Du har helt sikkert brukt den, enten direkte, eller indirekte. De fleste av oss har en hjemme, enda flere har en på jobb eller skole. Det finnes ikke et levende menneske som ikke har sett en, og alle kaller den boksen på gulvet for harddisken.

Datahjelpen er ment å være din følgesvenn på jomfruturen inn i datamaskinen. I teksten under finner du en liten oppvarming, og under linkene til venstre ligger resten av det du trenger å vite om datamaskinen, del for del. (Ja, den består av deler.) Du vil muligens vente litt før du tør å ta en titt inni din egen datamaskin. Det gjør ikke noe, ta den tiden du trenger. For å gi deg et inntrykk av hvordan de forskjellige elementene fysisk henger sammen, har vi demontert vår egen maskin. Vi har filmet det og plassert filmklippene under de tilhørende linkene.

Og du? Hvis du blir litt redd; vi er med deg hele veien.

Les, titt og lær!

Du har helt sikkert brukt den, enten direkte, eller indirekte. De fleste av oss har en hjemme, enda flere har en på jobb eller skole. Det finnes ikke et levende menneske som ikke har sett en og alle kaller den boksen på gulvet for harddisken. I denne guiden skal vi ta for oss datamaskinen del for del. Ja, den består av deler.

Alle datamaskiner – mobiltelefoner, videokameraer etc. – er i utgangspunktet en stor kalkulator som regner i binære tall og fremstiller det til slutt som et grafisk grensesnitt. Helt grunnleggende kan vi si at de binære tallene, 0 og 1, er kommandoer for av og på(0=av, 1=på). Legger vi sammen veldig, veldig mange slike kommandoer klarer datamaskinen å fremstille mye spennende. Nøyaktig hvordan de gjør det, tror jeg vi overlater til japanske ingeniører å finne ut av.

Som nevnt er alle datamaskinene bygd opp av deler. I en alminnelig PC er dette mer merkbart. Her kan nemlig ulike deler kombineres avhengig av hva du trenger og hvor mange penger du har. Det går ikke i en mobiltelefon. De ivrigste blant oss har det som hobby å diskutere de ulike delene, bytte dem ut, teste dem, for så å bytte igjen. Denne folkegruppen blir ofte kalt nerder. Du har sikkert hørt om dem, de går som regel med rutete skjorte og briller. Ikke fordi de ser dårlig, men fordi ting er så smått oppi en datamaskin at de trenger noe som forstørrer.

Det går nesten ikke an å snakke om datamaskiner uten å nevne uttrykk som mega og giga. Så la oss ta dette en gang for alle. Milli, centi, desi, deka, hekto, kilo, mega, giga og tera er alle latinske uttrykk for verdier. Centi brukes i dag for å beskrive en hundredel, men var opprinnelig et uttrykk for tallet hundre. Da romerne skrev tallet hundre brukte de en C. De skrev sjelden tallet milliard, men hadde de gjort det ville de antakelig brukt en G.

I en datamaskin har vi store verdier. Vanlig lagringsplass i en ny PC i dag ligger på ca. 200 Gigabyte. Med andre ord 200 milliarder byte. En byte består av 8 bit. Og Èn bit er Èn kommando, av eller på, 0 eller 1.

Derfor må vi skille mellom bit og byte. Mange pynter på tallene sine ved å oppgi verdier i bit, istedenfor byte. Så når Telenor eller Nextgentel frister med 10 Megabit er det egentlig det samme som 1,25 Megabyte (10/8).

Det var vel ikke så ille, vel? Godt. Vi har mer. Kos deg med resten, det er meningen at det skal være litt gøy. Lurer du på noe, står du fritt til å sende oss en mail. Vi vil prøve å hjelpe deg.

Lykke til videre, hilsen oss i datahjelpen.

Kenneth Dammyr
Kjersti Storrøsten