- Pesach -

 Link til hele oppgaven i Word 

(Her har vi tatt med fotnoter)

Skrevet av: A05, klasse c

Cecilie Meland, Anne Haaland, Maria  Myhren og Ida Karoline Lindstad Hildre

Innholdsfortegnelse:

Innledning: 2

Rammer 3

Mål 3

Elevforutsetninger: 4

Første undervisningstime. 4

”Lærer - i – rolle”. 4

Gjennomføring: 4

Andre undervisningstime. 7

Tredje undervisningstime. 9

Avslutning: 1

Litteraturliste: 1

 

 

 

Innledning:

innholdsfortegnelse

Denne oppgaven er skrevet med tanke på tredjeklassen vi besøkte i praksisperioden i høst, som vi skal tilbake til i fire uker nå i vår. Fordi praksisperioden er like før påske, har vi valgt å utforme et undervisningsopplegg om påskefeiringen i en religion der denne høytiden er spesielt sentral, nemlig jødedommen. I KRL-boka 2005 står det under kompetansemål for opplæringen i jødedommen, etter 4.årstrinn, at ”(…) elevene skal kunne samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider.”

 

Vi ønsker å lage et undervisningsopplegg der elevene får et inntrykk av hva påsken betyr i jødedommen, og hvordan denne høytiden feires. Vi vil bruke fortelling og estetiske virkemidler for å levendegjøre formidlingen, og forsøke å aktivisere elevene ved enkle dramatiske grep. Fortellingsdidaktikk og estetiske konkretiseringer er i KRL-boka 2005 trekt frem som særlig aktuelle arbeidsmåter i faget: ”(…)Fortellingsdidaktikken har derfor en naturlig plass i faget, og bør spille en sentral rolle i elevenes møte med religiøse og filosofiske primærtekster. (...) Også det estetiske aspektet spiller en svært sentral rolle i faget.”

 

Rammer

innholdsfortegnelse

Undervisningsopplegget strekker seg over tre skoletimer. Vi vil ved hjelp av drama, historiefortelling og praktisk utførelse av måltidet, forsøke å gi elevene et sanselig inntrykk av den jødiske påskefeiringen. I og med at vi kjenner elevene har vi forutsetning for å tro at opplegget fungerer. Vi har ett klasserom til disposisjon, og alle fire studentene vil delta gjennom denne økten. 

 

Mål

innholdsfortegnelse

I L97, i Prinsipp og retningslnjer, står det at det i opplæringen skal legges stor vekt på kreative utrykksformer, opplevelser og skapende virksomhet. Det viktigste i denne sammenhengen er ikke at elevene skal sitte igjen med teoretisk kunnskap, men at de får kjennskap til jødenes påskefeiring gjennom opplevelse. Denne erfaringen kan være et utgangspunkt for et videre arbeid med jødedommen.

Barnas rolle er sentral for jødene, og muntlig overføring (fortellingen) er vektlagt i jødedommen. I 5. mosebok 6. 7 står det om Guds ord og bud at: ”Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på vegen, når du legger deg og når du står opp.”

 

Elevforutsetninger:

innholdsfortegnelse

Vi vet at klassen er sammensatt av elever fra forskjellige kulturer, og med svært ulik religiøs bakgrunn. Likevel oppfattet vi elevene som tolerante og interesserte ovenfor hverandre. Kulturell bakgrunn, erfaringer og familiens holdninger er med på å danne forutsetningene elevene har for å tilegne seg kunnskap om de forskjellige religionene. Dessuten har media og impulser utenfra stor påvirkningskraft i vår tid. ”Enkelte hevder at KRL – faget kan ødelegge barnas forutsetninger for religion. Hovedargumentet er gjerne at elevene blir forvirret og usikre når de møter religiøst og livssynsmessig mangfold fra første klasse av.”  Som lærere blir vår oppgave å prøve å møte alle elevene på deres premisser, og skape et miljø fylt av toleranse og respekt.

Første undervisningstime

”Lærer - i – rolle”

innholdsfortegnelse

Vi har her valgt å bruke en dramametode som heter ”Lærer- i - rolle.” Målet med denne metoden er at deltakerne skal få innsikt i et tema ved erfaring. Dette er en dramatisering for deltakerne sin egen del, der poenget er at de ”gjennomlever” og kjenner på følelsene i en situasjon, framfor å utad vise sorgen/gleden og så videre, for et publikum. Et ”lærer - i - rolle - spill” er en improvisasjon i den forstand at handlingen ikke planlegges på forhånd, men skapes der og da, sammen med læreren. Det er lærerens ansvar å planlegge slik at elevene vet hvem de er, hvor de er, og hva situasjonen er i det øyeblikket. Dramaet foregår på elevenes premisser, det vil si at læreren må godta de innspill som kommer fra elevene. Gjennom arbeidet med  å gjenskape historien, tilegner elevene seg stoffet på en annen måte enn om de bare leser eller får det fortalt.

Gjennomføring:

innholdsfortegnelse

Alle elevene og studentene sitter i en ring på gulvet. En av studentene leder spillet, og står slik at alle ser henne når hun forteller: ” I dag skal vi lære litt om hvorfor jødene feirer påske.

Dere skjønner at jeg har vært på et museum og funnet en gammel tidsmaskin. Er det noen av dere som vet hva det er? (Lederen åpner for innspill.) Jeg tror den virker slik at når vi setter oss inn i den, kan vi gå flere tusen år tilbake i tid. I dag tenkte jeg at vi skulle dra 3200 år tilbake i tid, og lande i Egypt (2.Mosebok, kap.12). Har dere lyst til å bli med? Grunnen til at jeg har lyst til å dra til Egypt, er at det snart er påske. Kanskje vi sammen kan finne ut hvorfor jødene feirer påske og hva som egentlig skjedde i Egypt på den tiden. Vi satser på å lande der alle pyramidene ligger. Er det noen som vet hva en pyramide er? (Åpen for korte innspill.) Det blir spennende. Er alle klare da? Spenn fast sikkerhetsbeltet. (Vi lager bråkelyder.)

 

Vi lander. Gikk det bra med dere? Hysj, jeg hører mange mennesker utenfor. Kom, vi går ut og ser! (Barna sitter fortsatt på gulvet.) Menneskene har helt andre klær enn oss, og de arbeider kjempehardt. Sola steiker og det er utrolig varmt. (Vi tørker pannen, og vifter fluene bort.) Heldigvis tok vi med oss litt vann. (Vi later som om vi drikker av vannflaskene våre.) Menneskene rundt oss ser ikke så veldig glade ut. De virker så trøtte og slitne.

 Plutselig ser vi en gammel mann som bærer på mange murstein. Han faller! Kom, vi går og hjelper han…ååå nei, løp tilbake, det kommer noen (Roper lederen forskremt)! Mot oss kommer det en soldat, som kjefter og slår den gamle mannen med en pisk og sier sint; Kom igjen og jobb! Farao vil ha pyramidene sine ferdige snart. (Læreren gjenforteller hele tiden det hun ser og hører). Vi hører mange sinte mennesker, og folk som gråter. Huff, her var det ikke koselig. Men hva er det som skjer? Plutselig samler alle menneskene seg, og midt i folkemassen ser vi en mann. Hysj! Vi må være helt stille slik at vi hører hva han sier. Han forteller at han heter Moses og at Gud har sendt han hit for å redde jødene ut av Egypt. Folket rundt oss begynner å prate i munnen på hverandre. Hvordan skal du klare det? Hvem tror du at du er? Men mannen Moses virker bestemt og overbevist. Hysj, nå sier han noe mer, han sier at Gud har sendt ham hit. Moses sier at Gud har bedt ham om å gå til Farao. Det er han som styrer hele Egypt. Moses vil spørre han om israelsfolket får tillatelse til å reise ut av landet. Det betyr jo at alle kan slutte å arbeide med pyramidene her i denne varmen. Noen begynner å le av han, mens andre begynner å få håp om at dette slaveriet snart skal ta slutt. Tenk, israelsfolket, har vært her i over 400 år. De fleste av dem har levd som slaver hele livet.

Tenk om de kunne bli frie mennesker…

Det har vært en lang og hard dag. Huff, jeg kjenner at jeg er sliten. Er dere det? Tenk hvor slitne slavene er da! De har jo arbeidet i denne varmen i hele dag… Jeg tror de har mange tanker i hodet, akkurat som oss. Hva med å hvile oss litt? Jeg tror vi trenger å sove etter den lange turen og alt vi har sett ( Barna legger seg på gulvet og later som om de sover. To av studentene synger oss i søvn med en israelsk sang, som markerer et skille mellom natt og dag).

 

Plutselig bråvåkner jeg og roper til alle at de må stå opp. Vi har sovet kjempelenge! Det har skjedd mye siden vi la oss. Sett dere ned, så skal jeg fortelle dere hva som har skjedd. Moses, mannen som vi så talte til alle menneskene i går, har vært hos Farao. Moses ba om at alle israelittene skulle gå fri, men Farao nektet. Han ble kjempesint, og som straff måtte israelsfolket arbeide enda hardere. Selv om Moses var hos Farao flere ganger ville ikke Farao høre på det han hadde å si. Dermed sendte Gud mange landeplager til Egypt. Vet dere forresten hva en landeplage er? (Kort samtale om dette.) Da dere sov, hørte jeg noen snakke om at det allerede har vært mange plager her i Egypt, og at det skal komme enda flere. En gang var det mygg overalt, og en annen gang var det så mørkt i hele Egypt at ingen kunne se noen ting… Oj, pass opp! Hopp opp på stolene deres, se… det er jo frosker over alt! I sengene, i gata og til og med i maten!

 

Men hysj, nå hører jeg noen snakke. De sier at alle jødene må samles fordi Moses har noe å fortelle. Kom, hvis vi lister oss, så hører vi kanskje hva som blir sagt. (Vi lister oss på tå rundt i rommet.) Moses sier at selv om Gud har sendt ti landeplager vil ikke Farao la israelsfolket dra. Han trenger dem her til å arbeide. Så nå vil Gud straffe Farao ved at den førstefødte i hver familie kommer til å dø, altså det eldste barnet. Både dyr og mennesker. Dette skjer ved at en engel går forbi dørene på natten. For at engelen skal se hvilket hus det bor jøder i, har Gud bedt israelsfolket slakte et lam, spise det, og stryke blodet av lammet på dørkarmene, slik at engelen ser det når han går fobi. Dermed slipper disse familiene å miste den førstefødte.

 

Hysj, nå hører jeg masse folk utenfor. Hva er det? Vi får gå å se. Oj, se her da, alle pakker sakene sine. Store og små lesser opp på dyrene og ryggene sine. De er klare til å dra. Det er tydelig at Farao har skjønt at Gud var med israelsfolket og at han ikke hadde sjanse til å stå imot Gud. Israelsfolket var glade. De lo og virket kjempespente! Endelig skulle de slippe å være slaver!

 

Nå tror jeg det er på tide at vi drar hjem til skolen vår. Gutter og jenter, vi setter oss inn i tidsmaskinen igjen. Spenn sikkerhetsbeltene fast, og nyt hjemturen. Oj, tidsmaskinen kjører fortere enn lynet! Se opp alle sammen, vi er jammen tilbake i klasserommet!

 

Sekvensen vi nå har tatt for oss, har sannsynligvis gitt oss som lærere mange utfordringer underveis. Er det en idé å dele klassen i to? Kan det bli for mange innspill? Hva gjør vi hvis noen av elevene ikke vil være med, eller bare sitter og tuller? Ettersom vi er fire studenter, stiller vi sterkere i forhold til uromomenter og andre overraskelser. Dette vil vi prøve å spille på så godt vi kan.

 

 

Andre undervisningstime

innholdsfortegnelse

Jødenes påskefest feires i åtte dager i mars/april. Dette er til minne om befrielsen fra slaveriet i Egypt, den fortellingen vi nettopp har forsøkt å la elevene ”være en del av”. For at elevene skal forstå en sammenheng mellom fortellingen og påskefeiringen, vil vi nå la dem være med på et slikt påskemåltid. Når vi er tilbake fra reisen med tidsmaskinen, og har landet trygt i klasserommet, setter vi i gang med forberedelsene til måltidet. En av studentene åpner en koffert med jødiske symboler, plagg og gjenstander. Studenten har da valgt ut det hun synes er det mest vesentlige, og elevene får gjette hva det er. Hun forklarer elevene at jødene alltid dekker bordet spesielt fint til denne anledningen. Serviettene er gule og grønne, og det er alltid lys og blomster på bordet. Foran mammaen i huset skal det stå en 3- armet lysestake.

 

På forhånd har vi studentene laget i stand enkelte av rettene, som blir servert til påskemåltidet.

Dette hjelper trolig elevene til å både få et inntrykk og samtidig lettere huske jødenes påskefeiring. Elevene skal få et innblikk i hvordan en påskefeiring kan være, men vi følger ikke det fastlagte ritual som står i Haggada. Det ville heller ikke være naturlig ettersom det kanskje ville skape problemer med enkelte elevers religiøse bakgrunn.

 

I KRL- boka 2005 står det presentert at; ”Skolene må vise særlig varsomhet ved undervisning i emner som handler om religiøs praksis, som bønn, gudstjeneste og andre former for tilbedelse. I denne sammenheng er det særlig viktig at undervisningen legger opp til en nødvendig distanse, slik at det blir en undervisning om religiøs praksis og ikke kan oppleves som religiøs utøvelse." Ved å være bevisste i vårt valg av tekst og utførelse, og la elevene være deltakende, men samtidig observerende, mener vi å ta hensyn til dette.

Elevene stiller med en rekke ulike forutsetninger. I klassen vi har tatt utgangspunkt i, vet vi at det er et mangfold både av kulturell og religiøs bakgrunn. Som lærere må vi være klar over at elevene med andre religiøse ståsted trolig vil komme med innspill fra sine høytidsfeiringer. Dette mener vi er berikende, så lenge det ikke tar fokuset vekk i fra jødenes feiring. I følge L97 skal oppfostringen motvirke fordommer og diskriminering og fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett. Andre utfordringer som vi vil møte på, kan være uromoment. Dette kan vi for eksempel løse ved å gi urolige elever spesielle ansvarsområder, noe vi tidligere har erfart kan fungere.      

 

Festmåltidet gjelder for en klassetime, og elevene sitter rundt bordet. Under hele måltidet tar vi oss god tid, og det sosiale blir en viktig del. Elevene får lov til å avbryte og stille spørsmål om hva som foregår. Måltidet som kalles seder, består av en rekke symbolske retter. Rettene legges vanligvis på et stort fat (sederfatet), men vi velger i stedet å bruke 6 skåler. Dette velger vi å gjøre ettersom klassen er stor, og det er lettere å sende rundt en og en skål. Vi ønsker at alle elevene er delaktige, og får smake og lukte på hver enkelt rett. Vi plasserer riktignok rettene i samme orden som rettene på det opprinnelige sederfatet.

Se illustrasjon nedenfor.

 

 

Fatet består av egg, bitre urter, en lammeknoke, en velsmakende ”deig” (kompott), reddik og persille. I tillegg er det en skål med saltvann, en flaske saft (skal egentlig være vin) og usyret brød. All maten og drikken settes midt på bordet. Før elevene får smake på en og en rett, skal læreren fortelle hva de ulike rettene skal minne oss om. Vi forsøker å trekke paralleller til fortellingen de deltok i innledningsvis. «Husker dere hva som skjedde med brøddeigen da jødene skulle flykte? Hva sa Gud at israelsfolket skulle gjøre med lammet?»

Dette er spørsmål vi ønsker å stille elevene, slik at de selv kan forstå hva rettene symboliserer og minner oss om. Vi går ikke for dypt inn på hver symbolisering, ettersom elevene bare går på tredje trinn. Dessuten er målet med timen at elevene skal få kjennskap til jødenes påskefeiring, og ikke bare ren faktakunnskap.

 

Det første elevene får utdelt er et glass saft. Dette står for glede og fest. Egentlig «bygges måltidet opp» rundt fire beger med vin. Vi velger å gi elevene saft bare en gang, og dropper å lese tekstene knyttet opp til handlingen. Etter vår vurdering vil det være mer meningsfullt for tredjeklassingene å gjøre ritualene kortere, og heller bruke tid på samtale rundt handlingen. Mange barn i denne alderen befinner seg dessuten i en fase der handling får stor verdi. Det må med andre ord skje noe som skaper spenning.

 

Etter vi har samtalet om hva deigen og lammeknoken symboliserer, lar vi elevene smake på de bitre urtene. «Hvordan smaker urtene?» Vi forteller at den vonde smaken til urtene skal minne oss om hvor vondt jødene hadde det i Egypt. Videre samtaler vi rundt resten av de rituelle rettene.

 

 

Tredje undervisningstime

innholdsfortegnelse

 

I denne timen ønsker vi å oppsummere og samtale om inntrykkene elevene sitter igjen med etter 1. og 2. time. Vi tror det er viktig å fokusere litt på dette, fordi elevene trolig sitter igjen med mange tanker og spørsmål. Da vil vi høre med dem om ”festen” svarte til forventningene, og om noen av de har vært med på en slik feiring før. Hvis det er tilfellet, kunne han/hun fortelle litt fra dets tidligere erfaringer, og sammenlikne likheter og forskjeller. Dialogbasert tilnærming er i KRL – boka 2005 trekt fram som viktig i møte med faget. ”Øvelse i å lytte, stille spørsmål og gi respons på andres innspill legger grunnlaget for reflekterende tilnærming for et mangfoldig fagstoff på senere årstrin .” KRL – faget legger opp til en progresjon når det gjelder bruk av dialog i klasserommet, det skal styrke identiteten og trostilhørigheten. Uansett om de tilhører en bestemt religion eller ikke, er det viktig at de er åpne og kan vise forståelse for de andre.

 

Videre vil vi lære å synge en jødisk sang. Den heter ”Heveinu shalom.” Her vil en av studentene spille gitar, og de resterende vil være forsangere. Vi vet at klassen liker å synge, og sang og musikk er dessuten en fin måte å engasjere elevene på.

 

Helt til slutt, vil vi oppfordre elevene til å skape noe, enten ved tegning, dikt eller en liten tekst. Det er forskjell på hva elevene er i stand til å produsere, og ved at de har denne valgmuligheten vil alle klare å få uttrykt noe. ”Individuell tilpassing er nødvendig for at alle elevar skal få eit likeverdig tilbod. Det krev at alle sidene ved opplæringa – lærestoff, arbeidsmåtar, organisering og læremiddel blir lagde til rette med tanke på dei ulike føresetnadene elevane har.”

 

 

Avslutning:

innholdsfortegnelse

 

Vi har i oppgaven vår forsøkt å lage et undervisningsopplegg for en gruppe elever på tredje trinn, basert på læreplanen i KRL. Med hensyn til kravet om tilpasset opplæring, har vi lagt vekt på at elevene skal få kunnskapen gjennom forskjellige læringsmetoder. I KRL – boka 2005 står det at: ”Aktiviteter som fortelling, forming, dramatisering, sang og musikk, samtaler og besøk skal bidra til å engasjere elevene og gi innsikt i ulike religioner og livssyn.

Gjennom ”Lærer – i – rolle - spillet”, fortelling, aktivisering rundt matbordet, musikk, tegning, og dialog rundt tema, mener vi å ha nådd det målet vi satte oss. Altså håper vi at elevene sitter igjen med en god opplevelse av den jødiske påskefeiringen, og interesse for å lære mer om jødedommen.

Litteraturliste:

innholdsfortegnelse

 

KRL-boka, Utdanningsdirektoratet 2005: 13

Breidlid/Nicolaisen: I begynnelsen var fortellingen