Fagdidaktisk Oppgave

Hvordan kan bruk av ekskursjoner som arbeidsmetode i KRL faget til fordel kombineres med IKT for å øke læringsutbyttet til elevene?

2. Innledning....................................................................................................................................................... 3

2.1. Ekskursjoner og IKT som utfyllende arbeidsmetoder i KRL............................................... 3

2.2. Begrepsavklaringer............................................................................................................................... 3

3. Didaktiske kategorier og utforming av undervisningsopplegget....................... 4

3.1. Mål................................................................................................................................................................ 4

3.1.1. Generelle Mål..................................................................................................................................... 4

3.1.2. Faglige mål......................................................................................................................................... 5

3.1.3. Sosiale Mål.......................................................................................................................................... 5

3.2. Elevforutsetninger............................................................................................................................... 6

3.2.1. Individuelle forutsetninger............................................................................................................... 6

3.2.2. Sosiale forutsetninger....................................................................................................................... 6

3.2.3. Faglige forutsetninger...................................................................................................................... 6

3.2.4. Kulturelle forutsetninger.................................................................................................................. 7

3.2.5. Inkluderende undervisning og muligheten for fritak.................................................................. 7

3. 3. Rammer....................................................................................................................................................... 8

3.3.1. Klassen................................................................................................................................................. 8

3.3.2. Materielle ressurser og tid til rådighet.......................................................................................... 8

3.3.3. Kontaktpersoner i og møte med trossamfunn............................................................................... 9

3.4. Innhold........................................................................................................................................................ 9

3.4.1. Forarbeid............................................................................................................................................. 9

3.4.2. Ekskursjon......................................................................................................................................... 10

3.4.3. Etterarbeid........................................................................................................................................ 10

3.5. Arbeidsmetoder – ekskursjon og IKT............................................................................................ 11

3.5.1. Idémyldring og tankekart.............................................................................................................. 11

3.5.2. Ekskursjon – ulike synspunkter.................................................................................................... 12

3.5.3. Lærerstyrt nettsted – et alternativ for elever som søker fritak................................................ 12

3.5.4. Metode VS Innhold.......................................................................................................................... 13

3.5.5. IKT for alle........................................................................................................................................ 13

3.6. Vurdering.................................................................................................................................................. 14

4. Konklusjon................................................................................................................................................. 14

5. Skisse av undervisningsopplegget............................................................................................. 15

6. Litteraturhenvisninger og kilder:............................................................................................ 16

6.1. Læreplanverk:........................................................................................................................................ 16

6.2. Øvrig litteratur:.................................................................................................................................. 16

6.3. Artikler:................................................................................................................................................... 16

7. Vedlegg:.......................................................................................................................................................... 17

Vedlegg 1: Skjema for fritak................................................................................................................... 17

Vedlegg 2: Informasjon om KRL faget.................................................................................................. 19

NB! Vi er klar over at dette ser ut som om vi har overskredet rammene for oppgaven (m.h.t. sidetall). For ordens skyld presiserer vi at selve oppgaven, uten skisse av undervisningsopplegget, vedlegg, litteraturliste, forside og denne innholdsfortegnelsen er på 12 sider. Vi henviser til veiledningssamtale m. Per Anders Aas angående dette.

2. Innledning

2.1. Ekskursjoner og IKT som utfyllende arbeidsmetoder i KRL

Denne oppgaven vil presentere et utfyllende undervisningsopplegg i KRL. Med utgangspunkt i formulering av mål for en undervisningsøkt tuftet på læreplanen, vil vi gjennomgå de didaktiske kategoriene i forhold til undervisningen[1]. Som oppgavens tittel tilsier vil fokus være på bruk av ekskursjoner og IKT som arbeidsmetoder i KRL faget, og en argumentasjon / drøfting av denne kombinasjonen vil stå sentralt i oppgaven. Når dette er sagt vil vi innledningsvis understreke at KRL undervisningen på ingen måte kun bør benytte seg av ekskursjoner og IKT som arbeidsmetoder, men at ekskursjoner i kombinasjon med IKT heller representerer vårt fokus for oppgaven – altså å demonstrere hvordan dette lar seg gjennomføre. Som vi kommer inn på senere vil også andre arbeidsmetoder trekkes inn i oppgaven, naturlig nok fordi bruk av ekskursjoner som metode krever både for og etterarbeid. Vi presiserer også innledningsvis at oppgavens vinkling medfører at vi i nokså stor grad vil gå utover det formulerte IKT kravet i oppgaveteksten for å demonstrere hvordan et lærerstyrt nettsted kan være et viktig redskap i KRL undervisningen.

Hvordan kan bruk av ekskursjoner som arbeidsmetode i KRL faget til fordel kombineres med IKT for å øke læringsutbyttet til elevene?

Undervisningsopplegget vi presenterer vil dreie seg om en ekskursjon til en kirke, med tilhørende for og etterarbeid. Vi understreker at opplegget vil kunne brukes som mal for ekskursjoner til andre trossamfunn.

2.2. Begrepsavklaringer

Fagdidaktikk – Er vanskelig å definere fordi begrepet kan favne utrolig mye. I oppgaven støtter vi oss på definisjonen til Laila Aase slik den blir presentert i Sødal (red.) m. fl 2003: Religions- og livssynsdidaktikk:

Fagdidaktikk er alle de refleksjoner en kan knytte til et fag og undervisning av dette faget, som kan gi økt kunnskap om fagets beskaffenhet, om fagets legitimering og økt kunnskap om hvordan faget kan læres, undervises og utvikles.[2]

IKT – Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, er en vid betegnelse som stort sett bør sees på å omfatte alt av digitale verktøy som kan brukes i undervisningen. I denne oppgaven vil IKT stort sett knyttes til publisering(som omfatter flere digitale verktøy) på og bruk av internett jmf. vinklingen i oppgaven på et lærerstyrt nettsted.

Læreplan – I denne oppgaven brukes ordet læreplan som referanse til KRL læreplanen slik den er presentert i KRL boka 2005. Dette er læreplanen som erstatter L97, m.a.o. Kunnskapsløftet.[3]

3. Didaktiske kategorier og utforming av undervisningsopplegget

For å strukturere utformingen av undervisningsopplegget har vi valgt en didaktisk tilnærming som er tuftet på Bjørndal og Liebergs didaktiske relasjonsmodell[4]. Denne modellen er et hjelpemiddel for å bidra til størst mulig klargjøring av undervisningen, og har til hensikt å gjøre lærerens didaktiske analyse så reflektert som mulig.

3.1. Mål

Kristendom-, religion-, og livsynskunnskap er et fag som skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag og referanserammer. Det skal også gi elevene gjenkjennelse av egen bakgrunn, være en møteplass for elever med ulik bakgrunn og gi rom for dialog[5].

3.1.1. Generelle Mål

Generelle mål i KRL faget kan sies å være at faget skal stimulere til allsidig dannelse, til personlig utvikling og til bevissthet om ens egen identitet[6]. Læreplanen snakker også om grunnleggende ferdigheter. I dette undervisningsopplegget legger vi særlig vekt på de grunnleggende ferdighetene a) å kunne uttrykke seg muntlig og b) å kunne bruke digitale verktøy i KRL faget.

3.1.2. Faglige mål

I Kunnskapsløftet er det utformet kompetansemål etter 4. 7. og 10. årstrinn. Disse kompetansemålene omfatter helt konkrete ferdigheter/ kunnskaper som eleven skal ha tilegnet seg i løpet av det gitte årstrinn. I dette undervisningsopplegget er det kompetansemålene til 4. årstrinn som er aktuelle. Her vil vi vektlegge målene om at/ å (fra læreplanen):

En årsak til at vi fokuserer på disse punktene er at arbeidsmetodene som er i fokus i denne oppgaven synes spesielt egnet til å tilegne seg disse kunnskapene.

Utover de helt konkrete punktene i læreplanen har vi også som faglig mål for økten at elevene skal venne seg til å bruke IKT, særlig klassens nettsted, som et redskap i undervisningen.

3.1.3. Sosiale Mål

I læreplanens generelle del står det bl.a. at de unge må lære at forsjellige samfunn har ulike regler for rett livsførsel. De unge må forstå at moralsyn kan være en kilde til konflikt, men at de også gjennomgår endringer, slik at det gjennom refleksjon, kritikk og dialog kan dannes nye modeller for samfunnsforhold og samkvem mellom mennesker. Videre står det også at: Opplæringen må altså kartlegge og begrunne etiske prinsipper og regler og det blir poengtert at elevene må treffe valg som prøves mot de normer skolen og samfunnet bygger på. Og ikke minst at skolens ansatte bør foregå med sitt eksempel[7]. Ut fra disse retningslinjene vil sosiale mål for undervisningsopplegget være å sosialisere elevene inn i hvordan man møter personer og trossamfunn på en respektfull måte, samtidig som trening i diskusjon og dialog blir viktig i samtale om kristendom og religiøs praksis (jmf. 3.1.2). Det er også et sosialt mål at undervisningen oppleves å være inkluderende, for alle, noe som kan bli en utfordring med tanke på fritaksregelen i forhold til ekskursjoner i KRL.

3.2. Elevforutsetninger

Elevgruppen er sammensatt, og består av barn med ulike individuelle, sosiale, faglige og kulturelle forutsetninger. Dette må bli tatt hensyn til i utformingen av undervisningsopplegget.

3.2.1. Individuelle forutsetninger

Individuelle forutsetninger kan være alt fra handicap og atferdsproblemer til tidlig modenhet og enkeltelevens relasjon til læreren. Det er alltid viktig å se elevgruppen som individuelle aktører – et perspektiv der elevene fremstår som handlende og villende individer, som foretar rasjonelle valg.[8] I forhold til KRL, og da spesielt ekskursjoner er det viktig at læreren holder seg orientert om elever som kan være berørt av dødsfall i familien. En ekskursjon til kirken kan være en påkjenning for elever som nylig har opplevd dette.

3.2.2. Sosiale forutsetninger

Sosiale forutsetninger er ikke minst de ulike elevenes sosiale kompetanse (som varierer stort på barnetrinnet), men også ulike oppvekstvilkår og miljømessige forhold. Utfordringer her kan være når hjemmets verdisyn ikke stemmer overens med skolens verdisyn[9]. Det er viktig å fremheve at dialog mellom lærer og foresatte er utrolig viktig, noe som også blir fremhevet i læreplanen[10]. Det vil også være spesielt viktig å gjennomgå hvilke sosiale normer som gjelder på ekskursjon i forkant (eventuelt trene på disse), slik at man som lærer lettere kan korrigere atferd som strider mot disse normene når klassen er på ekskursjon. En ekskursjon i KRL stiller strengere krav til atferd og oppførsel enn andre ekskursjoner. I møte med trossamfunn og personer knyttet til disse må eleven være i stand til å vise empati og forståelse for at mennesker har ulike virkelighetsoppfatninger og verdisyn. Det er kanskje lurt å spesielt fokusere på dette under forarbeidet til ekskursjonen?

3.2.3. Faglige forutsetninger

Faglige forutsetninger har man som klasseforstander en viss oversikt over, og sentralt her er kravet om tilpasset opplæring, der alle elevene har krav på en opplæring som passer deres faglige og kognitive nivå. Alle skal oppleve mestring! Dette stiller krav til differensiering i undervisningsopplegget, som kanskje lettest lar seg gjøre i for og etterarbeidet knyttet til ekskursjonen. Selve ekskursjonen blir jo en fellesopplevelse som vanskelig lar seg differensiere. I forhold til bruk av IKT bør elevene ha noen forkunnskaper, slik at ikke bruk av digitale bilder og tekstbehandling er helt ukjent. Dersom dette skulle være fremmed for elevene, må nok læreren beregne ekstra tid til både for og etterarbeid. Gjennom en idémyldringsfase i forarbeidet vil alle elevene, på tross av ulike faglige forutsetninger ha noe faglig ballast i forkant av turen til kirken.

3.2.4. Kulturelle forutsetninger

Kulturelle forutsetninger er kanskje spesielt aktuelt med tanke på KRL faget, og her er det viktig å ivareta alle elevenes integritet i klassen, uavhengig av religiøs og kulturell bakgrunn. Ulike religioner har ulike regler, dagsaktuelt er jo debatten knyttet til bildeforbudet i Islam. I en klassesituasjon er det viktig å møte alle elevene på deres premisser. Kanskje kan elever bidra som ressurspersoner? I så fall er det viktig å avklare både med eleven og foresatte i forkant. Å stå foran klassen og forklare om sin religion og praktisering av den kan være identitetsstyrkende, men samtidig også en tøff opplevelse. Det krever at læreren har pratet med klassen på forhånd, og at alle kjenner rammene rundt det eleven skal fortelle om. Et skrekkeksempel på en dårlig planlagt sekvens med elever som ressurspersoner kan være når en elev forteller om religionen sin, men bare får spørsmål fra klassen om selvmordsbomber, skikker som virker brutale(omskjæring), osv. En slik sekvens er neppe fruktbar for klassen, og overhodet ikke for eleven som står blottet foran den. Når dette er sagt kan bruk av elever som ressurspersoner også være en positiv opplevelse, både for klassen og enkelteleven. En profesjonell lærer bør tenke over dette, og være i stand til å sikre at det nettopp blir en slik positiv opplevelse – kanskje ved å legge føringer på spørsmål og tema? I vårt undervisningsopplegg vil vi ikke planlegge bruk av elever som ressurspersoner, men nevner det her fordi det rent fagdidaktisk understreker noe av problematikken knyttet til KRL faget.

3.2.5. Inkluderende undervisning og muligheten for fritak

I forhold til KRL faget er det spesielt viktig å legge til rette for en inkluderende undervisning. Her tenker vi spesielt på muligheten for fritak fra aktiviteter i faget. En god dialog med foreldrene (med utgangspunkt i foreldremøter og fortløpende kommunikasjon), samt bevissthet hos læreren om de ulike forutsetningene er helt vesentlig for at flest mulig av eleven faktisk skal kunne følge undervisningen. En svakhet ved bruk av ekskursjon som metode er nettopp at foreldre kan ønske at deres barn ikke deltar i undervisningen. Når dette skjer, er det vesentlig at eventuelle alternative undervisningsopplegg er fullverdige, og ikke nødløsninger. Det krever ressurser.

3. 3. Rammer

Rammer omfatter tilgang på materielle ressurser, så vel som tid til rådighet, lærerforutsetninger og ikke minst antall lærere tilgjengelig i forhold til elevtallet. Rammene legger føringer på hvilke arbeidsmetoder som kan brukes, samtidig som de er avgjørende i forhold til om større prosjekter i det hele tatt er gjennomførbare.

3.3.1. Klassen

Vi tenker oss at klassen som skal på tur er en 4. klasse fra Oslo. De er 20 elever og kommer fra en sentrumsskole. Til rådighet på ekskursjonsdagen vil klassen ha en klasseforstander og en assistent. Elevene har ulike individuelle, sosiale, faglige og kulturelle forutsetninger (jmf. 3.2.). Klassen har en etnisk sammensetning av elever som skaper utfordringer i forhold til informasjon og tilrettelegging i forkant av ekskursjonen. Det er det viktig (fra starten av skoleåret) å organisere foreldremøter der lærerne informerer om ekskursjonenes mål, og hva besøk til ulike gudshus innebærer. Allerede på det første foreldremøtet deles orienteringene om KRL faget ut[11]. I forkant av ekskursjonene vil elevene (som ønsker det) få med seg søknad hjem om eventuelt fritak[12].

3.3.2. Materielle ressurser og tid til rådighet

Undervisningsopplegget stiller noen krav til ressurser. Fordi skolen ligger i sentrum er ekskursjonsmålet innen gangavstand. Det er altså ikke behov for midler til reise. Elevene må ha notatbok og skrivesaker. Videre krever arbeidsmetodene at klassen har tilgang på flere datamaskiner med internettoppkobling og tekstbehandlingsprogram med tanke på etterarbeidet. Andre IKT krav vil være tilgang på digitalt fotoapparat som et minimum, helst scanner(til publisering av elevarbeid - tegninger), og DV kamera(film fra ekskursjonen). Det kan også være aktuelt med en projektor for å demonstrere bruk av nettsiden og tekstbehandler i klassen. Bruk av dette utstyret krever nødvendigvis også kompetanse fra læreren – noe som kan regnes som en rammefaktor. Mange av elevene vil ha tilgang til nettstedet hjemmefra, men for de som ikke har det, må det settes av tid til bruk av det i skoletiden. Ekskursjonen med for og etterarbeid vil ta en hel skoledag. Det kan være aktuelt (og enkelt) å utvide tiden til for og etterarbeid, men opplegget vi presenterer vil altså omfatte en skoledag. Dette krever organisering i forhold til andre lærere som har klassen den aktuelle dagen.

3.3.3. Kontaktpersoner i og møte med trossamfunn

Ekskursjoner må avtales med kontaktpersoner i trossamfunn. I denne sammenheng er det vesentlig at læreren formidler tydelig hva som forventes, slik at kontaktpersonen kan opptre på en måte som samsvarer godt med føringene som ligger i KRL faget. Spesielt viktig er det at personen ikke opptrer forkynnende, respektløst overfor elever og/ eller i forhold til andre trosretninger. Dersom det er mulig bør læreren oversende spørsmål fra klassen slik at vedkommende er godt forberedt, og i stand til å gi fornuftige svar i forhold til elvenes forutsetninger.

3.4. Innhold

Innholdet i undervisningsopplegget vil hovedsaklig knyttes kun til KRL faget. Når dette er sagt er det viktig å påpeke at opplegget lett lar seg utvide til å omfatte flere fag, kanskje spesielt kunst/ håndverk (med tanke på den estetiske dimensjonen jmf. 3.1.2.) men også norskfaget (med tanke på trening i dialog,samtale og etterarbeidet jmf. 3.1.2. , 3.1.3. og 3.4.3.). Det synes fornuftig å dele innholdet etter de 3 sekvensen vi ser for oss i undervisningsopplegget: Forarbeid, Ekskursjon og Etterarbeid.

3.4.1. Forarbeid

I KRL denne perioden har elevene lært om flere aspekter ved kristendom. På ekskursjonsdagen vil forarbeidet på skolen hovedsaklig omfatte en idémyldring i klassen med tankekart på overhead. Lærer kan også under myldringsprosessen tilføye begreper og ideer som elevene ikke kommer opp med på egen hånd, for å sikre at viktige ting kommer med. Som inspirasjon kan læreren sende rundt bilder av relevante kirkelige symboler. På denne måten kan vi på forhånd sørge for at vi kommer inn på kirkens kunst, sentrale symboler og selve kirkerommets utseende. Man kan argumentere for at en slik idémyldring differensierer seg selv, da de ivrigste og/eller sterkeste elevene kan komme på mange begreper, mens de som er litt svakere kommer opp med mindre. Uansett kan dette virke medierende, da de svakere elevene kan plukke opp ting fra de sterkere. Bruk av tankekart fungerer som metalæring der elevene venner seg til å strukturere tankene sine på en fornuftig måte. Elever som søker fritak fra ekskursjonen kan likefullt være med i forarbeidet.

Ut fra forarbeidet vil lærer formulere spørsmål og oppgaver som elevene skal jobbe med under kirkebesøket.

3.4.2. Ekskursjon

Ved ankomst til kirken vil representanten fra kirken gi nødvendig informasjon til klassen med opplysninger om det aktuelle bygget samt hvordan han ønsker og forventer at klassen skal opptre. Etter introduksjonen fra kirken sin representant kan klassen gå på oppdagelsesferd for å finne svar på spørsmålene som læreren formulerte ut fra idémyldringen. En slik fremgangsmåte argumenteres bl.a. for av Elisabeth Haanes[13]. På sin ferd gjennom kirken kan elevene finne prekestolen, altertavlen, sakristiet osv. I etterkant av elevenes utforskende ferd vil det være fint med en oppsummering og samtale med kirkens representant. Dette vil kunne hjelpe elevene i å få svar på noen av sine ubesvarte spørsmål. Etter samtalen er det naturlig med lunsjpause, og eleven får tid til å notere stikkord til det de har sett og hørt.

Det er viktig at læreren husker på sin rolle ved besøket i kirken. Vedkommende må både ha oversikt over elevene samtidig som han/ hun passer på å dokumentere ekskursjonen med bilder m.m. som trengs til etterarbeidet.

3.4.3. Etterarbeid

Når klassen kommer tilbake til skolen bør læreren fokusere på etterarbeidet. Som oppgaver tenker vi oss at elevene skriver en sakprosatekst på minimum 10 setninger, og lager en tegning der temaet er kirker eller noe annet i tilknytning til kirkebesøket. Det er viktig at læreren umiddelbart laster opp de digitale bildene på nettet slik at elevene kan bruke disse sammen med sakprosateksten. Da kan de lage tekster med bilde knyttet til et eller flere tema i teksten. Sakprosateksten med bilder skrives i en tekstbehandler på data. For at dette skal være mulig (jmf. Rammer) må nok noen elever arbeide med tegningen først. Så langt det går, bør elevene få fritt valg til å velge hvilken av de to arbeidsoppgavene de ønsker å jobbe med først. Hvis en av arbeidsoppgavene er utfordrende for eleven, kan vedkommende først gjøre den lettere av de to oppgavene, og kanskje bruke erfaringene derfra som utgangspunkt for den mer utfordrende oppgaven. Tegningene og tekstene kan med fordel legges ut på klassens nettsted, for repetisjon og videre arbeid.

3.5. Arbeidsmetoder – ekskursjon og IKT

Vi har til nå sett på ulike didaktiske kategorier i forhold til et undervisningsopplegg i KRL der fokuset er på ekskursjon som arbeidsmåte, med støtte fra IKT. I dette avsnittet vil vi prøve å samle de mange trådene, og drøfte problemstillingen vår i lys av de momentene, problemene så vel som fordelene, vi har trukket frem tidligere i oppgaven.

3.5.1. Idémyldring og tankekart

I forarbeidet var vi innom bruk av tankekart som en metode for å strukturere elevenes idélmyldring og tanker. Argumenter for bruk idémyldring kan man litt fritt argumentere for med bakgrunn i Vygotskys teori om betydningen av begreper som verktøy eller redskaper for læring[14]. Med idémyldringen setter elevene ord på, og lærer nye begreper som er relevante for kirkebesøket. Knyttet til Vygotsky kan denne prosessen også sies å virke medierende[15] som vi var inne på i 3.4.1. Tankekartet strukturerer disse begrepene, og det kan være nærliggende å trekke linjer til Piagets skjemastruktur[16] i så måte. Elevene får utvidet kirkebegrepet de har til å omfatte inventar, mennesker, oppførsel m.m. Når dette er sagt, er det viktig å påpeke (som vi gjorde i 3.4.1) at læreren må delta aktivt i utformingen av tankekart og idémyldringen og styre prosessen slik at viktige begreper ikke blir utelatt. Det er også viktig at læreren trekker frem dimensjoner som er særegent for et besøk i kirken som vi nevnte blant annet under avsnitt 3.2 om elevenes forutsetninger og under 3.4.1 om forarbeidet. Dette er viktig å understreke, at ekskursjonen ikke fungerer som innledning til et nytt tema i KRL-faget. Vi tror det er viktig med et grundig forarbeid og at elevene har forkunnskaper for at de skal ha utbytte av kirkebesøket. Dette har blant annet blitt argumentert for av pedagoger ved Ringstabekk ungdomskole[17], en skole der ekskursjoner blir mye brukt i undervisningen. Erfaringer gjort ved en ungdomsskole i forbindelse med prosjektarbeid trenger nødvendigvis ikke å være gjeldende for vår aldersgruppe og situasjon, men prinsippene tror vi vil være noenlunde de samme, at elevene er mer engasjerte når de har forkunnskaper og er forberedt.

3.5.2. Ekskursjon – ulike synspunkter

Å bruke ekskursjon som metode i KRL er et debattert tema. Som nevnt i utdraget fra læreplanen (s. 3.1.2) kan det tolkes som obligatorisk med ekskursjon til kirken. Men at dette står formulert som et kompetansemål i læreplanen gjør det ikke mindre nødvendig å se på noen av aspektene knyttet til ekskursjon i KRL faget på barnetrinnet. Jean Piaget så på barnets læring som utforskende individer i møte med et aktivt, utfordrende miljø[18]. Vi ser at en slik forståelse kan brukes som argument for ekskursjon som metode, og spesielt en slik utforskende vinkling som vi har valgt (jmf. 3.4.2). Allikevel er denne forståelsen generell, og favner kanskje ikke nettopp særegenheten som preger ekskursjoner i KRL faget. For eksempel kan en ekskursjon i KRL direkte berøre folks tro, og kan også for noen føles som religionsutøvelse. I motsetning til andre fag, berører KRL spørsmål om identitet og livsanskuelse. Ekskursjon gir en unik mulighet til å presentere et faglig innenfraperspektiv[19] i møte med et det som har blitt omtalt som Den materielle dimensjonen og Den sosiale og institusjonelle dimensjonen av religionsbegrepet[20]. Dette er en tilnærming som krever empati og innlevelse, der gevinsten kanskje er en mer realistisk og konkret tilnærming til temaet. Baksiden med et møte med trossamfunnet er at det kan oppfattes som problematisk for elever/ foreldre som tilhører andre trossamfunn enn det som besøkes. Dette kan være en grunn til at elever søker fritak fra ekskursjon (nevnt i 3.2.5). Det er også viktig å understreke problemet knyttet til møtet med kontaktpersoner, som omtalt i 3.3.3. (opptrer uprofesjonelt – forkynnende m.m.). I forhold til dette undervisningsopplegget tror vi at IKT kan bidra til at disse problemene reduseres.

3.5.3. Lærerstyrt nettsted – et alternativ for elever som søker fritak

Elever som ønsker fritak kan delta i forarbeidet og etterarbeidet, mens de i stedet for å utforske kirken, utforsker klassens nettsted, noe som igjen stiller krav til at nettstedet er informativt (læreren må ha lagt ut bilder og informasjon i forkant av ekskursjonen). På nettstedet vi har utarbeidet til denne oppgaven, viser vi eksempler på hvordan læreren ved bruk av bildegallerier med tekst, lysbildefremvisning med kommentar fra læreren (såkalt ”Podcast”) og kvalitetssikret informasjon kan gjøre et nettsted spennende for elevene å utforske, samtidig som det er kvalitetssikret av læreren. Et alternativ til klassens nettsted vil være å la elevene søke fritt etter informasjon på nettet. Problemet med dette vil være at fjerdeklassingene kanskje ikke har nok kunnskaper om kildekritikk, noe som er essensielt i bruk av internett. Geir Winje er en som argumenterer for at elevene skal læres opp til nettopp dette[21]. Vi tror også at dette er viktig, men vil ikke gå nærmere inn på debatten om eventuelt når elevene burde lære om kildekritikk. Vi nøyer oss med å trekke frem det kvalitetssikrede lærerstyrte nettstedet som et alternativ i denne oppgaven.

3.5.4. Metode VS Innhold

Som erstatning for en ekskursjon kan det argumenteres for at utforskingen av et nettsted ikke gir det samme faglige utbyttet som å være til stede i kirken (jmf. opplevelse og konkretisering). Et motargument mot nettstedalternativet vil være at eleven slett ikke får erfare de samme arbeidsmetodene som medelevene i kirken. Dersom dette vektlegges kan man heller argumentere for at elevene med fritak bør ha en tilnærmet lik utforskende oppgave om noe som ikke er knyttet til KRL. Problemet da blir innholdet (å utforske kirken er et kompetansemål) og skillet som skapes i for og etterarbeidet. I forhold til den nye læreplanen ser det jo ut som om innholdet (uttrykt i kompetansemålene), altså det elevene faktisk lærer, er viktigere enn hvordan det læres. I så fall støtter dette opp om vårt forslag, og svekker alternativet om et helt annet alternativt opplegg. Spørsmålet blir om det finnes andre alternativer enn å utforske nettstedet, som samtidig sikrer at elevene med fritak kan delta på lik linje i for og etterarbeidet? Vi synes det er viktig at eventuelle fritak ikke fører til splittelse i elevgruppen, og vil nok sette dette foran opplevelse- og konkretiseringsaspektet og innenfrapersektivet.

3.5.5. IKT for alle

I etterarbeidet vil alle elevene, ikke bare de som hadde fritak, arbeide med IKT i tilknytning til ekskursjonen. På samme måte som elevene med fritak utforsket nettstedet, vil alle elevene i denne perioden kunne bruke dette til repetisjon og inspirasjon. Samtidig vil nettstedet stå sentralt i forhold til nedlasting av bilder til teksten de skal skrive med tekstbehandler programmet. I denne fasen skal elevene også tegne en tegning som scannes inn og publiseres på klassens nettsted eller henges opp i klassen. Særlig i denne perioden vil elevenes erfaringer fra ekskursjonen kobles til IKT som verktøy for å lage det endelige produktet. Både ekskursjonen og IKT er i så måte sammenflettet i denne fasen.

3.6. Vurdering

I forbindelse med ekskursjonsdagen tenker vi oss en fortløpende evaluering av opplegget. Fortløpende evaluering har den fordelen at man er bedre forberedt på uforutsette hendelser. I denne sammenheng kan det være nødvendig å fravike fra det planlagte opplegget, for å møte utfordringer som uventet har oppstått. Underveis kan læreren også gå rundt og se om elevene faktisk noterer ned det de ser, slik hensikten var. Når dette er sagt bør ikke dette være et krav. Elevene har forskjellige læringsstiler, og for noen er det kanskje mer givende å visuelt suge til seg inntrykk fremfor å notere det ned (teorier om læringsstiler vil vi ikke behandle nærmere, bare understreke at vi er klar over at de kan være relevante i denne sammenheng). I etterkant av ekskursjonen bør det også vurderes hvorvidt elevene har hatt et utbytte av turen, og da er det flere ting man må tenke på; Har ekskursjonen gitt det man hadde som mål for opplegget? Hva har elevene erfart og lært? Har jeg som lærer fått utrettet det jeg hadde planlagt? I forhold til etterarbeidet er det også lett å vurdere elevenes prestasjoner, de skal jo lage 10 setninger knyttet til erfaringer fra ekskursjonen, som enten blir printet ut og hengt opp i klasserommet, eller publisert på klassens nettsted. Ut fra disse produktene vil man kunne kartlegge IKT kompetanse, språklig utvikling og hva eleven har vektlagt og fått med seg fra ekskursjonsdagen rent KRL faglig. Elevene i 4.klasse skal ikke ha karakterer for sitt arbeid. De trenger derimot oppfølging. Vi tror at læreren får en god oversikt over hvor enkelteleven trenger oppfølging og støtte, men også en oversikt over hva elevene mestrer med dette opplegget – noe som kan være vel så viktig med tanke på f. eks. tilpasset opplæring.

4. Konklusjon

Vi har vist at ekskursjon og IKT lar seg kombinere, men i hvilken grad støtter og utfyller IKT ekskursjon som metode? Vi har pekt på de unike aspektene knyttet til ekskursjon som metode og understreket at metoden medfører unike muligheter men også utfordringer. Etter denne oppgaven vil vi nok konkludere med at det hovedsakelig er i forhold til elever som søker fritak at IKT med størst hell kan benyttes. Her snakker vi virkelig om å erstatte en opplevelse som virker støtende på elever og foreldre, med et opplegg som ikke krever deltakelse på samme måte som ekskursjon til et gudshus, samtidig som den ivaretar kunnskapsinnholdet og sikrer at elevene kan være med på lik linje i for og etterarbeidet. Å utvikle kompetanse innen IKT er et krav i alle fag, så det alene er jo et argument for å bruke det i KRL i flere sammenhenger. Som et knutepunkt for faget vil det lærerstyrte nettstedet være et verktøy som muliggjør nettopp dette. Vi har laget et eksempel på et slikt nettsted som kan nås via gruppas nettside på HiO.

5. Skisse av undervisningsopplegget

Nå har vi gjennom hele oppgaven argumentert for et undervisnings – og læringsopplegg paralelt med den didaktiske drøftingen. En skisse av dette opplegget presenterer vi derfor i all enkelhet som en oversikt over ekskursjonsdagen økt for økt:

6. Litteraturhenvisninger og kilder:

6.1. Læreplanverk:

Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement (1996): Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, Generell del (altså generell del fra L97 som også gjelder for Kunnskapsløftet)

6.2. Øvrig litteratur:

Sødal, Helje Kringlebotn (red.) m. fl. (2003): Religions- og livssynsdidaktikk –En innføring, Kristiansand: Høyskoleforlaget,.

Hiim, Hilde og Hippe, Else (1998): Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling, Oslo: Universitetsforlaget,

Aasen, Joar (2003): Flerkulturell pedagogikk – en innføring, Vallset: Oplandske Bokforlag,

Bolstad, Bjørn (red.) m. fl. (2001): Moderne Pedagogikk –Teori og praksis ved Ringstabekk skole, Oslo: Universitetsforlaget,

Neegard (red.) (2006): Logos og dharma, Fagbokforlaget (fra kompendium gitt studenter ved HiO, bok i trykken vår 06)

6.3. Artikler:

Haanes, Elisabeth (2001): Artikkelen ”Sjekk kirken” i tidsskriftet Prismet 3/2001

7. Vedlegg:

Vedlegg 1: Skjema for fritak

MELDINGSSKJEMA FOR FORESATTE OG ELEVER OVER 15 ÅR SOM ØNSKER FRITAK FRA DELTAKELSE I RELIGIØST PREGEDE AKTIVITETER I KRL-FAGET M.V., JF. OPPLÆRINGSLOVEN § 2-4.

Jeg / vi melder herved fra til skolen om at………..…….…………….(elevens navn)

skal fritas fra de aktivitetene som det er krysset av for i rutene nedenfor, i det jeg / vi ut i fra egen religion / eget livssyn opplever disse aktiviteter som utøvelse av annen religion eller som tilslutning til annet livssyn:

1. Fritak fra å framsi og lære utenat bønner, trosbekjennelser, religiøse tekster og bud, innenfor :

3. Fritak fra å være til stede i kirke, moské, synagoge eller andre religiøse forsamlingshus når det er utøvelse av religiøst ritual (herunder skolegudstjeneste), innenfor :

4. Fritak fra å være med på ekskursjon i kirke eller andre religiøse forsamlingshus uten utøvelse av religiøse ritual, innenfor :

5. Fritak fra å delta i arbeid med å lage religiøse illustrasjoner (jf. bildeforbud), innenfor :

6. Fritak fra å være aktivt med i religiøse dramatiseringer og skuespill ved rolledeltakelse, innenfor :

7. Fritak fra å være passivt med i religiøse dramatiseringer og skuespill ved teknisk tilrettelegging etc., innenfor :

8. Fritak fra å bli tildelt hellige skrifter som gave og å være med på eventuell tilstelning i denne forbindelse, innenfor :

Jeg / vi søker herved skolen om fritak fra deltakelse i andre aktiviteter i KRL-faget (eventuelt andre fag) enn de som er definert under pkt. A foran. Søknaden gjelder følgende type aktivitet(er), med slik begrunnelse (fortsett eventuelt på eget ark) :

Foresattes underskrift :…………………………………………….

Vedlegg 2: Informasjon om KRL faget

Ny læreplan i Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap gjøres gjeldende fra

skolestart i august 2005. Dette er den første læreplanen som gjøres obligatorisk som del av skolereformen Kunnskapsløftet. KRL-faget ble innført som et obligatorisk fellesfag i grunnskolen høsten 1997 med mulighet for fritak fra deler av undervisningen. Gjennomføringen førte til kritikk, og staten ble saksøkt med krav om fullt fritak fra faget. Staten ble frifunnet i alle nasjonale rettsinstanser. Saksøkerne klagde staten inn for FNs menneskerettskomité og for Den europeiske menneskerettsdomstolen. Faget ble omarbeidet i 2002 etter en omfattende evaluering av praksis og behandling i Stortinget. For å imøtekomme de anførsler som FNs menneskerettskomité kom med høsten 2004, besluttet regjeringen at det skulle foretas endringer i KRL-faget og endring av reglene om fritak i opplæringsloven.

Dette informasjonsbrevet er oversatt til ulike språk for distribusjon til hjemmene fra skolene. Mer detaljert informasjon finnes i rundskriv nr. F-02-05, som er tilgjengelig på skolene. Andre aktuelle dokumenter som vedrører KRL-faget, er tilgjengelig på www.KRLnett.no

• KRL-faget er fortsatt obligatorisk. Behovet for kunnskap om ulike kulturer og religioner har økt. Samfunnet har blitt mer internasjonalisert, og Norge er i stigende grad blitt et flerkulturelt og

flerreligiøst samfunn. Grunnleggende kjennskap til kristendommen, andre religioner og livssyn er obligatorisk kunnskapsstoff for alle elever.

• KRL-faget er et ordinært skolefag. Foreldrene har ansvaret for barns religiøse eller

livssynsmessige oppdragelse. Faget skal gi kunnskap om ulike religioner og livssyn, ikke

opplæring til en bestemt tro, og det skal bidra til gjensidig respekt og toleranse. Opplæringen skal gi innsikt og kunnskap om religioner og livssyn på en kvalitativt likeverdig måte, uten forkynnelse eller religiøs utøvelse.

• KRL-faget 2005 har nytt innhold og ny struktur. I den nye læreplanen er innholdet inndelt i

hovedområder og kompetansemål som elevene skal kunne nå. De ulike religioner og livssyn har samme kvalitative omtale i kompetansemålene for faget. Det er ofte arbeidsmåtene som avgjør om undervisningen kan oppleves som utøvelse av religion. Skolen skal derfor utvise aktsomhet når den velger arbeidsmåter. Veiledning for hvordan det kan arbeides med faget i skolen, blir omtalt i en egen læreplanveiledning, som sendes alle skolene sammen med læreplanen i den nye KRL-boka 2005.

• God informasjon og dialog mellom skolen og hjemmene om undervisningen i KRL-faget.

Skolen skal gi hjemmene informasjon om hvordan undervisningen planlegges gjennomført. Dialog mellom hjem og skole er spesielt viktig når noen vurderer å nytte muligheten til fritak fra deler av undervisningen etter opplæringsloven § 2-3a. Foresatte bør få både skriftlig og muntlig informasjon. Arbeid med KRL-faget bør være tema på foreldremøte i regi av skolens ledelse hver høst.

• Opplæringslovens bestemmelser om adgang til fritak fra undervisning er regulert i§ 2-3a: Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum.

Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova.

Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen. Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd.

Retten til fritak fra deler av undervisningen gjelder for alle fag og felles tiltak i skolen.

[1] Bjørndal og Liebergs didaktiske relasjonsmodell vil være utangspunktet, se kap. 3. i oppgaven.

[2] Sødal (red.) m. fl. 2003: Religions- og livssynsdidaktikk – En innføring s. 12, Høyskoleforlaget, Kristiansand.

[3] Utdanningsdirektoratet, 2005: KRL-boka 2005, Mediehuset GAN

[4] Denne blir bl. a. presentert i Hiim & Hippe1998: Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling, s. 39, Universitetsforlaget, Oslo

[5] Utdanningsdirektoratet, 2005: KRL-boka 2005, s. 9, Mediehuset GAN

[6] Utdanningsdirektoratet, 2005: KRL-boka 2005, s. 9 Mediehuset GAN

[7] Alle disse sitatene er fra læreplanens generelle del, nærmere bestemt kapittelet om det Meningssøkende mennesket. Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement 1996: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, Generell del. s. 17.

[8] Et syn som frontes av bl. a. Nordahl, Thomas 2002: Eleven som aktør , Universitetsforlaget, Oslo

[9] Aasen, Joar 2003: Flerkulturell pedagogikk – en innføring , s. 92, Oplandske Bokforlag, Vallset

[10] Utdanningsdirektoratet, 2005: KRL-boka 2005, læreplanen s.10 og i læreplanveiledningen s. 25, Mediehuset GAN

[11] Disse finnes på flere språk, og forklarer hensikten med og hvordan KRL faget skal gjennomføres. Det presiseres at faget er obligatorisk og ikke-forkynnende. Se Vedlegg 2 for fullstendig orientering.

[12] Se Vedlegg 1 for fritaksskjema.

[13] Haanes, Elisabeth 2001: Artikkelen ”Sjekk kirken” i tidsskriftet Prismet 3/2001

[14] Imsen, Gunn 2005: Elevens verden, s. 262, Universitetsforlaget, Oslo

[15] Imsen, Gunn 2005: Elevens verden, s. 259, Universitetsforlaget, Oslo

[16] Imsen, Gunn 2005: Elevens verden, s. 230, Universitetsforlaget, Oslo

[17] Bolstad, Bjørn (red.) m. fl.: Moderne Pedagogikk s. 51 og 80, Universitetsforlaget, Oslo

[18] Imsen, Gunn 2005: Elevens verden, s. 228, Universitetsforlaget, Oslo

[19] Sødal (red.) m. flere 2003: Religions- og livssynsdidaktikk, s.126, Høyskoleforlaget, Kristiansand

[20] Neegard (red.) (2006): Logos og dharma s. 22, Fagbokforlaget (fra kompendium, i trykken vår 06)

[21] Winje, Geir, 2005: IKT i KRL, fra artikkelsamlingen på

www.krlnett.no/art/index.php?vis=26&nid=1