje ledd.

       Med hensyn til det fjerde forslaget vil jeg bemerke at dette er et prinsipielt spørsmål som eventuelt må ses i en bredere sammenheng, og som også vil ha aktualitet for en rekke andre yrkesgrupper enn vektere.

       Når dette er sagt, vil jeg også - i likhet med komiteen - vise til at hovedformålet med vaktvirksomhetsloven bl.a var å øke kvaliteten på vektertjenestene, bedre den offentlige kontrollen og styrke rettssikkerheten for dem som kommer i kontakt med vekterne. Det er også gitt forskrifter til denne loven.

       Politidirektoratet har videre gitt politidistriktene nærmere retningslinjer for behandling av saker knyttet til vaktvirksomhetsloven, bl.a i rundskriv 2006/008 av 10. mai 2006. I dette rundskrivet har direktoratet gitt nærmere retningslinjer om politiets saksbehandling og kontroll med vaktselskaper - behandling av saker knyttet til vaktvirksomhetsloven. En viktig målsetting er at saksbehandlingen skal være ensartet uansett hvilket politidistrikt saken hører under.

       Vekterbransjen har vært i fokus den senere tid. Vekternes oppgaver er i hovedsak begrenset til å observere, kontrollere og rapportere.

       Det er viktig å sikre at vaktvirksomhet drives av seriøse utøvere. Dette for å sikre et minimumsnivå som alle aktører i vaktbransjen må tilfredsstille, og som kundene kan være forvisset om er oppfylt når de kjøper vakttjenester, og selvfølgelig også med tanke på publikums tillit. Bransjen har også selv bidratt til å rette fokus mot sikkerhet og ansettelser. Bransjen har gjort to viktige tiltak for egenkontroll, henholdsvis etablering av Sikker Vakt, bransjens kontrollorgan, og Vekterskolen, som har som oppgave å sikre en enhetlig opplæring av vektere.

       Justisdepartementet har også hatt møte med fagforeningene for de ansatte i vekterbransjen. Departementet ser denne dialogen som viktig for å sørge for en positiv utvikling av bransjen, seriøse aktører og gode rutiner for egenkontroll. Videre er en god dialog med politiet viktig.

       Som nevnt innledningsvis er departementet i gang med en gjennomgang av lovverket om vaktvirksomhet. I forbindelse med dette vil også Politidirektoratets og politidistriktenes erfaring med loven og politiets kontroll og oppfølging av loven være av betydning. På denne bakgrunn har departementet innhentet nærmere opplysninger fra direktoratet om hva som er status i arbeidet med bedret kontroll med vaktselskaper.

       Vi vil nå gjennomgå dette materialet. Videre vil det bli vurdert nedsatt en arbeidsgruppe med nærmere fastsatt mandat for å gjennomgå loven. Dette med hensyn til om reguleringen er tilstrekkelig for å sikre god kvalitet i bransjen, og ut fra de andre hensyn som jeg har nevnt tidligere. I dette arbeidet vil det bli sett hen til merknadene fra flertallet i komiteen og også de øvrige forslag med hensyn til hva som ønskes vurdert i forbindelse med gjennomgangen av loven.

       Avslutningsvis vil jeg også nevne at Justisdepartementet, som sagt, har hatt møte med fagforeningene. Departementet ser denne dialogen som viktig for å sikre en positiv utvikling i bransjen, og særlig i spørsmålet om egenkontroll.

       Jeg vil også peke på det arbeidet som Politiets data- og materielltjeneste har gjort med å vaske lister i forhold til den vandelskontroll som foretas. Jeg mener at det faktisk er et veldig viktig grep foretatt i 2006, hvor man har mulighet til mye mer effektiv vandelskontroll enn det vi tidligere har sett, og som kanskje er mye viktigere enn det forslaget som har ligget tidligere, om et antall stillinger for å sitte og kontrollere. At man faktisk får et system som gjør at man jevnlig kan vaske disse listene, tror jeg er lurt. Jeg mener at både Politiets data- og materielltjeneste og politidirektøren i så måte er på rett vei.

       Ser statsråden at her er det en forskjell, at for en del næringer foreligger det ID-kort eller løyver man lett kan dra inn hvis noe er gått galt, mens for denne bransjen, som er litt spesiell, og som er spesielt viktig for både næringslivet og for vanlige folk, finnes det ikke noen slags løyve som lett kan inndras av politiet?

Statsråd Knut Storberget [11:59:19] : Nå er jo løyver og ID-kort egentlig to forskjellige saker. Man kan jo operere med ID-kort selv om man ikke har løyvesystem, og vice versa. De kriteriene som allerede ligger i loven for å kunne drive denne type virksomhet, er jo nettopp den gjennomgangen vi nå skal ha.

       Jeg er enig med spørreren, representanten Nistad, i at dette er en virksomhet som absolutt trenger offentlig regulering, og jeg skal love at vi i den gjennomgangen som vi nå har varslet, og i den arbeidsgruppen som er nedsatt, også skal ta med de forslagene som ligger i Dok.nr.8-forslaget og se om de er relevante. Det gjelder bl.a spørsmålet om godkjenningsordningene er gode nok i en så viktig utøvelse av næring, og også spørsmålet om ID-kort.

André Oktay Dahl (H) [12:00:25] : Det er greit å få avklart i dag at man ikke ønsker å stemme for Høyre og Fremskrittspartiets forslag for å sikre bedre kontroll med den useriøse delen av bransjen og bidra til at den seriøse delen av bransjen kan styrke sin kontrollvirksomhet og kvalitet. Men utover å peke på bransjen selv og komme med hentydning til utredninger: Hvilke konkrete tiltak ser statsråden for seg kan gjennomføres for å sikre bedre offentlig kontroll som del av det spleiselaget som var forutsatt da lov om vaktvirksomhet ble vedtatt?

       Riktignok er representanten Dørum en meget sympatisk mann, men ingen talsmann for de sittende regjeringspartiene. Kan statsråden avklare at han selv ikke legger til grunn at Høyre ønsker å privatisere maktbruk?

Statsråd Knut Storberget [12:01:08] : Uten nødvendigvis å forsvare mye: Jeg opplever jo representanten Dørums innspill i dette som veldig konstruktivt.

       Dette er forhold som den forrige regjeringa jobbet mye med, og som den nåværende regjering jobber mye med. Jeg er glad for at vi har løftet debatten fra det sporet som handlet om fem øremerkede stillinger, hvor jeg forstod at min forgjenger var like enig som jeg er i at det handler denne saken egentlig ikke om. Den handler egentlig om i hvilken grad vi skal tilnærme oss regulering.

       Jeg har, som Stortinget sikkert har skjønt, ikke til hensikt å avfeie disse forslagene nå, all den tid vi jobber med gjennomgangen av vaktselskapsloven. Jeg vil bare understreke betydningen av at vi har en veldig tydelig og klar regulering, og en effektiv regulering, som vi klarer å håndheve. Der vil jeg si, hvis jeg forstår representanten Dahl dit hen at jeg skal peke på noe konkret, at det som jeg nevnte i mitt innlegg om politiets data- og materielltjenestes innsats nå for å foreta vasking av lister, er veldig effektivt, i den grad man ønsker at vandelskriteriene skal gjennomføres effektivt.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Jan Fredrik Vogt (FrP) [12:04:02] : Etter å ha hørt noen av innleggene fra de sosialistiske partiene her, Arbeiderpartiet og SV, har jeg et inntrykk av at kanskje mange av dem ikke helt vet hva vekterbransjen dreier seg om, eller at de prøver å skjule det. Jeg ser fram til at Regjeringen nå legger fram et forslag om hvordan man skal tilnærme seg vekterbransjen, så vi får debatten vekk fra billig retorikk om privatisering av makt, som hittil har vært de sosialistiske partienes tilnærming. For det er ikke det det dreier seg om. Det det dreier seg om, er å få kontroll med en bransje som er avhengig av tillit.

       Bransjen driver bl.a med flyplassikkerhet på Gardermoen. Jeg vet ikke om Regjeringen har planer om å fjerne det i neste budsjett, få offentlig ansatte og bruke politi på det, eller om det er samfunnsøkonomisk riktig å bruke vekterbransjen på det. Vil statsråden og Regjeringen bruke penger på å la politiet kjøre verditransport, eller vil de si at det kanskje er samfunnsøkonomisk bedre at vekterbransjen gjør det? Vil man ansette politi eller offentlig ansatte ved alle bommene som popper opp under denne regjeringen? Jeg tror ikke det. Der sitter det også vektere. Jeg tror det er samfunnsøkonomisk riktig at man har en vekterbransje, og at man gir den oppgaver. Men gir du den oppgaver og tillit, må du også sørge for at den tilliten er reell.

       Justiskomiteen har vært en runde på Balkan nå. Vi har stadig nye EU-land, som også kan komme hit og tilby sine tjenester, kanskje også vektertjenester. Og nettopp i mangel av politi, som har vært et problem under både denne og tidligere regjeringer, har det vokst fram en privat vaktvirksomhet - også i slike land. Vil man la dem jobbe her i Norge uten at vi har kontroll, uten at politiet har et vandelskrav, uten at vi kan inndra løyvene til de enkelte kriminelle vektere som kanskje kommer hit, og som dessverre er her?

       Representantene fra Arbeiderpartiet har også snakket om de ansatte og arbeidernes situasjon, og hvor stigmatiserende og ille den kontrollen kanskje er. Jeg har selv jobbet som vekter, og finansiert mine studier som vekter. Da kjørte jeg bl.a verditransport. Den ble få måneder etter at jeg sluttet, ranet i Drammen, på pengesentralen. Var det én ting jeg ønsket, var det at jeg visste at den personen som satt ved siden av meg, hadde en hederlig vandel, at han hadde hederlige hensikter, at selskapet visste om det, og at jeg kunne ha tillit til den personen. Vi har sett mange ran - i Sverige også - dessverre, flere ran av pengetransporter. Nettopp for å unngå det, nettopp får å ha tillit og trygghet på arbeidsplassen er det viktig med denne kontrollen. Derfor håper jeg at man ikke tar den mistenkeliggjøringen i forhold til makt og kapital. Jeg mener også at maktmisbruk bør unngås enten det er offentlige eller private som utøver det.

       Jeg vil avslutte med å si at vi må tenke framover her, vi må erkjenne at vaktbransjen er her. Så får vi gjøre vårt for å se hva den bør gjøre, hva den skal gjøre. Men inntil det må vi i hvert fall ha en god kontroll med virksomheten.

       Ingrid Heggø (A) [12:07:20] : Eg skal utdjupa litt det eg sa innleiingsvis i innlegget mitt i stad, for eg har ikkje lyst til at representanten Dahl skal mista nattesøvnen før han reiser på pinseferie.

       Det eg begynte med, var at Arbeidarpartiet og SV poengterer at koplinga mellom bruk av makt og profitt er uheldig, og at vi er mot privatisering av myndigheitenes strengaste tvangsutøving. At vi poengterer dette, betyr faktisk ikkje at alle andre meiner det motsette. Utgangspunktet vårt er at bruk av maktmiddel skal handterast av det offentlege og vera underlagt offentlege instruksar. Vi ynskjer ikkje ei privatisering av politi og fengselsvesen. Vi har derfor m.a. teke initiativ for å stansa privat fangetransport og heller satsa på det offentlege, og på meir rasjonelle løysingar.

       Eg har lyst til å seia litt meir om vektarbransjen, sidan eg no har ordet igjen. Det er utvilsamt slik at vaktselskap bidreg til at mange bedrifter og privatpersonar opplever auka tryggleik, og at bransjen såleis har ein viktig funksjon. Då er det viktig med ei klar arbeidsdeling mellom vaktselskapa og politi og fengselsvesen. Derfor går vi no gjennom vaktverksemdslova for å tydeleggjera ansvarsgrensene mellom politi og vaktselskap, slik det òg framgår av Soria Moria-erklæringa. Vi har sett mange eksempel på useriøse aktørar i bransjen, der ukvalifiserte vektarar nesten snarare bidreg til auka utryggleik enn til auka tryggleik. Det er eit problem for samfunnet, og ikkje minst for dei seriøse aktørane i bransjen. Det trur eg vi alle her er einige om.

André Oktay Dahl (H) [12:09:19] : Jeg synes representanten fra Fremskrittspartiet stilte veldig betimelige spørsmål om hvordan Regjeringen ser for seg at viktige samfunnsoppgaver blir løst i fremtiden. Jeg har ikke sett forslag om å fjerne antallet vektere på Gardermoen til fordel for f.eks politiansatte. Med hensyn til de integritetskrenkende episodene som har vært på Gardermoen, hvor folk faktisk har følt seg trakassert og stigmatisert, så skulle man tro, med det genuine engasjementet fra Arbeiderpartiet mot maktmisbruk og kommersialisering av maktmidler, at man skulle sett et enormt engasjement i forhold til hva som har skjedd der. Det har jeg ikke sett. Antakelig er det en erkjennelse av at det vil koste penger, og at man ikke har penger til det på justisbudsjettet.

       Til slutt skal jeg forsikre representanten Heggø om at det skal hakket mer til enn å høre tradisjonell arbeiderpartiretorikk og ansvarsfraskrivelse for å fjerne nattesøvnen til en Høyre-mann.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 3128)

       Carl I Hagen gjeninntok her presidentplassen.