pinse

Pinse er en høytid som man gjerne ikke tenker noe særlig over. Mange vet ikke en gang hvorfor vi har denne høytiden, og hva som er spesielt med den. Vi mener dette er en viktig høytid som elevene bør ha kjennskap til. Vi tror også at dette kan være et spennende tema for mange. På bakgrunn av dette vil vårt hovedmål bli at elevene skal vite hvorfor vi markerer pinsen. Vi vil i denne oppgaven vise hvordan vi tror at elevene på best mulig måte vil nå målet. Underveis setter vi delmål som vi mener er viktige for at elevene skal nå hovedmålet. For at elevene skal få et helhetlig bilde av hvorfor vi markerer pinsen har vi delt inn undervisningen i økter hvor vi tar for oss blant annet: Bibelhistoriene om Babels tårn og pinsedagen, tekstanalyse av en salme, Den Hellige Ånd og pinsebevegelsen. Vi har laget dette undervisningsopplegget for en 9. klasse på Hamar. Der møter vi en klasse bestående av 20 elever, hvorav to er muslimer, en er pinsevenn og en del av klassen går til vanlig i statskirken.

Undervisningsopplegg

Økt 1 – 90 min: Tårnet i Babel og pinsefortellingen

Mål:

Etter økten skal elevene vite:

- hva fortellingen om Babels tårn går ut på

- hva som skjedde på pinsedagen, hvilken betydning hendelsen har i kristendommen og hva det vil si at språkbarrierene ble brutt.

- hvorfor pinsen kalles kirkens fødselsdag og pinsedagen viser at Gud er for alle

- sammenhengen mellom historien om Babels tårn og pinsedagen. Vite at det er to historier som virker som ”motpoler” på hverandre.

Vi starter hele undervisningsopplegget med å spille sangen ”Babels Tårn” av Bjørn Eidvåg (se vedlegg 1). Vi gjør dette fordi sangen er et bidrag til historien om Babels Tårn. Det å starte timen med en sang får i gang elevene, og hjelper dem med å rette tankene mot ett tema. I dette tilfellet, historien om Babels Tårn. Deretter leser læreren selve bibelteksten om tårnet i Babel, som står i 1. Mosebok 11, 1-9. Elevene får da også trening i å slå opp i Bibelen, noe elevene i følge KRL-boka 2005, skal kunne. Elevene har en bibel foran seg fordi det da blir enklere for dem å følge med på historien. Det er viktig at fortellingen blir lest med innlevelse, slik at den blir interessant og fengende. Deretter lar vi elevene gjenfortelle historien sammen to og to. De jobber da sammen med dem de sitter ved siden av. Dette gjør vi for at elevene skal få fortelle historien med egne ord. Vi håper at elevene da vil huske historien senere, og vil se sammenhengen mellom denne fortellingen og pinsefortellingen. Det er også viktig at læreren får fram at fortellingen om Babels Tårn er motsetningen til det som skjedde på pinsedagen. I fortellingen om Babels Tårn ville menneskene nå opp til Gud. Dette prøvde de ved å bygge et tårn som gikk opp til himmelen. Læreren må få fram at dette er en myte som sannsynligvis er laget for å vise hvor galt det er å prøve å bli like store som Gud. Denne tendensen ser vi også i flere fortellinger i Bibelen. Mennesker som prøver å ”klatre” opp til Gud, og gjerne selv bli større enn Gud. Derfor er det viktig at elevene ser at fortellingen om pinsedagen formidler det motsatte. Gud kommer selv ned til menneskene, gjennom Den Hellige Ånd, og bryter språkbarrierene. Konklusjonen blir da at menneskene aldri selv vil klare å ”klatre” opp til Gud, men Gud må komme ned til menneskene.

Læreren introduserer så teksten om pinsedagen ved å si at nå hopper vi fra Det gamle testamentet til Det nye testamentet. Læreren leser så fortellingen om pinsedagen høyt. (Apg.2, 1-21,37-47). Vi har valgt å ikke lese hele kapittel 2 fordi vi synes det blir for langt, og har derfor valgt ut det vi synes er mest sentralt. Det er viktig at elevene får innblikk i selve bibelteksten, da et er den som viser hvorfor vi markerer pinsen. Dette gjøres på akkurat samme måte som tidligere. Læreren leser fortellingen høyt, mens elevene følger med i Bibelen de har foran seg. Fortelling er fremhevet som en viktig arbeidsmetode i KRL både i KRL-boka og annen faglitteratur. Apostlenes Gjerninger er nok ikke den boka i Bibelen som det leses eller fortelles mest av på skolen, men fortellingen om det som skjedde på pinsedagen kan absolutt være en spennende fortelling. Fortelling blir brukt spesielt mye på barne- og mellomtrinnet, men vi mener også at det er viktig på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet trenger gjerne ikke fortelingene levendegjøres på samme måte som på barne- og mellomtrinnet, men historien om pinsedagen kan fort bli tung hvis den ikke blir fremstilt på en interessant og engasjerende måte. Elevene får vite at de senere skal arbeide praktisk med utgangspunkt i denne historien. Da vil de forhåpentligvis være oppmerksomme og følge med.

Deretter deles det ut oppgaver til elevene. Dette gjør vi fordi elevene skal reflektere litt selv over det de nettopp har lest. Det er viktig når vi jobber med denne teksten at elevene skjønner hva den handler om. Hvis de ikke forstår dette, kan de heller ikke se sammenhengen med de andre temaene vi tar opp i forbindelse med pinsen. Vi gjør det for å bygge opp ett grunnlag hos elevene, slik at de forstår ordentlig hvorfor vi markerer pinsen. Elevene skal løse oppgavene hver for seg. De skal svare på disse tre spørsmålene:

- Forklar kort med dine egne ord hva som egentlig skjer i denne fortellingen.

- Hvorfor tror du dette er en viktig hendelse innenfor kristendommen?

- Hvordan er sammenhengen mellom historiene om tårnet i Babel og pinsedagen?

Når de har fått tid til å svare på spørsmålene, snakker klassen om svarene i plenum. Vi mener at hvis elevene får repetere det de har lært, sitter kunnskapen bedre. Dette er viktig når de senere skal jobbe med pinsen på egenhånd. Elevene får rekke opp hånden hvis de vil svare. Læreren fyller inn tomrommene, hvis det er noen, i svarene de kommer med. Det viktigste er at elevene får kunnskap om at pinsen er en viktig hendelse i kristendommen, fordi den viser at Gud er for alle. Alle kan bli fylt med Den Hellige Ånd, uansett folkegruppe, bosted og kultur. Læreren forteller mellom svarene om det historiske perspektivet på pinsen, hvordan pinsen ble markert tidligere, og at den gjerne kalles kirkens fødselsdag. Læreren kan også nevne at pinsen opprinnelig var en jødisk høytid, og si litt om hvordan jødene feirer den.. Det er viktig at elevene får være aktive i læringsprosessen, og får uttrykt meningene sine, og at de får høre på andres meninger. Dette er viktig for at elevene skal respektere hverandre. Det står i KRL-boka 2005 at læreplanen inneholder på ungdomstrinnet kompetansemål som krever stor grad av faglig selvstendig arbeid og refleksjon. Dette understreker hvor viktig det er at elevene får reflektere på egenhånd, etter at læreren har lagt et grunnlag først. Det er viktig å huske på at det kan oppstå vanskeligheter når vi fører en dialog om religion i en klasse. Det er i de fleste klasser i dag mange forskjellige religioner, og mange forskjellige meninger. Det er likevel viktig at redselen for vanskeligheter ikke går utover dialogen og den undervisningen elevene skal ha. Elevene skal møte historien både fra religionens standpunkt og fra vitenskapens standpunkt, og oppstår det konflikter må de håndteres på en profesjonell og saklig måte. ”Det gjelder altså å finne en mellomvei som både tar vare på fortellingenes særpreg og fascinasjonskraft, og som sikrer den nødvendige distanse for de elevene som ikke knytter sin religiøse identitet til den aktuelle fortelling”(Sødal(reg.),2003:157).

Det er også viktig at elevene får vite at det er to forskjellige måter å oppfatte det som skjedde på pinsedagen. De fleste tradisjonelle kristne, blant andre katolikker og Den norske kirke, ser på det som hendte som et språkunder. Alle forstod hverandre, fordi de hørte det som ble sagt, hvert på sitt språk. For at elevene skal forstå bedre at språkforvirringene ble brutt velger vi å bruke drama som undervisningsmetode. Vi bruker ”lærer-i-rolle”. Dette gjør vi fordi det forhåpentligvis kan gi elevene en litt dypere forståelse på dette emnet. Når vi bruker drama som arbeidsmåte må vi huske at muslimer ikke kan dramatisere hendelser som omfatter Gud, engler eller profeter (Sødal (red.), 2003). Men muslimer ser ikke på Den Hellige Ånd som en Gud, og dermed tror vi at dette går bra. Elevene vil gjennom dette få sjansen til å oppleve hvordan det føltes for folket på pinsedagen. Drama gir også variasjon i undervisningen. Læreren deler elevene inn i grupper og gir et språk til hver gruppe (språk som hebraisk, gresk, portugisisk, kinesisk og lignende). Det som er viktig er at alle elevene får et ukjent språk, slik at det blir likt for alle. Det er naturligvis viktig at elevene vet hva ”lærer-i-rolle” går ut på. Hvis de ikke vet det, må det forklares først. Deretter går klassen inn i rollene. Elevene later som de snakker det språket de har fått utdelt. Det blir full forvirring i klasserommet, og ingen vil forstå hverandre. Læreren er i sin rolle som elevene. Læreren gir etter hvert et tegn som betyr at Den Hellige Ånd kommer. Da vet elevene at de skal snakke norsk igjen. Alle forstår hverandre, og de har fått et innblikk i hva som skjedde på pinsedagen.

Etterpå forteller læreren at pinsevennene har et annet syn på pinsefortellingen. De ser på det som skjedde på pinsedagen som tungetale. Klassen har enda ikke gått dypere inn på Den Hellige Ånd, men læreren forklarer kort at tungetale er noe noen mennesker kan få hvis de blir fylt av Den Hellige Ånd. Som oftest ser pinsevennene på tungetale som et eget språk mellom seg selv og Gud, som ingen andre forstår. Men på pinsedagen var det litt annerledes. Da fikk disiplene tungetale som gjorde at alle forstod hva de sa. Det er viktig at læreren får fram at det er mange forskjellige måter å se på tungetale. Tungetale kan også være at en person får et budskap i tunger og en annen får tydningen.

Økt 2 – 45 min: Tekstanalyse av en salme

Mål:

Etter økten skal elevene vite:

- Hvorfor Salme 220 brukes under pinsen. De skal kunne se at viktige poeng i salmen er at Den hellige Ånd gir mennesker kraft, både til å tale i tunger og til å forkynne budskapet om Jesus.

- Hvorfor pinsedagen kalles kvitsunndag på nynorsk. Dette er relevant, da det sier noe om hvilke tradisjoner man før hadde på pinsedagen.

For å se om elevene virkelig har skjønt hva som skjedde på pinsedagen får elevene utdelt salme 220 fra Norsk Salmebok. Det er en av de mest brukte salmene under pinsen. Denne salmen skal de analysere i forhold til pinsen, og finne ut hvorfor det er en salme som brukes i kirken under pinsehøytiden. Da bruker vi på en måte musikk som arbeidsmetode. Salmen er skrevet av N.F.S. Grundtvig og Elias Blix og består av 9 vers. Vi velger ut 6 vers til elevene (se vedlegg 2).

Klassen sitter i rekker med to og tre på siden av hverandre. Vi lar dem arbeide med salmen sammen med dem de sitter på siden av. Da kan de komme med innspill og opplysninger til hverandre. I en klasse får elevene ofte med seg forkjellige ting, og ved å arbeide sammen kan de lære av hverandre. Ved at elevene har forskjellige religiøse identiteter har de også forskjellige syn på ting og oppfatter ting forskjellig. Det kan være spennende for elevene å høre hverandres tanker om hvorfor salmen brukes under pinsen. Det vil også gi dem øvelse i respektere og tolerere hverandres meninger. Å tolke salmen i forhold til pinsen betyr at de virkelig må tenke over hva de har lært så lang. Har de arbeidet godt i den foregående økten skal ikke denne oppgaven være noe problem. Noen kan også kanskje få en slags ”aha-opplevelse” ved å arbeide med salmen, og kanskje plutselig skjønne hva pinsefortellingen dreier seg om.

Vi viser til KRL-boka, side 17, som sier at elevene skal arbeide med musikk knyttet til kristendommen. Salmer er en viktig del av musikken i kristendommen. Ofte kan det være bra å la elevene få høre salmen eller sangen de skal arbeide med, spesielt hvis det er sanger de selv skal lære seg. Men siden dette er en salme de verken skal lære utenat eller synge selv, synes ikke vi det er nødvendig at de trenger å høre melodien. Da vil de også kunne fokusere mer på selve teksten, som ofte er det viktigste med hele salmen. Vi velger å ikke synge salmen. Å synge en religiøs sang kan for mange være veldig vanskelig og føles helt galt. Når vi da skal arbeide med religiøse sanger er det bra å bruke tekstanalyse. Religiøse sanger er laget for å være forkynnende, men ved tekstanalyse blir sangene brukt til noe annet enn forkynnelse. Da brukes salmeteksten til å understreke den faglige kunnskapen elevene skal lære. Vi har også vært bevisst i valg av salme. Vi ville velge en salme som brukes mye under pinsen, men den måtte samtidig ikke ha et for sterkt appellativt innhold. Da er det viktig å bruke en salme uten” jeg-vinkling” i teksten. Vi syntes denne salmen passet bra, og det blir en ekstra utfordring for elevene at den er på nynorsk. Det blir en slags tverrfaglig oppgave mellom norsk og KRL, siden analyse og tolking av tekster er en viktig del av norskfaget. Skal en bruke musikk som arbeidsmåte vil mye av det fungere best i en tverrfaglig sammenheng (Sødal (red), 2003).

Etter at elevene har arbeidet med salmen, vil klassen i felleskap snakke om hva de har kommet fram til. Læreren har salmen på et lysark slik at klassen ved hjelp av dialog kan gå gjennom hele salmen. Læreren må la elevene få komme med forskjellige synspunkt på hvorfor salmen brukes under pinsen. Vi håper da elevene har klart å nå det første målet for økten. Videre kan læreren nevne kvitsunndag, og forklare kort rundt dette. Arbeidet med denne salmen er også en fin start til et videre arbeid om Den Hellige Ånd. Spesielt hvis man tar utgangspunkt i verselinjen om at Ånden kom som Jesu Kristi tolk. Når temaet er pinsen er det viktig at elevene også får undervisning om Den Hellige Ånd. Har de ingen tenker om hva Den Hellige Ånd er, blir det også vanskeligere å forstå beretningen om pinsedagen.

Økt 3 - 90: Den Hellige Ånd

Mål:

Etter økten skal elevene vite:

- Hva som står skrevet i Joh. 14, 15-26, der Jesus gir disiplene et løfte om Den Hellige Ånd.

- Hva Den Hellige Ånd er. Kunne forstå hva det betyr at Ånden blåser dit den vil, at Ånden er Jesus sin talsmann/advokat og at Ånden gir påfyll og kraft. De skal også kunne se det i sammenheng med Gud som skaper, frelser og virker.

- Hvilken betydning Den Hellige Ånd fikk for disiplene.

Selv om de fleste har hørt om Den Hellige Ånd, er det likevel ganske vanskelig å vite hva det egentlig er. Å lære om Den Hellige Ånd er ofte vanskelig for voksne, og da sier det seg selv at det er vanskelig for 9. klassinger. Men selv om det er vanskelig vil vi at elevene skal få en forståelse for hva det dreier seg om. Undervisningen om Den Hellige Ånd bør starte ved at elevene leser fra Johannesevangeliet, kapittel 14, 15-26. Det er bra at elevene konkret får vite hva Jesus sa om Den Hellige Ånd, og skjønne at Ånden er Jesus sin talsmann. Mye fra kapittel 14 til kapittel 17 handler om hva Jesus sier om Den Hellige Ånd, men vi tror det kan bli litt mye å lese for en 9. klassing. En del av det er ikke relevant i forhold til temaet, og da det kan virke forvirrende på en del elever i forhold til hva som er viktigst i teksten. Vi synes det er best at fokuset ligger på den delen som omhandler løftet om Den Hellige Ånd. Ved å da ha lest denne teksten og beretningen om pinsedagen, har elevene nå et grunnlag til å kunne forstå den videre undervisningen om Den Hellige Ånd.

Læreren vil videre snakke om Den Hellige Ånd til klassen. Vi tror dette er det beste fordi det vil være vanskelig for elevene å kunne finne informasjon om dette på egen hånd, dessuten fører det til at læreren selv vet hvilken kunnskap som blir gitt til elevene. For å få dette med Den Hellige Ånd til å ikke virke så ”svevende” og mystisk, kan læreren starte med en enkel setning som dette: ”For at menneskene skal kunne tjene Gud, trenger de en kraft som styrker dem og hjelper dem til det. Denne kraften er Den Hellige Ånd”. Da vil begrepet ”Den Hellige Ånd”, med en gang bli litt mer håndfast. Ut i fra dette kan da læreren snakke videre om hvilke andre roller Ånden har, og gjerne konkretisere det ved bruk av forklarende bilder på lysark. Bruk av bilder er en av de mange arbeidsmåtene i KRL, og da har elevene noe å forbinde de forskjellige begrepene med. Læreren kan også nevne dette med nådegaver, og forklare kort rundt det. Da kan elevene skjønne litt mer av hvordan Den Hellige Ånd handler i menneskene.

Når læreren skal forklare hva som menes med Gud som skaper, frelser og virker, kan man gjerne tegne en slags ”tidslinje” på tavla som viser disse periodene:

Gud som skaper Gud som frelser Gud som virker

Faderen Jesus Den Hellige Ånd

Dette vil kunne hjelpe elevene til å forstå på hvilken måte Gud har vært og er aktiv. Det kan også hjelpe elevene til å forstå hva det vil si med Den Treenige Gud. Men læreren må samtidig passe på at elevene ikke oppfatter det som at Gud bare er på én måte, i en bestemt periode. Læreren må få fram at Gud er alt dette på en gang, men at hver periode sier mer om hvordan Gud møter tidens mennesker.

Denne undervisningen skal ha gitt elevene nok kunnskaper til å arbeide individuelt med dette spørsmålet:

Hvilken betydning fikk det for disiplene å bli fylt av Den Hellige Ånd?

Dette er et spørsmål som krever tanker og refleksjoner fra elevens side, både i forhold til Den Hellige Ånd og pinsefortellingen. Dette spørsmålet vil få dem til å kunne bruke det de har lært om Den Hellige Ånd, og se det i et menneskelig perspektiv. Vi håper de vil kunne oppfatte en del av den ”forvandlingen” disiplene plutselig fikk. Videre vil vi ha en dialog i klassen om hva elevene har kommet fram til. ”Hensikten med dialog er å skape forståelse og innsikt, ikke å overbevise ved hjelp av argumenter” (Sødal (red) 2003, s 210). Da kan vi både bruke spirituell dialog og nødvendig dialog. Vi tar først en spirituell dialog rundt spørsmålet, hvor elevene kan komme med sine tanker og refleksjoner om dette. Etter hvert går det over til en mer nødvendig dialog hvor klassen får en felles forståelse om hvilken betydning Ånden hadde for disiplene.

Som lærere må vi også være forberedt på at elevene vil komme med vanskelige spørsmål. Når vi jobber med et tema som pinsen er vi gjerne spesielt utsatt, fordi dette er et tema som mange kan veldig lite om og har mange spørsmål til. Vi må også passe på at vi ikke går altfor dypt ned i problemstillinger om Den Hellige Ånd. Som oftest er det bra å gå i dybden, men gjerne ikke akkurat her. For det første er det en vanskelig ting å undervise og lære om, og for det andre er dette med Den Hellige Ånd en veldig personlig del av kristendommen.

Økt 4 - 90: Pinsebevegelsen

Mål:

Etter økten skal elevene vite:

- Hva som er karakteristisk for pinsebevegelsen

- Hva som er sammenhengen mellom pinsen og pinsevennene og vite hvorfor de kaller seg pinsevenner.

Når temaet er pinse synes vi at det blir naturlig å trekke inn pinsebevegelsen. Når elevene først har lært en del om pinsen, vil det bli lettere for dem å forstå hva pinsevennene står for. I KRL-boka under kompetansemål etter 10.årstrinn står det at elevene blant annet skal lære om pinsebevegelsen. Å lære om andres tro kan hjelpe elevene til å tolerere hverandre. ”Kjennskap til ulike religioner og livssyn, etikk og filosofi er en viktig forutsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros- og livssynsgrenser” (KRL-boka 2005:9). Vi mener også at dette er spesielt relevant da vi har en pinsevenn i klassen.

Vi har valgt å ha lærerstyrt undervisning i første del av økten. Læreren skal ha en forelesning, med mulighet for dialog med elevene, der hun redegjør for hvorfor pinsebevegelsen kaller seg pinsevenner, og der hun hjelper elevene med å se sammenhengen mellom pinse og pinsebevegelsen. Læreren viser også til tungetale som en viktig del av denne sammenhengen. Vi ønsker at elevene skal tilegne seg kunnskaper om emnet, før de skal jobbe videre på egenhånd. Vi vil med dette prøve å gjøre elevene interesserte i å lære mer om pinsebevegelsen.

Vi deler nå inn klassen i 5 grupper, med 4 elever på hver gruppe. Hver gruppe får utdelt et tema, som de skal forsøke å finne mer informasjon om. Vi legger opp til at elevene skal få bruke skolens bibliotek, og et datarom med tilgang til internett. Temaene vi har valgt er:

Hvordan det hele startet
Gudstjeneste/møteform
Dåp
Misjon
Utbredelse i Norge og verden

Vi synes dette er relevante og viktige temaer for å forstå hovedtrekkene hos pinsevennene. Vi vil at elevene skal finne informasjon om sitt tema og lage et lite miniforedrag, der de kort forteller om det de har funnet for resten av klassen. Dette er for at de skal få et dypere innblikk i hva som er karakteristisk for pinsebevegelsen, og for at de skal lære seg å bruke IKT som verktøy i KRL. Vi viser til KRL-boka 2005, side 18. Dette er en arbeidsform elevene er godt kjent med.

Vi velger å dele elevene inn i grupper for at de skal få muligheten til å fordype seg i et tema. Dette må de forstå for så å kunne formidle det videre til resten av klassen. Vi setter det som et krav at alle på gruppa må si noe i foredraget. På denne måten prøver vi å unngå at noen på gruppa ”melder seg ut”. Vi vil også oppmuntre til at de skal lære seg stoffet utenat. Dette fordi det er mye mer interessant og lærerikt for elevene å høre på en som forteller, istedenfor en som bare leser opp noe. Slik lærer de av hverandre. Det er også vist at man lærer best ved å undervise andre. Vi tror ikke det skal være noe problem for elevene å lære seg dette utenat, da det skal være korte foredrag på ca. 5 minutter.

Vi vil at elevene skal lære seg å bruke IKT som verktøy i KRL-faget. Vi viser til KRL-boka 2005, side 41. Det er flere grunner til at det er nyttig å bruke IKT i KRL. IKT gir tilgang til store mengder informasjon og utkonkurrerer på mange måter de mediene skolen er vant til å bruke. Det er både raskere, billigere og plassbesparende å bruke internett som informasjonskilde, i forhold til bøker, filmer og lignende. IKT gjør det også mulig å kommunisere på flere måter enn før, både skriftlig, muntlig og med bilder. Med IKT er det også lettere å publisere egen informasjon. (Sødal, 2003) Vi velger i dette undervisningsopplegget å bruke IKT som informasjonskilde. Ved noen raske tastetrykk kan elevene finne informasjon på sider som www.pinsebevegelsen.no og http://no.wikipedia.org/wiki/Pinsebevegelsen. Det er imidlertid viktig å oppfordre elevene til å være kritiske til kildene.

Økt 5 – 45 min: Plakat

Mål:

Etter økten skal elevene kunne:

- gjennom sin egen uttrykksmåte, på en plakat, gi en framstilling av hva de mener er det viktigste i temaet om pinsen, og gjennom denne vise hva de har lært.

Den siste økten vil vi at elevene individuelt skal lage en plakat der de viser hva de mener er det viktigste i temaet om pinsen. De får velge selv om de vil skrive, tegne, male, klippe og lime eller lignende. Slik får vi elevene til selv å ta stilling til temaet. De må virkelig tenke igjennom det de har lært, for å kunne gi uttrykk for dette på en plakat. Estetiske arbeidsmåter er viktig for elevene og deres personlige utvikling. I den generelle delen i læreplanen står det om ”det skapende mennesket” og at elevene skal få utfolde sine skapende evner. Å jobbe skapende på denne måten viser også tverrfaglighet i forhold til kunst- og håndverkfaget. (Sødal (red.), 2003). De får 45 minutter på skolen, men må også arbeide med dette hjemme.

Vi mener denne arbeidsmåten også tar hensyn til at elevgruppen er sammensatt av elever med forskjellig religiøs og ikke-religiøs bakgrunn. Vi må være klare på at det estetiske skal være et redskap til å forstå pinsen kognitivt, og at elevene ikke nødvendigvis må tro på det for å kunne lage en slik plakat. Her har de også mange muligheter i forhold til uttrykksmåter, og de kan selv finne en uttrykksmåte de føler seg komfortabel med. Dette gir en ordentlig avslutning om temaet pinsen.

Avslutning

Vi har laget et undervisningsopplegg som vi mener er lærereikt for elevene. Vi tror det vil gi dem utfordringer og et bredt grunnlag for å forstå hvorfor vi markerer pinsen. Pinse er et vanskelig tema, blant annet fordi Den Hellige Ånd spiller en stor rolle. Likevel tror vi at elevene har forutsetninger til å forstå temaet, og vi tror vi har laget et opplegg som passer til deres nivå. Vi håper at vi har laget et undervisningsopplegg som alle i klassen, uansett religion, er komfortable med. Vi håper at ved varierte arbeidsmåter vil kunnskapen bli varig. Det er tross alt et tema som vil være aktuelt hele livet. Vi har også lært mye av å arbeide med denne oppgaven, og det ar fått oss til å tenke mer over hvilke utfordringer som vil møte oss i KRL-undervisningen.

Litteraturliste:

Sødal, Helje Kringlebotn (red.) m.fl. (2003) Religions- og livssynsdidaktikk. Høyskoleforlaget.

Utdanningsdirektoratet: KRL-boka 2005

Norsk Salmebok (1985)

Kilder:

Bøker:

Bibelen

Utdanningsdirektoratet: KRL-boka 2005

Sødal, Helje Kringlebotn (red.) m.fl. (2003): Religions- og livssynsdidaktikk. Høyskoleforlaget.

Gaarder, Solveig (2003): En innføring i drama i klasserommet. Universitetsforlaget.

Kjørven, Ole Kolbjørn m.fl. (2005): Det nye testamentet. En innføring i utvalgte tekster. Fagbokforlaget.

Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (1996): Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen

Engelsen, Britt U (2005): Kan læring planlegges? Gyldendahl Akademisk Forlag.

Notater fra Gunnar Neegaard.

Internett:

”Wikipedia, Pinsebevegelsen” 15.02.2006 Online: http://no.wikipedia.org/wiki/Pinsebevegelsen

Hanssen, Vegard ”Pinsen” 08.02.2006 Online: www.mf.no/~vhanssen/pinsen.html

”Pinsebevegelsen i Norge” 13.02.2006 Online: www.pinsebevegelsen.no

”Bibelundervisning” 10.02.2006 Online: www.bibelundervisning.com

”LetsSingIt.com”14.02.2006 Online: http://www.letssingit.com/?/bjorn-eidsvag-babels-tarn-6tdjp2k.html

Vedlegg 1

Babels Tårn

Bjørn Eidsvåg

Det skulle bygges et tårn så høyt

at hele verden ville måpe av beundring

- et tårn som skulle vise hva mennesket kan klare,

et evig monument over menneskets forstand

Grunnmuren ble reist, og selv om ingen helt forstod det,

var alle sammen med og ropte bravo i kor

Talene var fine og løftene var mange

og en dag skulle tårnet nå dit englene bor

Ref:

Alle jobber – alle sliter

noen faller – de om det

noen er jo svake og klarer ikke farta

her må en streve for å henge med

ikke se ned

Og tårnet blir bygget i et utrolig tempo,

og høyden fascinerer alle de som er med

og kampen er stor for å være øverst oppe

selv om der er farligst om tårnet faller ned

Men ingen tror for alvor at tårnet kan falle

alle sliter innbitt mot et fjernt og ukjent mål

De skulle løfte sammen, men ingen ser til siden

hver og en har nok med å kjempe for seg sjøl

Ref.

Etasje for etasje kommer til og tårnet stiger

ingen spør hvorfor, for de vet at ingen vet

Ingen slipper fri fra den harde konkurransen,

alle har de lært at vitsen er å klatre høyt

Så høyt hat tårnet blitt og så lenge har de jobbet,

at ingen tror de gamle som forteller om en jord

med fossefall og sjøer og mennesker som lekte

i en hage som var full av vakre blomster og trær

Ref.

Vedlegg 2

Salme 220

Grundtvig/Blix

Frå himmelen Guds Ande fór, halleluja, halleluja,

og løyste tungeband på jord, halleluja, halleluja.

Han kom som Jesu Kristi tolk, halleluja, halleluja,

med nye tunger til kvart folk, halleluja, halleluja.

Han kjem med eld og kraft frå Gud, halleluja, halleluja,

til vitneher i nord og sud, halleluja, halleluja.

Kvarhelst dei vitnar rundt på jord, halleluja, halleluja,

der vert det liv ved Herrens ord, halleluja, halleluja.

For eld og kraft og ljos og fred, halleluja, halleluja,

høyr, Kristi kyrkje herleg kved: Halleluja, halleluja.

Så held då med sin høge gjest halleluja, halleluja,

Guds folk ein fager kvitsunnfest, halleluja, halleluja.

(NoS 1985:239-240)

Til toppen

Tilbake til gruppesiden