Sak nr. 1
Spørretime

Muntlig spørretime

TALERE:

       Per-Willy Amundsen (FrP) [10:02:39] : Mitt spørsmål går til statsråd Magnhild Meltveit Kleppa.

       Det som best må kunne karakteriseres som en full og åpen krangel mellom regjeringspartiene, ser ikke ut til å ta slutt. Senest i dagens Dagbladet kan vi lese om full splid mellom Karin Andersen i SV og statsråd Bjarne Håkon Hanssen. Temaet er fattigdom. Og mens regjeringspartiene bruker energien sin på å krangle internt, gjøres det lite for å hjelpe de aller fattigste av de fattige. Det største regjeringspartiet sier at alle skal med, men det er langt fra sannheten om Regjeringens såkalte fattigdomssatsing. Regjeringen har nemlig skapt et A- og et B-lag av sosialhjelpsmottakere. De som får delta i kvalifiseringsprogrammet, tilhører selvfølgelig A-laget, mens resten tilhører B-laget. Sosialhjelpen er dessuten et sosialt lottospill hvor man er helt avhengig av hvor lite eller hvor mye man mottar. Hvor god hjelp man får, er faktisk i dag veldig avhengig av kommuneøkonomi og lokalpolitiske prioriteringer. Bjarne Håkon Hanssen uttalte i Dagbladet i går at han heller ville ha forsterket innsats på kvalifiseringsprogrammet enn å øke sosialhjelpssatsene hvis han får mer penger til å bekjempe fattigdom.

       Vil kommunalministeren være med på en dugnad sammen med Fremskrittspartiet for å få på plass et forutsigbart system med normerte statlige satser, slik at sosialhjelpsmottakere ikke lenger er avhengige av forholdene i den enkelte kommune med hensyn til kommuneøkonomi?

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:06:51] : Vi er skjønt enige om at kampen mot fattigdom handler mye om å få folk i jobb. Men så er det altså noen som faller fullstendig utenfor. Da er det vanskelig å oppfatte det annerledes enn at statsråd Bjarne Håkon Hanssen i dag i realiteten er i ferd med å skrinlegge sentrale deler av Soria Moria-erklæringen. Det er veldig vanskelig å lese det på noen annen måte. Vårt Land har slått fast at de fremskrittspartistyrte kommunene faktisk er de kommunene som gir mest i sosialhjelp.

       Regjeringspartiene snakker om fattigdom. Tidligere, i trontalen, avviste statsråd Meltveit Kleppa spørsmål fra oss som gikk på å gjøre det billigere for bostedsløse ved å senke kostnadene for oppføring av nye boliger.

       Men det er andre sentrale områder som er viktige. Én utfordring kan være: Hva vil kommunalministeren gjøre for å forhindre at personer som ufrivillig er i deltidsstilling i kommunal sektor - de jobber gjerne innenfor pleie og omsorg - skal få en større stillingsbrøk? Dette er også personer som tilskrives fattigdom.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:08:11] : Lat meg fyrst minna om at det er 140.000 fleire som har fått arbeid dei to siste åra. I tilegg er det innført eit eige kvalifiseringsprogram som skal gjera at endå fleire får moglegheit til å prøva seg i eit arbeid.

       Lat meg minna om at ein har skaffa bustader til mange bustadlause.

       Kommunane har ei heilt anna moglegheit enn for to år sidan til å følgja opp sine mest vanskelegstilte.

       Det å gi fleire heiltidsarbeid eller ein større stillingsbrøk for på den måten å motverka ufrivillig deltid er ei viktig sak for denne regjeringa. Vi er no i dialog med partane om korleis vi skal få det til. Det er òg fleire kommunar som sjølve har utvikla gode modellar, modellar som er gode eksempel for andre.

       SV-lederen, Kristin Halvorsen, mente før hun ble finansminister, at det ikke var vanskelig å bekjempe fattigdom. Det handlet bare om politisk vilje, som hun sa på TV 2s folkemøte. Viljen har åpenbart forsvunnet, for 5. juni i år erklærte finansministeren at Regjeringen ikke kom til å nå sine egne mål med hensyn til bekjempelse av fattigdom.

       Er kommunalministeren enig med sin egen finansminister i at Regjeringen ikke kommer til å nå sine egne mål når det gjelder bekjempelse av fattigdom, i løpet av denne perioden?

       Statsråd Meltveit Kleppa var opptatt av dette da hun var sosialminister, og hun var opptatt av dette i Stortinget, i kommunalkomiteen. Ser hun ikke at forskjellen mellom dem som har arbeid, og som har en brukbar økonomi, og dem som faller utenfor på grunn av gjeldsproblemer eller rusmiddelproblemer, øker? Ser hun ikke at det er lagt fram et statsbudsjett der det mangler målrettede tiltak mot dem som faller utenfor?

       Hvis hun ser dette, vil jeg bare minne om at Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi her i Stortinget under behandlingen av statsbudsjettet gjerne vil ha noe mer målretting for å bekjempe fattigdom. Vil statsråden være med på det?

       Jeg oppfatter det slik at når det gis en politisk invitasjon, gis den neppe på en tilfeldig måte når den kommer fra en så erfaren politiker som ham jeg refererte til i sted. Så min invitasjon til statsråden er: Når Venstre responderer positivt på invitasjonen, hvor er det statsråden ser at vi skal gjøre noe som vi ikke har gjort til nå?

       Den 15. august i år sa statsråd Bjarne Håkon Hanssen til Aftenposten at han er åpen for en debatt om hvorvidt vi skal ha en grunnplanke når det gjelder sosialhjelpssatsene, nettopp på bakgrunn av en rekke oppslag i Aftenposten om at det er store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene.

       Kan statsråden garantere at det pågår en debatt i Regjeringen for å få til standardiserte satser med en grunnplanke, eller er det bare et tomt valgkampløfte?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:17:09] : Når det gjeld innsatsen mot fattigdom, er det naturleg nok ein felles dugnad frå mange departement. Difor har fleire av spørsmåla her gått på sitat frå andre statsrådar.

       Når det gjeld NAV-reforma, skal ho vera på plass i 2010. Reforma ligg som kjent i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Detaljane der trur eg statsråd Bjarne Håkon Hanssen må svara for. Så langt er det etablert eit godt samarbeid mellom kommunane og staten på det feltet. Det må vera ei solid misforståing dersom representanten Eriksson trur at kvalifiseringsprogrammet er, som han sa, det einaste saliggjerande. Kvalifiseringsprogrammet er ei forlenging av veldig mange andre tiltak for dei som no eksplisitt ynskjer å prøva seg i eit arbeid, og som ikkje har fått moglegheita. Så må vi sjølvsagt følgja opp med ytterlegare tiltak for dei som ikkje kan fungera i eit arbeid.

       Langs kysten i dette landet opplever næring etter næring at det som har blitt kalt « en aktiv næringspolitikk », er blitt til en aktiv nedprioritering av kystens næringsliv. Én ting er at mange små rederier opplever at mye av egenkapitalen deres nå blir inndratt. En annen ting er at de store industribedriftene opplever at det industrikraftregimet som ble lovet fra regjeringspartiene før valget i 2005, aldri har kommet. Ikke minst kommer disse signalene fra den næringen som Arbeiderpartiets nestleder har ansvaret for, nemlig fiskerinæringen.

       De har nå opplevd distriktskvoter, nye og strengere leveringsforpliktelser, utvidelse av nettolønnsordningen uten noen kompensasjonstiltak for den konkurranseendringen det medfører for fiskerinæringen, de har opplevd strukturpause, samtidig en makroøkonomisk politikk som bidrar både til høyere rente og en styrket kronekurs, og de har opplevd å få betydelig økte skatteforpliktelser gjennom en NOx-avgift - en avgift som statsråden selv for et år siden i denne sal sa man skulle finne en løsning på, men som man ennå ikke har funnet spor av løsning på, og som er en ren inndragning.

       Det er kanskje ikke uten grunn at mange i næringen nå stiller seg spørsmål om landet har en fiskeriminister, eller om man har en egen statsrådspost for nestlederen i Arbeiderpartiet for å drive programarbeid for neste fireårsperiode, på grunn av den manglende oppmerksomheten man nå leder med.

       Jeg vil få lov til å utfordre statsråden til å si hva hun mener: Ligger det forbedringer for fiskerinæringen i hennes budsjett?

Erna Solberg (H) [10:22:43] : Det er interessant å høre hva statsråden sier nå.

       På en utfordring fra Fiskeribladet om hva som var positivt for fiskerinæringen, svarte hun at det var positivt at sykehusbevilgningene økte, for fiskere måtte også bruke sykehusene. Det var vel en indikasjon på at man egentlig ikke er så stolt av dette budsjettet som er lagt frem. Men jeg kan ikke skjønne hvordan en fiskeriminister kan være stolt over at det i dag fiskes reker som leveres andre steder, at bedrifter som driver med rekepilling i Distrikts-Norge, opplever ikke å få tilgang på grunn av en NOx-avgift som gjør det ulønnsomt for de få norske reketrålerne som er igjen, å drive med rekefiske.

       Sannheten om NOx-avgiften er at den ikke gir noen miljøeffekt, men den øker belastningen med 1 milliard kr for næringen, som altså bli en ren inndragning til statskassen, uten noen miljøeffekt. Statsråden har lovet denne sal å rydde opp i dette, og dette budsjettet gir ingenting i forhold til opprydningen og i forhold til å få til andre løsninger, en fondsløsning. Når kommer statsråden til å levere med hensyn til en endring av NOx-avgiften?

Statsråd Helga Pedersen [10:23:49] : Det er slik at det er miljøvernministeren som har ansvaret for å forhandle fram en miljøavtale med de berørte næringene. Hun har invitert til et møte på onsdag i neste uke. Jeg er optimist med tanke på at man skal få til en miljøavtale, og at vi skal nå de forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom Gøteborgprotokollen. Det skulle være interessant å høre hva slags tiltak representanten Solberg mener vi skal iverksette for å nå Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen, som også den forrige regjeringen sluttet seg til, men som de ikke brydde seg om å følge opp i løpet av de fire årene de satt i regjering.

       Jeg er svært stolt over det budsjettet Fiskeri- og kystdepartementet har lagt fram for neste år. Jeg ser også på reaksjonene at det er et budsjett som jevnt over er godt mottatt også i de berørte næringene. I tillegg er det ganske viktig for kysten at man har en god kommuneøkonomi, at man har en god redningsberedskap, som Regjeringen har styrket, og at vi har et trygt sykehustilbud over hele landet.

       Et annet område Fremskrittspartiet har fokusert på, og der vi har stått rimelig alene, er bekjempelsen av overfisket i Barentshavet, som utgjør milliardbeløp. Regjeringen har foreslått å styrke budsjettet med 10 mill. kr. Det er rimelig puslete. Et resultat av det er at kystvaktsjef Arild-Inge Skram sier at han må ta tre kystvaktfartøy ut av tjeneste på grunn av budsjettet. Er det to ting som er viktige for å bekjempe ulovlig overfiske, er det lovverket, og at man er til stede.

       I og med at man fjerner tre fartøy, tror statsråden at man reduserer overfisket i Barentshavet?

Statsråd Helga Pedersen [10:26:20] : Jeg må si at jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i den virkelighetsbeskrivelsen som representanten Korsberg åpnet sitt spørsmål med, når det gjelder å påstå at Fremskrittspartiet har vært alene om å fronte kampen mot overfiske. Det er en grov fordreining av virkeligheten.

       Regjeringen har hatt kampen mot overfiske i Barentshavet som en av de høyest prioriterte fiskeripolitiske saker siden vi kom inn i kontorene. Hvert år har vi hatt tiltak på statsbudsjettet mot overfisket i Barentshavet. Det har vært behandlet i Fiskeridirektoratet. Det har vært en styrking av Kystvakten i de to foregående budsjettene, og også på justissektoren har vi styrket budsjettene. Og vi ser resultater. Fra 2005 til 2006 ble overfisket på torsk i Barentshavet redusert med mellom 23 og 25 %. Overfisket på hyse i Barentshavet gikk ned med 55 %. Det representerer verdier på rundt 400 mill. kr. Så vi ser resultater. Det er et resultat av de bevilgningene vi har satt inn på dette området, og også av alle de avtalene og den styrkingen i regelverket som denne regjeringen har fått til.

       I valgkampen opplevde vi at flere framtredende politikere blant de rød-grønne gikk langt i å love økning for å kompensere mot offshorenæringen. Stortingsrepresentant Svein Gjelseth fra Arbeiderpartiet gikk så langt at han sa at skal det monne i forhold til rekruttering, bør fradraget økes til 150.000 kr i året. For øvrig er det på linje med det som Høyre har foreslått.

       Konkurranseforholdene mot øvrig skipsfart med utvidet nettolønnsordning gjør at det er nødvendig med en økning i fiskerfradraget for at fiskeflåten skal kunne rekruttere fiskere. Hvorfor følger ikke Regjeringen og statsråden oppfordringene fra næringen, opposisjonen og egne stortingsrepresentanter om å øke fiskerfradraget for å sikre rekrutteringen til fiskeryrket?

Statsråd Helga Pedersen [10:28:48] : Denne regjeringen er opptatt av at vi skal sikre rekrutteringen til fiskeryrket og til fiskeflåten. Det handler om flere ting. For det første handler det om opplæring. For det andre handler det om at også unge mennesker ikke skal ha for høy terskel for å få kjøpt fartøy, for å få kvoter. For det tredje handler det om konkurranseflater mot andre næringer. Det er altså tre ulike problemstillinger vi snakker om.

       Departementet holder på med en gjennomgang av disse forholdene, og i løpet av høsten kommer vi til å foreslå tiltak over et bredt spekter med hensyn til hvordan vi skal bedre rekrutteringen til næringen.

       Men jeg er helt overbevist om at uansett hva vi gjør fra departementets eller fra Regjeringens side, hjelper ikke det hvis ikke folk langs kysten og Regjeringen viser at fiskerinæringen er en attraktiv næring, og at det er noe som man satser på. Jeg mener at når Regjeringen har lagt fram et meget offensivt budsjett for Fiskeri- og kystdepartementet, så er det et veldig klart signal om at fiskerinæringen satser vi på.

       Når det gjeld auke i fiskarfrådraget, dreiar det seg om å få styrkt rekrutteringa. Leiaren av Nordland Fylkes Fiskarlag, Steinar Jonassen, seier at situasjonen er at resultatet vert at fiskarane rømmer til andre næringar, som tilbyd betre vilkår. Når Regjeringa ikkje vil bruka desse to viktigaste verktøya - kva vil fiskeriministeren gjera slik at fiskerinæringa igjen skal få tru på framtida?

Statsråd Helga Pedersen [10:31:24] : Når det gjelder NOx-problematikken, skal det være et møte mellom de berørte næringene og miljøvernministeren i neste uke. Jeg er optimist med tanke på at vi skal få fram en miljøavtale.

       Jeg registrerer fortsatt at opposisjonen er veldig kritisk til det Regjeringen gjør på dette området, men ikke har noen alternative forslag til hvordan man skal nå Norges NOx-forpliktelser. Det hadde man heller ikke i de fire årene Bondevik II-regjeringen hadde makten her i landet.

       Når det gjelder rekrutteringen til fiskeflåten, mener jeg at her må man vurdere flere forskjellige tiltak. Hadde jeg vært overbevist om at bare vi øker fiskerfradraget, hadde det strømmet på med fremtidige potensielle fiskere, hadde saken vært enkel. Men jeg tror nok at her må man se på rekruttering fra flere ulike perspektiver.

       Er statsråden komfortabel med at Regjeringens politikk medfører at arbeidskraft forsvinner fra fiskeflåten og over til øvrig skipsfart på grunn av en forskjellsbehandling mellom ansatte på fartøy som kommer inn under nettolønnsordningen, og de ansatte på fiskefartøy?

       Aldri har noen gått til valg på så klare løfter om å avskaffe fattigdom. Aldri har heller noen finansminister hatt så feit lommebok som det denne regjeringen har. Aldri har man heller sviktet så mye som det denne regjeringen har gjort på fattigdomsbekjempelse. De som så en vei ut og et lys i enden av tunnelen når det gjaldt sin egen situasjon, må føle seg latt i stikken. Noen av dem sier fra, men andre forblir ganske tause. Jeg er redd for at dette vil bli skrevet inn i historieboka til Soria Moria med en mørk og svart penn.

       Noen av oss har også hørt om den gule post it-lappen til finansministeren som skal minne henne på bekjempelse av fattigdommen. Jeg tror nok det er en del som nå ønsker at den lappen skal omgjøres til et gult kort. Som vi vet: Med to gule kort er det slutt på spillet.

       Om statsråden vil avfeie dette som opposisjonens retorikk, ber jeg henne om heller å lytte til sine egne regjeringsrepresentanter som har erkjent det og som skammer seg over det man ikke har oppnådd, eller ta en tur i bilen sin og bare se litt rundt seg i hovedstaden her. Da vil en se at vi har store utfordringer i forhold til fattigdomsbekjempelse.

       Mitt klare spørsmål til statsråden er: Synes man at viljen og handlingen står i forhold til de løftene som ble gitt for to år siden?

Dagrun Eriksen (KrF) [10:38:47] : Fattighuset har delt ut et nesten firedoblet antall matposer bare siden i vår. Vi har store utfordringer. Kristelig Folkeparti har tidligere i dag i denne salen sagt at det er ting vi ønsker å være med og forbedre for å være mer målrettet. Denne regjeringen blir møtt med sterke ord når det gjelder svikt i fattigdomssatsingen. Jeg har lyst å minne både denne sal og alle andre om at det handler om at det ble gitt sterke løfter da man tiltrådte, og man skapte store håp.

       Vi i Kristelig Folkeparti er konstruktive. Vi ønsker å være med på å få til inntektsgradert foreldrebetaling, få bedret bostøtteordningen og få økt satsingen på rusomsorgen. Vi har tidligere fremmet forslag i forhold til gjeld og gjeldshandlingsplaner, som vi må få til, og ikke minst i forhold til sosialstønaden.

       Fellesorganisasjonen og Fattighuset spurte: Hvem vil i 2008 oppleve at de er mindre fattig enn de var i 2007? Og det spørsmålet vil jeg også stille statsråden.

       For å hjelpe statsråden på vei med tiltak og for å nå mål som Regjeringen har satt, vil Fremskrittspartiet foreslå at statsråden vurderer å forenkle byggesaksmeldingene, senker avgiftsnivået i kommunene, slik at man kan bygge billigere, ser på det høye rentenivået som er i Norge som gjør at boligene blir dyrere, og ikke minst vurderer det nye miljøkravet som statsråden nå vil innføre for alle nye boliger, noe som Fremskrittspartiet mener også er med på å fordyre boligbyggingen i Norge.

       Hva vil statsråden gjøre videre med disse innspillene fra Fremskrittspartiet?

       (Presidenten klubber.)

       Betyr det at kommunalministeren er fornøyd med dagens bostøtteordning, eller betyr det at en ikke fant rom for det i et statsbudsjett som var så romslig at en hadde mulighet til å gi skattelette til dem som er medlemmer av LO?

Presidenten: Presidenten vil minne om taletiden.

       Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:45:11] : Lat meg aller fyrst streka under: Eg meiner at Regjeringa skjerpar seg kvar gong det blir lagt fram eit budsjett og eit revidert budsjett, i den forstand at det kvar einaste gong har kome nye forslag, påplussingar på eksisterande forslag - 1,6 milliardar kr meir direkte til fattigdomssatsing enn med Bondevik II-regjeringa - og i tillegg kommuneøkonomi og mange andre forslag som vi allereie har vore inne på.

       Når det gjeld bustøtta, har mitt departement no ein gjennomgang av bustøtta med sikte på både å nå fleire og å vera meir målretta overfor dei som ein skal nå. Men lat meg minna om: Det har òg vore betydelege forbetringar i bustøtta under denne regjeringa, m.a. auka utbetaling, fleire inn på ordninga og månadleg utbetaling, noko som betyr at fleire har kome raskare inn.

       Det er tid for å gjøre noe i Stortinget, ikke bare vente på utredninger og på ordninger en kan få i stand på sikt. En må gjøre noe i dette statsbudsjettet som gjelder for neste år. Jeg vil gjenta det spørsmålet som har vært stilt mange ganger i dag: Vil statsråden være positiv til at vi ved stortingsbehandlingen forbedrer bostøtteordningen? Ja eller nei?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:47:24] : Denne statsråden hadde vore statsråd i to veker då statsbudsjettet vart lagt fram. Eg hadde ikkje hatt dei store moglegheitene til å gå inn i detaljar i siste sving, men står bak det budsjettet som vart lagt fram, i lag med resten av regjeringa. No ligg budsjettet i Stortinget.

       Så må eg få lov til å seia at det undrar meg at det både frå Høgre og Framstegspartiet og ikkje minst frå Kristeleg Folkeparti og Venstre er svære ambisjonar på vegner av denne regjeringa, medan Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre som sat saman i fire år, kontinuerleg lovde skattelette og lét det gå ut over dei som sleit aller mest. I så måte kan eg no konstatera at her er det større tillit til dagens regjering når det gjeld kampen mot fattigdom. Det er bra, og vi skal halda fram med det gode arbeidet vi har begynt på.

       Venstre har flere ganger pekt på at det nok er systemfeil, at det er grunn til å se nærmere på hvordan vi finner fram til ordninger slik at vi når mennesker, ikke klientifiserer dem, ikke stigmatiserer dem, men heller løfter dem opp og fram og ut av en ubehagelig situasjon, bl.a gjennom forslag om garantert minsteinntekt.

       Det er grunn til å beklage at Senterpartiet ikke ser ut til å nå fram i regjering i denne viktige kampen. Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hva føler statsråden at hun trenger hjelp til fra en venn i sentrum i dette viktige arbeidet?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:49:34] : Eg takkar for invitasjonen.

       Det er rett at i utjamningsmeldinga vart det varsla ei utgreiing av ei felles minste inntekt. Det er noko som ikkje vart følgt opp i Stortinget. Det er heller ikkje noko som har vore vurdert seinare. Det er ikkje noko som fekk plass i Soria Moria-erklæringa. Det er nok òg slik at i 1999, då utjamningsmeldinga vart lagd fram, var det ikkje god tone å bruka ordet « fattigdom » i det heile teke. Det var svært få som ville erkjenna at det faktisk var nokre som anten var fattige eller på veg til å bli fattige i Noreg.

       Det som no er viktig, er at det her er ei felles erkjenning av at ein treng konkrete tiltak. Regjeringa har ein ambisiøs plan i Soria Moria-erklæringa og er open for ytterlegare forslag frå kven det måtte vera.

       Venstre og Senterpartiet har gjennom et langt liv hatt et stort engasjement for lokaldemokratiet, for lokale løsninger, for at det faktisk skal være godt fordelt utover landet. De beste løsningene får man kanskje hvis man lar folk finne løsningene lokalt.

       Derfor var Venstre ganske forundret da det var partisekretær Martin Kolberg, som altså ikke er en folkevalgt, men en partivalgt, som gikk ut med at Regjeringa nå vurderte å slå sammen kommunevalg og stortingsvalg og ha én valgdag. Jeg skjønner at det ut fra et partisekretærperspektiv er et riktig grep å gjøre det. Det er veldig praktisk og enkelt å ha én dag å forholde seg til. Dessuten mener den samme partisekretæren at et lokalvalg egentlig er å legge Regjeringa ut til folkeavstemning.

       Jeg er litt oppgitt over at man tror at man ved å slå sammen begge valg på én dag vil få mer fokus på lokale saker, mer fokus på lokale kandidater, og at det vil føre til at folk vil bli mer engasjerte i lokalvalgene våre. Senterpartiet har tidligere vært på lag med Venstre på dette området. Jeg skjønner at det ut fra politikerhensyn er veldig bekvemt å bare forholde seg til velgerne hvert fjerde år. Men jeg lurer på: Hva er det egentlig som tyder på at man får flere lokale løsninger, mer lokalt fokus, økt valgdeltakelse, mer plass i media til lokale politikere eller flere lokale folk på stand, ikke så mange sentrale politikere på stand rundt om, for å møte folket? Er det i det hele tatt noe som tyder på at folk kommer til å bry seg mer om lokaldemokratiet ved å samle alt på én dag?

Trine Skei Grande (V) [10:55:06] : Venstre er oppriktig glad for at Senterpartiet sier at ikke Martin Kolberg bestemmer alt i Regjeringa. Derfor har jeg lyst til å komme med et innspill på kanskje å gå andre veien.

       I 2003 hadde vi et forsøk i Nittedal med å ha lokalvalg på en egen dato, ikke samlet i hele landet. Det førte til omtrent lik valgdeltakelse som ellers, fordi det var et veldig smalt forsøk. Venstre kunne gjerne ha tenkt seg at dette kunne bli forsøkt i flere kommuner, kanskje i regioner, og kanskje med flere ressurser til mobilisering rundt valgene. Er det mulig at man da ikke går Martin Kolbergs vei, men faktisk går den andre veien, ved å styrke lokaldemokratiet ved også å la lokale politikere fastsette valgdatoen?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:55:58] : Eg meiner ei vurdering av forsøket i Nittedal òg har sin plass i ei slik stortingsmelding. Kanskje noko av det aller viktigaste ein bør via større merksemd, er korleis ein kan auka både valdeltakinga og det politiske engasjementet blant ungdommen, som jo er framtida for oss alle. I den samanhengen har eg hatt eit møte med representantar for dei ulike ungdomsorganisasjonane. Dei set no i verk ei eiga drøfting av ulike tiltak som kan medverka til å styrkja lokaldemokratiet. Dei har frist til desember med det, nettopp for å få dei innspela vurderte i samband med stortingsmeldinga. Eit tiltak som det har vore mykje positiv merksemd om og erfaring med, er ungdomsråd i ulike kommunar, og akkurat i dag har eg ein utsending i Alta for å få tilbakespel med omsyn til deira erfaringar når det gjeld ungdomsråd.

       Når man skal vurdere dette, bør man også se til Sverige. Der har man lagt kommunevalg og riksdagsvalg på samme dag, og oppnådd en økning i valgdeltakelsen. Har vi råd til å la være å vurdere dette gode forslaget fra Arbeiderpartiet og Martin Kolberg? Stadig lavere valgdeltakelse er et demokratisk problem. Hva vil statsråden gjøre med dette forslaget fra Arbeiderpartiet? Vil hun legge det i skuffen, eller vil hun vurdere det seriøst og se på at nabolandene våre har hatt suksess med det?

       Så helt avslutningsvis vil jeg bare komme med en saksopplysning fra Nittedal. Forrige taler nevnte at valgdeltakelsen var på stedet hvil - tvert imot, den var dramatisk lavere ved at man hadde en egen valgdag.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:58:27] : Representanten Thomsen spør om vi har råd til å la vera å vurdera erfaringane frå Sverige. Mitt svar er at vi skal vurdera erfaringane frå Sverige. Men vi skal òg vurdera dei motførestellingane som er både i Lokaldemokratikommisjonen og hos andre aktørar, der ein blir åtvara mot faren for å fokusera på nasjonal politikk. Det som då må vera ei viktig sak, er å vurdera om vi skal halda fram på same måten som no med val annakvart år. Då må vi vurdera ytterlegare tiltak med omsyn til kva ein kan gjera for at fleire engasjerer seg både politisk og i valsamanheng.

       Tidligere kommunalminister Åslaug Haga har uttalt til Stavanger Aftenblad at hun satte foten ned for SVs forslag om å frata lokalpolitikerne styringen over strandsonene lokalt. Nå i trontalen ble det varslet at den nye plan- og bygningsloven blir lagt fram fra Regjeringen denne høsten.

       Kan kommunalministeren bekrefte at Senterpartiet fortsatt har foten godt plassert på nakken til miljøvernministeren, og at det ikke blir ytterligere reduksjon av lokalpolitikernes makt? For det vil i så fall føre til mindre interesse for lokalpolitikk.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:00:53] : Eg kan bekrefta at det å sitja med foten på nakken til ein annan minister, ikkje er det beste utgangspunktet for ein god dialog og for å finna fram til gode løysingar på ei sak som Regjeringa faktisk har varsla i Soria Moria-erklæringa. I Soria Moria-erklæringa er det varsla ei innstramming i praksisen med dispensasjonar i hundremetersbeltet, og det er òg varsla ein gjennomgang av ei ny plan- og bygningslov i samband med det. Denne saka vil koma til Stortinget tidleg neste år eller rundt årsskiftet, så representanten Holmberg får leva i spenning til då. Men det er òg sterke formuleringar i Soria Moria-erklæringa om å styrkja det lokale sjølvstyret. Lat det òg vera sagt i denne saka.

       Så nevnte statsråd Meltveit Kleppa dette med ungdom og politisk aktivitet. Da er jo spørsmålet: LNU er for det, og Venstre er for det. Hvorfor ikke vurdere 16-års stemmerettsalder?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:03:03] : Lat meg aller fyrst - for å retta opp noko som eg var litt misvisande på - fortelja kva ungdomsorganisasjonar som er inviterte til å koma med innspel. Der er nettopp LNU òg ein av organisasjonane, i tillegg til Elevorganisasjonen. Det er ikkje berre dei politiske, det ville vera litt for snevert.

       Så er det slik at spørsmålet om å senka stemmerettsalderen til 16 år nyleg har vore oppe i Stortinget, no i vår, ved handsaming av eit grunnlovsforslag, som då ikkje fekk tilslutnad her. Eg ser at dette er eit forslag som no kjem til å koma i samband med meldingsarbeidet, både frå LNU og frå Barneombodet. Det betyr at vi òg skal gi vår vurdering av det, men eg er nok fyrst og fremst oppteken av andre tiltak som òg skal ha brei støtte her.

       Det ser nå ut til at tre eller fire av landets elleve biskoper kommer til å gå av i 2008. Det skjer i en situasjon hvor den norske kirken står overfor store og viktige strukturelle diskusjoner, både i forholdet mellom kirke og stat, når det gjelder utviklingen av kirkedemokratiet, teologiske diskusjoner som har pågått i en årrekke, osv. Fremskrittspartiet mener det er viktig at Kirken selv utnevner sine øverste ledere. Vi erkjenner naturligvis at det ikke er systemet i dag, men vi mener at det er viktig at de har bred støtte blant dem som de faktisk skal lede.

       Så ser vi av tidligere uttalelser fra statsråd Giske at han er opptatt av å beholde den politiske utnevningen av Kirkens øverste ledere. Vi ser at stadig flere representanter fra regjeringspartiene, når det er snakk om utnevning av næringslivstopper, skuler hen til ledernes partibøker i forkant av utnevning. Det gjør meg bekymret, for hvis det er både partibøker og politiske oppfatninger som skal ligge til grunn ved vurderingen av hvem som skal være Kirkens fremtidige ledere, tror jeg Kirken står overfor veldig store utfordringer. Jeg har derfor lyst til å utfordre statsråden på å være tydelig i forhold til hvilke elementer han vil vektlegge ved utnevningen av Kirkens kommende ledere. Er det slik at statsråden vil skule hen til partibøker og teologiske standpunkt, eller vil statsråden, som Fremskrittspartiet anbefaler, legge Kirkens egne anbefalinger til grunn for sin anbefaling til kirkelig statsråd?

Anders Anundsen (FrP) [11:08:11] : Jeg får takke for svaret, men jeg ble ganske urolig av svaret, for det statsråden bekrefter, er at det er statsrådens og kirkelig statsråds vurderinger av de ulike kandidatene som vil være tungen på vektskålen når biskopene skal utnevnes. Det er bekymringsfullt i en situasjon hvor en da kan risikere å utnevne biskoper som ikke har den nødvendige styrke og tillit blant dem som skal ledes.

       Jeg er lei for det svaret. Jeg hadde håpet at Fremskrittspartiets syn, som er at en ved utnevning i kirkelig statsråd skal følge de anbefalingene en har fått, og ta hensyn til dem som har fått flest stemmer. I andre sammenhenger er det regjeringsrepresentanter som er veldig tydelige på at man mener at vettet er rimelig jevnt fordelt utover i landet.

       Da blir oppfølgingsspørsmålet: Hvorfor er det slik at statsråden mener at det er samlet mer vett i kirkelig statsråd enn det er i andre kirkelige organer?

Statsråd Trond Giske [11:09:06] : Nå mener jeg at det er usedvanlig mye vett i den forsamlingen som utgjør kirkelig statsråd, men jeg ser ikke bort fra at det er minst like mye vett i andre kirkelige organer.

       Spørsmålet er jo hvordan man skulle lage et rent matematisk system. Her er det helt ulike grupper som stemmer og sier sin mening i nominasjonen opp til den endelige konklusjonen. Mange av dem er jo selv utnevnte. Biskopene, f.eks., er ikke valgt av andre enn kirkelig statsråd i en tidligere prosess. Vi har menighetsråd, som er valgt av 3 % av medlemmene, og så har vi kirkelig statsråd, som springer ut fra en regjering og et storting, som er valgt med 70-80 % av kirkemedlemmene som deltar gjennom de valgene. Så hva som er mest demokratisk, og hva som best reflekterer Kirken selv, mener jeg er et tema som meget vel kan diskuteres, og som har sterke argumenter for at kirkelig statsråd også representerer Kirken selv på en god måte.

       Jeg forutsetter egentlig at kirkestatsråden mener at det er viktigere å ha tro på Gud enn å ha tro på Arbeiderpartiet i Den norske kirke. Vi står jo overfor en ganske krevende prosess i spørsmålet om kirke og stat. Statsråden har flere ganger sagt at flere beslutninger og mer råderett, inklusive bispeutnevnelser, skal overlates til Kirkens organer selv « etter hvert », og at det må bli mer demokrati i Kirken.

       Så et naturlig oppfølgingsspørsmål blir: Har statsråden noen klare signaler til Kirken om hva som skal til for å oppnå større råderett?

       Men selvstyre handler også om økonomi. Det var et sjokk å oppleve å lese i statsbudsjettet om at eierskapet til Kirkefondet, hvor vi har vært samlet politisk om at skal vi ta en politisk avgjørelse om hvem som har eierskapet, nå bare er fastsatt og plassert hos staten. Det er fristende å si at dette er det største røveriet vi har sett siden vikingene herjet i Europa. Jeg synes det lover litt dårlig for samarbeidet om kirke-stat-saken. Vi er flere som har sagt at også økonomispørsmålene må inn i en slik sammenheng.

       Mitt konkrete spørsmål er: Hvilke juridiske betenkninger har statsråden som underlagsmateriale for å ta en slik bestemmelse at Kirkefondet nå er statens fond?

       Til mitt spørsmål: Venstre ser på Den norske kirke - selv om den er en statskirke, som Venstre er imot - som et trossamfunn. Jeg var av dem som ikke trodde at vi skulle få den ordningen som Kirkemøtet etter hvert er blitt. Det har utviklet seg til et levende organ, hvor det vi kaller både embetstradisjon og lekfolkstradisjon, møtes i ganske krevende debatter. Vi ser også at de finner løsninger på utfordrende spørsmål, bl.a i innstillingen om å respektere at man lever med to syn i homofilisaken.

       Kirkemøtet sa i sin tid at man burde velge biskop blant de tre som hadde flest stemmer i det kirkelige votum. Ved dissensen på Stålsett var Stålsett innenfor den rammen - jeg tror han var nummer to. Ved dissens som jeg selv i sin tid hadde på Pettersen, var han også innenfor den rammen. Kan statsråd Giske bekrefte at Regjeringen vil holde seg til Kirkemøtets råd om å velge biskop blant de tre som har fått flest stemmer i det kirkelige votum?

       Mener statsråden at han er bedre kvalifisert til å ta avgjørelser om utnevnelse av ledelse enn Kirken selv?

Statsråd Trond Giske [11:17:17] : Det er et spørsmål som det dessverre ikke går an å svare ja eller nei på, så jeg forbeholder meg retten til å bruke taleførheten til å svare litt mer utfyllende.

       Jeg tror at et system hvor mange uttaler seg, og hvor mange deltar, er et godt system. Jeg tror ikke én person eller ett organ alene vet best. Derfor har vi et meget omfattende system med nominasjon og avstemning rundt et bispevalg, som konkluderes i kirkelig statsråd. Dette er et godt system. Det sikrer at vi får en bredde. Det sikrer at vi får reflektert mange synspunkter, og det sikrer bl.a at vi kan ta hensyn til kjønnsbalanse, ulike teologiske ståsteder osv. Det kan godt hende at dette kan endres i framtiden, og kanskje til og med forbedres, men hvis man skal flytte denne beslutningen fra kirkelig statsråd over til andre kirkelige organ, kreves det at disse organene er bedre forankret i valg blant kirkemedlemmene enn det de er i dag. Dette jobber vi med i forberedelsen til stortingsmeldingen om stat og kirke.

       Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen.

       De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås godkjent. - Det anses vedtatt.

       Endringene var som følger:

       Spørsmål 3, fra representanten Per Roar Bredvold til forsvarsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmål 4, fra representanten Hans Olav Syversen til miljøvernministeren, vil bli besvart av kunnskapsministeren på vegne av miljøvernministeren, som er bortreist.

       Spørsmålene 5 og 6, fra henholdsvis representantene Arne Sortevik og Borghild Tenden til samferdselsministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.

       Spørsmål 7, fra representanten Harald Victor Hove til samferdselsministeren, vil bli besvart av olje- og energiministeren på vegne av samferdselsministeren, som er bortreist.

Spørsmål 1

       Svein Flåtten (H) [11:19:04] : Mitt spørsmål går til finansministeren:

       « Frivillig registrering for selskaper som skal drive mva.-pliktig utleie etter forskrift 117, må skje senest i den avgiftstermin det første leieforhold starter, for at man skal få fradrag for mva. på byggekostnadene. Hvis man av ulike grunner er forsinket slik at utleieforholdet har løpt bare en kort tid før registrering, tapes fradragsretten for all mva. på byggekostnader.

       Hva vil statsråden foreta seg for at slik forsinket registrering kan rettes opp når alle formaliteter ellers i forhold til mva. kan dokumenteres? »

Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:47] : Det er alltid krevende å skulle håndheve et regelverk som må ha noen grenser noen steder. Hvis ikke det har det, hvis graden av skjønn er veldig stor, kommer vi raskt ut i mange eksempler på forskjellsbehandling. Vi prøver å forvalte dette regelverket med fleksibilitet, men samtidig innenfor de grensene som står der.

       På et generelt grunnlag vil jeg bare si: Vi har et regelverk. Det er strengt. Det praktiseres rettferdig, men også med fleksibilitet. Jeg kommer ikke med noen nye signaler nå om at vi kommer til å legge noe annet til grunn for framtiden. Hvis representanten Flåtten har noen enkelteksempler han mener er helt urimelig håndtert fra vår side, tar jeg gjerne imot dem, så kan vi gå igjennom dem eksempelvis. Men jeg tror det er farlig å uttrykke seg i generelle vendinger som kan gi signaler som ikke kan følges opp senere, hvis man skal holde seg til regelverket.

Spørsmål 2

       Hanne Dyveke Søttar (FrP) [11:26:11] : « Regjeringen har over lengre tid lovet omfattende tiltak for å hindre en kraftkrise i Midt-Norge. Et av de planlagte tiltakene var mobile gasskraftverk, men nå har statsråden varslet at disse ikke skal benyttes. Regjeringen har ikke gjort noe for å stimulere til gasskraftprosjekt i regionen, og Regjeringens fornybarsatsing har lagt de fleste fornybarprosjekt på is.

       Hvilke konkrete virkemidler vil Regjeringen bruke for å hindre en kraftkrise i Midt-Norge de nærmeste årene? »

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [11:30:34] : Jeg merker jo at statsråden elegant hopper over mobile gasskraftverk, som var en del av spørsmålet.

       Norge er nettoimportør av kraft, og statsrådens forgjenger, Odd Roger Enoksen, sa for snart et år siden at Norge vel er det eneste landet i verden som ikke har reservekraftløsninger. Da må en jo stille spørsmålet: Hvis en ikke skal ta i bruk disse mobile gasskraftverkene, hva ønsker statsråden å gjøre da?

Statsråd Åslaug Haga [11:32:20] : Nå er det viktig å understreke at det ligger en god del planer i Midt-Norge på fornybarsida, og vi må håpe at mange av disse kan bli realisert. Samtidig går det en brei diskusjon også i fagmiljøene knyttet til de ulike støtteordningene som vi har.

       Jeg kan gjenta det som jeg tidligere har sagt, nemlig at jeg er opptatt av å ha en full gjennomgang av de ulike støtteordningene som vi har på fornybarsida, fordi dette er viktig for energiforsyningen framover. Vi får signaler om at ting kan gjøres bedre, så vi skal ha en full gjennomgang av støtteordningene. Det vil ta noe tid, men jeg skal love at jeg skal gjøre det jeg kan for å holde tempoet i dette arbeidet.

Spørsmål 3

       Fra representanten Per Roar Bredvold til forsvarsministeren:

       « Det er blitt utarbeidet en rapport av Forsvarets sanitet som viser hvor mange som døde i Forsvarets tjeneste i perioden 1990-2004. Tallet er høyt.

       Hvordan vil Forsvaret arbeide for at man unngår disse tragiske hendelsene? »

       Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.

Spørsmål 4

       Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Hans Olav Syversen til miljøvernministeren, vil bli besvart av kunnskaps- og forskningsministeren på vegne av miljøvernministeren.

       Hans Olav Syversen (KrF) [11:33:41] : Siden miljøvernministeren ikke vil være til stede i en ordinær spørretime før 7. november, har jeg tillit til at kunnskapsministeren tar vare på hennes interesser.

       « Det er stor uro hos befolkningen både i Oslo, Oppegård og Nesodden knyttet til den giftdumpingen som skjer ved Malmøykalven i indre Oslofjord. Statsråden har tidligere uttrykt forståelse for en slik uro og forsikret seg om at Statens forurensningstilsyn nøye overvåker at utslippstillatelsen overholdes. Like fullt innrømmer nå Secora at steinmasser er dumpet ved Malmøykalven i strid med tillatelsen, men uten at SFT merket noe.

       Er statsråden tilfreds med SFTs håndtering av situasjonen? »

Hans Olav Syversen (KrF) [11:37:17] : Statsråden sa at dette som skjer ved Malmøykalven og i indre Oslofjord, er underlagt « en meget omfattende miljøovervåking ».

       Faktum er likevel at de som da skulle overvåke at dette skjer i henhold til tillatelsene, ikke har avdekket det som Secora har gjort, og som de har innrømmet at de faktisk har gjort.

       Så sa statsråden at SFT avventer. Det tror jeg er ganske betegnende for det som mange føler SFTs håndtering av denne saken innebærer, nemlig at man avventer.

       Skulle noe gå galt, ville det gå virkelig galt i et veldig sårbart område. Så mitt spørsmål i denne saken som har så stor betydning, er: Ville det ikke være bedre å ha et føre var-prinspipp istedenfor å avvente og se om noe galt faktisk har skjedd?

Hans Olav Syversen (KrF) [11:38:59] : Jeg trenger sikkert ikke minne om hva partifeller av både miljøvernministeren og kunnskapsministeren lokalt mener om dette, f.eks på Nesodden. Det vet statsråden sikkert godt.

       Situasjonen er nå ifølge lovgivningen slik at man ikke kan dumpe forurenset masse som har vært på land, i sjøen. Men man kan altså dumpe forurenset masse som har vært tatt opp fra sjøen, i sjøen. Mitt spørsmål til slutt blir da: Synes statsråden det er et paradoks?

Statsråd Øystein Djupedal [11:39:39] : Jeg ber om forståelse for at jeg tar med meg denne problemstillingen til miljøvernministeren. Jeg har ikke selv så inngående kjennskap til dette at jeg tror jeg vil komme med et svar på sparket her i spørretimen. Men jeg lover at jeg skal ta med meg dette til miljøvernministeren, og så skal representanten Syversen få et utfyllende svar på spørsmålet sitt.

Spørsmål 5

       Fra representanten Arne Sortevik til samferdselsministeren:

       « Før Stortinget har behandlet og vedtatt endring av vegtrafikkloven, er det utarbeidet forskrifter til nye bestemmelser om kjøre- og hviletid. Forskriftene skal gjelde fra 1. august 2007 for alle som kjører godstransport med lastebil med totalvekt over 3,5 tonn. I tillegg til stor iver etter å drive EU-tilpasning har norske myndigheter også skjerpet forskriftene med særnorske tiltak.

       Hvordan vil statsråden sikre at nye kjøre- og hviletidsbestemmelser på en god måte tar hensyn til særnorske forhold i transportnæringen? »

Spørsmål 6

       Fra representanten Borghild Tenden til samferdselsministeren:

       « Tradisjonell privatbilbruk er i ferd med å kvele de norske storbyene, spesielt i rushtiden. Kollektivsatsing i våre største byer er selvsagt viktig, men i tillegg til kollektivsatsing er det en internasjonal trend å øke investeringene innen Intelligente TransportSystemer (ITS). Innenfor ITS defineres også bildeling, dvs. korttidsleie av bil i by.

       Synes statsråden dette er en spennende trend, og hva vil hun i så fall gjøre for å tilrettelegge for dette i våre største byer? »

       Presidenten: Disse spørsmålene utsettes.

Spørsmål 7

       Dette spørsmålet, fra representanten Harald Victor Hove til samferdselsministeren, vil bli besvart av olje- og energiministeren på vegne av samferdselsministeren.

Harald Victor Hove (H) [11:45:05] : Jeg er enig med statsråden i at det er positivt at man kan innføre en slik avgift etter hvert som man ser an piggdekkandelen fra sesong til sesong. Derfor er jeg også veldig glad for at Oslo kommune fikk mulighet til å gjeninnføre piggdekkavgiften etter at lokalpolitikerne der tok til seg de elementer som statsråden pekte på. Men spørsmålet her er likevel: Kan statsråden oppklare om det er Regjeringens politikk at en gjeninnføring eller avvikling av en slik avgift er et lokalt ansvar? Jeg føler at statsråden nå prøver å finne andre forutsetninger, som også Vegdirektoratet har pekt på, og legge dem til grunn for sitt svar i spørretimen i dag. Det bidrar til å skape ny usikkerhet. Man må vel kunne forvente litt stø gange, selv om denne regjeringen kun er to år gammel og det ikke er så mye man kan forvente av en toåring, og at det kan gis et klart svar på om det er et lokalt ansvar å innføre, avvikle eller eventuelt gjeninnføre en slik avgift, og at det ikke vil legges andre hensyn til grunn når man vurderer en søknad til direktoratet og en anke til departementet.

Statsråd Åslaug Haga [11:46:16] : Regjeringas politikk er tindrende klar på dette området. Det er nettopp derfor jeg har vært nøye med å sitere fra de paragrafer som regulerer dette området. Det er ingen tvil om hva som er Regjeringas politikk.

       Så er det sjølsagt slik at det i budsjettavtalen i Bergen mellom byrådet og Fremskrittspartiet i november i fjor ble inngått et budsjettforlik om at piggdekkavgiften skulle fjernes etter bare en sesong. Da man fattet det vedtaket, burde man ha tatt høyde for det som er regelverket - det skal vi alle følge - nemlig at det er opptil Vegdirektoratet å ta den endelige stillingen til dette.

Spørsmål 8

       Gunnar Gundersen (H) [11:47:16] : Jeg vil rette et spørsmål til kunnskapsministeren:

       « Situasjonen med manglende skolebøker framstår som kaotisk. NRK Hedmark melder den 17. september at de videregående skolene i Innlandet har kopiert 1 million sider. Aftenposten skriver 29. september at elever er uten bøker i 16 fag og er glade om de får dem til jul. Kopiering er dyrt for skolene og i tillegg en kritisk dårlig løsning for elevene.

       Oppfatter statsråden situasjonen så dramatisk som den framstår, og hvilke initiativ ble tatt for å unngå situasjonen? »

       Jeg har sett at statsråden har blitt sitert på at plastring har vært en bøyg for å få bøkene ut. Det er jo et lite paradoks for en regjering som skal tenke miljø i alle ledd, at plastring blir et problem. Men det er jo ikke slik at man ikke var advart på forhånd om at dette kom til å bli en krevende reform å gjennomføre. Det var mange som sa fra om det på forhånd. Da hadde jeg forventet at statsråden hadde tatt initiativ til møter og satt seg inn i situasjonen i god tid før skolestart. Skolestart er jo i august. Man bør forutsette at bøker er på plass til skolestart. Det møtet som statsråden refererte til, ble altså holdt den 3. oktober. Da må jeg jo kunne spørre: Hvorfor tok man ikke initiativ overfor bransjen tidligere i sommer for å orientere seg litt om hvordan det faktisk lå an med leveransene av nye skolebøker?

Gunnar Gundersen (H) [11:52:02] : Det synes jeg er veldig bra. Det skulle bare mangle at man ikke sørget for at det ikke oppstår tilsvarende situasjoner til neste år.

       Jeg hører at departementet har fokusert sterkt på dette, men når man er overrasket over at plastring av bøker er et problem og en flaskehals i oktober, kan jeg ikke helt skjønne at fokuseringen har vært så sterk.

       Faktum er nå at det er mange elever som har fått en utrolig dårlig start på et skoleår. Elevorganisasjonene har vært ute og bedt om at det vurderes å kompensere de elevene det har gått ut over, bl.a med leksehjelp.

       Vil statsråden sette i gang noen konkrete tiltak for å kompensere de elevene som er blitt rammet av det rotet som har oppstått rundt skolebøker i høst?

Statsråd Øystein Djupedal [11:52:51] : Det er klart det har vært en veldig krevende situasjon i skolen i høst, og jeg setter veldig stor pris på den tålmodighet som tross alt er blitt utvist fra lærere og elever når de har møtt en veldig krevende situasjon. Det er riktig det som representanten Gundersen refererer til, at det er tatt hundretusenvis, om ikke 1 million, kopier for å møte problemene med at lærebøkene ikke var der. Det er klart at dette har vært et tilleggsstressmoment for skolen.

       Så er det jo også sånn - la meg understreke det - at metodefriheten som ligger i det læreplanverket vi har, gjør at man ikke nødvendigvis trenger lærebøker. Man kan også bruke andre kilder. Mange lærere har jo nå brukt andre kilder enn den tradisjonelle læreboka for å kunne få til en fullverdig undervisning. Men det er klart at situasjonen har vært uholdbar, som jeg har understreket. Vi har nå fått forsikringer om at forlagene og de øvrige aktørene skal levere bøkene i løpet av veldig kort tid. Det forutsetter jeg vil skje. Det viktigste er den prosessen vi nå er enige om videre, at man fra neste høst i god tid skal få forsikringer om at alt er som det skal være: Bøkene er produsert og kan leveres til skolen ved skolestart.

Spørsmål 9

       Odd Einar Dørum (V) [11:54:02] : Jeg har dette spørsmålet til kunnskapsministeren:

       « På hvilken måte vil statsråden sikre at minoritetsbarn som kommer tilbake til norsk skole etter lengre opphold ved utenlandske skoler, får et tilbud som er tilstrekkelig tilpasset dem, og har statsråden vurdert om det er mulig å se på ytterligere tiltak knyttet til en mulig verifiseringsordning av utenlandsk skolegang? »

Odd Einar Dørum (V) [11:56:55] : Jeg er glad for svaret, og er også glad for at svaret ble avgitt ikke bare til meg, men også i nærvær av arbeids- og inkluderingsministeren. Spørsmålet mitt er tatt opp fordi jeg er urolig med hensyn til et viktig aspekt ved norsk integreringspolitikk, og også det som statsråden tok opp i sitt svar, nemlig tilpasset opplæring.

       Det startet med at vi - i et land som vårt, hvor det er opplæringsplikt, men ikke skoleplikt - fikk ganske mange meldinger om hundrevis av barn som plutselig ble borte fra skolen. Tallet er heldigvis sunket, slik at det er mindre nå.

       Jeg vil i grunnen bare be statsråden se på om man skal ha et samarbeidsprosjekt mellom berørte departement og berørte kommuner for å se om man ytterligere kan forsterke innsikten i hva som skjer med disse barna som blir borte, når de kommer tilbake - ikke fordi jeg har noe kritisk å si til det statsråden har sagt, for det synes jeg er bra, men fordi jeg tror dette er et område hvor vi må lære noe hele veien. Det å få så konkret kunnskap kan kanskje også være med på både å fremme idealet om integrering, forebygge segregering og sikre det jeg vet statsråden sa til meg ved svaret nå, nemlig en tilpasset opplæring også for disse elevene.

Odd Einar Dørum (V) [11:59:20] : Jeg takker for svaret.

       Politikken har mange arenaer. Det er en arena for reflektert dialog. Det er en arena for seriøs og kontant opposisjon, og det er en arena for noe midt imellom. Dette er arenaen for en nødvendig dialog, for jeg tror at det er viktig. Så statsrådens svar om at det er tatt initiativ, det gleder meg. Jeg vil bare oppfordre til at man i det samarbeidet mellom to viktige departement legger til side enhver tanke - tanker som jeg antar at statsråden ikke har - om hvem som har hvilken politisk farge, når man setter seg ned sammen med f.eks. Oslo kommune, noe som er logisk, med den store minoritetsandelen Oslo kommune har, og når Regjeringen nå satser både i Groruddalen og i Søndre Nordstrand, og Drammen kommune. Da vil man komme veldig tett inn på de gruppene som statsråden snakket om i svaret til meg. Hvis nå den dialogen som er skapt, kunne utvikles til også å omfatte disse viktige kommunene, med det store antall barn som er der, kunne vi kanskje komme et skritt videre i å fremme en politikk som bedre sikrer oss hvordan vi lever med et flerkulturelt Norge med rettigheter og plikter for alle, men også i å fremme de idealene som jeg synes statsråden har presentert veldig skikkelig i sitt tilsvar til meg.

Statsråd Øystein Djupedal [12:00:31] : Jeg kan bekrefte veldig tydelig at det å sørge for at alle som bor i Norge, kan og behersker norsk, ikke har noen politisk farge. Det er et spørsmål som vår regjering er opptatt av. Vi har gjort noen grep som er forskjellig fra den forrige regjeringens, bl.a dette å innføre læreplanen i grunnleggende norsk, som vi tror vil bidra til at flere barn lykkes med norskopplæring i skolen.

       Men dette er ikke noe ideologisk spørsmål, det er et spørsmål basert på den kunnskap vi til enhver tid har om hvilke tiltak som skal settes i verk i skolen for å sørge for at flere av barna våre lærer og flere av barna våre lykkes. Derfor er jeg veldig opptatt av at Oslo kommune, slik representanten Dørum tar opp, vel er den kommunen i Norge som besitter størst kompetanse på tospråklige barn i skolen. Den erfaring og den kunnskap som de ansatte i Oslo kommune, og selvfølgelig også den politiske ledelsen, innehar, er helt avgjørende for de tiltak som vi vil treffe i framtiden - noen sammen med skolen alene, men noen også sammen med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, som jo er det departementet som besitter størst kunnskap om de fremmedspråklige i det norske samfunnet. Vi er åpne for dialog med Oslo kommune og alle andre gode krefter i skolen som gjør at vi kan gi bedre og presise svar, under den samme overskriften som jeg vet representanten Dørum deler: Flere barn skal lykkes i skolen, flere barn skal lære i skolen, og vi skal ta vare på det kulturelle mangfoldet vi har i vårt samfunn. Det er en stor berikelse.

Spørsmål 10

       Vera Lysklætt (V) [12:02:12] : Jeg har et spørsmål til arbeids- og inkluderingsministeren:

       « I « Nasjonal standard for tolketjenesten » hos NAV står det at « hjelpemiddelsentralen skal ha tilgjengelig tolketjeneste og ha hensiktsmessige rutiner som gir brukerne av tolk en enhetlig og forutsigbar tjeneste uavhengig av geografi ». I Finnmark har tolkestillingen stått ubesatt de siste årene og ansvaret har vært tillagt tolketjenesten i Troms. I løpet av høsten slutter alle de fast ansatte tolkene i Troms.

       Hva vil statsråden gjøre for å sikre en mer forutsigbar tolketjeneste i Finnmark og Troms? »

Vera Lysklætt (V) [12:04:59] : Jeg takker for dette svaret.

       Hørselstekniske hjelpemidler som formidles av hjelpemiddelsentralene, er bl.a teleslynger og lydoverføringssystemer. Utgiftene til dette beløper seg til over 100 mill. kr pr. år. Likevel opplever mange av bl.a høstens nye folkevalgte at de ikke kan ta del i lokaldemokratiet på samme vilkår som normalt hørende. Hva vil statsråden gjøre for at flere offentlige bygg skal få montert teleslynger og lydoverføringssystemer?

       Sosial- og helsedirektoratet fikk i juli 2006 i oppdrag av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomgå hørselssentralenes oppgaver og komme med konkrete tiltak for å sikre en god formidling og oppfølging av høreapparater og andre hørselstekniske hjelpemidler. Rapporten ble avgitt av Sosial- og helsedirektoratet i august i år. Ett av forslagene fra statsrådens departement er å innføre et tilskudd til kjøp av høreapparater og i praksis privatisere høreapparatformidlingen i Norge. Er statsråden innstilt på å følge opp dette forslaget?

Presidenten: Det startet med tolketjenesten - statsråden kan besvare spørsmålet hvis han ønsker.

       Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:07:32] : Jeg stiller meg også litt undrende til formålet med denne type spørring - det er ikke spontanspørretimen vi er i nå. Også på dette området ber jeg om å få sjekke sakens fakta, og så skal representanten få et svar. Det skal jeg ta initiativ til på egen hånd, så det trengs ikke noe mer oppfølging på det. Så skal representanten få et ordenlig svar fra meg.

Spørsmål 11

       Martin Engeset (H) [12:08:21] : Jeg vil få rette følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

       « Gjennom lengre tid har Sykehuset Østfold gjennomført betydelige investeringer i et nytt distriktspsykiatrisk senter ved sykehuset i Halden, og det nye tilbudet skulle nå ha vært åpnet og tatt i bruk. Fordi Riksantikvaren i sommer plutselig fattet et midlertidig fredningsvedtak, har hele prosjektet nå stoppet opp. Som en følge av dette er et nytt og svært viktig tilbud til trengende pasienter utsatt på ubestemt tid.

       Hva vil statsråden foreta seg for å hindre at pasientene blir skadelidende? »

Martin Engeset (H) [12:10:40] : Jeg takker statsråden for svaret.

       Det er slik i denne saken at dette prosjektet har pågått gjennom lengre tid. Det er investert nærmere 80 mill. kr, og det er et svært etterlengtet og verdifullt tilbud som egentlig nå står klart til å tas i bruk. Gardiner, møbler og sengetepper er på plass. De ansatte har gjennomgått nødvendig kompetanseheving og står bokstavelig talt bare og tripper etter å komme i gang. Derfor er dette en veldig kjedelig situasjon og viser vel egentlig at Riksantikvaren her kom altfor sent på banen.

       Det er jo slik at det er staten som eier og driver sykehusene, og også at Riksantikvaren er en statlig etat. Så mitt oppfølgingsspørsmål blir om ikke den ene statlige sektoren vet hva den andre gjør.

Martin Engeset (H) [12:12:26] : Noe av problemet her er at hele prosjektet vil måtte bli utsatt på ubestemt tid hvis man ikke får medhold i klagen. Som statsråden fremholder, ligger denne saken nå til behandling i Miljøverndepartementet. Mitt siste spørsmål til statsråden er om hun i tillegg til å gi uttrykk for at dette er synd, og at hun håper at pasientbehandlingen lar seg forene med Riksantikvarens interesser, vil ta kontakt med sin statsrådskollega miljøvernministeren for å få henne til å forstå at veldig viktige interesser for pasientene her står på spill.

Statsråd Sylvia Brustad [12:13:10] : Jeg kan ikke gripe inn i saka, men jeg er helt sikker på at miljøvernministeren vet å få greie på hva jeg har sagt i salen her - og vi snakker sammen flere ganger i uka.

Spørsmål 12

       Laila Dåvøy (KrF) [12:13:39] : Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:

       « Undersøkelser og forskning viser at en rekke kvinner som har tatt abort, sliter med angst, et stort antall bruker sterke rusmidler. Forsker Anne Nordal Broen sier at det er vanskeligere for kvinner som har tatt provosert abort, å snakke med andre. Mange kvinner som tar hjemmeabort, gjør dette alene og uten andres vitende.

       Når vi kjenner til en rekke skadevirkninger for kvinner, vil da statsråden ta beslutning om at medikamentell abort kun skal foregå i sykehus, og etter omfattende informasjon og rådgiving? »

Laila Dåvøy (KrF) [12:18:23] : Jeg takker statsråden for svaret, men undrer meg noe over at Sosial- og helsedepartementet, som det het tidligere, den 29. april 1998 skrev et brev til landets sykehus der det helt klart tolket § 3 i lov om svangerskapsavbrudd dit at medikamentell abort kun kan utføres i institusjoner som er godkjent for utføring av svangerskapsavbrudd, altså enten sykehus eller godkjente institusjoner, institusjoner som fylkeslegen har godkjent.

       Jeg er likevel glad for at statsråden sier at hun selv ennå ikke har tatt et endelig standpunkt i denne saken, og jeg mener at vi bør ha en politisk, en faglig og en mer offentlig diskusjon rundt dette. Hvordan kan ett og samme departement komme til to så forskjellige konklusjoner når det gjelder å tolke en lov?

Spørsmål 13

       Inge Lønning (H) [12:23:18] : Jeg har følgende spørsmål til den ærede helse- og omsorgsminister:

       « Stortinget har bevilget 604 mill. kr til et ekstraordinært program for å hjelpe dem som av ulike helsemessige årsaker står utenfor arbeid, tilbake i arbeidslivet.

       Kan statsråden gjøre rede for hvor langt Regjeringen har kommet i arbeidet med å realisere det ekstraordinære programmet? »

Inge Lønning (H) [12:28:26] : Jeg takker statsråden for et utførlig svar.

       Statsråden nevnte selv at etiketten på dette ekstraordinære programmet er « Raskere tilbake ». Hvis man husker forhistorien, nemlig kontroversen rundt sykefravær og sykelønnsordning og det som det ble enighet om mellom partene i arbeidslivet, skal jo disse 604 mill. kr være meget målrettet, for ett eneste formål, nemlig å bringe folk raskere tilbake i arbeid.

       Da forundrer det meg kanskje litt at statsråden går så langt ut i bredden når det gjelder å beskrive komplikasjonsgraden i det å implementere dette programmet. Vil ikke statsråden dele min oppfatning av at man skulle ha forventet at man hadde gått raskere på målsettingen ved å utnytte den ledige kapasitet som faktisk finnes hos private tjenestetilbydere, slik at man hadde fått raskere resultater?

Inge Lønning (H) [12:30:51] : Jeg takker igjen statsråden for svaret.

       Det er jo som kjent slik at i løpet av det siste året har køene av pasienter som venter på behandling i spesialisthelsetjenesten, økt med 20.000. Og man må anta at blant disse 20.000 er det et ikke ubetydelig innslag av personer som tilhører den kategori som dette programmet er myntet på. Jeg ser helt klart statsrådens poeng at det for noen av disse kan være sammensatte helseplager som krever en organisert tilnærming. Men man må også regne med at for ganske mange av dem vil det være relativt entydige helseplager, og det vil være en relativt entydig behandling vedkommende har behov for. Da er forsinkelseselementet den manglende kapasiteten i det offentlige system. Og da må jeg gjenta spørsmålet: Vil ikke da den logiske konklusjon etter statsrådens oppfatning være at man kjøper den behandlingskapasiteten der hvor den vitterlig finnes, hos private aktører, fordi dette jo ikke går på bekostning av andre pasienter som venter i den offentlige helsekøen? Tvert imot vil det føre til at andre pasienter rykker lenger frem.

Statsråd Sylvia Brustad [12:32:17] : Det er riktig som representanten Lønning sier, at køene har økt noe, men det er jo i seg sjøl ikke noe problem. At vi stadig kan behandle flere sjukdommer, gjør at vi også får lengre køer. Men ventetida, hvis en sammenligner med da vi overtok, har gått ned i forhold til hva den var tidligere, og det er jo det som teller for dem det gjelder.

       For noen av pasientene er det snakk om enkle operasjoner der man er kjapt tilbake - og de bør gjøres så fort som mulig. Men det en så langt har avdekket, er at det faktisk er ganske mange som trenger mer sammensatte tilbud fordi de har sammensatte sjukdommer. Og det tar nødvendigvis noe lengre tid. Men vi kjøper behandlingskapasitet der det finnes - i det private, som private sjukehus og private opptreningsinstitusjoner, fordi vi mener at de er viktige supplementer til offentlig virksomhet. Det er ingenting, verken ideologisk eller noe annet, som skulle tilsi at vi ikke skulle gjøre det. Derfor bruker vi også ganske mye penger på det - fordi vi innser at de har mye å bidra med for å få unna flere av dem som står i kø.

Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.

       Forlanger noen ordet før møtet heves? - Møtet er hevet.