Bar Mitsva & Bat Mitsva

”forpliktelsens sønn og forpliktelsens datter”

En gruppeoppgave i KRL & IKT

Mandag 8. mai 2006

Faglærer: Gunnar Neegaard

Skrevet av:

Ida Haugen

Jørgen H. Øigarden

Caroline Opdal Eid, kandidatnr. 133

Innledning

Problemstilling

Innhold

Arbeidsmetoder

Rammer

Innledning

Enhver religion har sine tradisjoner - det kan være dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Jødedommen har også sine tradisjoner, og den viktigste hendelsen i et jødisk liv er markeringen av inngangen til de voksnes liv. Dette ritualet kalles for Bar Mitsva og Bat Mitsva, og det er dette emnet vi har valgt å lage et undervisningsopplegg rundt. Vi vil i denne oppgaven fordype oss i flere modeller som beskriver hvordan et godt undervisningsopplegg kan planlegges og gjennomføres. Til grunn har vi lagt modellene ”diamanten” (Kan læring planlegges?, Engelsen), ”blomsten” (Religions- og livssynsdidaktikk, Sødal m.fl.) og tanker hentet fra Stakes evalueringsmatrise i Kan læring planlegges?, Engelsen. Vi har altså valgt å ta utgangspunkt i flere undervisningsmodeller. Modellene overlapper hverandre ved at de innholder flere av de samme elementene, men de er også ulike og gir oss dermed et bredere syn på hvilke kriterier som legges til grunn i planleggingen av et undervisningsopplegg. Vi vil drøfte de ulike del-emnene hver for seg, men også flette dem sammen fordi det er vanskelig å se dem helt isolert fra hverandre. Våre intensjoner er å skape et undervisningsopplegg som gir gode muligheter for læring.

Problemstillingen vår er følgende: 

Hvordan kan vi på en god måte skape kunnskap om Bar Mitsva og Bat Mitsva?

Vårt undervisningsopplegg er ment å gjelde for elever i 7. klasse. Et mål for opplæringen etter 4. årstrinn i følge KRL - planen lyder som følger: ”Mål for opplæringen er at elevene skal kunne samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Tora-lesing, matregler og høytider ”, s. 13. Ett av kriteriene er å bli kjent med og å lære om Bar Mitsva og Bat Mitsva. Grunnen til at vi har valgt å skrive et undervisningsopplegg knyttet til akkurat dette klassetrinnet, er fordi elever i 7. klasse er i omtrent samme alder som  jødene er når de feirer Bar og Bat Mitsva. På denne måten vil det være lettere for elevene å identifisere seg med de jødiske barna som går gjennom denne fasen. Dette vil oppleves som virkelighetsnært, og derfor kanskje gjøre det enklere for elevene å sette seg inn i denne jødiske markeringen. Vi vil gjennom undervisningsopplegget utvikle elevenes evne til sosialt samspill og dialog.

 
”Kunnskap om religioner og livssyn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over”

KRL – planen, s. 9

KRL – faget er et kunnskapsfag på lik linje med alle andre fag. Elevene lærer, får innsikt, kunnskap og erfaringer om ulike religioner, akkurat på samme måte som de får kunnskap og erfaringer om for eksempel Ibsen i norsk og algoritmer i matematikk. Men faget er likevel et annerledes fag. Innholdet i dette faget spenner over mange forskjellige religioner, kulturer og tradisjoner. Vi har valgt et emne vi mener vil være interessevekkende og lærerikt for elever i 7. klasse.

Som KRL – lærer skal alle mål og hovedmomenter for hvert klassetrinn behandles. Dette innebærer at en ikke kan ”hoppe over” brennbare temaer. Dette er vårt første møte med faget fra den andre siden, altså som lærer og ikke som elev. Det er derfor viktig at man som lærer har kunnskap og forståelse for faget og at innholdet i undervisningen presenteres på en saklig og objektiv måte, både sett i et indre og ytre perspektiv. Sett fra et indre perspektiv, mener vi at valg av undervisningsinnhold må presenteres på en slik måte at elevene får etvirkelig inn blikk i hvordan jødene selv opplever denne markeringen. Med et ytre perspektiv mener vi at innholdet skal presenteres slik utenforstående ser på andre religioner.

I denne oppgaven forutsetter vi at elevene har noen forkunnskaper om jødedommen generelt. Målet knyttet til vårt undervisningsopplegg, er å gi elevene innsikt i en av jødenes viktigste markering, nemlig Bar Mitsva og Bat Mitsva. Dette kan være med på å skape forståelse om tradisjonen og jødisk religion. Og med forståelse kommer også gjerne toleranse og respekt, et viktig kompetansemål i faget.              

Til oversikten   

 
Innhold

Når vi skal introdusere et nytt emne for en klasse, er det viktig at læreren presenterer det på en slik måte at det virker kjent for elevene. Når elevene klarer å assosiere det nye emnet med noe de er kjent med, vil det være lettere å sette seg inn i, samtidig som det vil være enklere å lære fordi de allerede har tidligere erfaringer og tanker knyttet til dette.

 
Et godt forslag kan være å starte timen med å spørre elevene om hvilke tanker de har rundt den jødiske religionen. Her får elevene mulighet til å være aktive og komme med innspill allerede fra første stund. Her er det ingen riktige eller gale svar, elevene deler bare sine erfaringer med hverandre. En fin måte å gjøre dette på kan være å sette opp et tankekart på tavla. Tanken er at det først og fremst skal være elevene som kommer med innspill og må strekke seg litt, slik som Vygotsky presiserer i sin teori om den nærmeste utviklingssonen. Men vi kan om nødvendig fungere som en medierende hjelper, der vi hjelper til med spørsmål dersom elevene skulle stå fast. Nå har elevene et tankekart foran seg der de ser stikkord basert på den jødiske religionen. Det vil nå være naturlig å trekke inn jødiske Mitsva.

Bar Mitsva og Bat Mitsva er en markering der guttene og jentene blir betraktet som ansvarlige for egne handlinger. Det betyr at både gutter og jenter har vokst opp og lært seg tilstrekkelig om Toraen, jødenes hellige skrifter. Bar betyr sønn, og for guttenes del skjer markeringen på sabbaten etter hans 13-årsdag. Før markeringen går guttene i lære hos en rabbiner, eller en annen lærd mann i et helt år. Her lærer han om de jødiske skriftene, pliktene og lovene. Han lærer også litt av en spesiell sang utenat. Dsenne sangen er på hebraisk og melodien er mer enn tusen år gammel. På Bar Mitsva dagen skal han synge denne sangen for hele menigheten. Bar Mitsva innebærer at gutten fra nå av må overholde de religiøse forpliktelsene og ta aktivt del i gudstjenesten i synagogen. Bat betyr jente, og Bat Mitsva feires på den første sabbaten etter hennes 12-årsdag. Bat Mitsva er en relativt ny jødisk fest, som ikke støtter seg på bibeltekstene. Før Bat Mitsva lærer hun om jødedommen, om spiseregler og om andre viktige plikter i det jødiske hjemmet.Jenta må forberede noen ord hun skal si under kiddushen (seremonien) som er etter selve gudstjenesten. Som vi forstår har jødiske gutter og jenter forskjellige oppgaver i den jødiske menigheten og i hjemmet, derfor er seremoniene forskjellige, men det er viktig å presisere at det er likeverd tross ulikhetene.  

Til oversikten

 
Arbeidsmetoder

 ”(…) undervisningen skal inneholde et mangfold av metoder, der eleven ofte får muligheten til å delta aktivt selv”

Sødal m.fl, s. 44

Som nevnt i innholdsdelen kan en god måte å starte opplegget på være å skrive elevenes tanker på tavla. Vi gir på denne måten initiativet til elevene i stedet for at vi bruker den tradisjonelle formidlingsmetoden. Slik får man elevene med fra første stund, og de vil føle at de deltar mer i undervisningen. Dette kan føre til at de opplever mer engasjement, samtidig som emnet kan virke mer appellerende. Videre vil det være naturlig å presentere den jødisk Mitsva. Det kan gjøres med lysark eller på en mer moderne måte, ved hjelp av en PowerPoint presentasjon. PowerPoint er kanskje det beste alternativet av disse to, fordi det blir en mer flytende og sammenhengende presentasjon, der en slipper bytting av lysark. Dessuten kan vi vise prikkpunkter som vi kan ha samtale rundt, og dermed skape en mer åpen dialog mellom lærer og elev, som er et av våre mål med undervisningsopplegget. Presentasjonen bør starte med markeringens historie. Jødedommen er en gammel religion, men her er det viktig å påpeke at Bar og Bat Mitsva er en forholdsvis ny tradisjon som nevnes lite i Toraen og i Talmud.

 
Etter at vi har presentert emnet, vil det være fint å vise en liten videosnutt fra denne jødiske markeringen. I videosnutten er det innslag av både musikk, lesing fra Toraen og formidling av den stemningen en slik seremoni har. Dette er med på å gi elevene et nært og virkelig bilde av hvordan en slik markering foregår.

Vi ønsker å ha et gruppearbeid i andre timen av undervisningsopplegget. Vi vil komme til å presentere gruppearbeidet i slutten av første time, slik at elevene vet at de skal sitte i grupper. Vi deler opp klassen i fem grupper, og det er lurt å lese opp disse før friminuttet, slik at elevene fort kan sette seg sammen når de kommer inn igjen. Gruppearbeidet går ut på at elevene bruker den kunnskapen de fikk fra tankekart og videosnutt til å lage en oversikt over jødisk Mitsva. Elevene får utdelt ord og begrep knyttet til dette, og deres oppgave vil være å skrive mer utfyllende forklaringer. Her kan de bruke læreboken sin som oppslagsverk. Vi vil her stille krav til hver enkelt gruppe om å hente minst ett bilde fra internett som er relevant i denne sammenheng. Vi er klar over at å bruke datamaskin og internett som hjelpemiddel for mange kan oppfattes som en belønning der en fort vil kunne benytte sjansen til å gjøre andre ting. Som lærer kan det derfor være viktig å gi en rask innføring i søketeknikker, dersom elevene trenger det. Vi ønsker at kun én elev fra hver enkelt gruppe tar seg av bildehentingen fra internett. Gruppen har da på forhånd bestemt omtrent hva de ønsker å skrive ut, slik at en unngår unødvendig somling. Tanken med gruppearbeidet er å gjøre elevene aktive og interesserte, samt at de tar i bruk det de lærte i forrige time på en annerledes og kreativ måte. Dessuten vil dette gruppearbeidet gi større utfordring når det gjelder både konsentrasjon og selvstendighet, og dermed må de yte mer i forhold til medelever. Når oversikten er ferdige skal de henges opp utenfor klasserommet til allmenn beskuelse.

Til slutt vil vi bruke siste time til å vise frem ulike hellige symboler knyttet til Bar og Bat Mitsva. Det vil for eksempel være kippa, teffilin og bønnesjal/tallit. Vi vil presentere historien til symbolene og hvilken plass de har i markeringen. Vi vil her gjerne få frem verdien dette har for jødene. Et viktig innslag vil være å høre på musikk brukt under markeringen, dette vil vi gjøre flere ganger under undervisningsøkten fordi det skaper en atmosfære av den jødiske markeringen. Vi vil bruke musikken som en ressurs for å komme nærmere essensen av markeringen.

Vi vet at elever lærer på ulike måter. De ulike måtene for læring representeres ved det taktile, det kinestetiske, det visuelle og det auditive. Elevene bruker dem alle, men de fleste har én sterk kanal. Vårt undervisningsopplegg er laget med omhu slik at vi får med alle elevene, uansett hvilken måte de lærer best på. Både ved generell formidling, samtale og diskusjon – både i klassen og i grupper, bruk av PowerPoint/lysark, skrive, klippe og lime, bruk av internett til bildehenting mener vi å ha dekket alle læringsstilene.     

Til oversikten

Rammer

Vi har valgt å dele opp undervisningen i tre deler, der hver del består av én skoletime. Første del vil hovedsakelig være en muntlig presentasjon av jødisk Mitsva, med innslag av bilder og en videosnutt. Neste del er gruppearbeidet, og til slutt runder vi av med en fremvisning av jødiske symboler.

Vi har valgt å sette av to undervisningstimer knyttet til vårt valg av emne. Vi må likevel være forberedt på å gjøre justeringer. Vi har lagt opp undervisningen i klasserommet, fordi alle ressursene vi trenger til undervisningen finnes her. Vårt undervisningsopplegg er ment å gjelde for en klasse på omtrent tjuefem elever. Sett i forhold til gruppearbeidet, som nevnt i avsnittet om arbeidsmetoder, har vi på forhånd delt opp klassen i grupper på fem, slik at det totalt utgjør fem grupper. Dersom elevene skulle sitte i grupper fra før, er ikke dette nødvendig.

 
Til presentasjonen av temaet trenger vi som nevnt en bærbar datamaskin til PowerPoint - presentasjonen, eller lysark. Det er ikke alle skoler som har mulighet til å benytte seg av PowerPoint - fremvisning, og derfor kan lysark være et godt alternativ. En forutsetning for at dette undervisningsopplegget kan gjennomføres i klasserommet, er at det er mulighet til å kjøre videoavspilling her. Dersom det ikke finnes TV og videospiller i klasserommet, må vi på forhånd ha gjort dette klart. Videosnutten varer i omtrent femten minutter.

 
Med tanke på gruppearbeidet der elevene lager egne oversiktsplakater, er det nødvendig at vi har klargjort rekvisittene på forhånd. Det vil være en konvolutt med ulike dataskrevne lapper, lim og saks til hver gruppe. Vi trenger også et ark med størrelsen A3 til alle de fem gruppene. Mange skoleklasser har i dag tilgang til datamaskiner og internett. Hvis klassen har datamaskiner disponibelt, vil undervisningen lett kunne gjennomføres i klasserommet. Dersom klassen ikke skulle ha datamaskiner tilgjengelig, vil et annet alternativ være å benytte seg av skolens datarom eller bibliotek. Dette vil medføre litt mer organisering på forhånd og ta noe mer tid totalt sett, fordi det må planlegges nøyere hva som spesifikt skal hentes ut fra nettet før vi går. Er det nettilgang i klasserommet, kan man jobbe i gruppen samtidig som man henter ut aktuelt stoff. 

Som vi ser er rammefaktorene er en viktig del av undervisningen. De åpner for muligheter, men også for begrensninger. Som lærer er det derfor viktig at man på forhånd vet hva en trenger av materiell, enten det er snakk om bruk av datamaskiner eller videoavspiller.    

Til oversikten

Lærerrolle

KRL - faget stiller store krav til lærerens kompetanse. Som nevnt innledningsvis er dette et fag som strekker seg over flere religioner, kulturer og tradisjoner. Det er derfor viktig at læreren kan faget godt og er pedagogisk dyktig, men samtidig er et godt medmenneske for alle.

Når vi snakker om å være et godt medmenneske som KRL – lærer, mener vi å ha evne og vilje til innlevelse i elevenes tro og livssyn. Lærerens livssyn og bevisstheten om det virker inn på undervisningen, og det er viktig å være klar over hvilke holdninger og verdier vi formidler til elevene.

 
Vi ønsker ikke å utdype en generell lærerrolle i KRL – faget, men heller belyse hvordan vi som lærere ønsker å stille oss til undervisningsopplegget vårt. I første del av undervisningen skal vi som sagt ha en PowerPoint - fremvisning eller gjøre bruk av lysark. Vi presiserte her at vi ønsket å skape en åpen dialog mellom lærer og elev. Her vil det derfor være viktig at vi oppmuntrer elevene til innspill og tanker, og viser tydelig at ingen meninger hverken er rette eller gale. For å få til denne dialogen er det helt nødvendig at vi som lærere kan stoffet godt, og hele tiden vet hva vi snakker om.

Til oversikten

Vurdering

 ”Formålet med elevvurdering er i første rekke å fremme læring og utvikling (…)”

KRL – planen, s. 42

Læring er en prosess og et resultat. Vi vil her presisere at vi er mer opptatt av prosessen enn resultatet. Fordi vårt undervisningsopplegg er basert på 7. klasse, kan vi ikke gi en vurdering basert på karakterer. Grunnen til at vi er mer opptatt av prosessen, er for å få en helhetlig vurdering av elevenes kunnskap om emnet, og ikke bare se på resultatet etter for eksempel en prøve. Det vil derfor være viktig for oss som lærere hele tiden å være oppmerksomme på hver enkelt elevs innsats.

 
Innledningsvis nevnte vi at et av målene for undervisningen var å bli kjent med og å lære om Bar Mitsva og Bat Mitsva. Formålet vårt med vurderingen er altså å finne ut om elevene har lært noe av det vi har jobbet med. Det er flere måter å finne ut dette på. En måte kan være å gi en liten prøve etter endt undervisning, der spørsmålene er basert på det vi har vært igjennom. Dette er et eksempel på formell vurdering.

 
En annen måte kan være å ha en liten quiz, der elevene setter seg i de gruppene de jobbet i gruppearbeidet. Her er det vi lærere som stiller spørsmål om stoffet til elevene. Dette er en vurderingsform som maner til åpen diskusjon blant elevene, og dermed dekker vi målet vårt om å utvikle evnen til sosialt samspill og dialog. Elevene skriver ned sine svar på et ark, og deretter går vi gjennom svarene i plenum. En svakhet med denne vurderingen er at det kan være sterke elever på gruppene som kan besvare alle spørsmål. Det kan da være vanskelig for andre å slippe til, fordi de blir ”overkjørt” av de sterke elevene. Det positive med denne vurderingsformen, er at gruppene repeterer stoffet slik at også de svake elevene får utbytte av den. Når stoffet blir formidlet av elevene selv kan det nemlig være lettere å forstå. I denne vurderingen ønsker vi å se kompetansen til elevene i forhold til de målene vi på forhånd har satt. Her vil vi som lærere også finne ut om vi har formidlet stoffet godt nok, fordi vi får et innblikk i om elevene virkelig har fått kunnskap som huskes om det aktuelle tema.

 
Til slutt ønsker vi å gi en muntlig tilbakemelding på oversiktsplakatene de har laget. Her kan en ta ut en og en gruppe på gangen, der en gir en kort vurdering av plakatene og gruppens innsats. Har gruppen tilfredsstilt alle krav?: Har de funnet minst ett bilde? Har alle bidratt? Hva var bra, hva kan kunne vært gjort annerledes? På denne måten kan de være med på vurdere seg selv og slik få et annet perspektiv. 

Til oversikten

 
Avslutning

Et av våre viktigste mål for undervisningen er å skape et opplegg som gir gode muligheter for læring. I denne oppgaven har vi basert undervisningsopplegget etter flere didaktiske modeller. Vi har drøftet de ulike målene i modellene hver for seg, men også flettet dem sammen. Ved å fordype oss i disse matrisene, har vi fått større forståelse i viktigheten av å ta hensyn til flere faktorer når en lager et undervisningsopplegg.

 
Hovedmålet vårt med undervisningen var å gjøre elevene kjent med og å lære om Bar Mitsva og Bat Mitsva. Gjennom de ulike aktivitetsformene mener vi at elevene vil få innsikt i den jødiske markeringen, og samtidig får mulighet til å utvikle evnen til sosialt samspill og dialog. Dette har elevene gjort i samarbeid og samtale med hverandre, ved gruppearbeid og ved tankekart.

 
Vi håper at vi en gang får sjansen til å ta i bruk dette undervisningsopplegget, enten det blir sammen eller alene!

Til oversikten

Kildehenvisning

Trautner – Kromann, Hanne, 1983. Jødedommen, Verdenes religioner. Politikens forlag A/S

Gersh, Harry, Eugene B. Borowitz og Hyman Chanover, 1986. Så här går det till, Judisk vardag och helg. Hillelförlaget

Charing, Douglas, 2004. Jødenes tro og kultur. N. W. Damm & Søn

Gaarder, Inger Margrethe og Anne – Marie Berg, 1983. Guds utvalgte folk. Cappelens forlag

KRL – boka 2005, Utdanningsdirektoratet

Læreplanverket for den 10 - årige grunnskolen

Engelsen, Britt Ulstrup, 2002. Kan læring planlegges? Gjøvik: Gyldendal

Sødal, Helje Kringlebotn, Ruth Danielsen, Levi Geir Eidham, Geir Skeie og Geir Winje, 2002. Religions- og livssynsdidaktikk. Skien: HøyskoleForlaget

Imsen, Gunn, 2005. Elevens verden. Oslo: Universitetsforlaget

 Nordahl, Thomas, 2002. Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget

Bae, Berit, 1995. Voksnes definisjonsmakt og barns opplevelse.

Pedagogikk –  pensumhefte, 1. klasse A 05, Avdelig for lærerutdanning