Februar 2007

Fortellinger om Sara i jødedommen

Skrevet av:

Linn Skutbergsveen klasse A06 B

Kandidatnummer 756

Hvilke fortellinger finner vi om Sara i jødedommen?

Bakgrunn for oppgaven

I jødedommen har fortellingene en sentral plass. De er med på å skape jødenes identitet, fordi de hjelper til med å knytte en felles historie. Fortellingene har blitt fortalt både muntlig og skriftlig. De skriftlige versjonene finner vi i Tanak, jødenes hellige skrifter, men også i Talmud og Midrasj. Tanak inneholder det samme som det de kristne kjenner kaller Det gamle testamente. Talmud og Midrasj skriver mer utfyllende om tekstene i Tanak. I tillegg er det skrevet ned jødiske fortellinger og legender om kjente bibelske personer. Disse kan man si fyller tomrommene man kan finne i bibeltekstene, og er mer forklarende. Slik kan man finne forskjellig syn på bibelske skikkelser og hendelser i jødedommen og kristendommen.  I denne oppgaven skal jeg se nærmere på fortellinger om Sarah i jødedommen. Sara var kona til Abraham, som jødene regner som sin stamfar.

På grunn av liten plass til mye stoff har jeg i denne oppgaven tatt noen valg. Jeg vil derfor på grunnlag av disse valgene kort gjenfortelle fortellingene. Og deretter diskutere forskjeller på framstillingene i bibelen og slik de blir fortalt i jødisk fortellertradisjon. Jeg vil og se om synet på Sara slik blir ulikt på bakgrunn av ulike framstillingene. For ryddighetens skyld har jeg delt inn fortellingene inn i kategorier.

Sara som Abrahams hustru

Sara blir for første gang nevnt i bibelen der Abraham presenteres i 1. mosebok kapittel 11. Der blir hun nevnt veldig kort og det trekkes frem at hun ikke kan få barn. Dette blir etter hvert et av Saras viktigste kjennemerker. Først når Abraham og Sara flytter til Egypt blir hun plassert mer i sentrum av fortellingene. I bibelen kan vi lese om når Abraham og Sara flykter til Egypt på grunn av hungersnød (se vedlegg 1). I den bibelske teksten blir Abraham rik på grunn av Sara. Slik er hun sentrum i fortellingen, men i denne teksten er hun passivt framstilt.

Teksten i bibelen og de jødiske legendene om denne historien skiller seg her litt fra hverandre. Legenden er rikere på detaljer enn bibelteksten og her er Sarah mer aktiv. Hun ber til Gud om å hjelpe dem, og er den som forteller farao om at hun er søsteren til Abraham. I legenden prøver nemlig Abraham og smugle Sara inn i en kiste. Abraham er i denne framstillingen ikke den som sier at Sara er hans søster. Sara har slik større påvirkning på sin skjebne i legenden enn i fortellingene i bibelen. En stor forskjell på bibelteksten og jødiske legender blir da hvem som har ideen om at de skal late som Sara er Abrahams søster. 

Også senere i bibelen sier Abraham at Sara er hans søster (1. mosebok, 20, 1-18). Her skjer det samme som i fortelingen med farao. Denne gangen er det kong Abimelek som tar Sarah til kone, og blir plaget av Gud. Men når Kong Abimelek konfronterer Abraham kommer det frem noe vi ikke har hørt før. Abraham sier her at Sara virkelig er hans søster, hans halvsøster. Videre har de en pakt om at hun i fremmede land skal presentere seg som Abrahams søster. Abimelek gir Abraham oppreising for det han har gjort. Og de får bosette seg hvor de vil.

Legenden om den historien  sier ingenting om at Sara er Abrahams halvsøster. Men de jødiske legendene forteller om at Sara i Egypt sier til faraoen at hun er Abrahams søster. Dette kan da gi mening om at de har en pakt om dette. I både bibelen og legendene er fortellerstemmen på Abraham og Saras side, ennå de lurer både faraoen og Abimelek. Begge gir uttrykk for at dette er nødvendige hvite løgner. Men de beskriver forskjellige reaksjoner hos faraoen i Egypt. Bibelen beskriver at faraoen kommer med kritikk, mens det står i legendene at faraoen kommer med en unnskyldning. En annen ting som bare står i legendene er at faraoen gir sin datter Hagar til Sara som slavinne. Dette blir senere nevnt i bibelen da de presenterer Hagar som Saras egyptiske trellkvinne.

Man finner flere fortellinger om Sara og Hagar i jødisk fortellertradisjon og i bibelen. Her er Sara ikke lenger beskrevet så passiv som hun er i fortellingene nevnt ovenfor. Sara fremstår i disse fortellingene som mer handlekraftig. Hvorfor og hvordan vil jeg nå beskrive i det neste avsnittet.

Sara og Hagar

Den første fortellingen vi kan lese i bibelen om forholdet mellom Sara og Hagar er når Hagar blir gravid med Abrahams barn (1. mos 16). Det er Sara selv som foreslår at Abraham skal ta Hagar til kone. Men når Hagar blir gravid blir hun overlegen ovenfor Sara. Sara klager så til Abraham som svarer med at Hagar er Saras trellkvinne, og at hun kan gjøre hva hun vil med henne. Derfor jager Sara henne  ut i ørkenen. Barnet Hagar føder får navnet Ismael. Sara er og i en senere fortelling grunnen til at Hagar jages ut i  ørkenen. (1. Mos 21,9 - 21) :

Sara så at Ismael drev gjøn med Isak, sønn av Abraham og Sara. Da beordret hun Abraham til å jage vekk Hagar og Ismael. Abraham gjorde som Sara ga han beskjed om.

 Både innen den jødiske fortellertradisjonen og i bibelen blir barnløshet beskrevet som straff og et tegn på ulydighet. Man kan da lett forstå at Sara blir såret når Hagar ser ned på henne når Hagar blir gravid. Ikke bare er Hagar gravid med hennes manns barn, men i tillegg blir hun sett ned på av sin slavinne fordi de ser på henne som ufruktbar.

Sara blir mor

I bibelen står det  at Abraham og Sara en dag fikk besøk av tre menn (1 mos 18). En av disse sa til Abraham at innen et år skulle Sara føde ham en sønn. Når Sara overhørte dette lo hun for seg selv. Hun kunne ikke skjønne hvordan hun som var så gammel skulle kunne bli mor. etterpå nekter Sara for at hun har ledd, men Herren svarer: ”jo, du lo”. Senere gjør Gud som han har lovet og Sara føder sønnen Isak (1. mos 21). Også her ler Sara, men her er latteren blitt til en fornøyd latter. Legendene innen jødedommen har beskrevet denne latteren som en ironisk latter. Det beskrives i legendene at det svirret rykter om at Abraham og Sara hadde adoptert spedbarnet. Dette motbeviser Sara ved å amme flere av nabobarna. Her igjen ser vi at den jødiske fortellertradisjonen utdyper Saras rolle.

Saras død

Saras død blir ikke utdypet i bibelen. Det bare står at hun dør. I legendene er derimot episoden nærmere beskrevet. Dette skjer like etter Abraham blir utfordret til å ofre sin sønn Isak. Én legende beskriver det slik: Satan, i en manns skikkelse, forteller Sara at Abraham har ofret Isak. Sara blir fra seg, men sier at hun trøster seg med at det var Guds vilje. Senere kommer den satan tilbake i mannens skikkelse og sier at han ikke snakket sant og at Isak lever. Sara blir da så lykkelig at hun dør. Igjen har jødiske legender utdypet historien om Sara.

Hva har jeg kommet fram til?

Den jødiske fortellertradisjonen utdyper Saras karakter og betydning i større grad enn tekstene i Det gamle testamente. I de første fortellingene om Sara i bibelen er det Abraham som handler. Hun blir bare beskrevet og blir bare en del av handlingen. Hun blir først mer aktiv i fortellingene om hun og Hagar. I jødisk fortellertradisjon blir Sara framstilt som en handlende kvinne, og tar mer kontroll en hva hun gjør i bibelske tekster. Dette gjelder altså i alle fortellingene. I de jødiske tekstene har Sara blitt viet mer plass og historiene om henne har i stor grad blitt mer utbrodert enn i bibelen. Dette fører til at Sara blir en viktig bibelsk skikkelse i jødedommen. Hun er også den første kvinnen som er beskrevet i jødenes historie om jødene som Guds utvalgte folk.

Litteraturliste

-         Halldis Breidlid, Tove Nicolaisen : I begynnelsen var fortellingen, Universitetsforlaget 2000.

-         Bibelen, Det norske bibelselskap 2002

Vedlegg 1: (1 Mos 12,10 – 13,3)

Abram og Sarai i Egypt
10 Det ble hungersnød i landet. Da drog Abram til Egypt og slo seg ned der som innflytter; for hungersnøden var stor i landet. 11 Like før han kom til Egypt, sa han til sin kone Sarai: «Hør på meg! Jeg vet at du er en vakker kvinne. 12 Når egypterne får se deg, kommer de til å si: Dette er hans kone. Så slår de meg i hjel og lar deg leve. 13 Kjære, si at du er min søster, så det kan gå meg vel for din skyld, og jeg får beholde livet takket være deg!»
    14 Da nå Abram kom fram til Egypt, så egypterne at kvinnen var meget vakker. 15 Og da faraos stormenn fikk se henne, roste de henne for ham. Så ble hun hentet til faraos hus. 16 Og farao gjorde vel imot Abram for hennes skyld. Han fikk småfe, storfe og esler, treller og trellkvinner, eselhopper og kameler.
    17 Men Herren slo farao og hans hus med svære plager på grunn av Sarai, Abrams kone. 18 Da kalte farao Abram til seg og sa: «Hva er det du har gjort imot meg? Hvorfor lot du meg ikke vite at hun er din kone? 19 Hvorfor sa du at hun er din søster, så jeg tok henne til kone? Se, her har du din kone! Ta henne og dra din vei!» 20 Farao gav noen menn befaling om å følge ham på veien med Sarai og alt det han eide.
   Så drog Abram fra Egypt opp til Negev sammen med sin kone og med alt han eide. Lot var også med ham. 2 Abram var nå meget rik, både på fe og på sølv og gull.