Oslo-vestkant og Adelsten Ingrid S. Pedersen (29) går på media hovedfag, og aner ikke hvor mye penger hun bruker på klær. – Nei guddameg, jeg er bare sånn medium bevisst på hva jeg har på meg. Nå har jeg denne Adelsten eller Cubus-genseren på meg, og så en Gucci-bag da. – Jeg tror klærne mine uttrykker komfort, litt feminitet, og at jeg har det behagelig. Jeg tror ikke det synes hvilket fakultet jeg studerer ved, for SV er veldig sammensatt. Media er nok mer konservativt enn for eksempel sosialantropologi. Litt vestkant-Oslo, kanskje.

 

 

Billig svart med dyre detaljer Michael Brune (25) er juss-student på 4. avdeling, og kler seg i helsort. – Jeg prøver å la være å bruke for mye penger på klær. Denne genseren er fra H&M, der har de litt billige kopier av dyre klær. Men skoene er dyre, sier han og viser frem Camp-skoa sine. – Jeg er bevisst på hva jeg tar på meg. Jeg liker ihvertfall å tro det selv. Men hva andre synes, tenker ikke Michael mye på. – Nei, mer hva det gir meg. Klær har ikke noe egenverdi. Jeg føler i hvertfall ikke noe press. Jeg er nok ikke den stereotype juss-student.

 

---

Akademisk mote

Fortel du Helen korleis du kler deg, så seier ho kven du er. Iallfall nesten.

Etter å ha forska på temaet klede og identitet i tre år, leverte Helen Kjepso i februar i år si hovudoppgåve i etnologi om «klede som estetisk uttrykk for kulturell identitet».
– Mitt inntrykk er at folk er svært bevisste på korleis dei kler seg. Klede er trass alt det ein har tettast inntil kroppen, det er med andre ord ganske intimt. I oppgåva mi trakk eg linjer heilt attende til slutten av 1800-talet. Det var på denne tida individualismen vaks fram, saman med tanken om at identitet ikkje er noko som er bestemt på førehand, men noko som kan skapast og formast alt etter som.
Helen opererte med tre ulike kategoriar klesuttrykk, alle har si sitt opphav frå slutten av 1800-talet, men er, ifølgje Helen, vel så relevante i dag sjølv om dei har endra noko karakter på desse hundre åra.

Bohemen og borgarskapet
– Fyrst så har ein bohemen. Bohemen er frilynt, ukonvensjonell og ikkje redd for å bryte grenser. Han er gjerne idealistisk og i meir eller mindre opposisjon mot storsamfunnet, noko han demonstrerer med kleda sine. Bohemen er ofte godt representert blant studentmassen, men mine studier viste at bohemane har ein tendens til å endre stil når dei kjem ut i arbeidslivet. Overgangen frå studenttilværet til arbeidslivet blir dermed også ein overgang i klesstil, dei blir meir borgarlege. Borgarskapet kler seg meir nøytralt og korrekt, og er ikkje ute etter å skape oppsikt eller få merksemd. Nøytraliteten i klesvegen symboliserer at det ikkje er kleda og fyrsteinntrykket som er det sentrale, det er personen bak kleda ein skal fokusera på. Dressen er eit klassisk borgarleg plagg som er blitt godt etablert i klesmarknaden sidan han gjorde sitt inntog på slutten av 1800-talet. Det er denne fleire av dei tidlegare «bohemane» vert skikkeleg introdusert for når dei kjem ut i det verkelege livet.

Leikeadelen
Den tredje kategorien er den minste og kanskje også den særaste. Helen kallar han «dandyen».
– Dandyen representerer ein meir jålete stil. Også denne kategorien oppstod mot slutten av 1800-talet i dei øvre sosiale lag; «leikeadel» blir han også kalla. Dandyen søker bevisst å distansere seg frå den folkelege hop, og er veldig opptatt av å ivareta ein eigendefinert stil og eleganse. I høve til klede er dandyen opptatt av adeleg-inspirerte pyntegjenstandar som til dømes silkeskjerf.
– Kvifor legg folk om stilen når dei er ferdige med å studere?
– Mange føler eit behov for å distansere seg frå studenttilværet. Dei har studert så lenge at dei rett og slett er klar for noko anna når dei er ferdige. Dessuten er dei mest relevante yrkene for folk med lang utdanning ofte meir tilpassa den borgarlege stilen.
– Kva med dei som forblir bohemar?
– Det er dei eg kallar Jæger-bohemar. Folk som var bohemar som unge og som forblir lojale mot desse ideala også seinare i livet. Desse kan også skifte klesstil, men vil ikkje fylgja moten og har ofte ein forakt for «mainstream» og konsumsamfunnet. Jæger-bohemen tener på at ungdomsidealet står så sterkt for tida. Ungdomsidealet representerer positivitet, nytenking og progressivitet. Dette er verdiar som vert stadig viktigare ute i arbeidslivet, det å vera oppdatert og framtidsretta er ekstremt viktig for tida. Det er in å vera trendy, for å seia det på den måten.

Geir Zahl
Geir.Zahl@student.uib.no