Reisebrev fra Glasgow av Vidar B. Olsen

Etter søndagens busstur, flytur, togtur, marsj og nattlige eskapader fikk jeg mandagsmorgen turens første naturfaglige opplevelse. På andre etasje av en åpen, forblåst og iskald buss begynte undertegnede å miste troa på utbytte av denne sightseeingsrunden da plutselig det som for meg må være skoleeksempelet på en kran dukket opp, nemlig Titan Crane også kjent som Clydebank Crane. Synet av krana varmet godt for en nyfrelst fagverksentusiast, og jeg vil derfor si litt mer om denne krana. Krana ble bygd av ingeniøren og entreprenøren William Arrol, som også var ansvarlig for Tower Bridge i London samt flere broer over Nilen i Kairo. I 1890 ble han slått til ridder for sine bygningsbragder og han satt også en årrekke i det britiske parlamentet. Byggingen av krana ble startet i 1906 og var ferdig allerede i 1907. Under andre verdenskrig var den et yndet mål for Görings Luftwaffe, men ”Gott” var tydeligvis ikke med dem og krana gikk klar. Den ble på 1980-tallet A-listet som historisk struktur og er i dag under oppussing for og gjøres tilgjengelig for publikum. Krana er en såkalt uthengende kran da den henger utover elva Clyde og ble her brukt i skipsverftsindustrien. Prinsippet bak uthengende kraner er at den horisontale ”armen” på toppen bare er festet i den ene enden, noe som gir den stor rekkevidde utover elva.

På en uthengende kran kan man også forlenge den horisontale ”armen” bakover og dermed skape motvekt mot den fremre delen av armen som henger utover elva.

Og som man da kan se av bilde fra den virkelig Titan Crane, er det denne andre typen uthengende kran som gjelder.

Titan Crane er som tidligere antydet bygget etter fagverksprinsippet. Dette vil si at den består av et bærende rammeverk av skråstaver, som man også kan se av bildet. Hvis man ser på den horisontale ”armen” på toppen av Titan Crane ser man at den er satt sammen av en rekke med to skråstaver og så en vertikal stav. De ytterste skråstavene på hver side vil ta for trykk, mens de neste vil ta for strekk, og slik vil de veksle innover. De vertikale stavene kalles null-staver fordi det ikke går noen krefter gjennom dem.

Mandagen fortsatte på Glasgow Science Center, som hadde mye spennende å by på, men som på ingen måte klarte å overgå synet av Titan Crane. Resten av kvelden ble stort sett tilbrakt med glass i hånda og briller på nesa…

Neste dag bar det til New Lanark, en gammel fabrikklandsby som i dag benyttes til turisme. Her møtte vi på gjenferdet til jenta Annie McLeod som visstnok hadde arbeidet i New Lanark på 1820-tallet. Hun ba oss innstendig om ikke å glemme New Lanarks arbeidere selv om de tilhørte fortiden, så derfor hedrer jeg Annie og alle arbeidernes minne ved å fortelle litt om New Lanark.

New Lanark var et bomullsspinneri som ligger ved elva Clyde som ga vannkraft til spinneriet. Landsbyen ble grunnlagt i 1785 av David Dale. I 1820 bodde det 2500 mennesker i landsbyen og det var da Skottlands største bomullsspinneri. David Dales svigersønn, Robert Owen, overtok fabrikken i 1800 og ledet den frem til 1825. Owen var en idealistisk mann og han satte av store deler av overskuddet fra fabrikken til å forbedre leveforholdene til de ansatte. Han sørget for at de minste barna slapp å arbeide og fikk bygget en skole til disse kunne tilbringe tiden istedenfor. Skolen var også for de eldre barna, som da kom hit etter arbeidstid. Owen sørget også for gratis helsetjeneste til alle arbeiderne samt kortere arbeidsdager. Produksjonen på New Lanark holdt det gående helt frem til 1968, og er i dag som sagt et yndet turistmål.

Da har jeg vel nevnt de viktigste naturfaglige alibiene for Glasgowturen, ellers burde vel foredraget til storylineens far, Steve Bell, fått litt spalteplass, men da undertegnede beklageligvis var litt for sen til og en smule inndisponert under dette, velges dette bort. Men det som kan sies om dette er at, og jeg velger å sitere en anonym medstudent, ”melka smaker ikke nødvendigvis bedre selv om den kommer rett fra kua”. Ellers må det sies at turen sett under ett når i undertegnedes øyne høyt opp på karakterskalaen.