Velkommen til Olav's hjemmeside |
 |
|
|
|
Islam og de fem
søyler i møte med
en femte klasse Oppgaven vår inneholder en drøfting knyttet til et undervisningsopplegg, hvor innholdet er knyttet til Islam og fem søylene. Av praktiske årsaker har vi valgt å legge vekt på en reell klasse under arbeidet med denne oppgaven. Vi har valgt å legge vekt på undervisning i en femte klasse på Nore Skole. Nore skole ligger i Nore og Uvdal kommune, helt øverst i Numedal opp mot fjellet. Kommunen har god økonomi. Vi har valgt denne 5. klassen fordi en av oss på gruppen kjenner denne klassen godt etter å ha undervist der i et halvt år. Grovt kan oppgaven vår deles i fire… Innledning, en faglig del, en drøftingsdel, og et undervisningsopplegg. I Innledningen vil vi ta for oss Islam, og vil skissere innholdet i oppgaven. Det faglige innhold vil være knyttet til de fem søylene, men det vil og være naturlig å ha en introduksjon til de fem søylene. Derfor har vi valgt å si hva Islam er, og hvem som er muslim. I hoveddelen kommer vi til å ta for oss ulike problemstillinger knyttet til undervisningen i dette emnet og drøfte disse. Den faglige drøftingen begrunner innholdet i leksjonsplanen. Leksjonen skisserer hvordan vi helt konkret ønsker å i undervisningen. som Begrunnelse for valg av innhold er hentet fra L97. Et av kravene i 5.kl er at elevene skal kjenne til; "-hva en muslim er, islams fem
søyler" Faglig innhold 2.Islam Islam er et
arabisk ord som beskriver forholdet mellom oss mennesker og Gud. · sellama betyr å hilse eller å levere. · Selima betyr å få god helse eller å unngå uønskede ting. · Selam betyr fred eller hilsen. Hver av disse betydningene av ordet islam, beskriver et av islams mål. Mennesket skal ha et fredelig forhold til Gud ved å følge Hans vei. Man skal også ha det fredelig med seg selv, ved å tilfredsstille både sjelens, kroppens og hjernens behov. Fred skal man også ha med andre mennesker ved å være rettferdig og menneskelig. Ved å gjøre dette, ville man få en god åndelig helse, og unngå åndelige uroligheter. Islam er en religion som omfatter et livssyn og et levevis. Bærebjelken i muslimenes liv er troen på den ene Gud, men uten rett handling har ikke troen noe liv. Troen sammenfattes i trosbekjennelsen, og rett handling beskrives i islamsk lov. Den som erkjenner og uttaler den islamske trosbekjennelsen, er muslim. I trosbekjennelsen bekrefter muslimen først troen på den ene Gud, den ene som er verd å tilbe. Deretter bekrefter han eller hun troen på at Gud formidlet sitt budskap til menneskene gjennom profeten Muhammad: Han var Guds sendebud, og budskapet var Koranen. Det mest grunnleggende forholdet for et menneske er ifølge islam forholdet til Gud. Dette forholdet strekker seg utover livet på jorda. Før vi ble unnfanget og født, er vi en tanke hos Gud. Deretter går vi gjennom livet her på jorden fram til vi igjen møter Gud etter døden, og får vår endelige skjebne bestemt. En muslim er en
som underkaster seg Gud, og som setter Guds vilje høyere enn sin
egen vilje og
i hengivent tilber Ham. Ifølge islam er alle handlinger et menneske gjør, en tilbedelse av Gud, hvis bare handlingene er tillatte og man gjør dem for å glede Gud. Å bruke sine evner ved studier eller ved arbeid kan på denne måten være tilbedelse, å leke med sine søsken eller hjelpe en gammel dame kan være tilbedelse. Men noen handlinger er spesielle ritualer for å tilbe Gud. De kalles ”de fem søylene”, for de er søyler som den troende bygger sitt liv på. Andre handlinger har praktiske, nyttige eller behagelige formål samtidig som man tilber Gud. De fem søylene derimot, har kun som formål å tilbe. De fem søylene er: 1. Å framsi Trosbekjennelsen 2. Bønnen 3. Obligatorisk skatt 4. Fasten i ramadan måned 5. Pilegrimsreisen til Mekka
Trosbekjennelsen (shahada) Det er arabisk og betyr trosbekjennelsen. Trosbekjennelsen består i at en sier "ashhadu alla ilaha illal lah, wa-ashhadu anna Muhammadan rasulu llah." Det betyr: "Jeg bevitner at det ikke finnes noen Allah utenom Allah, og jeg bevitner at Muhammed er hans sendebud." En muslim sier dette hver dag, og bekrefter med dette troen på Gud. Bønn (Salat) Den andre søylen er salat. Salat betyr bønn. Salat består både av det muntlige og bevegelser. Når muslimene gjør salat i moskeen står de på rekker. Han som leder bønnen og står foran kalles for en imam. Muslimene skal be fem ganger om dagen med ansiktet vendt mot Mekka. Men bønnen kan gjøres hvor som helst, ikke bare i Moskeen. Wudu er en rituell renselse som muslimer må utføre før de ber. Man vasker seg på hendene, skyller munn og nese, vasker ansiktet og armene opp til albuen. Deretter stryker man vann over håret og ørene. Til slutt vasker man bena. På koranskolen som ofte foregår i Moskeen lærer muslimske barn å be, lese koranen på arabisk, pugger bønn på arabisk. Undervisningen skjer på ettermiddagen og helgene. Bønnen de sier og gjør kalles salah. Under bønnen står de med ansiktet mot Mekka. Mekka er en by i Saudi Arabia. I Mekka ligger Ka'abah . Ka'abah er en moské som er rangert som muslimenes viktigste helligdom. Og alle muslimer med respekt for seg selv må komme seg til mekka en gang i livet på pilgrimsreise. Det kan være vanskelig å vite i hvilken retning Mekka er når en muslim skal be. Et kompass kan være et godt hjelpemiddel da. Det viser retningen mot Mekka uansett hvor i verden man befinner seg. Den viktigste bygningen i muslimske byer og bygder er en masjid - Gudshus. En moske er et sted hvor den rituelle bønnen og fredagsbønnen utføres. Moskeen er også et sted for mange typer aktiviteter. Inne i moskéen finnes det hverken stoler, alter eller bilder. Den er faktisk helt tom. Det er bare et teppe på gulvet. Muslimene tar av seg skoene før de går inn i moskéen.
Velferdskatt (Zakat) Faste (Sawm) Den fjerde
søylen i islam er den obligatoriske fasten. Uten mat og drikke hele dagen, blir man både tørste og sultne. Da har vi en fin mulighet til å tenke på dem som sulter, og ikke får mat om kvelden heller. Før morgengry spiser muslimene et lett måltid, nesten som frokost. Det kalles sahur. Når muslimene faster, betyr det at de avstår fra mat og drikke for å gjøre noe annet, som å lese koranen, be mye til Gud og gjøre gode gjerninger. Vi sier at ramadan er for å tilbe Gud. Alle friske , voksne mennesker er pålagt å faste i ramadan. I forhold til vår solbaserte kalender, forskyves måneåret 10-12 dager i året, slik at ramadan hvert år faller litt før fjoråret. Fastemåneden avsluttes med Id al-fitr (3 dager) – en festdag for store og små hvor muslimene samles til bønn om morgenen og eller feirer utover dagen sammen med familier og venner. Pilegrimsreise (Hajj) Den siste søylen er hajj. Hajj er å besøke Guds hus Ka'abah. Ka'abah ligger i en by som heter Mekka. De muslimene som har muligheter til det, skal reise på hajj minst en gang i livet. Ka'aba er en firkantet stenbygning med et klede over. Den ble først bygget av Adam, og senere bygget opp igjen av Ibrahim. Ka'abah er bygget for å tilbe Gud. Når muslimene er på hajj, har alle sammen på seg like klær. En kan ikke se om noen er rik eller fattig. Alle muslimene er sammen, som brødre og søstre. Hajj blir avsluttet med at hver muslim slakter et lam. Det er for å minnes Ibrahim som ble pålagt av Allah å ofre sønnen sin, Isma'il. Abraham viste at han var villig til å gjøre som Gud sa, og da gav Gud ham et lam å ofre istedenfor. Men ikke bare muslimene på hajj slakter denne dagen. Det gjør alle muslimer i resten av verden også. Dagen når muslimene slakter, kalles 'Idu l-adha, offerfesten. Muslimene viser denne dagen at de er villige til å gjøre som Allah sier. Drøftingsdel Rammebetingelser (gitte forhold som muliggjør og begrenser læringen) I planlegging av undervisningen i Krl må en forsøke å legge forholdene til rette for at læringen av temaet islam og de fem søylene som er sentralt i Islam skal realiseres. L97 legger vekt på at elevene skal være aktive å finne fram til kunnskapen mest mulig på egen hånd. Dette preger læreplanen for KRL. I forbindelse med prosjektarbeid og annet arbeid med ulike teamer og problemstillinger bør elevene få lov til å bruke biblioteket på skolen. Både oppslagsverk og fagbøker gir opplysninger om forskjellige livssyn, religioner kulturer. L97 legger vekt på at bruk av IKT i arbeidet med fagene. Data bør integreres i alle fag i skolen, men de fleste elever i femte klasse er ikke i stand til å søke etter publikasjoner på internett, så det er viktig å lære elevene å bruke data konstruktivt. L97 oppfordrer til å bruke lokalmiljøet aktivt i undervisningen. LærerrollenHvordan skal læreren forholde seg i formidlingen av stoffet?( til mål, innhold, elever) Enten en liker det eller ikke, er vi som lærere autoriteter og forbilder. Vi er forpliktet på skolens verdigrunnlag, dvs på grunnleggende demokratiske og menneskerettslige verdier som åndsfrihet, toleranse, respekt, solidaritet, nestekjærlighet, ansvar, likeverd og likestilling. Dette er verdier som vi skal formidle i alle fag. Det vi gjør, er minst like viktig som det vi sier. Disse verdiene skal gjennomsyre skolehverdagen og spiller inn i mange sammenhenger - for eksempel i takling av konflikter og mobbing. Verdier som toleranse og respekt er ikke minst viktig når man tar opp spørsmål som gjelder religion, livssyn og etikk. Saklighet er et nøkkelord i denne sammenheng. Kunnskap og innsikt er nødvendige forutsetninger for saklighet. Vi mener det er viktig å bruke tid og ressurser på å bygge opp fellesskapet i klassen vår, fordi trygge elever er en forutsetning for å jobbe med sensitive temaer, som ulike aspekter av religion omhandler. Det må være et fellesskap der det er lov å være forskjellig. Ordbruken er viktig. I klassen er det ”vi”, ikke ”vi og de andre”. Lærere må passe seg for ordbruk av typen: ”Vi kristne tror at…., mens muslimene ….” eller ”Her i Norge mener vi …., mens hinduene ….” Det kan være vanskelig å undervise i religion, fordi vi kommer inn på de innerste tankene hos elevene, og da skal man trå varsomt. Retningslinjene er at faget er ikke forkynnende. Ingen religion eller noe livssyn skal framheves som sant på bekostning av andre. Profesjonalitet er stikkordet. Læreren skal ikke forkynne, men være saklig og engasjert. Og har man selv en religiøs overbevisning, er forutsetningene gode for å forstå at andre også har det. Det vil i KRL ofte være en hårfin balansegang mellom forkynnelse og saklighet. Dette henger sammen med at mye av stoffet har en forkynnende karakter og at enkelte tilnærminger kan oppleves som forkynnende. Elevenes
læreforutsetninger Hvordan kan læringsmålene
utarbeides slik at
de passer til elevenes forutsetninger? · Hva er elevene interessert i ? I boka "Elevenes Verden" av Gunn Imsen sier hun; "Å være en god lærer er å være sensitiv for elevenes tolkninger". Jeg kan ikke være sikker på hva elevene tenker, men jeg må prøve å få innpass i elevenes verden for å tilpasse undervisningen til hver enkelt elevene i vår klasse. På Nore Skole har mange av elevene reist mye selv om de kommer fra ei lita grend. I tillegg har det kommet flere familier fra Kongo. Det har blitt jobbet med ulike temaer knyttet til å få flyktninger til bygda, som har gjort elevene forberedt for å komme til bygda. Dette har gjort at de nye elevene har blitt tatt godt imot, og driver og leker og er interessert i akkurat det samme som de andre i klassen, tilsynelatende. Det at det har kommet flyktninger til Nore har skapt interesse blant elevene til å finne ut mer om hva det er å bo i et annet land. Noen av flyktningene er kristne, mens andre av de er muslimer. Det betyr at elevene får innblikk i en religion som før har vært fjern for dem. Bygger vi på elevens interesse for det nye tror vi det vil øke forståelsen mellom de som har bodd i Nore hele sitt liv, og være nye landsmenn. ·
Hva kan de
fra før ? Elevene på Nore har hatt en enkel innføring i Islam, de har vært innom korte fortellinger og kan litt om høytider. Lærere er forpliktet til å holde seg innenfor rammene av KRL faget, men å ta en prat med rektor og tidligere lærere i faget er nok lurt skal du overta klassen. I og med at Nore Skole er en liten skole med 35 elever totalt. Er det oversiktlige forhold. Båndene mellom lærerne er gode, det fører til at skifte av lærer som oftest går uproblematisk. Det blir naturlige overlapping av tema som bygger naturlig på det elevene kan fra før. Hva kan de fra før ? · Hva er elevenes ressurser eller problemer i forhold til undervisningen ? Skolen har fått en enorm ressurs i og med at vi har fått mennesker med en annen religiøs praksis enn den "gamle" kristne. På et lite sted som Nore blir endringer i det lille lokalsamfunnet lagt merke til. Det er veldig kjekt å se flyktningene som har flyttet til Nore har virkelig slått rot på dette lille stedet, og aktivt oppsøkt og tatt del i det daglige livet i bygda. Det skaper god grobunn for økt forståelse mellom mennesker av ulik kultur og religion. Dette smitter også over på undervisningen, og har blitt en ressurs. Det kan oppfattes problematisk å bli presentert for en religion som ikke er ens egen lik. Både undervisningen i klassen, og på besøk av andre kan være problematisk. Det vil både være en ressurs og utfordring å ha ulike religioner knyttet til en klasse. Ressursen vil være at du kan få elevene/eller voksne til å fortelle om sin egen religion. Utfordringen vil være å legge opp undervisningen sånn at en rettferdiggjør hver og en religions egenart. For å unngå problemer i forhold til egen tro har L97 regulert hvordan man skal legge opp undervisningen. Det legges vekt på at KRL faget er et ordinært skolefag som skal samle alle elevene. Dette skal nåes ved at undervisningen ikke skal være forkynnende, og at det som blir presentert ut fra sin egenart, og at det samme pedagogiske prinsipp skal legges til grunn ved undervisning i de ulike emnene. Allikevel er det rom for fritak fra deler av undervisningen hvis foreldrene søker skriftlig om det. Dette kan være aktiviteter i eller utenfor klasserommet. Skolen er da forpliktet til å få til en løsning ved å legge til rette for en differensiert undervisning · Hva med elevenes sosio-kulturelle bakgrunn ? (Gundem 1983)
hevder at elevsentrering først og fremst får mening
når innholdsutvelgelsen
relateres til elevenes sosio- kulturelle bakgrunn.
Det må være sammenheng mellom
opplæringens
innhold og det sosiale miljøet eleven er vokst opp i. Elevene går på ei lita skole
som er
tredelt. Det er ressurssterke foreldre
som bor der, mange av ungene er lærerbarn, og har reist mye. Men det er også barn med foreldre som
ikke gir
like mye oppfølging hjemme uten utdannelse utover folkeskole. Forskning har vist at det i skolen i dag
forgår en viss sosial reproduksjon.
Denne reproduksjonen kan nok både knyttes til
elevenes
forutsetninger. Men det kan nok også
knyttes til praksis i skolen. Valg av
hva vi legger vekt på i undervisningen er av avgjørende
betydning for om det
vil foregå en reproduksjon eller en utjevning av forskjeller.
Undervisningens intensjon eller målsetting "Faget skal gi kunnskap og
forståelse,
ikkje opplæring til en bestemt religion eller et bestemt livssyn
og ivareta den
enkelt elevnes identitet ut fra elevens egen tilhørighet og
tradisjon. Faget har derfor flere
funksjoner i
grunnskolen: å formidle tradisjon, å ivareta identitet og
å bygge broer som gir
innsikt og fremmer samtale." Mål for mellomtrinnet 5-7klasse "Elevene skal kunne gjøre rede
for noen
hovedtrekk ved islam…." ·
Hvordan
kan læringsmålene utarbeides slik at de passer til elevenes
forutsetninger ? Det viktigste når vi tilpasser undervisningen til elevenes forutsetninger, er at eleven er i fokus. Den barne og ungdomskulturen som elevene bringer med seg inn i skolen, må jeg som lærer gjøre bruk av. Ved å sette elevene i fokus, så er det større mulighet. Når vi skal undervise om islams fem søyler, så vet vi av erfaring at elevene er kunnskapsøkende og nysgjerrige av natur. De liker å jobbe med arbeid å finne ut av stoff, så arbeidsmåtene vi legger opp til bør være aktiviserende for elevene. I tillegg er det viktig å ta utgangspunkt i lokale forhold når vi jobber med fag. Det at vi nå har fått nye klassekamerater fra Kongo i klassen, er et spennende utgangspunkt for læring, og tar hensyn til lokal tilpasning. . ·
Hvordan er
sammenhengen mellom de overordnede målene og
læringsmålene De overordnede målene angir hva vi ønsker å oppnå med undervisningen. Læringsmålene angir hvilke mål en elev bør tilegne på veien for å nå de overordnede målene, for vår del skal elevene Læringsmålene kan en kalle delmål. Undervisningens innhold · Hvilket innhold skal timene dreie seg om ?Hvordan skal dette velges, og av hvem? Noe av innholdet i faget er fastsatt fra sentralt hold (jf L97 s.68) "På alle hovedtrinn skal
fordelingen
være på ca 55% av timetallet knyttet til det sentralt
fastsatte lærestoffet, om
lag 25% til andre religioner og livssyn og om lag 20% til etikk og
filosofi
" Vi som lærere bestemmer hva det konkrete innholdet i timene skal være, men det må være innenfor rammene av L97, eller det reviderte kristendom-, religions,-og livsynskunnskap faget.. Vi har bestemt oss for å jobbe med Islam, og Islams fem søyler .
· Hvordan forholder stoff/tema seg til fagets målsetting ? Når elevene jobber med islams fem søyler, er det i henhold til opplæringslovenes paragraf 2-4. Arbeidet med emnet gir det innsikt i en av de store verdensreligionene. Kunnskapen vil være med på å fremme forståelse, respekt, og evne til dialog mellom mennesker av ulike religion og kultur.. Det at elevene fra Nore som først og fremst kjenner til den kristne kulturarven vil være bedre i stand til å forstå, de nye menneskene som kommer til bygda når de får innsikt i den religiøse praksis. Innsikt i de fem søyler helt sentralt for å forstå en muslim. 1. "å gi elevene kjennskap til andre verdensreligioner og anskuelser som levende kilde til tro, moral og livstolkning…." Under arbeidet med de fem søyler 2. å fremme forståelse og respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål det at elevene setter seg inn i en religion og får kunnskap for denne vil i seg selv fremme forståelse og respekt litt mer kanskje….. seinere 3. å stimulere elevene i deres personlige vekst og utvikling ta utgangspunkt i ordet stimulere kan lage en drøfting rundt, personlig vekt og utvikling · Hvilke andre stoffområder/temaer kan behandles i tilknytning til dette temaet ? Det kan legges opp til en diskusjon rundt noe vi ville kalle moralsk bevissthet, som vi også kan finne igjen i læreplanen - forholdet mellom ulike religioner - etniske minoriteter - forholdet mellom fattige og rike (velferdsbidraget, islams tredje søyle) - fortellinger og bruk av disse i ulike settinger - forholdet mellom ulike kulturer (Bilal og Salman) - etniske minoriteter (Bilal og Salman) - i forbindelse med til den femte søylen, prilgrimsreisen, er det nautrlig å presentere fortellingene om Ibrahim og Ismail, ettersom flere av polgrimenes riter er knyttet til Ibrahim og hans familie. I forbindelse med det å leve som muslim er det naturlig at en også ser på livet i moskeen, på hvordan islam har gitt seg uttrykk i vitenskap og kunst, og hvordan islam kommer til uttrykk i dagliglivet.
· Hvordan tilrettelegge læreprosessen for å nå målene ? Det viktigste for å få elevene til å bli engasjert, går på å tilrettelegge for at elevene skal kunne sette seg inn Islam. De kan utforske biblioteket, bruke data, og de skal få lov til å reise til en moske. I tillegg er en av lærerne muslimer. Disse forutsetninger skulle gjøre oss i stand til å lage et variert og spennende opplegg for elevene. De fem søylene er sentralt i islam, og det er ikke vanskelig å finne utfyllende stoff om det er behov for det. Både Lydighetens vei, Islams fundamenter og Islams Belifies and Teaching har oversiktlige måter å gjøre ting på…være · Hvordan passer målene og innholdet i planen til elevenes forutsetninger ? Elevenes forutsetninger og mål skulle passe godt overens, men er et helt sentralt punkt i all undervisning. Det hjelper ikke å ha et opplegg hvis planen ikke samfaller med elevenes forutsetninger for å lære. ·
Kan elevenes egne erfaringer
trekkes inn i
undervisningen ? · Hvilke arbeidsmåter passer best til innholdet, elevene og tiden til rådighet ? Vi legger opp til en av miks av ulike arbeidsmåter med elementer av lærerdialog, gruppearbeid, individuelt arbeid, monolog i Mosken. · Skal elevene ha noen innflytelse på arbeidsmåtene ? Vi ønsker å legge til rette for at elevene skal føle at de har medbestemmelse. Men vi ønsker ikke å gi de full frihet, fordi vi mener at elevene fort bommer på emnet da…. Det viktigste er ikke hvordan elevene jobber, men at de er i aktivitet og utforsker, og får lov til å føle mestring ved å legge stoffet fram for andre. Elevene får et valg, de kan velg · Hvordan bør progresjonen være ? De har en uke på arbeidet, men har delmål/tidsfrister underveis. · Hvilke muligheter og problemer ser du knyttet til læringsaktivitetene/undervisningen ? Problemet ligger i hvor flinke de er til å jobbe i grupper, vår erfaring er at elevene er mangler litt skolering til å jobbe i grupper, det er nok variabelt hvor mye elevene får ut av det, så vår utfordring ligger i å veilede de på riktig vei i søken etter kunnskap. · Ligger det til rette for tverrfaglig samarbeid ? Ja, både norsk, samfunnfag, ikt og geografi kan knyttes emnet. 4.Undervisningsopplegg
i KRL Proskjekt uke Olav Hunemo & Bünyamin Celik Nore skole 5B 02.april 04 - 05.april 04 Rammefaktorer - 8 elever; 2 minoritetsspråklige elever, 1 elev med ADHD. - Proskjekt uke: - 1 dag på moske besøk. - 2 timer innsamling av stoff til vegg avisen. - 4 timer jobbing med veggavis. - 1 time til presentasjon. - 4 grupper, to og to. - Klasserommet, biblioteket, datarommet, tavle, kritt og skrive bøker i Krl. - Lekse: elevene skal gjøre seg ferdig med veggavisen til presentasjonsdagen. - To lærere til disposisjon. ( En av lærerne er muslim) Mål for timen - Elevene skal "lytte aktivt, og utvikle språket sitt gjennom å bruke det i (…) framføring. Dei skal eiga skal få røynsle i å tilpasse språket etter situasjonen og formålet. (…) Gjennom si eiga skriving skal dei kunne gi uttrykk for tanker, meininger og røynsler, og oppleve at dei får tilbakemelding på det dei vil formidle." (L97 s.120-121) - Elevene skal kunne gjøre rede for de fem søylene i islam. - Elevene skal kjenne til " hva en muslim er, islams fem søyler" - Elevene skal produsere tekst knyttet til veggavisen i løpet av uken. - Elevene skal oppleve tale mestring ved å presentere arbeidet til klassen. Innhold 1. lærerstyrt undervisning Læreren starter timen med å gjennomgå hva prosjektuken skal inneholde -samtale rundt temaet islam og hva elevene vet/kjenner til om islam. 2. Dagsbesøk til mosken. Vi får Imamen med som guide, forteller, og elevene stiller spørsmål underveis. Han vet at vi jobber med de fem søyler spesielt. 3. Elevene skal deles i grupper, får to timer til innsamling av stoff. Elevene kan bruke § Biblioteket § Pc rom § Skolebøker § Lærere § Andre ressurspersoner 4. Gruppene får 4t til rådighet til å lage et ferdig produkt, enten på datamaskin, at de lager et skuespill, skriver en tekst, lager veggavis. De får stor frihet, men det hele skal bunne ut i en presentasjon for de andre i klassen. 5. 1 t. Til presentasjon av det de har jobbet med. Arbeidsmåter
og materiell -Elevene arbeider i grupper to og to. Består av en gutt og en jente, læreren setter de sammen. -Elevene jobber med en problemstilling, som bunner ut i en presentasjon for de andre gruppene. Læreren går rundt og hjelper til -fremføring av prosjektet/arbeidet -besøk i Moske -lærerstyrt dialog med elevene forut for besøket i Moske Vurdering i forhold til
måloppnåelse - uformell vurdering underveis - elevene fører logg for hver dag - elevene får framføre arbeidet for de andre - har elevene laget et ferdig produkt som kan legges fram? - kan de noe i forhold til Islams fem søyler? - det går an å lage en liten prøve uten karakter for å sjekke hva de faglig målbart har fått ut av det.
Litteratur Hiim, Hilde og
Hippe, Else: Læring gjennom opplevelse, forståelse og
handling Imsen, Gunn: Lærerens verden : innføring i generell didaktikk 1997 Rørvik, Harald:
Didaktisk refleksjon : frå normative premissar til pedagogisk
praksis 1998 KRL planen fra 2002 Nordahl, Thomas: Imsen, Gunn; Elevens verden 4557 ord. Til toppen |