Saras plass i jødedommens fortellinger

Først i denne oppgaven kommer en kort redegjørelse for begrepet fortelling og dennes plass i jødedommen. Deretter har jeg sett på hvilke fortellinger om Sara vi finner i jødedommen, og har lagt spesielt fokus på hennes rolle som kvinne sett med dagens linser.

Hva er en fortelling?

Det er mange ulike meninger i KRL-sammenheng om hva en fortelling er. Er det en litterær sjanger, er det noe mer enn en sjanger, eller er fortelling en metode? Dette er noen av spørsmålene som stilles. Jeg velger å bruke noen av ordene i boka til H. Breidlid og T. Nicolaisen, I begynnelsen var fortellingen. Her beskrives fortellingen som noe helt unikt, men også som metode med mange ulike utrykk. Blant annet kan den formidles muntlig, gjennom dans, drama, musikk, bilder og bøker. En fortelling har en forteller, også kalt fortellerstemme, og det er gjennom denne stemmen fortellingen blir formidlet. Selv om forfatteren ikke er tilstede ved diverse hendelser, for eksempel da Sara blir fortalt at hun skal få en sønn, så er fortelleren det.

I jødedommen har fortellingen en sentral rolle, og gjennom de muntlige fortellingene har tradisjonene levd videre i tusenvis av år. Religionen har blitt videreført i form av fortellingene. Jødenes hellige skriftsamling, Tanak, inneholder den skriftsamlingen som de kristne kaller Det gamle testament. De 5 Mosebøkene er den delen av Tanak som jødene kaller Torahen (”loven”).

Men tekstene i Tanak blir formidlet i en fortolket form, og disse blir derfor annerledes.

I de jødiske tekstene har Sara en mer aktiv rolle enn i de bibelske tekster, og det er i 1. Mosebok vi finner fortellingene om Sara.

Sara som kvinne

Første gang vi møter Sara i tekstene heter hun Sarai, og blir listet opp som Abram, senere kalt Abraham, sin kone på linje med andre eiendommer. Det blir spesielt nevnt i 1. Mos.11 at ”Sarai er barnløs; hun kunne ikke få barn”. Som kvinne blir hun presentert som meget vakker, så vakker at Abraham er redd for at han skal bli slått i hjel hvis egypterne får vite at hun er hans kone. Egypterne og Farao var så betatt av Sara og hennes skjønnhet at Abraham ble vel tatt i mot. Han mottok mange gaver, som gjorde han til en rik mann. Noe av det han fikk var esler og storfe, treller og trellkvinner. På dette tidspunkt er Sara 65 år, ti år yngre enn Abraham. Sett med dagens linser er det morsomt å tenke på at de ble så forgapt i en aldrende kvinne. En helt spesiell utstråling må hun ha hatt. I 1. Mos.20, da hun er nærmere 90 år, blir kongen av Gerar, Abimelek, så betatt av henne at han henter henne til seg, og Abraham mottar igjen gaver og aktelse på grunn av Sara. Ved to anledninger godtar Sara å bli fremstilt som Abrahams søster, og blir frivillig med til først Farao, senere kong Abimelek sitt hus.

Hva får henne til å gå med på dette? Hvorfor er hun med på skuespillet?

En forklaring kan være at hun var så sikker på at Gud ville holde sin hånd over henne, og beskytte henne. Hun var også meget tro mot sin mann, og gjorde hva som var best for han.

Hun var så oppofrende at hun sa til Abraham at han skulle ta trellkvinnen Hagar, og få et barn med henne. Slik kunne han få en sønn, som hun ikke kunne gi han. I 1. Mos.16 møter vi Sara som en kvinne som tydelig føler seg nedverdiget fordi hun ikke kan få barn. Hun føler at trellkvinnen Hagar ser ned på henne, og Sara lider. Hun mener at Abraham har ansvaret for den uretten hun lider, men han sier at hun selv må gjøre med Hagar som hun synes.

Sara er hard mot henne og den gravide Hagar rømmer med sin ufødte sønn, Ismael.

Her møter vi Sara som en handlende kvinne. Hun griper selv tak i sin skjebne. Først ved å gi sin mann en sønn gjennom sin trellkvinne, deretter ved å markere seg når Hagar ser ned på henne for hennes barnløshet. Sett med dagens linser kan vi se at dette må ha vært en vanskelig avgjørelse. Å ikke kunne få barn er en sorg for de som ønsker seg det, både den gang og nå.

At hun så blir sett ned på av samme grunn, kan vi tenke oss må ha gjort henne sårbar.

Kanskje opplever mange barnløse i dagens samfunn den samme nedvurderende holdningen som Sara opplevde?

Sara som mor

I 1. Mos.18 viser Herren seg for Abraham og Sara i eikelunden i Mamre. Det var tre menn som viste seg, men det var en som sa: ”Jeg kommer til deg igjen neste år på samme tid, og da skal din kone Sara ha en sønn.” Sara hører dette og begynner å le. Hun er på dette tidspunkt rundt 90 år, og det står skrevet: ”Skulle jeg føle lyst, så gammel som jeg er?” Om vi igjen ser denne hendelsen gjennom dagens linser, kan vi godt skjønne Sara og hennes skepsis til å bli mor.

Hun har trolig mistet menstruasjonen, som jo er en forutsetning for å få barn. I tillegg er hun veldig gammel og sikkert skrøpelig med sin godt og vel 90 år. Ikke rart at hun lo.

Hun får en irettesettende finger av Herren, som sier: ”Er det noe som er umulig for Herren?”

Sara blir redd, og nekter for at hun lo.

I 1. Mos. 21 fortelles det om Sara at hun føder en sønn, Isak. Hun sa: ”Gud har laget det slik at jeg må le. Og alle som hører dette, kommer til å le av meg.” Det er tydelig at Sara selv synes det er rart å bli mor, og å amme sitt barn i en alder av 90 år. Hun er også redd for at de andre skal le av henne. I dagens samfunn ville hun helt klart vært en medisinsk sensasjon, og et potensielt forskningsobjekt.

Da Sara ser at Ismael, Hagar og Abrahams sønn, driver gjøn med Isak reagerer hun sterkt.

Hun ber Abraham jage vekk både Ismael og Hagar fordi hun ikke vil at Ismael skal arve sammen med Isak. Abraham finner det tungt å jage dem vekk, men han gjør som Sara ønsker. Gud taler til Abraham og forsikrer han om at Ismael også skal få sitt folk.

I 1. Mos. 23 finner vi det siste som er skrevet om Sara: ”Sara ble 127 år; det var hennes levetid.” Hun døde i Hebron, i Kanaan.

I jødedommens fortellinger er Saras død mer utbrodert. Her fortelles det om at Satan, i skikkelse av en gammel mann, kommer til Sara og forteller henne at Abraham har ofret og slaktet Isak. Sara blir så ute av seg at hun reiser til Hebron for å vite mer. Ingen kan hjelpe henne, men hun trøster seg med at det var slik Herren ville det. Satan viser seg igjen for Sara, utkledd som en gammel mann. Han sier at han ikke snakket sant tidligere. Sara blir så overlykkelig at hun ikke kan bære det, og dør.

Etter at jeg har lest om Sara og hennes liv, ble jeg litt opptatt av hvorfor hun var barnløs.

Vi får vite i tekstene at Herren benyttet barnløshet som en avstraffelse mot de som gjorde urett. ”For Herren hadde stengt vært morsliv i Abimeleks hus etter det som hendte med Sara, Abrahams kone. ( 1. Mos.20) Vi kan tolke Sara sin barnløshet som en straff, men for hva? Hun var jo en troende og rettferdig kvinne. Vi får ikke vite noe om Sara sin ætt, men interessant er det at Abraham sier til Abimelek at Sara er hans søster: Hun er datter av min far, men ikke av min mor.” (1. Mos.20) Dette er et tema som kan være interessant å se nærmere på ved en senere anledning.

Kilder

I begynnelsen var fortellingen H. Breidlid og Tove Nicolaisen, Universitetsforlaget 2000

Det gamle testamente