Her er et utdrag av oppgaven:

Problemstilling
Hensyn
Muslimens syn
Jødenes syn
Fortellinger

Gruppen vår består av Line Eriksen, Åse Jeanette Staveteig og Heidi Sundal. Siden det nærmer seg den kristne påskehøytiden når vi skal ut i praksis, har vi valgt å fokusere på denne i vår oppgave. Da vi var i praksis sist, så vi hvordan skolen var preget av fremmedkulturelle. Dette medfører muligheter og utfordringer. I vår oppgave har vi valgt å se på de utfordringene vi står overfor. Problemstillingen vår ble: Hvordan formidler vi den kristne påskefortellingen i en flerkulturell klasse?

Lærerplanen gjør rede for hvilken dyp betydning den kristne troen og de kristne tradisjonene har hatt på den norske og den europeiske kulturen og historien. Å gi elevene innføring i denne tradisjonen ”åpner perspektiver og skaper sammenhenger som er avgjørende for å kunne orientere seg i vårt samfunn, og danner et viktig grunnlag for å forstå normer og verdier, språk, litteratur og kunst.” (Lærerplanen 2002:3). Å ha kunnskaper om hverandres tro og tradisjoner vil utgjøre en vesentlig del av deres felles referanseramme. 

Hvilke hensyn bør vi ta? Og, hva er det godt å vite, som kommende lærere, om den virkeligheten som vil møte oss? Dette har vært en svært spennende og lærerik prosess for oss. Vi har lært mye om andre trossamfunn. Spesielt jøder og muslimer, siden disse tilhører de religiøse gruppene som trolig føler seg mest fremmed overfor den kristne påskehøytiden.

Det er viktig å vite at muslimene ikke tror at Jesus ble korsfestet. Det står beskrevet i Koranen at Jesus ikke ble korsfestet, men at Gud tok han til seg. Gud ville aldri ha fornedret Jesus, en av sine profeter, til å bli henrettet på denne måten. Gud kan også tilgi synder av seg selv dersom han ønsker det. Det eksisterer ingen arvesynd, og behovet for en soning for våre synder er ikke til stede. I følge Islam skal heller ikke profeter avbildes. Det er viktig å være klar over dette, fordi det er vanlig å gi tegne- og maleoppgaver der elevene skal illustrere til en påskefortelling. De muslimske barna må da få alternative tegneoppgaver der ikke illustrasjon av Jesus inngår.

I følge den kristne lære var det jødene som forfulgte Jesus og fikk han drept. Dersom vi har jødiske barn i klassen, bør vi skåne disse. Vi kan fortelle at Jesus ble forfulgt og drept, men vokte oss for å gjøre jødene til syndebukker for Jesus død. Jødene tror heller ikke at Jesus var den Messias som jødene snakket om. Jesus er ikke en sentral person i deres lære, heller ikke hans liv og gjerning. Påsken blir derfor en fjern høytid for de jødiske barna. 

Kanskje har vi noen barn i klassen som kommer fra en kristen familie. Muligens har også noen gått i menighetsbarnehager eller har erfaringer fra besøk i kirken. Kanskje noen opplever påsken som en kristen høytid. I så fall er det viktig å la disse barna fortelle om sine erfaringer fra et kristent fellesskap, hvis de ønsker det. Det kan også være aktuelt å besøke en kirke og å snakke med en prest om hvordan høytiden markeres og feires i kirken. Dette vil være en opplevelse med mange inntrykk for barna. Det er viktig at det blir sendt ut et skriftlig informasjonsbrev til elevenes foresatte, og at det tilbys et alternativt opplegg på skolen. Det er ikke krav om å delta på et besøk i kirken.

Å benytte seg av fortellinger i undervisningen står sentralt i L97. Fortellinger er den viktigste sjangeren for oss mennesker. I historiene finner barna forbilder og rollemodeller. Men det er flere hensyn å ta når vi formidler en fortelling. Dette blir drøftet ytterligere i oppgaven vår. Syvåringene har begynt å få en logisk tenkemåte, men er fortsatt bundet til konkreter i sin tenking. Vi anbefaler derfor bruk av konkreter, eksempler og illustrasjoner i undervisningen. Vi vil forsøke å formidle historien på en slik måte som syvåringene kjenner seg igjen i. Vi vil beskrive følelser, gleder, sorger og problemer på en måte som er aktuelt for dem. Noen ganger kan det være på sin plass å gjøre fortellingene snille. Historien om korsfestelsen kan knapt kalles en snill fortelling. Vi mener likevel det er viktig å fortelle om korsfestelsen til syvåringene. Korssymbolet, krusifikser og illustrasjoner om korsfestelsen gir ellers ingen mening. Barna vil nok lettere tåle dramatikken som utspiller seg når de får vite om oppstandelsen. Det er viktig at læreren ivaretar krav om saklighet når vi forteller. Det må helt klart fremkomme hvilken trosretning vi omtaler. Hensikten vår må være å informere fremfor å påvirke. Vi drøfter hvordan vi vil gjøre dette i oppgaven.

Etter drøfting og begrunnelser, avsluttes oppgaven med et undervisningsopplegg med forslag til aktiviteter vi kan gjøre med barna. 

Det var svært slitsomt å skrive denne oppgaven. Vi hadde ikke mye kunnskaper da vi startet, og måtte lese mye.  Nå føler vi at vi har lært mye, og at vi står bedre rustet til å møte den flerkulturelle virkeligheten når vi skal ut i praksis. Det har vært svært nyttig og lærerikt.