DET KRISTNE PÅSKEBUDSKAPET


Problemstilling
Innledning
Mål
Fortelling
 Elevforutsetninger og lærerrollen
Arbeidsmåter
Undervisningsplan
Påskemorgen
Hosianna!
Avslutning
Mail til
Litteraturliste

Easter

 Forfatterene:
Veronica Andersen
Ida Gustavsen
Christina Nyvoll
Anne Kathrine Røhne


Oppgaven er en besvarelse
av KRL oppgave gitt på høyskolen




Problemstilling:

 Hvordan kan man bruke bibelfortellinger til å formidle det kristne påskebudskapet på småskoletrinnet?

Innledning:

I denne oppgaven med problemstilling, om hvordan bruke bibelfortellinger til å formidle det kristne påskebudskapet på småskoletrinnet, har vi drøftet flere aspekter og hensyn som må tas for å finne frem til et gjennomtenkt undervisningsopplegg. Vi har gått nærmere inn på målene i lærerplanene, og sett på hvordan læreren kan forholde seg til dette og hvilke utfordringer hun har med hensyn til elevforutsetninger og egne forutsetninger og samtidig variere arbeidsmåtene for å komme frem til godt undervisningsopplegg.

Mål:

Under mål og hovedmomenter for 1.-4. klasse er fortellinger fra Bibelen et hovedpunkt; ”..Jesu død og oppstandelse” står her som et underpunkt, det samme gjør ”bilder med motiv fra lidelseshistorien og andre bibelske fortellinger”. Under Kristne høytider, religiøse symboler og lokalt kristenliv finner vi at elevene skal bli kjent med påsken og (i punkt 3) kristne sangtradisjoner. (KRL-boka s.17) Et viktig spørsmål blir da hvordan vi skal tilnærme oss disse temaene på i den flerkulturelle skolen. En utfordring ligger i å legge opp til en undervisning som flest mulig av elevene kan delta i.

Fortelling:

  Fortelling står sentralt i læreplanen til KRL-faget, spesielt på småskoletrinnet. Når vi snakker om fortelling må vi betrakte det som mer enn en formidlingsmetode, og se at ”egentlige fortellinger” er fortellinger i seg selv som ikke kan formidles på noen annen måte, Dette gjør at begrepet blir sammensatt av innholdet og metoden, og vi kan si at vi presenterer de ulike tenkemåtene gjennom fortellinger. Alle religionene i faget skal presenteres på denne måten. I fortellingene kommer den enkelte trostradisjonen kommer til syne på egne premisser. Barna forstår lettere fordi de kjenner til fortellingsstrukturen, og skjønner tidlig kompliserte hendelser og lange historier. Oppmerksomheten deres blir vekket og det blir spennende å lære.
Det sies at identitet formes gjennom de fortellinger man hører; at de er med for å gi økt selvforståelse og forståelse av seg selv i samfunnet. Dette gjelder både den kulturelle og den religiøse identiteten. På grunnlag av dette kan det stilles spørsmålstegn om hvor vidt en skal bruke fortellinger til å formidle de ulike religioner. Det er viktig å presisere fra hvilken tradisjon fortellingene er hentet fra, slik at barna vet om fortellingen skal knyttes til egen religiøs identitet eller ikke. For å presisere dette kan man bruke talemåter som: ” Kristne tror at…”, ”Dette er en fortelling fra Koranen…” osv. Identitetsaspektet i fortellinger kan altså missbrukes for å fremme egne religiøse synspunkter, men som pedagoger må man være så profesjonelle at en klarer å skille mellom proklamasjon og saklig fremlegging av stoffet.
Et annet problem er at personene i fortellingene kan være motstridende fordi de går igjen i flere religioner, for eksempel Jesus (i Kristendommen, Islam og Jødedommen). I forbindelse med påskebudskapet vil muslimer ifølge sin tro si at Jesus aldri ble korsfestet, men at en annen døde istedenfor han og den kristne vil se det som en forutsetning at han døde. I slike diskusjoner bør ikke læreren prøve å harmonisere fortellingene, men fortelle at her er det ulike oppfatninger i de ulike religioner. Det er viktig at barnas spørsmål blir tatt på alvor og ikke feies bort fordi vi ikke har enkle og entydige svar.
 
I småskolen vil vi møte elever som kjenner det kristne påskebudskapet ut og inn, og som har vokst opp med dette i hjemmet. Vi vil også møte barn fra andre kulturer som kanskje aldri har hørt de bibelske påskefortellingene før. Det er i denne sammenheng viktig at vi er klar over elevenes ulike forutsetninger for forståelse og deres tidligere erfaring med fortellingene, slik at vi ikke legger det frem på feil måte. Det vil for eksempel ikke være rett å si:” vi kjenner jo alle til fortellingen om kvinnene som fant graven tom…” og samtale videre, overbevist om at dette er kjent stoff for barna. Vi må vite at for noen er dette helt nytt, og fortelle det grunnleggende. I arbeidet med det kristne påskebudskapet er det også viktig å understreke at dette er ”det kristne påskebudskapet” og slik bibelen forteller om disse dagene, slik at vi ikke lærer barna ”sannheter” som er i strid med deres religion elle tenkemåte.
 
 I arbeidet med bibelrfortellinger om påskebudskapet hadde det også vært mulig å hente ut et tema som sier noe om felles verdier og dagligdagse spørsmål. Når det gjelder Peters fornektelse kunne det for eksempel gått an å bruke fortellingen som et utgangspunkt til en samtale om det å være trofaste mot sine venner. Vi har ikke tenkt å vektlegge denne tilnærmingsmåten, fordi vi ser på kjennskapen til den kristne tradisjonen som det viktige her og ikke fortolkning. Likevel vil vi være åpne for samtale om slike filosofiske spørsmål hvis de kommer fra barna. Hovedvekten vårt er å identifisere høytidsdagene, slik at barna vet hvor de har navnene sine fra og kjenner til historien bak hver av høytidsdagene.Vi vil heller ikke vektlegge og ta med alt disse dagene rommer, men velge ut enkeltfortellinger som kaster lys over dagene. Når det gjelder langfredag og påskemorgen har vi valgt å ta disse temaene i samme undervisningsøkt, dette for å unngå ”døden” som tema og også holde fokuset på det som er budskapet ifølge den kristne tradisjon. Det er dimensjonene død og oppstandelse i fellesskap som er vesentlig i kristendommen og derfor blir denne sammenhengen viktig også i formidlingen. Spørsmål omkring andre ting barna forbinder med påsken må vi selvfølgelig også regne med at vil komme opp, og vi vil da ta oss tid til å snakke om disse tingene. Samtidig vil vi forklare at påskeegg og krim er deler av vår kultur som ikke har sammenheng med bibelens påskefortellinger, men at det er vanlige elementer innenfor den norske påskefeiringen.
 
 Til tross for at formidling ved hjelp av fortelling kan problematiseres har vi valgt dette som utgangspunkt, i og med fortellinger har en slik sentral plass i læreplanen. Det er også et fint utgangspunkt som åpner opp for dialog og bruk av andre arbeidsmåter, som sang, bildevisning og andre tverrfaglige arbeidsmåter, noe vi vil komme tilbake til senere i oppgaven.
 

 Elevforutsetninger og lærerrollen

Utfordringer knyttet til formidling av det kristne påskebudskapet

 
Det vil være mange utfordringer når det gjelder undervisningen om det kristne påskebudskapet på småskoletrinnet. Hva det kristne påskebudskapet egentlig er og hvordan man skal formulere dette for barn på småskoletrinnet, er en utfordring i seg selv. Videre vil det være utfordrende både i en flerkulturell klasse, med elever fra ulike kulturer og religioner, og i en enkulturell klasse. Selv om over 90 % av den norske befolkningen står knyttet til et kristent trossamfunn, sier dette lite om hvor aktive medlemmene er. Andre igjen kan være tilknyttet Human- Etisk Forbund. (Sødal 2003)
Utfordringene knytter seg til selve innholdet i formidlingen, elevforutsetningene, lærerens rolle, arbeidsmåter og tilpasset opplæring.
 
Hva er det kristne påskebudskapet
 
Når man skal undervise om ulike religioner er det viktig at læreren skiller mellom et utenfra - og et innenfra - perspektiv. KRL – undervisningen skal være saklig, objektiv og nøytral. Samtidig er ingen trostradisjoner nøytrale i seg selv. Et utenfra – perspektiv formidler det historisk – faglige. Det tar ikke stilling til om noe er sant eller galt. Et innenfra – perspektiv forklarer hvordan trostradisjonene fremstiller seg selv. (Sødal 2003).
I formidlingen av påskebudskapet blir det dermed viktig å skille mellom hva de kristne tror og historiske fakta. Et innenfra - perspektiv blir for eksempel: ”Kristne tror at Jesus døde, men at han stod opp igjen. De tror at Jesus var Guds Sønn”. Et utenfra – perspektiv blir å fortelle at Jesus er en historisk person som har levd. Den leverer en mer objektiv framstilling.
 
Det er likevel viktig for lærere å være klar over hvor skille går mellom de ulike perspektivene. Læreren må balansere likt mellom et utenfra - og et innenfra perspektiv på alle religionene/livssynene som blir formidlet til elevene. Det er viktig at læreren kjenner til begge perspektivene i en religion. I en flerkulturell klasse er dette ekstra nødvendig slik at læreren kan forstå enkelte elevers synspunkter og meninger.
 
 

Lærerrollen og elevforutsetninger
 
Elevmassen er sammensatt med mange ulike erfaringer knyttet til religion og livssyn. En etnisk norsk elev som er oppvokst i et kristent hjem vil ha større forutsetninger for å forstå den kristne påsken og dets innhold enn en muslim. Andre igjen har ingen spesiell tilhørighet til et trossamfunn. Det er viktig at læreren vurderer elevenes hjemmebakgrunn og kultursituasjon i forkant av KRL- undervisningen. Sentralt i L97 er kravet om tilpasset opplæring som sier at undervisningen skal tilpasses klassen og de enkelte elevene. Som lærer må man spørre seg selv hvilke situasjoner og arbeidsmåter som kan føre til ønske om fritak fra undervisningssekvensen. Det blir en utfordring for læreren og kunne finne et undervisningsopplegg som vil kunne fungere for flest mulig. Samtidig kan ikke hensynet til enkeltelever gå på bekostning av selve kunnskapen om en religion eller et livssyn. Det er en vanskelig balansegang og det gjelder å holde fokus på det helhetlige. Det skal hele tiden taes hensyn både til flertallet og de enkelte elevene. En profesjonell religionslærer viser forståelse og kompromissvilje for de foreldre og elever som står alene med sine synspunkter. ( Sødal 2003).
 
Det viktige i formidlingen av det kristne påskebudskapet på småskoletrinnet blir å forklare hovedtrekkene i fortellingene fra Bibelen. Undervisningen må være saklig og den skal ikke krenke noen.  
Arbeidsmåtene bør også vurderes svært nøye. Man bør på forhånd tenke gjennom om noe kan oppleves støtende eller som deltakende i en religiøs aktivitet. Indoktrinering er et begrep som er blitt brukt i forbindelse med KRL- faget og det innebærer livssynsmessig, etisk og politisk påvirkning. Begrepet er blitt brukt i diskusjoner rundt fagets grenser i undervisningen. Indoktrinering blir spesielt gjeldene i arbeidsmåter som sang, drama og utenatlæring. Dette blir sett på som så involverende at det i praksis fungerer indoktrinerende. Dermed har man mulighet til fritak fra slike metoder. Som en sunn motbør til indoktrinering er det viktig med kritisk refleksjon. Den samme type kritikk skal være saklig og kunne bli brukt overfor alle livssynene. Jo eldre elevene blir, jo mer relevant blir det med kritisk refleksjon og samtale i KRL- faget.
 
Bruk av sang kan være problematisk i KRL fordi det kan fungere indoktrinerende. Noen foreldre ønsker ikke at barna skal delta i religiøse sanger som hører til en annen religion eller et annet livssyn enn deres eget. En viktig vurdering fra lærerens side vil bli hvor mange dette eventuelt gjelder. L97 legger vekt på tilpasset opplæring også ut fra lokale forhold. Slik kan undervisningen bli forskjellig fra en flerkulturell klasse i Oslo til en enkulturell klasse i Vennesla. Samtidig sier læreplanen at elevene skal bli kjent med kristne sangtradisjoner.(KRL-boka 2002). Innenfor påskehøytiden er salmen ”Påskemorgen” svært kjent og vil gi elevene kjennskap til en av de kjente norske salmene.
 
Det vil altså hele tiden være en vurdering av elevens forutsetninger og også hensyn til lokalsamfunnet. L97 sier at alle sider ved opplæringen skal legges til rette for de enkelte elevene ut fra deres ulike forutsetninger. I undervisningen av det kristne påskebudskapet må man altså ta ulike hensyn.
 
I en klasse med elever fra andre kulturer og med andre religioner blir det ekstra viktig å tenke gjennom hvordan man skal formidle det kristne påskebudskapet. Noen elever har kanskje lite kunnskaper om hva kristendommen er i det hele tatt, mens andre kjenner påsken svært godt. Målet er at elevene skal ha kjennskap til fortellingene i det kristne påskebudskapet og hovedpersonene i dem.
 
Samtaler i klassen
Gjennom samtaler i klassen mellom elevene og læreren, kan barna få uttrykke hva de vet om den kristne påsken. Læreplanen for KRL sier at: ” Å utvikle evne til dialog må stå sentralt i opplæringen på alle trinn” ( KRL- boka 2002 s.14).
Et annet hovedmål er at elevene skal fremme respekt og forståelse. På småskoletrinnet er det viktigst at elevene styrkes i egen identitet og trostilhørighet. Samtidig er det viktig at elevene får komme med egne spørsmål og tanker i forhold til det temaet som blir tatt opp.
 
Det kristne påskebudskapet kan være et vanskelig tema å undervise i. Fortellingene om Jesu lidelse og død er dramatiske. Det kan dukke opp vanskelige spørsmål som for eksempel: ” Hvorfor måtte Jesus dø? Han var jo bare snill”. Det kan være lurt å tenke gjennom slike mulige spørsmål på forhånd, slik at man kan være forberedt til å svare.
En del foreldre vil være engstelige i forhold til bruk av dialog på samme måte som bruk av fortellinger. Fordi dialog medfører involvering, og vekker tanker og interesse. De er redde barna skal bli påvirket av andre religioner og livssyn.
Dialogen er spesielt viktig i flerkulturelle klasser, men også i enkulturelle klasser fordi det finnes ulike retninger og livssyn her også. Et eksempel kan være forskjellen mellom en pinsevenn og en humanist. Hensikten med dialog er å skape forståelse og innsikt. Dialog styrker identiteten og på småskoletrinnet legges det vekt på at identiteten skal styrkes. Gjennom samtale og dialog kan barna bli mer bevisst på sin egen religion og identitet.
 
KRL læreren har ansvar for å skape trygge rammer og åpenhet for dialog i klassen. Læreren må kjenne til elevenes ulike bakgrunner og kunne skille mellom et utenfra - og et innenfra perspektiv på religionen.  Det er viktig at læreren tar sikte på å møte hele elevmassen.
 
Tilpasset opplæring og arbeidsmåter i forhold til sansene
Alle elever i en klasse skal bli møtt ut fra sine forutsetninger. Undervisningen skal nå flest mulig i en klasse. L97 legger vekt på tilpasset opplæring hos den enkelte elev. Elevene har ulike forutsetninger for å lære, ikke bare på grunn av kultursituasjon og hjemmeforhold, men også rett og slett fordi mennesker har ulike måter å lære på. Sansenes betydning spiller en stor rolle i læringsprosessen og det er som regel en dominerende sans man lærer best av.
 
De fire sansemodaliteter av størst betydning for læring er den visuelle, den auditive, den kinestetiske og den taktile. Noen lærer altså best gjennom å se. Man kan for eksempel vise bilder, tegneserier og film. Andre lærer best gjennom å lytte. Her kan lydbok og undervisning fra lærer være bra. De kinestetiske lærer gjennom praktiske oppgaver og aktivitet, som for eksempel framføring av en oppgave og drama. De taktile lærer best gjennom berøring og fingerferdighet og her kan plastelina være forslag til hva man kan bruke på småskoletrinnet. (Bostrøm 2001).
Det er viktig at man kan stimulere elevene til å bruke ulike sanser fordi man lærer best når flere sanser er involvert. Dette kan hjelpe barna til større fleksibilitet i vårt komplekse informasjonssamfunn.
Gjennom å benytte ulike arbeidsmåter som vektlegger forskjellige sanser kan man altså ha mye større sjanse for å nå alle elevene i klassen med kunnskapen. I vårt undervisningsopplegg har vi forsøkt å legge opp til varierte arbeidsmetoder slik at undervisningen kan nå ut til hele elevmassen. For de fleste mennesker, uansett alder, skjer læring når de aktivt arbeider med å velge ut informasjon som skal bearbeides med påfølgende praktiske oppgaver. Ved praktiske oppgaver vil kunnskapen feste seg bedre hos de fleste.
 
En utfordring for læreren er å finne undervisningsmetoder som fungerer i klasserommet, både for den enkelte elev og for en hel klasse. Det er viktig at læreren er bevisst sin egen undervisningsstil, spesielt fordi det alltid vil være elever i en klasse som tenker annerledes og liker andre måter å jobbe på. Ved å være bevisst sin stil og sine metoder som lærer, vil det også være lettere å være mer åpen for, og forstå, andre elevers ulike synspunkter.

 

Arbeidsmåter

Det finnes en rekke arbeidsmåter som er aktuelle for undervisning i religion og livssyn. Enkelte av arbeidsmåtene har lang tradisjon i Norge, mens andre kom med L97. Det fremheves i KRL-planen at undervisningen skal ta i bruk varierte arbeidsmåter som fortelling, dialog, ekskursjoner, tverrfaglig tema- og prosjektarbeid, estetikk, musikk, drama og IKT på alle alderstrinn. De mange og varierte arbeidsmåtene KRL-boka appellerer til i henhold til undervisning i dagens samfunn, åpner for nye og spennende muligheter. De skal ikke bare ivareta trostradisjonenes egenart og religionsundervisningenes kulturaspekt, men også ta hensynet til elevenes egen utvikling og identitetsdannelse. (Sødal 2003)
I KRL-boka står det skrevet slik om arbeidsmåter: ”De samme pedagogiske prinsippene skal legges til grunn for arbeidet med ulike religioner og livssyn. Det betyr ikke at arbeidsmåtene som brukes, må være identiske fra den ene tros- og livssynstradisjonen til den andre. Valgene av arbeidsmåter må både bestemmes av og fange opp de ulike tros- og livssynenes egenart og selvoppfatning”.(KRL-boka 2002:13)
Et mål for enhver lærer er som nevnt tidligere i oppgaven å favne flest mulig elever med undervisningsopplegget sitt. Valg av arbeidsmetode er i denne sammenheng svært essensielt, spesielt med tanke på dagens flerkulturelle samfunn. Undervisningen bør tilrettelegges slik at man i størst mulig grad unngår å benytte seg av fritaksordningene. Dette er en av hovedutfordringene for dagens lærere. I tillegg bør man som nevnt tidligere i oppgaven tenke på barnas dominerende sansemodaliteter, og legge opp til varierte arbeidsmetoder slik at man treffer flest mulig elever på ulike nivåer.
I tråd med problemstillingen for denne oppgaven, blir i det følgende ulike arbeidsmetoder man kan benytte seg av i formidlingen av en fortelling presentert. I og med at oppgavens fokus er det kristne påskebudskapet, har utfordringer i henhold til dette fått en sentral plass. Undervisningsopplegget som følger mot slutten av oppgaven blir det også argumentert for i det følgende.
”Fortellingen spiller en sentral rolle i KRL-faget. Læreplanen legger vekt på fortellingen – både som formidlingsform, som metode og som lærestoff, særlig på småskoletrinnet.” (KRL-boka 2002:34)
En av grunnene for at fortelling er en så framtredende innfallsvinkel i KRL-faget, kan være at den enkelte trostradisjon uttrykkes på egne premisser gjennom fortellinga, og den kan sies å gjøre det samme gjennom sine estetiske uttrykk.  Når det gjelder drama og formingsaktiviteter må bruken tilpasses den enkelte elev, den enkelte base/klasse og religionens og livssynets egenart. Det er også viktig at elevene blir kjent med fortellinger, språklige uttrykk, kunst og ritualer som gjenspeiler den tros- og livssynstradisjon de selv tilhører eller møter i sitt lokalmiljø. I henhold til kristendommen og påskebudskapet, har vi valgt å fokusere på å bevisstgjøre elevene de nasjonale høytidsdagene denne perioden innbefatter, samt å trekke fram nattverden.
Det finnes ulike måter å formidle en fortelling på, for eksempel kan man lese høyt fra boken eller fortelle fritt. Fri fortelling skaper ofte en intim stemning – kontakten mellom forteller og lytter blir tettere enn om man leser fra en bok. For mange lærere kan dette representere en stor utfordring, og mange foretrekker nok høytlesning. Likevel; øyekontakten med elevene, muligheten til å lese elevenes reaksjoner og det tilpassede muntlige språket gir fri fortelling en klar fordel. En utfordring når det gjelder fri fortelling kan være tekstens opphav. Man kan ikke forutsette at alle trostradisjoner er like legetime med at man forteller fritt fra deres hellige tekster. For eksempel er det slik at man i jødedommen leser fra Torahen i synagogen, man forteller ikke. Noen fortellinger bør altså få beholde sin opprinnelige form. I og med at det er det kristne påskebudskapet som skal presenteres i vårt undervisningsopplegg, vil ikke dette by på problemer. Vi har lagt opp til høytlesning slik at elevene i tråd med KRL-boka skal få kjennskap til orginaltekstene. Man skulle tro fortellingenes dramatiske tematikk er for mye for elevene, men ”forestillinga om små, enkle fortellinger for små, enkle barn holder ikke stikk. Barn lar seg gjerne utfordre av de store, voldsomme fortellingene!”.  (Referert til Danielsen, Religion- og livssynsdidaktikk, 2003:156) Vi har likevel valgt en mild introduksjon av påskebudskapet gjennom en barnebibel.
Ved å bruke dialog som arbeidsmåte, bør det nevnes at et hovedmål i KRL-faget er ”å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynspørsmål”.(KRL-boka 2002:16) For at elevene skal nå slike ferdighets- og holdningsmål må elevene selvsagt få prøve seg. Vår skisse fokuserer sterkt på dialog, og åpner også for mulig diskusjon. Fagplanen legger opp til at man på småskoletrinnet skal konsentrere seg om å øke kunnskapen om egen og andres religion og livssyn, ut i fra egen bakgrunn og det lokale samfunnet, med fortelling og drama som arbeidsmetode. Dialog er en arbeidsform som krever sitt fra lærerens side.
Drama hører med til de gjennomgående arbeidsmåtene i KRL-faget, men for eksempel klassesammensetningen gjør at det kan bli en utfordring med denne arbeidsmetoden. Blant annet er det slik at muslimer ikke skal dramatisere hendelser som omfatter Gud, engler eller profeter.( Sødal 2003) Det er opp til den enkelte lærer og vurdere når det egner seg å bruke drama som metode, og vedkommende må tilrettelegge det slik at det finnes alternative oppgaver. For eksempel slik at det i vårt undervisningsopplegg i forbindelse med dramatiseringen går an å jobbe med kulisser, kostyme eller spille musikk. Det er viktig å prøve å forhindre at barna kommer i lojalitetskonflikter, eller at foreldrene melder fra om fritak. På tross av at drama ofte blir oppfattet som mer involverende enn å synge, kan bruk av både musikk og drama kan begrunnes i trostradisjonenes egenart og i hensynet til elevenes utvikling og identitet.
Sang er et personlig uttrykk, et kommunikasjonsmiddel og ikke minst et sosialt fenomen. Læreplanen inneholder derimot få føringer for valg av musikk, men det skal brukes kvalitativt likt i undervisningen om alle trostradisjoner. Dette kan by på praktiske og prinsipielle problemer. Blant annet kan det være vanskelig å finne egnede sanger, da noen syns det kan være vanskelig å møte musikk fra andre trostradisjoner enn den de selv tilhører. Religiøse sanger er forkynnende i sitt vesen, og det kan være vanskelig å trekke grensen for hva som er forkynning og hva som er formidling. I mange tilfeller kan sang virke både forkynnende og involverende, og derfor nevnes det å synge salmer eller religiøse tekster som et eget punkt i fritaksordningen. Grunnlaget for dette punktet er at KRL-planen innbefatter nettopp kjennskap til salmer og kristne sangtradisjoner. Vi har valgt å benytte oss av salmene ”Hosianna” og ”Påskemorgen”. Førstnevnte er velegnet for dramatisering, og sistnevnte ble valgt på grunnlag av at den er et tradisjonellt moment i en kristen, norsk påske. På denne måten blir det lagt vekt på å videreføre kulturarven til elevene.
Estetikk er en viktig del i religion og livssyn. Ved å ta i bruk den estetiske dimensjonen åpnes det gjennom musikk, drama, litterære tekster og formingsaktiviteter, for samarbeid med andre fag - en tverrfaglig arbeidsmåte. Elevene får mulighet til å jobbe med konkrete materialer, de opplever faget og får en mer praktisk vinkling på stoffet. En generell utfordring ligger i at mange foreldre har vanskelig for å se skillet mellom kunnskapsformidling og forkynnelse klart, og i mange tilfeller vil nok estetiske arbeidsmetoder bli oppfattet som religiøst involverende.
Tverrfaglighet som arbeidsform gir mulighet for differensiering - elevene kan jobbe med utfordrende oppgaver ut i fra det nivået de befinner seg på. Når man kan jobbe på tvers av fagene, og fordype seg i det man selv finner interessant, øker motivasjonen og læringsprosessen blir bedre. Temaarbeid er svært aktuelt på småskoletrinnet. Her kan det være at tyngdepunktet ligger i ett fag, og at enkelte andre fag fungerer som tilknytningsfag. Vi har skissert et undervisningsopplegg med varierte arbeidsmetoder; fortellingen formidles og bearbeides tverrfaglig gjennom tidligere nevnte musikk og drama, og i tillegg blir både norsk, forming samt aktiviteten uteskole integrert i temaarbeidet rundt det kristne påskebudskapet. Vi fant det naturlig å benytte tverrfaglige arbeidsmetoder – noe som innebærer en kombinasjon av flere sansemodaliteter.

Skisse for undervisningsopplegg av det kristne påskebudskapet for 2. klasse:

  Uke 1 (Antall timer: 3.)
Undervisningsøkt: 1 time
Tematisk innhold: Palmesøndag
Setting: Samlingsstund i ringen
Undervisnings progresjon:
- Introduksjon av temaet med høytlesning om palmesøndag fra barnebibel, og vise illustrasjonene fra barnebibelen.
- Samtale om den konkrete teksten/ fortellingen og temaet: ”Det kristne påskebudskapet”. Elevene selv skal få sette ord på hva de har hørt og meddele det de kan om påsken. Det skal også vies rom til spørsmålsstilling fra elevene.
Mål for timen: Kjennskap til fortellingen om palmesøndag, og lære om det kristnepåskebudskapet ut fra teksten. Sette ord på de ulike påskehøytidsdagene, samtidig å informere om at vi følger gangen i disse dagene når vi lærer om det kristne påskebudskapet. Også bevisstgjøring om at de er nasjonale høytidsdager i Norge.
Undervisningsøkt: 2 timer
Tematisk innhold: Skjærtorsdag, Judas, Jesus i Gestsemane og Peters fornektelse.
 Setting: Klasseromsundervisning
Undervisninings progresjon:
- Vise fram en nattverdkjeks og nattverdglass, la elevene fortelle om hva det er.
- Høytlesning fra bibelen, Matteus 26,17-27.
- Samtale om de ulike hendelsene i budskapet på skjærtorsdag. Elevene få uttrykke hva de tenker om det de har lest. Evt, åpne opp for filosofiske spørsmål, eksempelvis om Peters fornektelse: Var han feig? Sviktet han Jesus? Hva ville du gjort? Kan dere tenke dere en liknende situasjon?
- Oppgave: Tegne og/ eller skrive noe, på utdelt A4 ark, om det kristne påskebudskapet. Også lov til å lage noe som står til resten av fortellingene om påsken hvis de kan det. Arbeidet settes sammen til en felles collage om det kristne påskebudskapet.
Mål for timene: Kjennskap om skjærtorsdag og de ulike fortellingene som utarter seg da. Også øvelse i spørsmålsstilling og dialog over faglig tema.
Uke 2: (Antall timer: 5.)
Undervisningsøkt: 2 timer.
Tematisk innhold: Langfredag og påskemorgen og sangen:
Setting: Samlingsstund i ringen
Undervisningsprogresjon:
- La elevene komme med forslag til hva de tror at skjer med Jesus etter det de har hørt til nå.
- Høytlesning av resten av det kristne påskebudskapet fra bibelen, Matteus 27-28, 1-8.
- Diskusjon om hva elevene synes om det de har fått høre. Hvilket inntrykk har fortellingene om det kristne påskebudskapet gjort? Stimulere elevene til å komme med sine synspunkter.
- Lære salmen ”Påskemorgen”, vers 1-3, og påske sangen ”Hosianna” (Se vedlegg.). Synge igjennom sangene med musikk til ett par ganger.
- Inndeling i fire grupper, etter antall vers i ”Hosianna”. Hver gruppe får hvert sitt vers som de skal dramatisere. Og resten av timen øve på dramatisering i hvert klasseromshjørne. NB! Hvilket vers hvilken gruppe får skal holdes hemmelig.
Mål for timene: Kjennskap til bibelfortellingene om langfredag og påskemorgen. Innføring i sangene og dramatisering i grupper.
Lekse: Norsk lekse: Lære utenat ”Påskemorgen ”, vers 1 og 2, og sette ring rundt ukens bokstav i teksten og telle hvor mange det er i teksten. Ta med ulike effekter til dramatisering.
Undervisningsøkt: ca 3 effektive timer, kombinert med utedag.
Tematisk innhold: Det kristne påskebudskapet, påskesangen ”Hosianna” med dramatisering.
Setting:
- Vanlig klasseroms setting, men hvor en og en gruppe kommer fram og dramatiserer sitt vers.
- Står som kor på samlingssund stedet og foran dramatiserer gruppene til de ulike versene.
- Uteskole: I gruppe, inndelt etter høytidsdagene: Palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskemorgen. Finne i naturen ting som egner seg til å illustrere påskebudskapet i tildelt dag.
- Forming: Jobbe på arbeidsbord i gruppene for å sette sammen illustrasjonen.
Undervisningsprogresjonen:  
- En og en gruppe kommer fram foran klassen og mimer sitt vers lydløst, og klassen skal forsøke og gjette hvilket vers de dramatiserer. 
- Koroppstilling, synger igjennom sangen ett par ganger, og setter sammen med selvlaget dramatisering. (NB! Gjennomgang med tanke på fremføring for parallell klassen når vi er på tur og evt. også i skolens aula på fellessamlingen før  påske.)
- I løpet av ute skole: Denne gang ute i skogen. Inndelig i 4 forutbestemte grupper som får i oppgave å finne egnede ting i skogen til sin høytidsdag. Tingen de finner skal være med tanke på illustrasjonen som skal lages i formingen senere på dagen.
- Tilbake i klasserommet, jobbe på arbeidsbord i gruppene med å sette sammen illustrasjonen. Til slutt settes alle gruppene sine illustrasjoner sammen. Brukes til å repetere det kristne påske budskapet av elevene selv.
Mål for timene: Etter 2 ukers intenst arbeid med det kristne påskebudskapet, kjenner elevene til bibelfortellingene i det kristne påskebudskapet. Elevene mestrer selv å gjenfortelle fortellingene, og har fått en naturlig gang i fortellingene ved hjelp omstendelig gjennomgang av de ulike påskehøytidsdagene.

 


HOSIANNA!

1.Hosianna! Syng for Jesus,
 syng for kongen uten prakt.
Se han rider på et esel
 slik profeten før har sagt.

2.Hosianna! Han er salvet
 til å dø for folket sitt.
Han vil bære bånd og lenke,
 så hans folk kan vandre fritt.

3.Hossianna! Det er påske.
 Jesus drar mot død og grav.
Ydmyk, for å tjene andre,
 legger han sin allmakt av.

4. Hossianna! Syng for Jesus!
 Syng for Kongen når han drar
mot sitt kors, ja, mot den tronen
 der hans makt blir åpenbar!
T.Eyvind Skeie (1979) M. Harald Herresthal

PÅSKEMORGEN

1.
Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid;
Den har oss givet lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.
2.
Redningsmannen er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
Helvede vredes, himmelen gledes,
himmelen gledes med lovsang ny.
Redningsmannen er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
3.
Sangen toner. vår Forsoner,
vår Forsoner til evig pris;
Han ville bløde for oss å møte,
for oss å møte i Paradis.
Sangen toner. vår Forsoner,
vår Forsoner til evig pris.

 

Avslutning

Formidlingen av det kristne påskebudskapet på småskoletrinnet kan by på utfordringer for oss som lærere. Det er mange hensyn og ta i et flerkultureltsamfunn der flere tros- og livssyntradisjoner er representert og både enkeltelevene og lærerens verdier skal ivaretas. Det er viktig å være åpen for eventuelle motstridende konflikter når man skal ha et variert undervisningsopplegg og samtidig ikke skape for involverende situasjoner.

Hvis du har noen spørsmål eller kommentarer send mail til:

Veronica Andersen
 Christina Nyvoll
Ida Christine Gustavsen
 Anne Kathrine Røhne


Litteraturliste



Hvis du vil lese bibeltekstene vi har brukt i undervisningsopplegget gå inn på: Bibelen.no

Classfronter
Til toppen