| Jacob hadde mange geiter, kanskje
en av dem så slik ut: |
 |
| For flere bilder av geiter, klikk
på bildet. |
| Hvem
er vi? Oppgaven vår KRL-boka 2002 Kontakt oss |
På denne siden
ønsker vi å presentere oss selv og den fagdidaktiske
oppgaven vi har skrevet i KRL og IKT. Vi har valgt følgende problemstilling i oppgaven: *Hvordan kan læreren gjøre fortellingen til en god undervisningsform i KRL-faget? Vi føler det er viktig å se på fortellingen i et historisk perspektiv først, både før og etter skriftspråket ble til. Dette trekkes frem fordi det er viktig å forstå fortellingens betydning i et samfunn. Fordi fortellingen er et så velkjent og effektivt virkemiddel for å formidle kunnskap, er den også til stor nytte i undervisningssammenheng. Spesielt gjelder dette i KRL-undervisningen, hvor alle religionene har et stort mangfold av fortellinger. I faglitteraturen ser vi gang på gang at viktigheten av fortellinger i KRL-faget fremheves. Vi diskuterer derfor de synspunktene som kommer frem, også de som er negative. Blant de negative synspunktene kan vi nevne faren for at en historie har for stor påvirkningskraft på et barn med en annen religion og forskjell i syn på menneskerettigheter og menneskeverd fra tiden hvor religionen oppstod til i dag. Etter dette fortsetter vi med å diskutere de didaktiske momenter i forhold til fortellingen i KRL, med fokus på vår utvalgte fortelling, nemlig fortellingen om Esau og Jacob. Viktige momenter her er blant annet lærerens holdning overfor fortellingen. Vi mener at læreren må være veldig godt kjent med fortellingen. Så godt kjent at den kan gjenfortelles og ha et muntlig preg, uten at viktige ting utelates. Læreren må også være forberedt på å måtte diskutere ulikheter i en historie som finnes i forskjellige religioner. Fortellingen må også være så nøyaktig som mulig fordi historien ikke skal være gjentolket av læreren. Det er også viktig for læreren å være bevisst hvilke dimensjoner fortellingen kan tolkes i. Vi snakker da her om de tre dimensjonene som blir introdusert av Nicolaisen og Breidlid. Vi kommer også inn på debatten mellom Lied og Nicolaisen og Breidlid, om hvorvidt man skal vektlegge den almennmenneskelige eller den religionsspesifikke dimensjon. Det er vanskelig å ta et standpunkt i denne diskusjonen, da begge parter har gyldige argumenter for sitt syn. Det vi i alle fall kan slutte oss til er noe Lied sier: "... det krever at vi er bevisst på hva vi vil med undervisningen." Det finnes enkelte problemer i forhold til religiøse fortellinger. Virkeligheten som fremstilles er til tider brutal og fylt med råskap. Hvor mye av dette kan barn tåle? Riktignok er dagens barn beskrevet som erfarne multimediebrukere som er vant med mye tøffere ting enn generasjonene før. Vi mener dog at vi som voksne ofte har en tendens til å undervurdere barns evne til å filtrere det de ser og hører. Igjen vil vi påpeke den varsomhet læreren må vise når fortellinger av voldsom art presenteres. Skal datidens virkelighet vises usensurert, eller skal vi tilpasse det dagens menneskesyn? Som metode ser vi helt klart fordelene med fortelling som undervisningsform. Den tiltaler de fleste aldersgrupper, man har lettere for å huske en fortelling enn en mer faktaorientert undervisningstime, og den inneholder de elementene som L97 kaller den estetiske dimensjonen. Vi påpeker også at KRL-boka fremhever fortellingen i alle religioner og når det gjelder etikk og filosofi. Livssynshumanismen er det eneste som faller utenom, da den ikke har egne fortellinger. Vi går så videre med å snakke litt om forskjellige undervisningsformer. Dramatisering av en tekst kan være både spennende og lærerikt, da det lar elevene empatisere med rollene de spiller. Ved å rullere på rollene, vil elevene få empatisere med mer enn bare en rolle. Faren er at poenget med å gjenfortelle drukner i engasjementet elever ofte viser ved en dramatisering. Gjenfortelling er en metode som, om den brukes riktig, kan være både engasjerende og lærerikt. Igjen settes det krav til lærerens gjenfortellingsevner. Fortellingen må nå ut til alle elevene for å engasjere klassen. Bruk av illustrasjoner eller enkle virkemidler kan ofte være hensiktsmessig. En diskusjon i etterkant kan bringe frem mange spennende syn på fortellingen. Vi har valgt å fokusere på den siste metoden i vårt undervisningsopplegg. Læreren gjenforteller historien om Esau og Jacob for klassen. Man deler så klassen inn i grupper, og hver gruppe gjenforteller sin del i en senere time. Etter hver del diskuteres det, og læreren styrer diskusjonen med spørsmål som er relatert til historien. |
| Jacob hadde mange geiter, kanskje
en av dem så slik ut: |
| |
| For flere bilder av geiter, klikk
på bildet. |
|
Oppgaven og denne siden er laget
av:
|
|
| Marte T.
Georgstad Trine H. Syversen Kjetil Olsen Du kan besøke våre nettsider ved å klikke på navnene våre. |
| Du kan nå oss på e-mail: |
| Marte T. Georgstad |
| Trine H. Syversen |
| Kjetil Olsen |