Hva er Web 2.0?
Navnet Web 2.0 sa meg ikke stort. En slik betegnelse virket fremmed på mange måter, men når jeg var kommet inn i hva det egentlig dreide seg om var det klart at jeg faktisk hadde mer kjennskap til begrepet enn jeg før trodde. Ut i fra både forelesninger og videre research på nettet har jeg kommet frem til at det er noe innen utvikling av webtjenester på brukerenes premisser. Det vil si å lage applikasjoner som brukeren selv kan jobbe med og utvikle videre; både innenfor data og infrastruktur. Ved å styre unna ferdige programmer og involvere brukeren tidligst mulig, har man ønsket å ta i bruk kollektiv intelligens for å ekspandere. Ved at de er tjenester og ikke ferdige programmer gjør at de ikke er statiske Web 2.0 leverer tjenster og brukerne blir vel så mye produsent som konsumenter. Ved å nytte seg av et brukervennlig grensesnitt er dette mulig.
Innen Web 2.0 inngår det flere begreper. Blogg (weblog) gjør det mulig for folk flest å dele refleksjoner over egne erfaringer, tanker mm. som opptar dem, der det er mulighet for tilbakemeldinger fra andre på innlegg. Det oppfattes som et verdifullt medium for informasjon og idemyldring. I tillegg til tekst kan den inneholde video, lyd og bilder. De går også an å ha lenker til andre blogger eller blogginnlegg. Ved å bruke slike lenker får man mulighet til å utdype informasjon om aktuelle tema. Wikipedia anses som verdens største leksikon, der alle kan bidra. Gjennom dugnad blir denne kunnskapskilden utdypende og av høy kvalitet. Den er basert på wiki-teknologien, der alle kan bidra og endre informasjon, samtidig som historikken ivaretas. RSS (really simple syndication) gjør det mulig for deg å abonnere på nyheter fra en nettside automatisk. Sosialt nettverk finnes i ulik form og kan være utgangspunkt for nettverksbygging(Facebook, MySpace) Det er også mulig å dele f.eks filmer, bilder mm. gjennom ulike tjenester (Flickr, Youtube).
Flere av disse tjenestene har jeg vært bort i på flere måter, uten å tenke over at jeg faktisk har brukt Web 2.0. Å søke på Wikipedia, opprettet en blogg, ha en profil på Facebook, abonnert på nyheter på Finn.no og sett filmer på Youtube, gjør meg til en hittil uviten bruker av Web 2.0-teknologien. Man lærer så lenge man lever. Heldigvis!!!
Her vises en humoristisk vinkling på veien fra papir til Web 2.0: