http://www.stud.hio.no/%7Es127963/oppgaven.html

I den reviderte lærerplanen i ”KRL- boka” fra Utdannings- og forskningsdepartementet fra 2002 er noen av de intensjonene som har ligget til grunn; ”å gjøre faget til et mer virkelighetsnært og elevaktivt fag som gir lik tilnærming til kunnskap om ulike religioner og livssyn i klasserommet, lokalmiljøet og det norske samfunnet.”. Endringen av faget fra kristendom til KRL; Kristendomskunnskap med religions og livssynsorientering, varslet om en faglig tilnærming og større likhet mellom de ulike religionene og livssyn. Den reviderte planen av 2002, har altså som intensjon en ytterligere styrke av dette. Fagets navn er igjen endret til at initialene står for; Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap. I innledningen av samme bok skrives det om fagets plass i skolen. Et relevant og noe overordnet argument for dette er at mangfoldet av religioner og livssyn er noe alle i det moderne Norge møter på, likesom de fleste møter på det under opphold i andre land. Norsk kultur og historie, og den europeiske som sådan, har i stor grad blitt formet av kristen tradisjon og tro. En innføring i dette er viktig for å gi elevene grunnlag til å forstå samfunnet, verdier og normer, språk, litteratur og kunst. Dermed er det av betydning for mange andre fag i skolen. Den humanistiske verditradisjonen er også av viktig betydning for vår kulturarv og for forståelse av mye av de samme samfunnssidene.

Men tilbake til mangfoldet: dagens Norge hvor befolkningen tilhører ulike religioner og livssyn, krever kunnskap til hverandres tro og tradisjoner for å gi visse felles referanserammer. Et punkt i opplæringslovens § 2-4 er at undervisningen i faget skal: ”Fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål. ( KRL- boka 2002, 11). Faget skal formidle elementer som verdier, kunnskaper, holdninger og ferdigheter.

Det er nettopp dette aspektet med en faglig lik tilnærming til kunnskap, om en kan si det, mellom religioner og livssyn i klasserommet spesielt, men og i skolen som helhet som vi ønsker å belyse i denne oppgaven. Det, gjennom å aktualisere det til høytidsmarkeringer på denne arenaen. Høytider er jo noe som hører religioner til, men hensyn til alle livssyn er jo noe skolen må vise, derfor blir det også aktuelt i denne oppgaven. Den første delen vil ta for seg dette temaet på et generelt informativt grunnlag som utgangspunkt for drøfting senere i oppgaven. Før drøftinga har vi laget et to undervisningsopplegg. Det ene er et konkret opplegg til bruk på vår praksiskole Ljan. Det andre opplegget er ment for en hvilken som helst multikulturell klasse. Drøftinga tar for seg hvordan markere de ulike religioners høytider i skolen og klasserommet? Vi vil ikke gå grundig inn på de ulike religioners og livssyns historie og lære. Det kan bli berørt. Men det betydningsfulle er knyttet til religionene i Norge og spesielt i skolen. Høytidene vil bli belyst spesielt.

Viktigheten av å ha kjennskap til ulike religioner innledet denne oppgaven. Livssyn er et begrep som tar for seg minst tre viktige elementer. For det første er virkelighetsoppfatningen viktig. Den knytter seg til universelle spørsmål som forståelsen av skapningers og i det hele tatt jordens eksistens. Dessuten; hva er meningen med livet?

For det andre er menneskesynet av særdeles betydning. Dette knytter seg blant annet til spørsmål om vi har en fri vilje. Det tredje av disse elementene vi vil ta med er det etiske aspektet. Det handler om menneskets forhold til natur og hverandre. Spørsmål om rett og galt, godt og ondt er også sentralt.

Livssyn er et personlig anliggende og varierer i innhold deretter. Dessuten spør man seg om den åndelige virkelighet versus den materielle. Dette deler livssynene inn i to grupper; den religiøse og den verdslige.

Humanismen dreier seg rundt medmenneskelighet som en holdning i livet, og er et verdslig livssyn. Human- etisk forbund er Norges største livssynshumanistiske organisasjon og teller ca 69652 medlemmer (Eidhamar, Kringlebotn Sødal 2004, 22). De er imot den kristne formålsparagrafen i skolen. Ønsket er å heller forankre det til etiske verdier av allmennmenneskelig karakter. Det er denne kristne forbindelsen i skolen som kommer i konflikt med humanetikernes syn.

Når det gjelder barn, har humanetikerne et positivt syn og tro på det gode i dem. De voksnes rolle som veiledere vektlegges, men et vesentlig spørsmål knytter seg til hvorvidt barn kan ha et selvstendig livssyn. Informativ tilstrømming fra andre trosoppfatninger er de ikke prinsipielt imot, verre er det om barna utfordres til å ta standpunkt i for tidlig alder når det gjelder dette. Dette bunner i humanetikernes motstand mot KRL- faget. Det er ikke problematisk med kunnskapsformidlingen av de ulike religionene i seg selv, men metodikken i undervisningen som kan virke for religiøst involverende. Som for eksempel, sang og drama, ekskursjoner og deltakelse i gudstjenester. Dessuten er fortellingenes plass, som bilde på etiske verdier problematisk.

For skolens og spesielt da lærers del er utfordringen å møte foreldre med et åpent sinn, og sørge for at undervisningsmetodikk, og begrunnelsen for dette når det gjelder religioner, er klargjort for hjemmene.

Begrunnelsen for å ta med et slikt livssyn i denne oppgaven er å illustrere at dette også, er noe som må tas hensyn til, generelt faglig, men også ved høytidsmarkeringer.

Kristendommens plass i den norske kultur og historie har vært formende. Det overordna formålet i skolen har bånd til kristendommen; ”Grunnskolen skal i samarbeid med og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding….” Er noe av det som står i formålsparagrafen.” Reaksjoner kommer gjerne på den direkte referansen til kristen oppseding. KRL- faget har derimot en egen lovparagraf. I de fem overordnete målene med faget, er et av dem helt spesifikt forankret til kristendommen; ”Å gi elevene grundig kjennskap til Bibelen og til kristendommen som kulturarv og levende kilde til tro, moral og livstolkning.” (KRL- boka 2002, 16). Det er grovt inndelt, tre hovedbolker; Kristendommen, andre religioner og livssyn, og etikk/ filosofi. Fagplanen fastslår en omtrentlig inndeling på 55 %, 25 %, 20 % i vektleggingen av de forskjellige bolkene. Det er derimot viktig å presisere punktet med lokal tilpasning da sammensetningen i klasser på forskjellige steder i landet kan være svært ulik.

Med ”grundig kjennskap til Bibelen” kommer fortellingene, f. eks. om Jesus på banen. Det oppstår også en problemstilling for lærer, når noen i klassen kanskje er muslimer eller ikke- religiøse. Fortellingen blir en innfallsport til Bibelen. Enkeltfortellingene står sentralt på barnetrinnet i skolen. Fortellingene kan naturligvis da også knyttes til de ”store”

høytidene; Jul, Påske og Pinse. Til jul er for eksempel en dramatisering av juleevangeliet, som kanskje også vises frem for foreldre en ”velbrukt” metode. Hva som skjedde de ulike påskedagene gir muligheter for forskjellige undervisningsmetoder, og temaer. Kanskje går skolen til gudstjeneste siste dagen før påskeferie. Pinsen er kanskje noe som blir aktuelt i eldre skolealder. Spørsmål omkring metoder og tilpasning kommer vi tilbake til i drøftinga.

Det er viktig å være oppmerksom på at det og er ulike syn og retninger innen kristendom, hvis en kan bruke det som fellesbetegnelse. Et eksempel er medlemmene av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, eller mormonene som de blir kalt. De anerkjenner de tradisjonelle kirkesamfunn som kristne, men dette er ofte ikke gjensidig. For de fleste er ikke KRL- faget problematisk. De er derimot restriktive i forhold til omgang med visse usunne vanedannende produkter. Når det er sagt, og uten sammenligning for øvrig, er de åpne for samfunnsdeltagelse. Feiring av fødselsdager, nasjonaldager og andre helligdager som og innbefatter jul og påske.

Det er ikke tilfelle hos den verdensomspennende organisasjonen Jehovas vitner. De regner seg som de eneste sanne kristne. Relevant i denne sammenheng er det at de feirer kun en høytid, som kalles minnehøytiden og omhandler Jesu død og dens betydning for menneskeheten. Dette er ikke noe som har noen organisert form for markering i hjemmene, men i menigheten.

For de fleste jøder, er høytider sentralt i livet, fordi vesentlige deler i religionen kommer til uttrykk gjennom dem. Deres tidsregning er annerledes enn vår. Døgnet starter ved solnedgang og varer til neste kveld. Året deres følger månefasene.

Sabbaten er en høytid som blir feiret hver syvende dag. Det er en hviledag som og er nevnt i de ti bud. Dessuten regnes den som den viktigste av alle jødiske høytider. Det er to faktorer som knyttes til den. For det første å minnes Gud som skaper. Gud hvilte den syvende dagen. Dette følger jødene opp. For det andre overholder man Toraens lover om dette, som er det helligste og viktigste skriftet i jødedommen. Sabbatforskriftene er klare og, noe som kan bli problematisk for de jøder i for eksempel Norge som ønsker å overholde de eksemplarisk. Men i praksis blir de overholdt i variabel grad.

Rosj Hasjana er den jødiske nyttårsfeiringen til minne om Moses andre vandring opp Sinaifjellet for å motta steintavlene. Den er påbudt i Toraen. Feiringen bærer preg av bønn om tilgivelse. 10 dager etter kommer den helligste dagen i året; Forsoningsdagen Jom Kippur. Dette er en dag for faste i 25 timer. Fem dager etter er Sukkot, som har et mer gledes- preg.

Hanukka er en høytid av mindre religiøs betydning. Men den er tradisjonsrik og til stor glede for barna. I vesten får barna gaver. Dette fungerer som en parallell til den kristne julefeiringen. En annen høytid for barna er Purim, som er en fest lignende karneval.

Så kommer den jødiske påsken Pesach. Den er av særdeles betydning for jødene fordi den er til minne om da Moses førte jødene ut av fangenskapet i Egypt. Dette er grunnlaget for hensikten med markeringen; alle jødene skal betrakte seg som frigjort fra dette slaveriet. Feiringen varer i 8 dager og starter omtrent i starten av april.

I dag er det ca 1200 jøder i Norge (Eidhamar 2004, 104). Jødedommen som religion og livsform har en tydelig og selvstendig plass i L- 97. Den faller under det ene av de tre hovedemnene ”andre religioner og livssyn” på småskoletrinnet.

Moskeen er sentrum og arena for bønn i Islam. Men og til markering av høytidene. De to store høytidene i det islamske året, kalles id. De er høytider som i stor grad feires i hjemmet. Den ene markerer avslutningen av fastemåneden Ramadan. Dette er en fest med rikelige mengder mat og drikke og utveksling av gaver. Dette er også tid for å be slekt og venner om tilgivelse. Denne høytiden kalles id al-fitr.

Den andre store høytiden kalles id al-adha og feires under den årlige pilegrimsferden til Mekka. Det man minnes her er Abrahams ofring av et dyr i stedet for sin sønn. Altså ofrer også muslimene under denne markeringen. Vanligvis en sau, hvor kjøttet og spises etterpå, noe tilfaller gjerne de fattige.

En ganske ny høytidsfest er markeringen av profetens fødselsdag Mavlid al-nabi. Dette er en folkefest med opptog i gatene og iherdig lesning av koranen i moskeene. Det er flere fester som feires til minne om begivenheter i Muhammads liv.

Lokal tilpasning har gitt muslimene en uproblematisk holdning til KRL- faget. Islamsk Råd var representert ved revisjonen av faget i 2002 og stilte seg bak det. Det må tas visse hensyn og gis visse rettigheter for at faget skal fungere. Aktiviteter som kan oppleves som en tilslutning til en annen religion gis det fritak på. Dette er relevant i forhold til markering av høytider i skolen. Viktig er også bildeforbudet hos muslimene. Hvis undervisningen dreier seg om profetene i islam, eller de samme skikkelsene innen kristendom og jødedom må det utvises hensyn til dette om tegning blir brukt som metode i timene. Til dette ligger også bruken av drama og sang. Samarbeidet og kommunikasjonen mellom skolen og de muslimske hjem er viktig for de problemstillinger som oppstår i møte mellom skolen og barna.

Det er og fastslått i den reviderte læreplanen for KRL- faget under hovedmomentene for 1- 4 klasse at elevene skal bli kjent med en fortelling og en høytid i hinduismen og buddhismen.

Hinduismen har mange høytider. Vi skal nøye oss med å omtale en som elevene i småskoletrinnet kan gjøres kjent med. Divali feires på nymånedagen i oktober/november. Dette kalles lysfesten og minnes da lyset hadde seiret over mørket, Rama og Sita kom tilbake til Ayodha etter seieren over Ravana. En gudinne som kan bringe lykke og velstand er også sentral i denne feiringen. Dagen starter med et rensende bad, og det spises rikelig med god mat. Barna får og gaver.

Den dominerende gruppen hinduer i Norge er innvandrere og flyktninger fra India og Sri Lanka. Høytidsmarkering er noe som kjennetegner religionen her. Templene er viktige. Det er i dag ca 10000 hinduer her. Synet er at de er dyktige til å tilpasse seg i det norske samfunnet og også i skolen. Det er viktig for lærere å være oppmerksom på det mangfoldet som er blant hinduer, de må behandles med respekt og også visse aspekter ved religionen som at de er vegetarianere. Kanskje er det siste aktuelt når det er dags for høytidsmarkering i skolen?

Den viktigste høytiden i buddhismen, er Vesak som kommer på den andre fullmåne etter nyttår. I vår kalender, blir det i april/mai. Den omhandler tre sentrale begivenheter i Buddhas liv; fødsel, oppvåkning og død. Det siste vil da bli det samme som hans inngang til parinirvana. Feiringen er ikke lik i alle land, men er for alle en gledespreget høytid. Vesak feires av buddhister over hele verden, så også i vesten. I Norge er det blant tradisjonene å bade en statue av den nyfødte Buddha. Feiringen bærer både et religiøst og sosialt preg.

De første buddhistiske foreningene i Norge ble etablert på begynnelsen av 70- tallet. Den største gruppen er av vietnamesisk bakgrunn som utgjør rundt 10000 buddhister (Breidlid 2004, 306). Antall buddhister til sammen er på rundt 20000.

Det viktige etiske området innen Buddhismen, samsvarer godt med de verdier som formidles i samfunnet og skolen i dag. Et felt i Buddhismen som kan komme i konflikt med våre tradisjoner er prinsippet om ikke å ta livet av dyr.

Ettersom det er påske om ikke lenge, og mens vi er i praksis, falt det naturlig å velge nettopp påsken som den høytiden vi vil formidle og jobbe med. I tråd med L-97 og KRL-boka, skal elevene på småskoletrinnene ha om påsken og hvordan både kristne og jøder feirer påsken/pesah. Et punkt i KRL-boka er slik; Opplæringen i faget har som mål å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål. Det vil derfor være naturlig å ta med eller i hvert fall nevne hvorfor jødene feirer pesah og hvordan de gjør det. Er andre religioner presentert i klassen vil det naturligvis være naturlig å spørre dem/den hvordan påsken feires i deres religion, eventuelt om den feires i det hele tatt.

Det er viktig for læreren, spesielt med muslimer i klassen, å forhøre seg med foreldrene og fortelle opplegget du har tenkt til å gjennomføre. Dette fordi muslimer ikke feirer påske og det kan være opplegg som kan virke støtende på en muslimsk- troende. Det samme gjelder måten man snakker om påsken på, og hvilke historier en velger å fortelle. Vi har valgt å bruke to eksempler, der den første klassen (klasse 1) er en hvilken som helst klasse med en god blanding av representanter fra hver religion(kristendom, islam og jødedom). Den andre klassen er vår praksisklasse (klasse 2), hvor kun en elev har en annen tro enn kristendom (islam). Begge klassene er på småskoletrinnet.

Ja så kan vi spørre oss, hvordan skal vi gjøre det? Hva er riktig og hva er feil. Det er ikke lett for en lærer og plukke ut hvordan å gjøre dette ”riktig”. Det er på den ene siden riktig at hver og en som har sin tro ikke skal bli påvirket eller føle seg presset av andre religioner/ livssyn. Eller i det hele tatt presses til et standpunkt for tidlig. På en annen side kan man si at det er viktig at elever lærer om andres livssyn og hvordan dette praktiseres for å tilegne seg kunnskaper om andre religioner enn ens egen. Dette er jo nedfelt i de felles målene for faget. For eksempel det ene som lyder; ”å gi elevene kjennskap til andre verdensreligioner og anskuelser som levende kilde til tro, moral og livstolkning.” Et annet ønsker å; ”fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål.”

Det er vel kanskje viktig å være noe aktpågivende og varsom når det gjelder elever som har, eller kanskje det er riktigere å si kommer fra en familie som har, en sterk livstro. Det er jo også ulik grad av dette, det blir derfor viktig med kontakt og kommunikasjon mellom skole/lærer og hjemmet for å få forståelsen av dette. Har man planlagt et opplegg i klassen som skal benyttes er det viktig at man, på grunnlag av hva man vet om elevens og dets livssyn, tilpasser undervisningen slik at det er mulig å gjøre andre ting hvis det som skal bedrives virker støtende. Læreplanen i faget gir rom for lokal tilpasning, og på visse områder rett til fritak. Det er jo ikke nødvendig for lærer å bruke metoder som i noe tilfelle kan virke støtende på noen, men heller finne en løsning der elevene rett og slett lærer om de andre religioner og kulturer, og stimulerer til gjensidig forståelse og respekt. Når høytider skal markeres i skolen, vil man nok komme inn på begge disse områdene. Metoder som gir noen elever fritak vil nok benyttes, men det er og viktig at alle elever får kjennskap til hvordan ”tilsvarende” høytider blir markert og feiret i andre religioner.

I dagens samfunn hvor det er så mye konflikter og kriger med et religiøst innhold, er det viktig at vi respekterer hverandre og tar hverandre for den man er og ikke noen annen. Behovet for kunnskap om ulike religioner har økt de siste årene. Dette skyldes at Norge er blitt mer internasjonalisert og i stigende grad blitt et flerkulturelt samfunn. Det er viktig at elevene skal kunne ha grunnleggende kjennskap til kristendommen og andre store religioner og livssyn.

Som hovedmomenter for 1-4 klasse står det i L97 at elevene generelt skal ha litt kunnskap om de viktigste tingene ved en hver religion. Hva er hensikten? Er det slik i den norske skole at man må læres om en annen religion hvis man ikke ønsker det? Viktigheten av å ha kunnskap og forståelse til andre religioner og kulturtradisjoner er klar. At nye generasjoner får tilegnet seg dette er viktig både for å forstå historien, samfunnet i dag, og mulighetene for kanskje å kunne forebygge slike konflikter i fremtiden. Det blir altså viktigere og viktigere i dagens samfunn at det i en læringsinstitusjon som skolen kan bidra til å fremme slik forståelse.

Human etisk forbund er motstandere til den kristne formålsparagrafen og arbeider for å få denne er erstattet med allmennetiske verdiformuleringer. Men siden den gjelder, arbeider de for at den skal få minst mulig ”skadevirkninger” (HEFs hovedbrosjyre) HEF er i dag enig i store deler av skolens verdigrunnlag (jamfør L97) for uten om forbindelsen til kristendommen.

I kristendommen er det ofte brukt mye tid på ting som feiring av påske og jul. Dette er noe som er med på å skape en holdning til det hele. I andre kulturer ville de ha feiret andre ting og ikke f. eks julaften. Kristendommen er en viktig del av Norges historie og kulturtradisjoner og er vår statsreligion. Dermed må det i et KRL- fag få betydelig plass. Det må også gjelde for flyktninger og innvandrere fra andre kulturer. De må få en forståelse for det nye landet sitt. Jul og påske markeres godt i småskolen. Elevene gjøres kjent med juleevangeliet, og begivenhetene på de ulike påskedagene. Her er fortellingen sentral. Dette kan føres videre til metoder som dramtisering, sang og tegning.

Det vi kan gjør her i den norske skole når vi har jøder i klassen er å lage en parallell feiring til jul. De feirer Hanukkahøytiden til minne om da jødene fikk templet tilbake i år 164 f.kr. Dette er en barnas høytid, her i vesten får de også gaver. Dette er noe som og bør markeres i skolen. Gjøre elevene oppmerksom på at jødene har en tilsvarende høytid. Den kristne julen i dag er og en barnas høytid, hvor gavene for de fleste er sentralt. Nå skal ikke elevene distanseres fra det som skjedde i juledagene og årsaken til at det blir feiret, men denne vinklinga på feiringen er uungåelig, og da er det på sin plass å lære elevene at andre religioner og kulturer har noe tilsvarende. Selvsagt skal det da også undervises om hvorfor jødene feirer hannuka.

Slik blir det også når påsken skal markeres. Barna læres om begivenhetene i den kristne påskefeiringen. Her må de også få kjennskap til at jødene har sin påskefeiring, Pesach til minne om utvandringen og befrielsen fra slaveriet i Egypt. Fortellingene i Bibelen blir sentrale naturligvis. Dette bør lede til samtale og diskusjon. Drama, sang og tegning er igjen metoder som kan bli brukt, og som gjerne blir det.

Hvis metoder som drama, sang og tegning blir benyttet er det viktig at eventuelle muslimer i klassen må få fritak på grunn av bildeforbudet. Det sier seg og selv at elever tilhørende andre religioner eller ikke- religiøse må få fritak om skolen eller bare klassen for eksempel siste dag før jul eller påske skal i en gudstjeneste i kirken. Slike ekskursjoner var vi selv med på i barneskolen. Lovverket åpner jo og for slike fritak. Mange muslimske hjem ønsker at lærer skal ha en inngående kunnskap om islam. Forholdet til muslimske hjem kan i en del tilfeller oppleves som problematisk. Det er særdeles viktig med nær kontakt og samarbeid, og klargjøring, og på det uformelle plan, slik at ingen føler seg tråkket på og forholdet problematiseres ytterligere. Når klassen skal lære om islam og deres høytider, kan man benytte seg av den eller de muslimske elever, eller om man kan få deres foreldre til å komme og fortelle om dette. Vi nevner dette bare som en mulighet, som og kan føre til en tilnærming mellom skole og de muslimske hjem.

Elevene bør få kjennskap til den viktige fastemåneden Ramadan. Og de to store høytidene, idene. Id al-fitr er jo en fest med rikelig mat og drikke og utveksling av gaver. Barna vil kanskje oppleve dette som det muslimene har tilsvarende jul. Selvsagt er det viktig at de lærer hvorfor det feires.

Litteraturliste