Går inn for profesjonsuniversitet

– Det avgjørende vil være om institusjonen har en klar faglig profil som skiller den fra andre institusjoner, mener rektor Sissel Østberg. (Foto: Erik Stewart)
Rektor slapp nyheten under torsdagens Fyr løs der rektoratet møtte tilsatte og studenter til debatt i Fyrhuset. Tema var Universitet eller høgskole? Hva er best for HiO?
– Det avgjørende vil være om institusjonen har en klar faglig profil som skiller den fra andre institusjoner, sa hun. – Rektoratet står fortsatt på dette som et overordnet standpunkt, men har likevel kommet til at vi vil anbefale at Høgskolen i Oslo endrer institusjonskategori.
Østberg kommer jeg til å anbefale styret å gjøre dette vedtaket som en del av strategiplanen for perioden 2008-2011.
– Ikke lenger prinsipielt skille
– I og med at Høgskolen i Agder nå er blitt universitet er universitetsbegrepet i Norge endret. Forskjelligheten innenfor universitetskategorien er så stor at det ikke lenger er noe prinsipielt skille mellom universitetene og de mest ambisiøse av høgskolene, fortsatte Østberg. Hun nevnte blant annet HiOs eksisterende og planlagte doktorgrader i tillegg til sterk satsning på FoU og mer volum i masterstudiene.
Østberg trakk også fram det tredelte systemet innen europeisk høyere utdanning med de store universitetene, de nye mellomstore universitetene og institusjoner som i hovedsak tilbyr studier på bachelornivå.
– HiO tilhører allerede mellomkategorien, på linje med de nye universitetene i Norge, selv om vi ennå ikke har mer enn en Ph.D.-grad. Allerede i dag bruker vi ofte betegnelsen University of Applied Sciences i internasjonal sammenheng.
HiOs egenart
Sissel Østbergs slapp nyheten etter en runde der flere debattanter la fram sytt syn om HiO bør være høgskole eller universitet. Blant debattantene var høgskolelektor Vibeke Bjarnø (Avd. LU), Nestleder i Studentparlamentet Gunnhild Orten, førstelektor Helge Høivik (PUS) og professor Anders Breidlid (Avd. LU).
– Er det slik at en høgskolestudent er dårligere rustet enn en universitetsstudent? Hvorfor ikke bli flinkere til å bygge på sin merkevar? Hvordan skal balansen være mellom bachelor- master- og doktorgradsutdanninger spurte Orten.
– Situasjonen i dag er annerledes enn bare for noen år siden med de nye universitetene, sa Breidlid og argumenterte til fordel for universitetsstatus. – Jeg tror vi ikke har noe valg.
Bjarnø og Høivik argumenterte mot å bli universitet og uttrykte bekymring for blant annet å miste egenarten.
– Jeg mener masseuniversitetet er i krise, sa Høivik.
– Jeg tror det er mye mer å tjene på å være annerledes. Hva så om vi blir den eneste høgskolen i landet, da blir vi veldig spesielle, sa Bjarnø.
– Det ikke er noe i veien for at HiO kan beholde, og styrke, sin egenart og sin faglige profil også som profesjonsuniversitet, understreket Østberg i sitt innlegg og siktet til Høivik og Bjarnøs bekymring for at HiO kan miste sin egenart.
– Vi kan ikke bli et breddeuniversitet, men vi må finne vår nisje, understreket Østberg.
[Erik Stewart]
Les mer
- Hele argumentasjonen til rektor Sissel Østberg (Rektors hjørne)
- Oslo kan få nytt universitet (Aftenposten.no om universitetsplanene)
Leserkommentarer til artikkelen
På tide!
Dette var på tide. Hvorfor skal Oslo være den eneste byen som ikke vil gjøre sin høgskole til universitet?
Selvfølgelig kan man innvende at det hele er en narraktig kamp om status, og at fagenes innhold er det viktigste. Men status og ressurser følger hverandre i disse tider. En eventuell narraktighet kommer ikke fra oss, men fra tidsånden. Siden alle andre har begynt å konkurrere om denne statusen, folka som gir status og ressursene som følger med for lenge siden, vil det være idiotisk å melde seg ut av konkurransen.
I Aftenposten er noen redde for at vi skal bli tvunget til å drive for mye med teoretisk forskning. De må ha et merkelig forhold til teori. Teorier er praktiske redskaper, og ingenting annet. Det er ingen vits i å jobbe med teori som ikke er nyttig. Hvis en teori er unyttig eller villedende må man forkaste den, og argumentere for det. Det er faktisk det som er kjernen i vitenskapelig aktivitet! De som kommer med slike innvendinger må ha dårlig grep om egen teori.
Hvis man mener at fagartikler ikke leses, kan man jo bøte på dette ved å begynne å lese noen av dem selv. Det er også lov å skrive på en leselig måte. Vi arrangerer formidlingskurs her på Høgskolen. Og kampen mot tellekantsystemet er på ingen måte avsluttet.
Konkret
Jeg synes det var fint å få en eksplisitt avklaring av hva HiO's ledelse ønsker. Dens standpunkt lå vel også allerede i kortene i det utkastet til strategiplan som nå er på høring. Hvis det så går slik at Stjernøutvalget foreslår - og så får antatt - at høgskolene kan døpes om når de har 1, - en -, Ph.D.-utdanning, blir det hele oversiktlig og greitt. Så er vi alle blitt universitet og kan ta fatt på mer betydningsfulle ting.
Det betyr ikke så mye (jfr. journalistens feiltolkning og Magnes kommentar), men for ordens skyld kan jeg - for egen del - godt gjenta det jeg har hevdet i diskusjonen om dette et par års tid: Profil er viktigere enn navn. Magne mener kanskje det motsatte? At det viktigste er at vi blir universitet uansett hva vi da må drive med? Eller?
Men som sagt: Denne (ufruktbare) diskusjonen er vi altså heldigvis nå forbi. Det det gjelder om framover er å *konkretisere* hva vi mener med profesjonsprofil.
Her er det ikke tilstrekkelig med formuleringer som "mer av", "økt", "satsning på", "orientert mot" osv. osv. som utkast til strategiplan desverre så langt er litt for preget av.
På samme måte som HiO i sin strategiplan er entydig på at det skal være 3 - tre - Ph.D.-programmer, bør vi være like entydige på operasjonalisering av *andre* satsninger.
En konkret diskusjon om dette ser jeg fram til med stor optimise og spenning.
Ikke ta så lett på det!
Jeg er hverken redd for å lese teori eller å bruke teori. Men jeg vil ikke jobbe med teori som en resirkulert versjon av Blindern fra 60-tallet! Men bruke teori på praksis der det er nyttig og nødvendig. Det som er det vikitgste for meg er hva vi gjør i praksis. Våre praksisresultater. For å få til det, må en holde fokus på vanskelige problemer i lang tid og under sterk motstand. Er i mot at folk sitter og prater om praksis uten å være en del av den, ha et praksisfelt, og da ikke kan forstå den innenfra. Det er her vi virkelig kan vise at vi er annerledes!
Vi er nødt til å tematisere at vi har en annen profil, vi må tydeliggjøre dette for oss selv og andre! Det er ikke noe som skjer av seg selv. Jeg er også nokså sikker på at det vil være mange motkrefter i denne debatten, det er nok mange ved HiO idag som ønsker seg et så tradisjonelt og akademisk universitet som mulig.
Jeg vil også legge til at jeg har vært ved en rekke internasjonale konferanser, og har observert mange både papere og presentasjoner med gode innhold. Men ser til min fortvilelse at de oftest er pressa inn i en akademisk form som de teoretiske praktikerne ikke passser inn i. Mange av disse paperne er i realiteten studentøvelser (sjangerøvelser) som egner seg best i et klasserom med 25 tilhørere. Ihvertfall i en annen publiseringform enn det som i dag gir uttelling.
Kostnad, budsjett og finansiering?
Det er helt konkret og veldefinert arbeid som må utføres på alle nivåer av HiO for å oppnå universitetsstatus. Dette arbeidet vil ha en kostnad. Har man laget et plan for hvordan dette skal finansieres?
Intet er så praktisk som en god teori
Rektor har truffet tidsånden ved å gå inn for at HiO skal bli et universitet. I løpet av kort tid, vil flere av avdelingene ha interessante doktorgradsprogrammer som knytter seg opp til de mange masterutdanningene som finnes på HiO.
Det er et problem i internasjonale sammenhenger når ansatte ved en høgskole samarbeider med andre land. I Sverige er for eksempel Halmstad "university", mens Oslo er et "university college". Dette gir feil signaler når vi befinner oss på samme internasjonale arena.
Jeg vil minne om John Deweys kjente utsagn: Intet er så praktisk som en god teori. Det peker på sammenhengen mellom teori og praksis som begreper som utfyller og forutsetter hverandre og ikke som dikotomiske størrelser. Forestillingen om at teoriutvikling foregår kun på universitet mens praksis utvikles på en høgskole, er oppfatninger som ikke har basis i den virkelige verden.
Irene Levin
Teori = Praksis ?
Jeg tror vi bør føre denne diskusjonen også på andre måter, men kan ikke dy meg: Nei. Teori er ikke praksis. God teori er ikke god praksis.
Nå er det kanskje ikke så mange som mener akkurat det.
Men det *er* mange som mener at først (og viktigst) er forskningen for det er der en utvikle nye ideer og så kommer praktikerne på nivået under og setter dem ut i livet (jfr. OECDs omtale av dette i Frascati-manualen - der det jo forøvrig også skinner gjennom en løpende drøfting av hvordan dette kanskje ikke er den beste måten å forstå det hele på ...).
Konsekvensen av et slikt syn er at når en først har fått "definisjonen" for løsningen av et problem, så er problemet - "per definisjon" - også løst. Slik er det ikke.
Dessuten: Den dominerende (i omfang og praktisk betydning) *og* holdbare innsikten kommer ikke fra forskning, men fra "livsverdenen" (=hverdagslivet, den erfaringsbaserte kunnskapen). Formell forskning betyr naturligvis også svært mye, men på en annen måte. Det ville være trist om ledende forskere på HiO ikke skjønner eller vil forholde seg til det. Spesielt når vi nå ventelig kommer til å arbeide ved et profesjonsuniversitet.
"Classical science equates experimentation with running
controlled (lab) experiments .. (but one) ..also benefits from deployment studies (field trials) that involve building and running prototypes subjected to real use. (To build or develop something) and watching it run thus helps us identify implicit assumptions, the need for different kinds of functionality, surprising behavior, and unexpected limitations. In this sense, working with experimental systems is like constructing a building; engineering principles tell us whether the design is sound, but we need to build it and use it to decide how well it serves its purpose." (Peterson/Pai: Experience-driven Experimental System Research CACM Nov 2007)
Ikke bland fagord med politikk
Jeg finner assosiasjonen mellom "teori" og universitetsstatus noe merkelig. Først: vi trenger ikke være flau over begrepet "teori" eller "abstraksjon" (som er påpekt viktige redskaper for alle) -- lingvister har f.eks. demonstrert nokså overbevisende at det er menneskets evne til abstraksjon som har ført til alle de moderne språkformene idag. Selv en snekker må abstrahere og skape modeller i sitt hode for å skape noe; det er bare kreativitet. Nei, ordet brukes her som et politisk objekt og ansatte i høyere utdanning bør kunne heve seg over slikt.
Vi er verken et godt universitet eller høgskole hvis vi fordummer faglige og pedagogiske begreper og offrer dem for å vinne politisk poeng. La oss ikke late som vi er dummere enn vi er foran studenter og samfunn. Institusjonens kompetanse og dens friheter er viktigere enn merkelappene.
JA!
JA til praksisnære profesjonsutdanninger - JA til praksisnær forskning JA til et profesjonsuniversitet. Stor takk til rektoratet for en modig, viktig og avklarende stillingstaken
Nina Rigault




