Du
kan ikke leve uten trøst!
Men
trøst er ikke alkohol, ikke sovepille, ikke en sprøyte,
Som
snaut gjør såpass som å bedøve deg, for så å
Støte
deg ned i en enda svartere natt.
Trøst
består ikke av en flom av ord.
Trøst
er som en mild salve på et dypt sår.
Trøst
er som en uventet oase i en tørr ørken.
Trøst
er som en myk hånd på hodet ditt, som gir deg ro,
Som
forstår dine tårer, som lytter til ditt forpinte hjerte,
Som
blir hos deg i din angst og din fortvilelse, og som lar deg få se
stjernene.
(Phillip
Bosmans, ”Kjære medmenneske”, Dreyers forlag 1976)

For barn i førskolealder kan det være vanskelig å se på døden som noe permanent og ugjenkallelig. Selv om barnet stadig snakker om at en nær person er død, og ser kisten senkes ned i jorden, har de likevel vanskelig for å erkjenne at det er ”for alltid”. Barnet går ofte inn i en slags ventetid, hvor de forventer at personen skal komme tilbake. I barnehagen kan barnet spørre personalet; når kommer mamma for å hente meg?, selv om mamma er død. På denne nettsiden kan du få mer informasjon om ulike sorgreaksjoner og måter å arbeide med dette temaet på i barnehagen. Du vil også finne flere linker med relevant litteratur i forhold til temaet.
Denne siden er laget av en gruppe førskolelærerstudenter ved Høgskolen i Oslo
Tema 3 - "Oppvekst og yrkesetikk"
Send oss gjerne en mail:
Sigrun R.Rekvik, Hanne Pedersen, Mai-Linn Strand, Bente Bergerud, Susanne Marie Johansen, Ann-Mari Bredesen