Jesu lignelser
               i klasserommet

   av Pål Skogli & Martin Gulbrandsen
                                          Klasse C, A03, HIO. 1.April 2004





 

Innhold

Innledning    s. 2

Hoveddel
Hva er en lignelse?    s. 3
Hvordan bruke Jesus lignelser?    s. 3    
Hvordan skal vi forstå lignelsene?    s. 4
Utfordringer ved gjennomføring av undervisningsopplegget    s. 5
Arbeidsmetoder i undervisningsopplegget    s. 6

Undervisningsopplegg om Jesu lignelser                 
1.time. Flisen og bjelken    s. 8
2.time. Den barmhjertige samaritan    s. 9
3.time. Den bortkomne sønn    s. 11
4-6.time. Gruppeoppgave: Lage en lignelse    s. 13

Avslutning    s. 14

Kilder    s. 15





        
        






Innledning

I innledningen til KRL-faget i L97 står det at ”Opplæringen i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skal gi elevene grundig innsikt i kristendom og hva kristen livstolkning innebærer, og god kunnskap til andre religioner. Sentrale kunnskapsområder er derfor de klassiske bibelfortellingene og annet stoff fra Bibelen, hovedlinjer og hovedpersoner i kristendommens historie og grunntrekk i kristen tro og etikk”. I denne oppgaven har vi valgt å arbeide med temaet: Jesu lignelser i klasserommet. Vi skal se nærmere på hva en lignelse er og hvordan Jesus brukte dem som et viktig moment i sin forkynnelse. Igjennom oppgaven vil vi se på ulike utfordringer og muligheter som man bør være klar over når man arbeider med dette stoffet i skolesammenheng.
Ved å arbeide med Jesu lignelser ønsker vi at elevene skal finne noen nøkler til å forstå Jesu lære og det budskap som han ville nå ut til verden med.

Vi vil altså, som L97 ønsker, bruke hovedpersonen i Det nye testamentet, Jesus og hans lignelser (som er klassiske bibelfortellinger) til å arbeide med kristendommens tro og etikk. For å nå det målet vil presentere et undervisningsopplegg som forhåpentligvis motiverer, aktiviserer og engasjerer elevene til å arbeide godt med stoffet. I L97 står det under temaet om bibelhistorie at Jesu lignelser skal presenteres i 6.klasse. Vi har derfor laget et undervisningsopplegg som kan brukes på mellomtrinnet på barneskolen.
Arbeidsmåtene og de ulike lignelsene i undervisningen blir presentert senere i oppgaven. Til grunn for hele oppgaven ligger L97`s felles mål for KRL-faget. ”Opplæringen i faget har som mål: - at elevene skal få grundig kjennskap til Bibelen og til kristendommen som kulturarv og levende kilde for tro, moral og livstolkning. – å stimulere elevene i deres personlige vekst og utvikling.”









Hoveddel

Hva er en lignelse?

En lignelse er mest brukt om billedlig utrykk som anskueliggjør en idé eller tanke.
Kalles også for parabler (Caplex leksikon).  

En lignelse er mer enn en illustrasjon av en sannhet som også kan uttrykkes i direkte tale. En lignelse har til en viss grad også gåtens kjennetegn. Den må arbeides med og den krever en innsats av tilhøreren før den gir fra seg sine hemmeligheter (Broene 1998).

Det finnes forskjellige typer lignelser. Den kan være som en illustrasjon, som å peke på et bilde så det er lettere å forstå. Lignelsen kan også være et sterkt overdrevet bilde, slik at det som skal sies blir overdrevet tydelig. Andre måter å bruke lignelser på er som et godt eksempel eller en sammenligning. Du har kanskje hørt sammenligningen: ”Om solen er stor som en appelsin, er jorden liten som et knappenålshode”. For å forstå solens og jordens størrelse brukes det her eksempler på noe vi kjenner og vet størrelsen på. Denne sammenligningen eller lignelsen får oss til å tenke i bilder. Ting som er vanskelige å forestille seg blir konkrete (virkelige), og vi bruker da flere også flere deler av hjernen. Det blir lettere å forstå når vi kan anvende hukommelse, erfaring og fantasi.


Hvordan brukte Jesus lignelser?

Lignelsene forekommer først og fremst i de fire evangeliene der Jesu undervisning og forkynnelse er nedskrevet. I følge evangeliene var det slik at ofte når Jesus ville understreke poeng, og når han fikk et spørsmål, svarte han med å fortelle en lignelse. Flere av disse bildefortellingene hadde et overraskende og kanskje provoserende poeng. Jesus brukte bilder fra menneskenes hverdag, f.eks. baking sauegjeting, såing osv. Men lignelsene kunne også handle om konger og stormenn eller om forhold i naturen. Vi bruker også selv ofte bilder i vår dagligtale. Vi sier f.eks. ”å skrike som en stukken gris”, et bilde som har sin bakgrunn fra griseslakting på landsbygda før i tiden. Et annet bilde er ”å bevege seg langsomt som en snegle”.


Vi kan dele Jesu lignelser som i alt er ca. 70 stk. inn i tre hovedgrupper:
Den egentlige lignelse, som f.eks. sennepsfrøet, surdeigen og skatten i åkeren. Her tar Jesus opp kjente forhold og sannheter i natur- og folkeliv for å illustrere og klargjøre forhold og sannheter i sin forkynnelse.
Parabler eller lignelsesfortellinger, som f.eks. såmannen, arbeiderne i vingården og de ti jomfruer. Her er det mange små utmalende og levendegjørende detaljer. I disse fortellingene er det ikke det vanlige og typiske trekk som bidrar i lignelsen, men det eksepsjonelle, det spesielle og konkrete i denne historien.
Eksempelfortellinger, som f.eks. fariseeren og tolleren, den barmhjertige samaritan og den bortkomne sønnen. Disse lignelsene finner vi kun i Lukas-evangeliet. Her blir den tanken som skal læres fortalt uten billedlig forkledning. Illustrasjonene blir ofte hentet ut fra det religiøsetiske området som lignelsen vil lære om (Gilbrant 1987).    


Hvordan skal vi forstå lignelsene?

Overfladisk sett kan man få inntrykk av at en lignelse er god pedagogikk, en fin måte å undervise på. Men som oftest har lignelsene en betydning også på et dypere plan. Noen ganger fortalte Jesus lignelsene slik at bare hans disipler skulle forstå hva han mente.
Men som oftest fortalte Jesus lignelser slik at alle skulle ha mulighet til å forstå det viktigste. Han ønsket ikke at hans tilhørere og etterfølgere skulle være kun
lærde personer, men han ville nå ut til alle.
Om nå Jesus brukte lignelser slik at alle skulle forstå dem, hvorfor skal man da behøve å arbeide med og forklare disse lignelsene? Grunnen er at lignelsene er tatt ut av den hverdagen menneskene ved Middelhavet levde i for rundt 2000 år siden. I mellomtiden har mye forandret seg i samfunnet. Dessuten lever vi i en helt annen kultur enn den Jesus befant seg i når han i ca år 30 vandret rundt i Israel. Derfor kan vi trenge å forklare og oversette lignelsene inn i vår hverdag. Det er ikke selvsagt for oss å kjenne til hvordan en sauegjeter arbeider eller å vite hva en surdeig er. Når vi leser i evangeliene ser vi i tillegg at forfatterne har satt lignelsesfortellingene inn i en litterær kontekst, noe som igjen viser hvordan de har tenkt at lignelsen skal forstås. Denne konteksten er ikke nødvendigvis opplagt for oss, som kanskje forstår og tolker disse lignelsene på vår egen måte. Dessuten har mange av disse fortellingene hatt en virkningshistorie innenfor vår kristne kultur. Med

virkningshistorie mener vi at fortellingene har hatt en grunnleggende betydning for kulturen og samfunnet (Breidlid, Nicolaisen 2000). Historienes motiver, strukturer, ideer, og tankemåter har blitt mønstre for nye fortellinger og de har påvirket idealer og verdier. Ofte er de nye ”virkningsfortellingene” mer kjent en den opprinnelige. En av de mest kjente lignelsene som har hatt en virkningshistorie er ”Den bortkomne sønnen”. Denne lignelsen kommer vi tilbake til i undervisningsopplegget.  


Utfordringer ved gjennomføring av undervisningsopplegget

I en gjennomsnittsklasse er det ofte stort sprik i kunnskaper, forutsetninger og
motivasjon. Dette er normalt, det er ikke spesielt for undervisning om religioner og
livssyn. Særpreget for denne undervisningen består i at undervisningsemnene handler om eksistensielle spørsmål og kultur. En klasse består av et visst antall enkeltelever, samtidig som den skal fungere som en enhet. Begge disse forholdene må tas i betraktning når vi legger opp undervisning. Det er viktig å ta elevene på alvor og arbeide ut fra de forutsetninger de har. En utfordring er og møte elever som ikke virker motivert til å lære om dette temaet. En metode vi bruker for å få med disse er å vinkle stoffet inn på noe de kan kjenne seg igjen i og føler seg trygge på. Det gjør vi ved å vinkle stoffet inn i deres hverdag, å dra paralleller til dagens samfunn. Vi legger også opp til et variert undervisningsopplegg for å motivere.
KRL er et fag hvor man skal belyse alle religioner og livssyn med et objektivt syn. Med det mener vi at alt skal sees og presenteres ”utenfra”. Vi tar derfor hensyn til at elever i klassen har et annet livssyn enn det vi presenterer. Vi bruker lignelsene til Jesus som en inngang til å lære om kristendommen, og spesielt Jesu lære. Et eksempel kan være at en muslim i klassen ser på Jesus som en profet og ikke Messias, men at denne eleven i gjennom undervisningen lærer å forstå kristendommens syn på Jesus.

Vi har satt som mål at elevene skal utvikle seg igjennom KRL-undervisningen. Dette ser vi på som en stor utfordring. Om vi ser på Piagets banebrytende forskning om barns kognitive
utvikling, ser vi at den har gitt inspirasjon til flere religionspsykologiske studier. Det gjelder blant annet Ronald Goldmann (Sødal 2001). Hans arbeid legger vekt på den intellektuelle siden ved barns trosmessige utvikling. Han mente at den går igjennom visse

stadier, i likhet med den kognitive utviklingen. For lærere kan det være bra å kjenne til de stadiene som elevene befinner seg i. Våre elever i 5.klasse befinner mellom den konkret religiøse tenkningsfasen og den abstrakt religiøse tenkningsfasen. Det vil si de tolker fortellinger konkret og bygger kunnskapen på egne erfaringer. De kan derfor ofte gå glipp av det religiøse budskapet. Men samtidig nærmer de seg fasen hvor de mestrer å tenke abstrakt og kan forstå symbolene. Vår hovedutfordring for å skape utvikling hos elevene blir da og hjelpe elevene å danne et grunnlag som de selv kan bygge sin forståelse på. Dette vil vi gjøre gjennom tavleundervisning, samtalen i klassen og veiledning i grupper.            


Arbeidsmetoder i undervisningsopplegget

Tavleundervisning
Dette er vel den mest tradisjonelle måten å undervise på. Læreren står ved tavlen og skriver på den og underviser. Elevene sitter individuelt og følger med. Denne metoden kan bli kjedelig og virke umotiverende i lengden, men når klassen blir presentert for noe helt nytt er denne arbeidsmetoden veldig nyttig.

Fortelling
Fortelling er en metode som brukes for sette elevene inn i fagstoffet, læreren forteller og elevene lytter. L97 legger vekt på at kristendommen skal presenteres gjennom fortelling. Siden Jesu lignelser er bildefortellinger ønsker vi i likhet med Jesus å bruke historiene slik han brukte de, gjennom muntlig fortelling. Ved bruk av denne metoden ønsker vi å skape et fellesskap blant elevene i klassen. Gode fortellinger vil kunne gripe elevene på en slik måte at det kan bidra til utvikling av en sterkere interesse og mer motivasjon for undervisningen. Samtidig som fortellingen kan gi læring og god motivasjon, vil den også kunne etablere en sterk grad av samhørighet. Fortellingen er for alle i klassen og skaper fellesskap mellom elevene. Godt formidlede fortellinger gir sterke felles opplevelser. Elevene har hørt de samme ordene og møtt de samme hendelsene og personene. (Nordal 2002)

Drama
Drama kan være svært personlig og utfordrende for elevene. De må forholde seg til en faglig oppgave og til sin egen eksponering. Drama er sterkt knyttet til det personlige utrykk. Stemmen og kroppen er utgangspunkt for arbeidet. Dermed kan arbeidet med drama både skape selvinnsikt og innsikt i temaet vårt. Det er derfor viktig å bygge opp et klassemiljø som gir den enkelte trygghet til å eksponere seg, og aksept til å trekke seg hvis de ønsker det.

Dialog i klassen
I undervisningen bruker vi dialog for å få elevene til ytre sine tanker. Vi ønsker at elevene skal tolke lignelsene og fortelle og diskutere de i klassen Samtidig som vi vil veilede og hjelpe dem til å se hva Jesus ville si til sine lyttere. Dialogen er derfor styrt av lærer for å holde fokus og gi innspill i samtalen. Et hovedmål i KRL-faget er å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål. For å nå slike ferdighets- og holdningsmål må elevene øve seg.   

Bruk av bilde på overhead
I følge KRL-planen har den estetiske dimmensjon til alle tider vært en sentral del av det religiøse utrykk. Vi bruker bildet som illustrasjon til fortellingen av lignelsen, slik at bildets motiver faller sammen med det vi sier i undervisningen. Vi ønsker med bruk av bilde at det utdyper og utfyller det øvrige lærerstoffet.

Gruppearbeid
Å jobbe i mindre grupper, er en tradisjonell og virksom arbeidsform. Det skal ofte mindre til for å komme fram med det en mener blant 3-4 andre enn foran hele klassen. I en liten gruppe må alle elevene selv ta ansvar for at arbeidet skal bli gjort. Hver enkelt elev blir her nødt til å samarbeide med andre, og diskutere hvordan de skal gjøre tingene sammen. De får verdifull trening i kommunikasjon og konfliktløsning, og lærer seg å inngå kompromisser og finne fram til tilfredsstillende løsninger. I den siste delen om av undervisningsopplegget skal det arbeides med prosessorientert gruppearbeid. Dette utdypes nærmere i der.  









Undervisningopplegg om Jesu lignelser

Vi har laget et undervisningsopplegg som tar for seg Jesu lignelser over 6 skoletimer. Vi har valgt ut tre lignelser som vi mener presenter litt av det Jesus stod for og hans forkynnelse. Vi ønsker å bruke lignelsene hans som en innfalsvinkel til å snakke om hvordan han møtte mennesker og hvordan hans forkynnelse var. Vi vil også bruke temaene i lignelsene for å skape en dialog i klassen om det som er aktuelt i dag.

1. time. Flisen og bjelken   

Mat 7:1-5. Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!
For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?
Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da først vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye.  
 
Litt om bakgrunnen og noen nøkler for å forstå lignelsen
Denne lignelsen er hentet ut fra Bergprekenen. Det tydeligste med lignelsen ”flisen og bjelken” er den store forskjellen i størrelsen. En treflis som man kan få i en finger, er bare noen millimeter lang. En trebjelke som holder et tak oppe, kan være mange meter lang og veie flere hundre kilo. Jesus sier at man ikke skal forlange at andre skal ta bort flisen i øyet sitt, før vi har fjernet bjelken i vårt eget øye. Den eneste som har rett til å dømme, er Gud selv. Lignelsen tar for seg det å ikke dømme andre, eller bry seg i andres ting før man har ordnet opp med sitt eget. Noe som er et veldig aktuelt tema i dagens samfunn. Dette kan læreren ta tak i og spørre elevene hvordan vi kan trekke dette budskapet inn i vår hverdag. Hvordan møter vi utfordringene om fordommer? Er det lett og falle for denne fristelsen, å dømme andre? Læreren spør elevene og skaper en dialog hvor elevenes innspill er det viktigste. Dette er noe som elevene helt sikkert kjenner igjen i sin hverdag, derfor er det viktig for elevene at de føler at de blir hørt.

Mål for timen
Et mål med timen er at elevene skal vite hva en lignelse er, de skal kunne se en lignelse og forstå at det ligger et budskap i lignelsen. De skal også ha forstått og gjort seg opp en

mening om ”flisen og bjelken”. De skal også ha sett at dette kan gjelde like mye i dagens samfunn som på Jesu tid.

Gjennomføring av timen
Læreren starter timen med å fortelle klassen hva en lignelse er. Det som skal legges vekt på fra lærerens side er at det finnes et skjult budskap i lignelsene. Litt av hensikten med denne perioden om lignelser er at vi sammen skal jobbe med å prøve å forstå hvilket budskap Jesus ville ha frem med lignelsene. Vi vil bruke Jesu lignelser til å komme inn på Jesus som person, hvordan hans lære var og hvordan han møtte mennesker. Læreren snakker med klassen om at vi kan trekke budskapet til Jesus, moralen/etikken i dette inn i dagens samfunn, og faktisk finne ut at dette kan være like aktuelt i dag som på den tiden Jesus levde. Så leser læreren lignelsen for elevene og lar de få tenke på den litt, snakke litt med sidemannen. Læreren tar så opp en dialog med klassen. Elevene rekker opp hånda og sier hvordan de tolker lignelsen. Læreren skriver noen forskjellige innspill på tavlen og snakker med klassen om disse. Her er det ikke læreren som sitter med fasiten, men elevenes egne tolkninger skal få komme frem. Lærerens rolle vil i denne delen av timen være å høre på elevenes innspill og meninger og holde dialogen i klassen i gang. Elevene kommer med ideer og løsninger. De skal med litt direksjoner fra læreren sammen diskutere og komme frem til Jesus budskap i denne lignelsen. Før timen avsluttes dreies samtalen over på dagligdagse hendelser i elevenes hverdag hvor temaet ”døm ikke” er aktuelt.


2. time. Den barmhjertige Samaritan

Luk 10:25-37. Da stod en lovkyndig fram og ville sette Jesus på prøve. "Mester," sa han, "hva skal jeg gjøre for å få evig liv?" "Hva står skrevet i loven?" sa Jesus. "Hva leser du der?" Han svarte: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv." Da sa Jesus: "Du svarte rett. Gjør det, så skal du leve." Men den andre ville rettferdiggjøre seg og spurte: "Hvem er så min neste?" Jesus tok spørsmålet opp og sa: En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. (fra Jerusalem til Jeriko er det en øde strekning på ca. 30 km, der røvere ofte holdt til) Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen

og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham, syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: "Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake." Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere? Han svarte: "Den som viste barmhjertighet mot ham." Da sa Jesus: "Gå du bort og gjør likeså".

Litt om bakgrunnen og noen nøkler for å forstå lignelsen
Fariseerne og de skriftlærde ble kalt lovkyndige. I det nye testamentet står det ofte at de ville diskutere med Jesus. De mente at Jesus ikke hadde rett til å tale på vegne av Gud. De
kunne ikke tenke seg at Jesus var Messias eller Guds sønn. De lovkyndige var opptatt av at folk skulle leve slik Gud ville. Det var Jesus også, men de kom ofte på kant med hverandre. Fariseerne og de skriftlærde var opptatt av Moseloven og viktigheten av å holde alle forskriftene. Jesus forkynte at nest etter å elske Gud var det viktigste at vi hadde kjærlighet til våre medmennesker (det dobbelte kjærlighetsbud). Han mente at vår kjærlighet til Gud gir seg i utrykk i kjærlighet til vår neste. I lignelsen ville han peke at de titler vi har, det daglige arbeidet vi gjør, eller den vi gir oss ut for å være, ikke spiller så stor rolle. Det viktigste er hva vi gjør i handling. I lignelsen går Presten som vanligvis ledet gudstjenesten rett forbi den skadede. Det samme gjorde Levitten som hadde som arbeid å holde ro og orden i tempelet. Men en Samaritan som jødene så på som et ”urent folk” (fordi de ikke tilbad Gud på den rette måten), han hjalp den skadede.
Hjelpen kom fra uventet hold.     

Mål for timen
Elevene skal bli kjent med bibelfortellingen om den barmhjertige samaritan og de skal få hjelp til å tolke den. De skal reflektere over aktuelle aspekter ved fortellingen inn i vår tid og gjøre seg en oppfatning om hvem deres neste kan være i dagliglivet og ellers.

Gjennomføring av timen
Læreren starter timen med å repetere litt fra de første timene. Elevene blir delt inn i grupper på 4 stk. De får utdelt lignelsen på et ark og skal lese den og dramatisere den sammen på gruppa. Når dramatiseringene er ferdig får gruppen et oppgaveark med spørsmål om lignelsen som de skal løse i sammen. Læreren er hele tiden med og hjelper til i gruppene. Disse spørsmålene blir så gjennomgått felles i klassen samtidig som man snakker om lignelsen og trekker linjer frem til i dag med hverdagslige hendelse som eksempler.


3. time. Den bortkomne sønnen

Luk 15:11-32.  Jesus sa: En mann hadde to sønner. Den yngste sa til ham: "Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg." Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og drog til et land langt borte. Der sløste han bort alle pengene i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Han gikk da og tok arbeid hos en mann der i landet, og mannen sendte ham ut på markene for å gjete svin. Han ønsket bare å få mette seg med de belgene som grisene åt, for ingen gav ham noe.   Da kom han til seg selv og sa: "Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn. Men la meg få være som en av leiekarene dine." Dermed brøt han opp og drog hjemover til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: "Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn." Men faren sa til tjenerne: "Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen." Og så begynte festen og gleden. Imens var den eldste sønnen ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han musikk og dans. Han ropte på en av tjenerne og spurte hva som var på ferde. "Din bror er kommet hjem," svarte han, "og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham frisk hjem igjen." Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte: "Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot det du sa; men meg har du ikke gitt så mye som et kje så jeg kunne holde fest sammen med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har brukt opp pengene dine sammen med skjøger, da slakter du gjøkalven for ham!" Faren sa til ham: "Min sønn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå skal vi holde fest og være glade. For han, din bror, var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen."

Litt om bakgrunnen og noen nøkler for å forstå lignelsen
I denne lignelsen kommer den yngste sønnen med et ganske frekt og usedvanlig ønske om å få sin del av arven før faren er død. Men sønnen fikk det som han ville og reiste ut i verden og levde et vilt liv. Da alle pengene var brukt opp måtte han arbeide med griser. Dette er en utenkelig jobb for jøder siden de tror at griser er urene dyr som de verken skal passe eller spise. I det sønnen kommer hjem, løper faren han i møte og kysser han. Bare det at en eldre mann løp var uhørt på Jesu tid, og når han i tillegg kysser sønnen (som et tegn på tilgivelse) før unnskyldningen kommer, blir det hele nokså underlig for lytterne. Men også den eldste sønnen opptrer usømmelig når han får høre om farens fest med slakting av gjøkalven (regnet som den flotteste festmat) for lillebroren. Han tiltaler sin far uten respekt på en måte som bryter med skikkene på den tiden. Denne lignelsen er en av tre lignelser som står i Lukas kapitel 15. De handler alle om at syndere som vender om blir gjort stas på, mens de som er trofaste ikke får den samme oppmerksomheten. Hvorfor er lignelsene slik? Fariseerne ergret seg ofte over at Jesus, som var en populær og omsvermet mann, heller var sammen med tollere og syndere enn dem selv. De mente at han ikke burde være sammen med alle slags mennesker. Derfor er det all grunn til å tro at Jesus ville at de
fromme religiøse lederne skulle kjenne seg igjen i den eldste, hjemmeværende sønnen, og hans sure reaksjon på farens mottakelse av lillebroren.
Jesus ønsket å vise i gjennom rollefiguren faren, hvordan Guds kjærlighet og nåde tilgir den som angrer sine synder. Det er grunn til å tro at festen er et bilde på den evige gledesfest i himmelen. I så fall munner lignelsen ut med en oppfordring til de skriftlærde og fariseerne: Kom, bli med inn til Gudsrikets fest dere også, og gled dere med Gud over alle syndere som finner tilbake til ham.          

Mål for timen
Elevene skal bli kjent med bibelfortellingen om den bortkomne sønnen og de skal få hjelp til å tolke den. De skal reflektere over aktuelle aspekter ved fortellingen inn i vår tid og tenke over hvordan vi mennesker trenger at andre gir oss nye sjanser i livet når vi selv har ødelagt muligheter som vi burde ha utnyttet positivt.

Gjennomføring av timen
Læreren starter timen med å repetere litt fra de forrige timene. Læreren forteller lignelsen for klassen (viktig å være godt forberedt slik at man forteller og ikke leser, slik at fortellingen kan bli ”levende” for elevene). Mens læreren forteller lignelsen ligger et bilde malt av Ilya Glazunow i 1977 med motiv fra lignelsen på overhead slik at alle kan se det. Så setter elevene seg sammen to og to og arbeider med oppgaveark som handler om lignelsen og om bildet de ser på overhead. Til avslutning samtaler lærer og klassen om bildet og om hva Jesus mente med denne lignelsen.    



4-6.time. Gruppeoppgave: Lage en lignelse  

Mål for timen
Elevene skal gjennom prosessen å lage sin egen lignelse skape en dypere forståelse for hva en lignelse er og hvordan den brukes. De skal oppleve hvordan det er å samarbeide i grupper og arbeide med et felles mål. Elevene skal oppleve mestring i løpet av prosessen å lage og fremføre lignelsen  

Gjennomføring av timen
I 4.time i arbeidet med jesu lignelser skal elevene skal bruke det de har lært om lignelser til å lage sin egen med et budskap som er passende i deres hverdag. Læreren deler opp klassen i grupper på 5 stykker. Timen skal brukes til å gruppevis komme frem til en lignelse, de skal samarbeide om dette og skal ikke levere før alle på gruppa er enige. Dette tvinger de til å jobbe med samarbeid og det å ta hensyn til andre. Når de felles har kommet frem til en løsning går de til læreren som ser på den og godkjenner den, eventuelt retter på den og veileder de om nødvendig. Ved å engasjere seg, gjøre undersøkelser, stille spørsmål og prøve å finne svar, aktiviseres elevene. Hvis de får være aktive, vil de i følge pedagogen John Dewey oppleve ”learning by doing”. Det vil si at elevene lærer av den aktiviteten de gjør. (Koritzinsky 2002).  
Den 5.timen skal brukes til å bli ferdig med lignelsen og bli enig om hvordan de skal fremføre den for resten av klassen. Lærerrollen vil her være å oppmuntre elevene til sine fremføringer og veilede de i arbeidet med å lage en egen lignelse. Måten de fremfører den på er opp til dem selv, men læreren skal godkjenne også her. Det eneste kriteriet er at de etter fremførelsen skal forklarer lignelsen for klassen. De får tid til å øve i gjennom lignelsen et par ganger før fremførelsen starter. Dette blir også en øvelse i samarbeid. Denne fremføringen skal være på ca. 5 minutter hvor resten av klassen er tilskuere. Det er også en fin måte og trene på det og gjøre noe med publikum. Fantasi er et stikkord her, elevene har fritt spillerom.
6.timen er da kommet og klassen vil gruppevis fremføre sin lignelse. Etter at hver gruppe er ferdig med å fremføre sin lignelse, vil vi som lærere at resten av klassen skal si noe positivt om fremførelsen, læreren styrer ordet her. Det negative legger vi ikke vekt på. Hvorfor vi gjør det slik er for å gi elevene en følelse av mestring i det og fremføre noe.



Om prosessorientert arbeid
Denne måten og arbeide på, hvor elevene introduseres for temaet og jobber med lignelser som skal danne et grunnlag for å lage egne lignelser som baseres på denne kunnskapen de nå har fått. Dette grunnlaget skal brukes som plattform for disse tre siste timene hvor hver gruppe skal lage en egen lignelse. Dette er i tråd med Piagets teorier om assimilering og skjemaer. De bruker gammel kunnskap de er trygge på som et grunnlag for å tilegne seg ny kunnskap(assimilerer). Og med den nye kunnskapen utvider de sine skjemaer.(Imsen 1998). Ved å nettopp lage en egen lignelse må elevene selv tenke og forstå hva en lignelse er. Klarer de dette har de vist at det spesielle med lignelser, gåtene og etikken er noe de har forstått. Klarer de det ikke, er denne metoden vi har brukt med prosessorientert skriving veldig fin. Da blir veiledet av læreren på rett spor og kan selv finne veien videre. Denne veiledningen er nyttig på den måte at eleven selv finner svaret med et lite ”push” fra læreren. Dette er noe Vygotsky kaller den proksimale utviklings sone. Det elevene klarer med hjelp kan de dra nytte av og senere klare alene.(Imsen 1998)


Avslutning
I denne oppgaven har vi skrevet om Jesu lignelser. Vi sett litt nærmere på hva en lignelse er og hvordan Jesus brukte dem i sin forkynnelse. Det som kan være litt vanskelig med disse lignelsene er at de ble fortalt i en helt annen setting enn den elevene våre lever og er i. Vi har derfor lagt fokus på å gi dem noen nøkler slik at de skal kunne forstå lignelse slik de var ment. I tillegg har vi lagt vekt på at noen av temaene i lignelsene er like aktuelle i dag og prøvd å skape diskusjoner i klassen om dem. Når man arbeider med KRL-faget er det mye å tenke på å ta hensyn til. Vi har vært frimodige og satt opp som mål at elevene skal stimuleres til personlig vekst og utvikling. Å måle dette er selvsagt umulig over så kort tid, men vi håper at undervisningsopplegget kan hjelpe dem noen skritt videre.    










Kilder:

Bakken, Elisabeth, 1998. Broene 6. Damm Forlag
Bakken, Elisabeth, 1998. Broene 6: lærerens ressursbok. Damm Forlag
Breidlid, Nicolaisen, 2000. I begynnelsen var fortellingen. Universitetsforlaget
Dale, Aasmund, 1968. Metodikk for Kristendomsfaget i den 9-årige skole.
Den Norske Bibel, 1978 utgaven
Gilbrant, Toralf, 1987. Illustrert bibelleksikon. Hermon Forlag
Imsen, Gunn, 2001. Elevens verden. Universitetsforlaget
Koritzinsky, Teo 2002. Tema og prosjektarbeid i grunnskolen. Gyldendal Norsk Forlag
Kringlebotn Sødal, Helje, 2003. Religion og livssynsdidaktikk. Høyskoleforlaget
L97
Moller, Lennart, 2001. Lignelser og bilder i de fire evangeliene. Lunde Forlag
Wikstrøm, Solveig, 2001. Caplex leksikon. Cappelen Forlag


Antall ord i oppgaven: 5403