| |
[pdf-format]
| Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M Schmidt om å øke stipendandelen for studenter som tar flere studiepoeng enn normert ( Innst.S.nr.10 (2007-2008), jf. Dok.nr.8:75 (2006-2007)) |
| Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M Schmidt om endring av vilkår for studiefinansieringsordninger slik at skillet mellom borte- og hjemmeboende studenter fjernes, samt at inntekts- og formuesgrensene økes ( Innst.S.nr.11 (2007-2008), jf. Dok.nr.8:96 (2006-2007)) |
| Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Øyvind Halleraker og Trond Helleland om å utarbeide en handlingsplan for krysningsspor og andre tiltak som kan løse kapasitetskrisen for gods på jernbanen ( Innst.S.nr.7 (2007-2008), jf. Dok.nr.8:92 (2006-2007)) |
| Interpellasjon
fra representanten Harald T Nesvik til helse- og omsorgsministeren: « Hovedmålsettingene for legemiddelpolitikken er at alle pasienter, uavhengig av bosted og sosial status, skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler. Hvert år lanseres det nye legemidler som representerer viktige fremskritt i pasientbehandlingen innenfor sine områder. Den økte bruken av individuell refusjon samt den særnorske bagatellgrensen fører til at tilgangen til nye behandlingsalternativer rammer pasientene skjevt, avhengig av deres ressurssituasjon. I forbindelse med behandlingen av legemiddelmeldingen våren 2005 ga Stortinget klare føringer med hensyn til å begrense bruken av individuell refusjon samt å kreve en vesentlig heving av bagatellgrensen. Dette er så langt ikke fulgt opp. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norske pasienter raskt får tilgang til nye legemidler som representerer fremskritt i pasientbehandlingen? » |
| Referat |
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant Egil Bergsland er død, 83 år gammel.
Egil Bergsland var født og oppvokst på Notodden og bodde der i hele sitt liv, bortsett fra i perioden 1977-1981, da han ble valgt som stortingsrepresentant fra Telemark. Han vokste opp under fattige kår i Heddal og la aldri skjul på at dette formet hans politiske syn. Egil Bergland var ansatt i 43 år i Norsk Hydro på Notodden. Han var bokstavelig talt av den gamle skolen, industriarbeideren som gikk den lange veien fra gulvet til direktørstolen.
Under annen verdenskrig kom han raskt med i illegal virksomhet og lot seg verve til Milorg.
I perioden 1973-1977 representerte han fylket sitt som andre varamann på Stortinget, en plass han trivdes med. Ved nominasjonen i 1977 sa han derfor ja til å stå på samme plass. Inntil da hadde Arbeiderpartiet hatt to representanter fra Telemark. Arbeiderpartiet gjorde imidlertid et brakvalg og fordoblet representanttallet. Egil Bergsland ble plutselig fast representant.
Egil Bergsland var en ærlig mann og la aldri skjul på at han trivdes bedre som vararepresentant enn å være fast på Stortinget. Bergsland var tidlig ute og sa at én periode på Stortinget var mer enn nok. I denne perioden var han medlem av kommunal- og miljøvernkomiteen.
Det var kommunal- og fylkespolitikken Egil Bergsland først og fremst brant for. Han kom med i Heddal kommunestyre allerede i 1955 og gikk veien gjennom formannskap via varaordfører til han endte opp som ordfører i Notodden kommune. Han var medlem av Telemark fylkesting fra 1963 til 1983 og satt i fylkesutvalget fra 1979 til 1993. Han hadde også en lang rekke offentlige verv og tillitsverv i Arbeiderpartiet.
En lang arbeidsdag er over.
Vi lyser fred over Egil Bergslands minne.
Representantene påhørte stående presidentens minnetale.