Thompson, Hunter S. "Fear and Loathing in Las Vegas", London, Flamingo Modern Classic, 1993 (1971)





"We were somewhere around Barstow on the edge of the desert when the drugs began to take hold. I remember saying something like "I feel a bit lightheaded; maybe you should drive....."

Det er dette sitatet denne boken kickstarter med og helt fra begynnelsen er man oppe i full hastighet. Fra og med de første ordene og setningene blir man klar over at dette er en leseropplevelse utenom det vanlige; Dette er mer en litterær trip enn noe annet.

Hunter S. Thompson skriver en vanvittig stil som man ikke kan unngå å bli revet med av; Denne blandingen av saklig prosa og overdrevne syre-hallusinasjoner gjør at Thompson kanskje er den største representanten for Gonzo-litteraturen. Gonzo- begrepet var opprinnelig et begrep om Journalister som dro ut for å finne en sak; ikke for å dekke den. Ofte var de tingene de skrev om fullstendig Bogus og bare så lenge underholdningsverdien var høy , blåste man en lang marsj i resten. Etterhvert begynte skribenter som Thompson å skrive bøker om denne Gonzo-journalistikken, og dette ble kaldt Gonzo-litteratur (Ikke som Herman Willis som tror at Gonzo bare betyr kuult,esse!)

I "Fear and loathing in Las Vegas" skriver Thomson om seg selv , og alt i boken skal (visstnok) være genuint og selvopplevd. Boken er satt inn i en ramme som gir inntrykk av å være enslags road-movie i romanform , hvor det eneste målet " is to get the ultimate high" enten i form av en mere eller mindre Bogus- artikkel eller i form av " an extremely dangerous drug som i F.A.L.I.LV enten er: Eter (som sniffes) , Adrenalin eller Meskalin.

Jeg vil igjen tilbake til det å beskrive boken som en trip. Gjennom trip'en blir hovedpersonen (Thomson) både helt og antihelt , man føler både sympati og dyp avsky for ham; det han gjør er både logisk og dypt uforståelig. Dette virker kanskje litt merkverdig og uholdbart i en normal sinnstilstand, men i en rus vil dette ikke bare være plausibelt men også "make perfectly sense" . Nettopp ved en anerkjennelse av rusens( Trip'ens) sentrale rolle i denne romanen , kan denne boken oppleves; nemlig som en lesers trip.

Altså: Dette er en bok som kan tilfredsstille selv den mest blaserte lesers behov for intensitet, dog er det en lettlest og lettfattelig bok som inneholder mye humor og en mengde gags. Man ler av og med hovedpersonen , hvis man klarer å identifiserere seg med ham, og man tenker tanker som :"Dæven , hvordan har denne mannen funnet ut dette? " eller rett og slett "yeah". I Flamingo Classic serien får man også med på kjøpet en utrolig bra forside som setter agendaen for hele boken gjennom sin smørkremgule , blekklattete , badtrip-aktige forsidetegninger gjort av Ralph Steadman. Denne mannen er også ansvarlig for et knippe av psykedeliske , ville illustrasjoner gjennom hele boken gjort i enslags 70-talls monthy python-stil. Sinnsvakt! Og alt dette kan bli ditt for 70 kr hvis du er i Oslo og kan droppe innom Tanum, eller du kan bestille den på Tapir , eller hvis du er virkelig beit(og rik) prøve å få Bruns til å bestille den.


PS: Boka slutter litt tamt og man kræsjlander etter den utrolige rusen. Dog er det hensiktsmessig å spørre seg selv om det er mulig å ha en slik trip uten å krasje? (Bare Thompson selv og lugubre venner...kan svare på dette.....)

John L.Paulsen -98


diskurs - tidskrift for tverrfaglig tankespinn er et magasin for forskningsformidlig på lavere grad
hvis du har lyst til å bidra med stoff, kontakt oss på e-post diskurs@stud.ntnu.no eller besøk oss på web på