KRL/IKT

Etter drøfting og diskusjon i gruppa kom vi frem til at vi ville utarbeide et undervisningsopplegg for en 8.klasse rundt emnet begravelse i de tre teistiske religionene, kristendom, jødedom og islam. Problemstillingen ble: ”Hvordan kan vi arbeide med spørsmålet ”Hvorfor legger vi døde mennesker i jorda” i en 8.klasse?”

I denne oppgaven vil vi presentere hva vi har tenkt oss av rammer, innhold, arbeidsmåter, vurdering, tverrfaglighet og mål knyttet til opplegget, men også hva vi må tenke på i forhold til lærerrollen og elevforutsetninger. Vi har også sett noe på det generelle didaktiske ved de ulike kategoriene. Til slutt har vi med en konkret skisse av undervisningsopplegget, knyttet til de viktige spørsmålene hva, hvordan og hvorfor.

På bakgrunn av problemstillingen vår, har vi utarbeidet et undervisningsopplegg til gjennomføring i en 8.klasse. Som rammer for undervisningen tenker vi oss en dobbelttime (2x45 min), en klasse med 24 elever og 1 lærer. Av materiale trengs det i tillegg til overhead, bilder og forelesningsnotater, tusjer og plakater til gruppearbeid.

Når det gjelder timens innhold vil vi før timen begynner, legge et bilde på overheaden (vedlegg 1) som sier noe om mennesket og jorda, slik at elevene får en smakebit av hva innholdet i timen vil være allerede når de kommer inn i klasserommet. Videre vil vi som en introduksjon til temaet lese utdrag fra skapelsesfortellingen fra 1. Mosebok, som jo er felles for både de kristne og jødisk troende. Kort vil vi også si noe om hvordan dette er beskrevet i Koranen på en annen måte, men allikevel med paralleller til det jødiske og kristne. Vi vil med dette peke på at skapelsesfortellingen sier noe om at menneskene er av jorden (Adama), og hvordan vi allerede fra begynnelsen av har vært nært knyttet til den.

Etter denne innledningen, vil vi si noe om ulike syn på forholdet mellom mennesker og jorden. Vi vil si noe om de teistiske religionenes tro på en skaper som gir liv til jorden, men også noe om andre syn som opp gjennom historien og i dag sier noe om jorda, livet der og menneskets rolle i det hele. Vi vil nevne noe om skillet mellom Jahve-dyrkerne og de som dyrket fruktbarhetsgudene i gammeltestamentlig tid, si noe kort om naturreligioner og om tanker om det helliges nærvær i naturen, og poengtere de teistiske religionenes klare skille mellom skaperen og den skapte virkelighet som står i motsetning til dette.

Forhåpentligvis vil presentasjonen av disse ulike synene bevisstgjøre elevene noe på menneskenes forhold til den jorden vi lever på, og også sette tankene i sving med tanke på hvilke måter vi er knyttet til jorden på. For å engasjere elevene, vil vi dele de i grupper og la de få ark og tusjer hvor de sammen kan drøfte, skrive ned og tegne det de tenker på i forbindelse med spørsmålene; ”Hvorfor er vi avhengige av jorden?”, ”På hvilke måter er vi knyttet til den?” og ”Hvordan gir jorden oss liv i dag?”.

I etterkant vil vi snakke om hva de har kommet frem til i gruppene, og konstatere at vi mennesker på mange måter er nært knyttet til jorda. Vi vil også si noe om at på tross av de ulike synene vi presenterte tidligere, har vi et felles ansvar for å ta vare på jorden og dens ressurser. Dette kunne vi snakket mye om, men det ser vi for oss at elevene i samme periode som de arbeider med dette temaet i KRL, arbeider med i Natur og miljøfag?

Uavhengig av om jorden oppfattes som natur, skapt eller besjelet, er den altså grunnlaget for menneskets liv og eksistens og denne sammenhengen kan man også se i tradisjoner knyttet til døden og gravskikker (Neegaard 1993). Vi vil si noe om jordbegravelse, som er den mest vanlige gravskikken i de teistiske religionene, og peke på sammenhengen mellom det vi har jobbet med tidligere, altså skapelsesfortellingen og vår tilknytning til jorda, og tradisjonen for gravlegging i jord. Vi vil også nevne ulikheter i de tre teistiske religionene, og si noe om hvordan skikkene er knyttet til deres tro og tanker om livet etter døden. Setningen ”Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jord skal du igjen oppstå” vil vi også trekke frem, for å si noe om bruken av den i de tre religionene og hvilke skriftsteder den er utformet på bakgrunn av. Kremasjon bør også kort nevnes fordi dette er blitt en skikk som ikke er uvanlig i bruk blant kristne i dag, men vi vil konsentrere oss mest om jordbegravelse på bakgrunn av valg av tema og problemstilling. For å tydeliggjøre og konkretisere det vi snakker om, vil vi også vise bilder fra jødiske, kristne og islamske gravplasser (Vedlegg 2, 3 og 4).

Etter å ha arbeidet med disse tingene, vil vi åpne for at elevene kan få dele tanker og erfaringer de har i forhold til døden. Det er vanskelig å forutsi om elevene er trygge nok eller føler et behov for å snakke om dette, men ved å gi dem muligheten til enten å snakke om det høyt i klassen, eller komme til en av lærerne i ettertid, vil vi sørge for at dette ikke skal ende med vanskelige tanker som dukker opp uten at man har fått muligheten til å dele det med noen.

For å gi elevene et best mulig utgangspunkt for læring i skolen, har vi mange arbeidsmåter vi kan ta i bruk. Her velger vi allikevel å kun utdype de metodene vi har valgt å bruke i vårt undervisningsopplegg. Ved valg av arbeidsmåter, er det viktig å rette fokus mot det eleven gjør, og hva slags læringsutbytte han får som konsekvens av den/de arbeidsmåten(e) vi har valgt. Her er det flere forhold som spiller inn, bl.a. elevforutsetninger og andre forhold i det enkelte klasserom. Det er derfor viktig at læreren tenker gjennom egne erfaringer med klassen, og velger arbeidsmåter som han/hun tror passer klassen best, og som kan gi størst mulig læringsutbytte for elevene.

Tradisjonell klasseundervisning er fortsatt den arbeidsmåten som flest lærere tar i bruk. Her er det læreren som dominerer undervisningen ved å forklare og spørre, hvorpå elevene svarer. En slik arbeidsmåte krever minst av læreren med hensyn til planlegging og gjennomføring, og kan være en bra metode når nytt stoff skal legges fram i klassen. Læreren får formidlet det han ønsker til hele klassen på en gang. Det er derfor heller ikke så tidkrevende som enkelte andre undervisningsformer. Med bakgrunn i dette, har vi valgt å ta i bruk noe tradisjonell undervisning i vårt undervisningsopplegg. Dette skjer i de tilfellene der elevene får framlagt stoff som er nytt for dem, og der det kreves litt bakgrunnskunnskap for å gå videre i emnet vi tar opp. Noe som også er lagt til grunn, er tidsrammen vi har tillagt dette opplegget. Siden denne er ganske stram, må vi velge arbeidsmåter vi i realiteten klarer å gjennomføre i løpet av den tiden vi har til rådighet. For å gjøre denne undervisningen litt mer spennende, har vi valgt å knytte bilder opp mot de temaene vi snakker om. Dette gir elevene noe visuelt å følge med på mens læreren snakker, og kan være med på å øke forståelsen/kunnskapen omkring emnene. En relativt enkel metode for bruk av bilder i undervisningen, er å framstille bildene ved hjelp av en overhead. Ved å bruke denne metoden sikrer man også at alle elevene får den samme informasjonen samtidig.

Når man velger en tradisjonell undervisningsmetode, er det flere forhold som ikke blir tatt hensyn til. Eleven kan fort bli en passiv mottaker, og de individuelle forutsetningene blir satt til side. Det er derfor viktig at man i tillegg til denne undervisningen bruker andre arbeidsmåter, for eksempel gruppearbeid, der fokuset ligger på elevene og det arbeidet de gjør. Her blir elevenes individuelle forutsetninger i større grad tatt hensyn til. Alle elevene kan være med å bidra til arbeidet, på hver sin måte. Elevene kan vise sin kreativitet og bruke egne erfaringer for å løse oppgaven. Et slikt arbeid krever mer av læreren med hensyn til planlegging, og kan også være tidkrevende. Til tross for at vi i vårt undervisningsopplegg har knapt med tid, har vi lagt inn et lite gruppearbeid som en del av undervisningen. I spørsmålet ”Hvordan er vi mennesker knyttet til jorda?”, kan elevene bruke egne erfaringer for å finne svar og løsninger. Ved å danne små grupper og presentere ”resultatene” i form av veggaviser eller plakater, har vi laget et lite og ganske ukomplisert gruppearbeid. Dette spørsmålet har mange svar, og appellerer derfor til alle elevene, slik at alle kan bidra med noe.

I et så stort og kanskje vanskelig tema som ”Hvorfor legger vi døde mennesker i jorda?”, er det nødvendig å føre en dialog eller samtale omkring temaet. Dette kan være med på å løse spørsmål som dukker opp i løpet av arbeidet med temaet, og også ta opp ulike synspunkter med hensyn til ulike religioners oppfatninger av livet og døden. Spesielt interessant er dette i klasser der elevene har forskjellige trosoppfatninger, men dialog er uansett viktig å føre når man tar opp så store temaer. Her ligger det også flere forutsetninger til grunn, noe som gjør at det kanskje ikke alltid er like enkelt å få gjennomført en dialog. Men det viktigste er at elevene føler en trygghet omkring dialogen, slik at alle har mulighet til å delta. I vårt opplegg har vi lagt inn en samtaledel som avslutning, slik at elevene har mulighet til å få svar på ting de lurer på.

Å vite noe om elevenes forutsetninger er viktig når man skal undervise i et fag, og KRL er ikke et unntak. Kringlebotn (2003) hevder at det å vurdere elevens forutsetninger for å lære om religion og livssyn er både en viktig og vanskelig oppgave for en lærer. En påvirkningskilde er hjemmet. Og herfra har majoriteten av norske elever har en form for kristen tilhørighet, men hvordan forholdet mellom de forskjellige religionene er blant elevene varierer fra skole til skole (Kringlebotn, 2003). Som lærer vil man kunne få en klasse der elevene tilhører forskjellige trosretninger, og da må man ta hensyn til dette i undervisningen. Noen elever vil kunne ha bedre bakgrunnskunnskaper i forskjellige tema enn andre, og elevenes tro og meninger om ting kan variere sterkt.

I L06 står det at tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp og at bruk av tilpasset opplæring er nødvendig for å komme elevenes religiøse og livssynsmessige bakgrunn i møte. Vi må altså ta hensyn til hvilken religion eleven tilhører og prøve å legge undervisningen til rette for hver enkelt elev. I vårt undervisningsopplegg skal vi ta opp temaet liv og død. Siden dette er et ganske alvorlig tema krever det at vi tar ekstra hensyn til elevene. Dette hensynet kan være om elevene er modne nok til at vi kan ta opp et såpass sterkt tema og om det er noen andre faktorer som spiller inn. Som for eksempel hvis en av elevene akkurat har opplevd et dødsfall i familien kan det tenkes at det kan være et dumt tidspunkt å ha denne timen på. Vi må altså ha kunnskap om elevene som personer og deres familiesituasjon.

Vi har lagt opp undervisningsopplegget vårt for en ungdomskoleklasse. Selv om disse elevene nærmer seg voksne må vi ta hensyn til å nivået kan variere mellom elevene i klassen og fra klasse til klasse.

til toppen

Alle ønsker vi å gå ut i skolen som gode lærere, også i KRL-faget. Dette er neppe noe vi bare kan lese oss frem til å bli, men det er sikkert at det er en del momenter en bør bli bevisst på og tenke gjennom på veien mot å bli en god og profesjonell KRL-lærer. I KRL-faget er det nødvendig med en respekt, varsomhet og empati ovenfor elevene, fordi dette ikke bare gjelder faglig kunnskap om ulike emner, men også omhandler eksistensielle spørsmål og tro. I vårt tilfelle, i arbeid med et tema som døden, er dette så absolutt viktig å være bevisst på, både i måten vi presenterer fagstoffet på, men også i møte med de tanker og erfaringer elevene har i forhold til døden fra før. Det kreves altså profesjonalitet, men hva kjennetegner en profesjonell KRL-lærer?

Sødal og Eidhamar skiller i boka Religion- og livssynsdidaktikk (2003) mellom indre og ytre profesjonalitet. Den ytre profesjonaliteten omfatter den faglige og didaktiske dyktigheten, at man har kunnskaper om skolens verdigrunnlag, om emnene i KRL-faget, og om egnede metoder og arbeidsmåter. Videre går det på den indre profesjonaliteten å ha evne og vilje til innlevelse i elevenes tro og livssyn og å være bevisst på egen tro.

En profesjonell KRL-lærer er kulturbevisst, og unngår å generalisere elever ut fra etnisk opprinnelse og tar de på alvor uavhengig av religiøs eller kulturell tilhørighet. Som fagperson bør læreren fungere som en veileder og inspirator som legger til rette for at elevene kan delta aktivt selv i kunnskapstilegnelsen. Valg av arbeidsmetoder blir viktig sammen med å være grundig forberedt på det rent faglige. Den profesjonelle KRL-læreren er også bevisst på den rollen en har som moralsk forbilde. De holdninger og den respekt og toleranse som læreren viser, vil få konsekvenser for elevenes holdningsdannelse. Læreren må være et godt forbilde slik at elevene selv kan ble mennesker som viser respekt og toleranse og ikke danner seg fiendebilder av dem som tror annerledes.

For oss vil dette bety at vi må være bevisste på de ulike kulturene vi møter i klaserommet. De tanker, tradisjoner og skikker innenfor ulike kulturer vi presenterer, må behandles med samme respekt. I valg av arbeidsmetoder har vi, som beskrevet i eget avsnitt, lagt til rette for at elevene skal få være delaktige aktører, og vi har ved å lese og diskutere fagstoff forberedt oss på det faglige før utarbeidingen av undervisningsopplegget. Å kunne legge bort sine egne fordommer og eventuelle negative holdninger til religioner og livssyn er en utfordrende, men spesielt viktig del av det å være en profesjonell KRL-lærer. Om vi liker det eller ikke, så vil vi ute i skolen fremstå som moralske forbilder.

Men hva med lærerens eget livssyn? Slik det er det for elevene, er religion og livssyn også en viktig del av identiteten hos læreren. Det som blir viktig, er å klare å skille den faglige rollen som lærer og den personlige rollen som kristen, humanetiker eller muslim. De ulike religionene skal presenteres fra både et innenfra- og utenfra-perspektiv, og dette krever både respekt, innlevelsesevne og kunnskaper i arbeid med andre religioner enn ens egen. Samtidig er det ikke noe mål å skulle være en slags robot som later til å verken har tro eller meninger om det en underviser i (Sødal 2003). Man vil som KRL-lærer etter all sannsynlighet bli stilt spørsmål som ”Hva tror du egentlig om dette?”, og det vil være uheldig å la være å svare på dette i det hele tatt. Livssynsspørsmål er ikke tabu. Et ærlig svar er bra, men det er viktig å tenke over hvordan man svarer.

Hvis noen i forbindelse med vårt tema spurte en av oss ”Tror dere på livet etter døden?”, kunne vi svart: ”Nei, jeg tror ikke på et liv etter døden, men det er mange andre som tror at vi mennesker lever evig.” Det er unødvendig og uheldig med lange argumentasjoner for sitt eget syn, og ved heller å svare som dette, blir det formidlet respekt for de som tror noe annet enn en selv, samtidig som en er ærlig.

En profesjonell lærer vil forhåpentligvis kunne gjennomføre en undervisning som kan sies å være objektiv, nøytral og fri for forkynnelse og indoktrinering. Ingen livssyn skal fremstilles som bedre eller sannere enn andre, og upartiskhet, likebehandling og mangfold er viktige stikkord. For å unngå forkynnende utsagn, kan det være greit å starte setninger med strofer som ”de kristne mener at..” eller ”muslimer tror at..”, men samtidig er helheten i presentasjonen av stoffet viktigere enn setningsoppbyggingen. På ungdomstrinnet, som vi har laget opplegg for, er det et mål å oppfordre til kritisk refleksjon. En undervisning som legger til rette for dette, vil være en motsetning til indoktrinering, og er absolutt verdt å jobbe for.

Betydningen av profesjonalitet, vil altså forhåpentligvis føre til respekt for elevene, kvalitet på undervisningen og trygghet for foreldre og samfunn ved at de vet hva de kan forvente seg av undervisningen.

På ungdomstrinnet skal tverrfaglige tema- og prosjektarbeid utgjøre minst 20 % av den samlede tiden elevene er på skolen. (Winje 2003) KRL er ikke et av de fagene som blir brukt mest når det blir satt i gang tverrfaglig arbeid, (Winje 2003) men det er det ingen grunn til. Det er lett å knytte KRL til mange forskjellige andre fag siden KRL er et verdi- og idéfag. Men det er viktig å få med seg at ikke alle emner egner seg like godt til tverrfaglig arbeid. Vi kan arbeide tverrfaglig med tema- og prosjektarbeid, lek, Storylinemetodikken og case bl.a. I vårt undervisningsopplegg hadde det passet fint med et tverrfaglig temaarbeid. ”I temaarbeid kan tyngdepunktet ligge i ett fag mens andre fag kan fungere som tilknytningsfag.(...)Temaorganisering kan snarere karakteriseres som flerfaglig, for læreren har ansvaret for at en dekker hovedmomenter i flere fag.” (Winje 2003 s. 223 og 224) Når det skal gjøres et tverrfaglig arbeid er det viktig at planleggingen skjer av lærere og elever sammen, at læreren inntar en veilederrolle og gruppearbeid. Det legges større vekt på gruppeprosesser og -dynamikk innen tverrfaglig arbeid enn det gjør i tradisjonell undervisning. Og til slutt er det viktig med evaluering av prosessen og eventuelt produkt av både elever og lærere. Det kan være vanskelig å begynne et tverrfaglig arbeid siden det tar lang tid, men vi kan også spare tid når flere fag behandles samtidig.

Dersom vi skulle hatt et tverrfaglig arbeid der vår problemstilling inngikk, kunne vi f. eks. utvidet og tatt temaet ”Liv og død” og jobbet med en temaoppgave. Da kunne fag som natur og miljø, samfunnsfag, KRL, norsk og estetiske fag vært med i det arbeidet. Under idémyldringen vi hadde under planleggingen av dette undervisningsopplegget, kom vi på flere måter vi kunne arbeide for å belyse problemstillingen. Det ble bl.a. nevnt ekskursjoner til gravlunder, gruppearbeid og besøk av fagpersoner. Vi ser imidlertid for oss en skolesituasjon der vi jobber tverrfaglig med KRL og natur og miljø. Vi kunne i god tid på forhånd plantet et frø sammen med elevene og fulgt blomstringen til det ble en plante. Dette ville gi en fin introduksjon til at jorden gir liv. Til dette kunne vi diskutert økologi, vårt ansvar for å ta vare på jorda osv i natur og miljø, parallelt med det undervisningsopplegget vi gjør rede for her i KRL. Winje skriver at ”en av skolens utfordringer er å synliggjøre sammenhengene mellom elevenes erfaringsverden og de kulturhistoriske temaene som dominerer i fag som KRL” (s. 229) og det får vi gjort med en arbeidsmåte som disse. Vi har innskrenket undervisningsopplegget vårt til kun å belyse KRL, men det er ikke noe i veien for å trekke inn andre fag i praksis.

En vurdering i den sammenhengen vi bruker det, skal si noe om elevenes prestasjoner og være med på å fremme læring og utvikling hos den enkelte elev. Her har læreren en veldig viktig rolle. Han/hun skal motivere eleven til innsats og til å bruke egne evner for å løse de oppgavene han blir gitt. Vurderingsmetodene kan deles i to, med vurdering med karakter på den ene siden, og vurdering uten karakter på den andre siden. I det undervisningsopplegget vi har laget, ser vi vanskelig for oss at vurdering med karakter er en løsning, fordi man egentlig ikke har noe resultat å måle ut i fra. Hvis man skal bruke vurdering i et slikt tilfelle, må man bruke vurdering uten karakter, der man legger vekt på elevens arbeidsinnsats i timen. Allikevel kan dette være litt vanskelig, særlig med dette temaet. Det spiller mye på elevenes egne erfaringer, da spesielt i dialogdelen, og for mange kan det kanskje bli for personlig og for nært til at de yter maksimal arbeidsinnsats i timen.

Gjennom dette arbeidet håper vi å kunne hjelpe elevene til å se sammenhenger mellom skapelsesfortellingene i de teistiske religionene og vårt forhold til jorda i dag som bakgrunn for at vi legger døde mennesker i jorda. I forhold til L06 jobber vi mot disse målene:

Engelsen, Britt Ulstrup, 2002. Kan læring planlegges? Oslo: Gyldendal Akademisk.

Rian, Dagfinn og Levi Geir Eidhamar, 2004. Jødedommen og islam. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.

Sødal, Helje Kringlebotn (red.), Ruth Danielsen, Levi Geir Eidhamar, Geir Skeie og

Geir Winje, 2003. Religion og livsynsdidaktikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget AS.

Bilde som skal brukes som et utgangspunkt for samtale om forholdet mellom mennesker og jorda.

Innledning	Rammer og innhold	Arbeidsmåter
Elevforutsetninger	Lærerrollen	Tverrfaglig arbeid
Vurdering	Konklusjon og mål	Undervisningsskisse

Hva	Hvordan	Hvorfor
Lese skapelsesberetningen	Læreren leser. Bilde på overhead.	Innledning til arbeidet videre. Gjøre elevene bevisst på tema og fanger oppmerksomheten.
Forelese om vårt valgte tema.	Lærer forteller. Bilder.	Setter tankene i sving før gruppearbeid.
Elever i grupper jobber med spørsmålene ”Hvorfor er vi avhengige av jorden?”, ”På hvilke måter er vi knyttet til den?” og ”Hvordan gir jorden oss liv i dag?”	6 elever i hver gruppe. Skriver med tusj på plakater.	Samarbeid og dialog fremmer læring. Variasjon i arbeidsmåte ved at elevene selv kan være mer aktive.
Oppsummere gruppearbeid. Snakke om likheter og ulikheter.	Samtale i plenum. Læreren leder an.	Oppsummere og gjenta. Trekke linjer til andre fag. Lede videre til neste tema.
Forelese om ”Av jord er du kommet…” og ulike begravelsesskikker i jødedom, kristendom og islam.	Lærer forteller. Bilder på overhead.	Bevisstgjør og fanger oppmerksomhet.
Samtale om liv og død.	Lærer leder dialog. Åpen for spørsmål.	Følelsesladet tema, det kan tenkes at noen gjerne vil prate om emnet til slutt.

Fagdidaktisk oppgave i KRL og IKT

Hva

Hvordan

Hvorfor