Innledning

Her forsøker jeg ved hjelp av datateknologi simulere og beskrive en virtuell studietur til Glasgow. Hensikten er å innhente kunnskap og få opplevelser knyttet til den industrielle revolusjonen i Storbritannia, og vise eksempler fra Glasgow området. Jeg kommer i hovedsak til å følge en reise som er tilrettelagt ved lenker på samfunnsfagsiden.

Reisen går til Glasgow, som er den største byen i Skottland. Glasgow og Skottland tilhører ”Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland”, som regel forkortet til Storbritannia. Det som av mange historikere regnes som den første industrielle revolusjon er nemlig knyttet til dette forente kongeriket, da særlig områder i Nord- og Midt-England samt sørlige deler av Skottland og Wales. Skottland misslyktes sin imperialismeaksjon og ble en del av det britiske imperiet da unionstraktaten av 1707 fjernet det skotske parlamentet og den selvstendige staten. Likevel fikk Skottland store økonomiske fordeler da det britiske imperiets marked åpnet seg mot vest og mot Afrika. De konsentrerte seg da om tungindustri; skipsbygging, kulldrift og stålindustri.

Den industrielle revolusjonen strekker seg over en drøy hundreårs periode fra ca. 1750 til 1850. Viktige forutsetninger for revolusjonen er endringene jordbruket, befolkningsveksten, utviklingen av transportsystemet, kapitaltilgangen, osv. Revolusjonen ble også preget av banebrytende innovasjoner; oppfinnelsen av f. eks. dampmaskinen og en håndrevet spinnemaskin ”Spinning Jenny”. Med nye energikilder og effektivisering av metoder, fikk industrialiseringen i Storbritannia høy fart, noe som endret samfunnet kraftig. Mange arbeidere mistet jobb da maskinene tok over, transportsystemet for materialer endret seg med det nye damptoget ”the Rocket”, osv. Samfunnet gikk gjennom en så rask omveltning og endringene var så gjennomgripende at dette defineres som en industriell revolusjon.

New Lanark

Den store attraksjon på denne reisen er den kulturelle landsbyen New Lanark. NL ble grunnlagt i 1786 av David Dale, som bygget bomullsfabrikk og boliger til arbeiderne. Fabrikken bygde han over elven Clyde, slik at den ble forsynet med kraft. Rundt 2000 arbeidet i tilknytning til fabrikken, og rundt 500 av disse var barn som ble hentet fra fattighusene i Glasgow og Edinburgh. Dale behandlet disse godt, men det var likevel stor missnøye i arbeidersamfunnet, der alkoholisme og andre sosiale problemer var vanlig. Dale solgte fabrikken, stedet og landsbyen tidlig på 18-tallet til et partnerskap som inkluderte hans svigersønn Robert Owen.

Robert Owen trodde bestemt på at mennesket er et produkt av omgivelsene. Derfor satset han på å bygge et godt miljø for arbeiderne; han gav tilgang på utdannelse både for voksne arbeidere og for barn, han bygde sykehus og åpnet en butikk hvor de ansatte kunne kjøpe varer av god kvalitet til litt lavere pris, og overskuddet på salget gikk til arbeiderne. For å hanskes med alkoholproblemene innførte han streng kontroll på alkoholsalget. Owen tjente svært gode penger, og med New Lanark fikk han demonstrert for hele Europa at man ikke trenger å behandle arbeiderne dårlig for at bedriften skal tjene gode penger. Kongelige, statsmenn og reformatorer besøkte NL; de ble overveldet av å se et rent, sunt industrimiljø med sterk arbeidskraft og gode fremtidsutsikter.

Revolusjonerende på den tiden mente Owen at barn under 10 år ikke skulle jobbe på fabrikken, men gå skole. Hans store suksess er fremfor alt knyttet til utdannelse av de unge. Han er i dag kjent som den som grunnla den første ”infant-school” i Storbritannia i 1816. Denne skolen er tuftet på egne ideer av Owen, og ble først kalt ”Institute for the Formation of Charcter”. Owens filosofi var annerledes enn samtidens vanlige ideer; hans ”rational approach” gikk ut på at barna ikke skulle straffes, bare oppmuntres.

I undervisningen tok man i bruk sang, dans, skriving, lesing, fargemaling, osv. Kvaliteten på undervisningen hevdes å ha like høy standard som den som forekommer i skolen i dag… I dag er New Lanark en enorm turistattraksjon, med rundt 400 000 besøkende hvert år.

James Watt

Reisen går videre til en park i Glasgow, der minnessteinen som markerer starten på den industrielle revolusjonen står. Det var akkurat der James Watt stod i 1765 da han fant ut hvordan han kunne forbedre Newcomens dampmaskin.

James Watt var en skotsk oppfinner og ingeniør. Han ble født i Greenock i Skottland og da han var 19 reiste han til Glasgow og fikk stilling som matematisk instrumentmaker på et universitet. På den måten fikk han tilgang på et verksted og ble kjent med vitenskapsmenn i den akademiske verden. På universitetet fikk Watt innsyn i Newcomens dampmaskin. Da oppdaget han at 80% av varmen i dampen ble konsumert i oppvarming av sylinderen fordi dampen i den ble kondensert av en strøm med kaldt vann. Ved hjelp av en separat kondensator og ved å la sylinderen ha samme temperatur som strømmen av kaldt vann kunne nemlig dampen utnyttes mer effektivt. Maskinen ble etter hvert brukt til å pumpe vann ut av gruver, til å drive maskiner i bomullsfabrikker og etter hvert også til å drive skip.

Watt videreutviklet denne maskinen til en forbedring ved stempeldampmaskinen. Watt er også kjent for å ha oppfunnet kopimaskinen og for å ha innført hestefrefter-bekrepet.

Willow tea rooms

Willow tearooms er ”terom” i Glasgow, designet av Charles Rennie Mackintosh som ble åpnet I 1903. “Terommet” ble meget populært og Mackintosh var en internasjonalt anerkjent arkitekt, designer og maler.

Da Mackintosh var 16 begynte han som lærling hos en arkitekt ved navn Hutchinson og ble etter hvert også tegner for Honeyman og Keppie; en nystartet arkitektspraksis. Han tok kveldskurs på Glasgow School of Art der hans talent ble øynet. Han mottok studentpriser og vant flere konkurranser. I læra møtte han Margaret MacDonald, som han senere giftet seg med, hennes søster Frances MacDonald og Herbert MacNair; senere kjent som kunstnergruppen ”de fire”. Arbeidet deres ble kjent som den såkalte Glasgow-stilen og ble utstilt i Europa. De påvirket ”Art-Nouveau-bevegelsen” og designet for ”Arts and craft” bevegelsen på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Willow tea rooms er altså to terom som ligger sentralt i Glasgow; Buchanan st og Sauchiehall st. Disse er åpne den dag i dag og serverer te og enkel mat og drikke.

Avslutning