Tema 19 Diskuter ulike syn på hijab
Dette er et fagnotat med hovedvekt på de ulike syn på hijab. Det er generelt mange forskjellige tolkninger av hijab både innenfor islamistiske grupper og i det globale samfunnet generelt. Jeg kommer inn på ulike syn i det religiøse, det politiske og aktualiteten i det norske skolesystemet. Det har over lengre tid vært debattert om hvorvidt hijab skal forbys i skolen i mange europeiske land, blant annet Norge. Denne debatten skal jeg belyse i notatet.
Klesplagget hijab har lenge vært i medias søkelys. Dette på mange måter ”betente” fenomenet har engasjert både religiøse og ikke religiøse miljø. Samfunnet engasjerer seg der hijaben befinner seg. Er det en religiøs utring, et kvinneundertrykkende klesplagg, ny mote eller et symbol på aktiv religionsutøvelse?
Det er forskjellige skikker for hvordan kroppen og ansiktet skal tildekkes innenfor de ulike trosretningene i Islam. Noen retninger sier at kvinnen skal dekke hele sin kropp bortsett fra øynene. Noen retninger modererer det ned til å dekke kroppen og et hijab tørkle over hodet slik at håret er tildekket. Klesdrakten/plagget er forskjellige landene imellom. Hijab utbredt i Irak, burka utbredt i Somalia og niqab som er vanlig i Yemen.
Det er ingen aldersgrense for når jenter/kvinner skal begynne å bære hijab. Allikevel er det en allmen oppfatning i de muslimske miljø at denne skillelinjen går når jenta har nådd puberteten.
Koranen sier: "Du profet, si til
dine hustrer og døtre og de troendes kvinner at de skal svøpe om seg
kledningen. Dette er nærmest til at de gjenkjennes og ikke sjeneres. Gud er
tilgivende, nåderik." (Suret Alahzab, Ligaen. Vers: 59).
"Og si til de troende kvinner at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme, og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre, svigerfedre, sønner, stesønner, brødre, nevøer eller deres hustruer, eller sine slaver, eller menn som betjener dem, men er hinsides kjønnsbegjær, eller barn som ikke forstår seg på kvinners nakenhet. La dem heller ikke trampe med føttene slik at det kan erkjennes hva de skjuler av pryd. Omvend dere alle til Gud, dere troende, så det må gå dere godt!" (Suret Annour, Lyset. Vers:31). (
http://no.wikipedia.org/wiki/Hijab)
Teksten tolkes forskjellig av muslimer. Sunni muslimene anbefaler kvinner å gå med hijab, ei dekkende hette og at armer og ben også er tildekket. Andre har et sjal som i tillegg til å dekke håret dekker kinnene, slik at bare visse deler av ansiktet synes. En annen tolkning av teksten er at hijab betyr tekkelighet og måtehold i ordets generelle betydning. Dette betyr at hijab skal være en rettesnor og leveregler som gjelder for alle troende muslimer og ikke bare gjelder måten man kler seg på. I denne betydningen kan hijab ses på som en motsetning til haram som er ordet muslimene bruker for synd.
Tekstene gir også rom for forskjellige tolkninger, bla … til dine hustrer og døtre og de troendes kvinner… Skal teksten tolkes i retning slik at alle muslimske kvinner skal …svøpe om seg bekledningen… eller var det en spesifikk melding til Muhammeds egne koner og døtre.
I Koranen er det utviklet en egen lære om kvinners rettigheter og også om de begrensninger som gjelder for kvinners liv. Det er forventet at menn og kvinner skal fylle hver sine roller, hvor mannen er familiens overhode. Disse rollene gjelder også bekledningen, det er bare hender føtter som kan synes hos kvinnene mens det hos mannen gis større variasjonsmuligheter. Mange muslimske kvinner går i hijab fordi Koranen sier det, men også fordi det er identitetsskapende overfor resten av samfunnet (Grande: 122-23 2006). Og i samfunn der sekularisering er på fremmarsj kan hijab være en ytring som sier det motsatte. Det blir viktig for kvinnene, spesielt i ikke muslimske land, og vise at de er muslimer.
Det politiske aspektet
Et stort Oslo hotell brøt i 2001 likestillingsloven da de forbød sine ansatte å bruke hodeplagg i
arbeidet. Etter press både fra internt og eksternt hold er uniformsreglementet endret. En annen og større sak fant sted 24.06.2004 i den menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Leyla Sahin mot staten Tyrkia har skapt omfattende debatt både i Europa og ellers i verdenssamfunnet. Tyrkia fikk medhold i sitt forbud mot hijab i utdanningsinstitusjoner.
Jenta gikk til sak mot Tyrkia på det menneskerettslige grunnlaget å utøve sin religionsfrihet, Tyrkias lovgivning og universitetets reglement fikk til slutt medholdet. Denne saken er omfattende debattert også her hjemme. I slike saker hvor menneskeretten står overfor nasjonale lover vil være med på å styrke eller svekke de rammende lover/parter (www.utdanningsdirektoratet.no).
Dommen er viktig fordi norske domstoler er forpliktet i henhold til internasjonale traktater å respektere menneskerettsdomstolens avgjørelser. Dette vil si at i lignende saker, eksempelvis i en norsk skole er muligheten tilstede for at retten til å bære hijab for muslimske jenter kan bli underkjent ved dom. Her hjemme er mye av motstanden rettet mot at det er kvinneundertrykkende at muslimske kvinner er påbudt å bære hijab. Det passer ikke inn i vår ide hvordan et samfunn og demokrati skal fungere. På en annen side er ytrings og religionsfrihet rettigheter som vi krever i et demokrati. Denne tosidigheten er komplisert og vanskelig.
Hijab, aktuell debatt for lærere i Norge
Gjennom innvandring og
globaliseringen som dagens samfunn står overfor har inntoget av flerkulturelle
elever økt også på de norske skolene. Dette er først og fremst et fenomen i
byene. Debatten i Norge har blant annet dreid seg om hvorvidt hijab skal være
lov å bruke i det norske skoleverket. Denne debatten om forbud har gjort seg
gjeldene i resten av Europa også. Det er blant annet forbudt for skoleelever i
Frankrike å bruke hijab og i Tyrkia som vist ovenfor. På den andre siden er det
påbud for jenter/kvinner å bruke plagget. Iran, Irak, Pakistan og Saudi Arabia
er noen av landene der dette påbudet gjelder.
I Frankrike forsvares forbudet
blant annet med at det ikke skal være noen form for religionsfremmende
utrykk/symbol i det offentlige skolevesenet, dette gjelder ikke kun islam.
En situasjon kan være når en må
forklare ”Espen” at han ta av seg capsen når ”Saima” får ha på seg hijab på
sitt hode. Hvordan skal en lærer forholdet seg til en slik situasjon, i de
fleste tilfellene får ”Espen” beholde capsen på. Satt på spissen, skal en lærer
som synes hijaben er kvinnediskriminerende veilede elevene til å gjøre opprør mot
egen religion og hjem?
Debatten bør bygge på dialog mellom
de berørte partene hvor også muslimske kvinner må på banen. Som lærer bør ha en
forståelse av de forskjellige praksisene i forhold til bruk av hijab og en
generell respekt for de ulike synene. Det er viktig i religionsundervisning
generelt, men man bør kanskje være ekstra oppmerksom i saker som er aktuelle i
medienes søkelys. Å snakke med de berørte foreldre først er et tips og en
mulighet. Det er derimot ikke fremmet noe vedtak i Stortinget om forbud av
hijab i norsk skoler.
Avslutning
Debatten om hijab er både spennende og aktuell her i Norge og i resten av verden. Den har en klar religiøs referanse og den virker identitetsfremmende for de som bruker den. Andre mener at hijab er en tvangstrøye som er trumfet igjennom av menn for at kvinnen skal vite sin plass i samfunnet. Jeg har forsøkt å gi et innblikk i hvordan hijaben engasjerer mennesker og land i vårt globale samfunn. Jeg har sett nærmere på det religiøse og det politiske aspektet, samt aktualiteten i Norge. Integrering, ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling er ord som står viktig ikke bare i debatten om hijab, men i samfunnet generelt.
Drøftinga har en viktig dimensjon, da konflikten mellom religion, stat og politiske beslutninger kan virke sterkere enn på lenge. Hijab har en markant plass i denne diskusjonen og kommer til å ha det i tiden fremover.