Heidi Sørensen (SV) [12:36:42] (ordfører for saken):

       Komiteen har behandlet forslaget fra Fremskrittspartiet på følgende måte: Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, viser til brevet fra olje- og energiministeren vedrørende dette forslaget, som går ut på, under I, å gi kommuner vetorett når det gjelder utbygging av vindkraft, og, under II, å lage en unntaksbestemmelse.

       Olje- og energiministeren skriver i sitt brev:

       « (...) lovfestet vetorett med tilhørende unntaksbestemmelse, vil ikke endre på det faktum at en ved konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg og andre energianlegg ofte står overfor vanskelige avveiinger mellom ulike hensyn og interesser. »

       Det er ikke til å komme forbi at vertskommunenes syn i mange sammenhenger må veies opp mot andre interesser i den konkrete saken. I konsesjonsbehandlingen foretas det også en helhetsvurdering i hver enkelt sak. Gis en vetorett, vil det ikke bli en slik helhetsvurdering. Det vil også være forskjellige grunner til at en kommune går imot at konsesjon gis. En unntaksbestemmelse må derfor utformes generelt, og den vil gi liten veiledning i konkrete saker.

       Statsråden skriver også at det er noe spesielt å behandle et vindkraftanlegg annerledes enn andre energianlegg og innføre en særregel for vindkraftanlegg som går ut over den ordinære energiplanleggingen man driver. På denne bakgrunn anbefaler flertallet i komiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, at forslaget ikke bifalles.

       Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:38:42] : Det er en smule resignert jeg tar ordet i denne saken, for maken til arroganse fra flertallet som det vi i dag ser, har jeg sjelden sett. En gidder bare å skrive to linjer i innstillingen, der en abdiserer fra egne meninger i saken og viser fullt og helt til hva statsråden mener. Ingen andre partier enn Fremskrittspartiet har altså gitt uttrykk for å ha noe spesielt standpunkt i en så viktig problemstilling - en går ikke inn i materien i noen som helst grad.

       Dette er en viktig prinsipiell problemstilling, for det kommer mange tilsvarende saker framover. Alle partiene i denne salen som nå danner et flertall, har sagt at en har som målsetting å bygge vindkraftverk tilsvarende 3 TWh. Det er mange potensielle prosjekter, selv om Regjeringens politikk når det gjelder fornybar energi, har gjort at en del av dem har blitt skrinlagt. Det er ingen tvil om at en vil kunne innfri målsettingen om 3 TWh. Det gjør en, samtidig som det er et høyt og økende konfliktnivå der vindkraftprosjekt ønskes bygd.

       Det spørsmålet som Fremskrittspartiet prøver å reise, er i hvilken grad kommunene skal kunne ha en reservasjonsrett når det gjelder prosjekt som ligger innenfor deres kommunegrense, og der de lokale folkevalgte - jeg snakker ikke om en protestgruppe - sier at akkurat dette prosjektet ønsker vi ikke i vår kommune.

       La meg understreke at en i Austevoll kommune ikke har vært mot alt som heter vindkraftprosjekter. Tre andre kraftprosjekter ønsket en i utgangspunktet å si ja til, men ett av dem mente en ble for dominerende på denne øygruppen. Som en konsekvens av at en vil tvinge dem til å ta imot det vindkraftanlegget de var imot, har de sagt nei til alle fire prosjektene. De er riktignok til behandling. Men prinsippet som vi diskuterer her, burde Stortinget ha en formening om - ikke bare abdisere og overlate saken til statsråden.

       Jeg har vært i Austevoll kommune sammen med min partifelle Tord Lien. Det er en flott øygruppe. De vindmøllene som vi diskuterer her, vil bli meget synlige. De vil ligge i et område som jeg ville tro at mange i denne salen ellers ville ønsket å verne på strengeste måte. Men siden en skal bygge vindmøller, er det greit. Det er et paradoks at i mange av disse kommunene det gjelder, nektes en f.eks å få bygge hytte i standsonen. Men hvis en skal bygge vindmøller i samme området, er det helt greit. Kanskje en del kommuner burde si at kravet for å få bygge hytte i strandsonen er at hytta er utformet som en vindmølle. Da ville den i hvert fall blitt godkjent av NVE. Det blir det ganske håpløst for kommunene å forholde seg til.

       Statsråden viser i sitt svar til den generelle kraftforsyningen og at det er statsrådens ansvar. Det er det ingen som benekter. Ingen har heller vært mer opptatt av kraftforsyningen i Norge de siste årene enn nettopp Fremskrittspartiet. Vi har fremmet en rekke forslag, både små og store, om kraftig økt utbygging av ny energiproduksjon, men har fått dem nedstemt. Da er spørsmålet: Når en i alle andre saker viset til at miljøhensyn skal veie så utrolig tungt, hvorfor er det slik at når vi snakker om vindmøller, skal ikke miljøet bety noe i det hele tatt fordi det er politisk korrekt?

       Fremskrittspartiet har etterlyst en mer helhetlig tilnærming, både når det gjelder energiforsyning generelt, f.eks ved å be om at Regjeringen annethvert år framlegger en melding om rikets energitilstand, tilsvarende meldingen om rikets miljøtilstand - det har regjeringspartiene stemt imot - og man har konkret når det gjelder vindmøller, bedt om at det framlegges en samlet plan, slik at vi kan koordinere vindmølleprosjektene og luke ut de dårligste, de mest konfliktfylte, på et tidlig tidspunkt. Også det har blitt nedstemt. Konsekvensene av at det ble nedstemt, diskuterer vi her i dag.

       Fremskrittspartiet mener at det må være et viktig prinsipp at en bygger ut ny kraftproduksjon der en får mest igjen for pengene og minst konflikt, både for miljøet og for lokalbefolkningen. I denne saken er det konflikt både med miljøet og ikke minst med lokaldemokratiet.

       Når Regjeringen sier at kraftforsyningen er så viktig at vi ikke kan ignorere dette, bør vi se på det første Regjeringen gjorde etter at den kom inn i lokalene sine. Det var å verne Vefsna - et prosjekt som alle de fire vertskommunene var positive til. Fylkeskommunen var positiv til det, stort sett alle politiske partier og organisasjoner var positive til det, kraftselskapet sa at det var et av de beste kraftprosjektene de hadde igjen - men det ble altså vernet av miljøhensyn. Så ikke kom her og snakk om at kraftforsyningen er det vesentlige!

       Vi vet at det er en rekke kommuner rundt i landet som ønsker vindkraftanlegg, så det er heller ikke problemer med å nå den målsettingen som stortingsflertallet har påtatt seg. Spørsmålet er om ikke de få kommunene som ønsker å reservere seg mot vindmøller, burde få anledning til det. Iallfall i forhold til den valgkampen vi nå står overfor, der lokaldemokratiet kommer til å være et honnørord, burde en i dag vise at en faktisk mener alvor når en snakker om lokaldemokratiet. Det er trist for dem på Austevoll i dag som føler at deres mange henvendelser til Stortinget ikke har blitt hørt, når en sågar ikke orker å skrive mer enn to linjer om saken i komiteinnstillingen.

       Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

       Når vi ikke støtter dette forslaget, er det fordi vi har satt oss noen ganske ambisiøse mål for å fremskaffe ny fornybar energi i dette landet. Dem kan man selvfølgelig ikke nå ved først og fremst å tvinge lokaldemokratiet i kne, men noen nasjonale mål og føringer innenfor denne målsettingen og denne politikken må det være. Jeg tror at utfordringen med å nå det antallet TWh som vi har satt oss som mål, etter hvert kommer til å bli så tøff, både økonomisk og praktisk, at målet ikke kan nås uten at vi risikerer å touche borti en og annen konflikt. Konflikter vil det bli på dette området; det tror jeg er ganske forutsigbart.

       Vi har en forsyningsplikt i dette landet, og nettopp i det området som Fremskrittspartiet har hentet sitt eksempel fra, vet vi at om få år er vi i en situasjon der regionen må tilføres kraft, sannsynligvis i betydelig grad utenfra. Da vet vi at her vil vi støte på andre utfordringer, som etablering av overføringskapasitet, høyspentnett osv., osv. Dette kan også være en kime til konflikter. Ikke minst ser vi fra de områdene som må levere, at her kan vi komme i situasjoner hvor bygging av høyspentnett osv. vil gå ut over det lokale og det regionale miljø og være en kime til strid i det vide og det brede.

       Vi er nødt til å nå våre mål når det gjelder utvikling av ny fornybar energi. Samtidig har vi forståelse for det som representanten Solvik-Olsen fremhevet i sitt innlegg, at dette skal skje i forståelse, med lokaldemokratiet osv. Men til å innføre vetorett i disse spørsmålene tror jeg ikke vil være veien å gå.

       Når statsråden tar hensyn til forslag nr. 2 i tillegg til forslag nr. 1, stiller ikke saken seg da litt annerledes?

       Tord Lien (FrP) [12:57:06] : Opptil flere at dem som har hatt ordet så langt, har sagt at komiteen har behandlet denne saken. Jeg er nesten tilbøyelig til å si at komiteen ikke har behandlet saken.

       Da jeg kom inn hit som fersk stortingsrepresentant i 2005, var noe av det første jeg lærte, at det vi diskuterer i stortingssalen, er innstillingen fra komiteen.

       Innstillingen fra flertallet er på to linjer, og så kan man gjerne kalle det å ha behandlet saken, og man kan gjerne kalle det ikke å være arrogant, som representanten Ivar Kristiansen gjorde. Jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig i det.

       Dette handler om mange forhold. Som i mange andre saker som vi behandler i energi- og miljøkomiteen, handler dette om lokaldemokratiet. Så kan man kalle det arroganse eller ikke, men vi har altså en skogvernpolitikk som går på tvers av lokaldemokratiet, vi har vassdragsvern, motorferdsel i utmark, rovdyrpolitikk, nasjonale laksefjorder og strandsoner. Alle er politikkområder som flertallet, med Høyre og Arbeiderpartiet vekselvis i spissen, kjører på tvers av lokaldemokratiske interesser.

       Så var det snakk om regionale og nasjonale målsettinger, og så kommer representanten Holten Hjemdal og snakker om at klimaet er så viktig. Det er jo sant at vi alle sammen i denne sal er enige om at det er behov for å bygge ut mer fornybar kraft i dette landet. Det er et åpenbart og stort behov for å bygge ut mer fornybar kraft i dette landet.

       Det flertallet som snakker om at man skal tvinge kommunene langs kysten av Norge til å bygge vindmøller, består av de samme partiene som står i spissen for å verne vassdragene i Norge. Det er altså en stor lokalpolitisk velvilje rundt omkring i norske kommuner til å bygge ut mer vannkraft. Det er mindre miljøinngrep å bygge ut vannkraft enn å bygge ut vindkraft med dagens teknologi. Det tror jeg den lille delen av havørnbestanden som er igjen på Smøla, er med på å bekrefte. Denne utbyggingen har også lavere kostnader og har langt større relevans i forhold til forsyningssikkerheten.

       Så er det et lite paradoks i denne saken. Flertallet sier i dag at dette er for viktig til å la lokaldemokratiet bestemme. Men så står det i en redegjørelse fra Sametingsrådet til Sametinget at samene skal gis innsigelsesrett i forhold til vindmølleutbygging. Det er ikke en anklage mot Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, men de tre andre partiene har, ifølge Sametingsrådet, lovet Sametinget full innsigelsesrett i spørsmål om utbygging av vindmøller. Da anbefaler jeg de kommuner som i dag ikke blir rammet av samisk innsigelsesrett, å skaffe seg noe reindrift i kommunen sin, så man i hvert fall får mulighet til innsigelse mot vindmølleutbygging.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

       Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, sjå side 3486)