SØSTERSKAP: Zamilas søstre i egyptisk chaby, en røff gatedans.

– Magedans er en skikkelig jentegreie, en fellesskapsting. Vi danser for å ha det gøy sammen, sier den magedansende studenten Lina overbevisende. Dansegleden er tydelig hos alle kvinnene i treningslokalet med store speil på veggen. Her vrikkes, svinges og svaies det i hofter og hender. Smykker klirrer i takt med valker og buktende bevegelser. Tre dansende religionsstudenter har en misunnelsesverdig kontroll på hoftepartiet, og på en rekke kroppsdeler jeg ikke ante at man kunne bevege isolert. Isolering av enkeltbevegelser er en helt sentral teknikk i den grasiøse og stilfulle dansen. Håndbevegelsene i dansen minner om slangens smektende smidighet. I Østen representerer slangesymbolet kraft og visdom.
– Det er så mange fordommer mot å vise seg frem som kvinne. Det er liksom ikke bra å fremheve det feminine, sukker Sigrid Sylte. Onsdag er øvelseskveld i magedansforeningen Zamila. Ordet betyr søsterskap eller kvinnelig fellesskap. I dette fellesskapet trenger ingen å slåss med Snehvit om hvem som er vakrest i speilet. De ser heller etter det vakre hos hver enkelt. I disse slankehysteriske tider er slike uttalelser befriende og oppløftende.

MAGERULLING: – Går det muskler sidelengs i magen også? undrer Linda Sofie Øye (til venstre). Alle foto: Siv Johanne Seglem

Tilslørte halvsannheter
Magedans er omspunnet av mange myter om undertrykte kvinner. Orientalsk dans har røtter helt tilbake til oldtiden. Opphavet er dyrking av fruktbarheten som religiøst mysterium. Dansen er en hyllest til livet og musikken og har sterke innslag av erotiske og sensuelle elementer. En av mange forestillinger er derfor at dansen ble laget for å hisse opp menn. ‹‹[Hip-dance is] the voice of sex crying in the wilderness», skrev engelskmannen Douglas Sladen i 1906. Få vet at den orientalske dansen først og fremst er kvinners dans for kvinner, og ikke beregnet på menns sultne blikk.

Kroppsbevissthet
På spørsmål om bevissthet og holdninger til egen kropp, hevder de bestemt at magedansen ikke har endret noe. Etter en kort diskusjon ombestemmer de seg:
– Du blir kjent med kroppen din og får bedre kroppsholdning, sier Lina.
– Jeg tenker mest på hvordan kroppen min beveger seg når jeg danser, og ikke på hvordan den ser ut, istemmer Linda Sofie Øye.
Mange tenker «vulgært» når de hører ordet magedans, og det liker jentene dårlig. De er lei av å måtte oppklare rare forestillinger folk har om magedans. Alle de tre studentene er opptatt av kvinnekultur, men er usikre på om de vil trekke inn feminismebegrepet.
– Jo, vi kan vel kalle oss feminister. Gladfeminister, sier Lina til slutt fast.

«HOFTIG». Isolering av enkeltbevegelser, spesielt rundt hoftepartiet, er et viktig prinsipp i magedans.

– Magedans passer for alle kvinner, uansett form, alder og størrelse. De spesielle bevegelsene gjør hoftene og ryggraden smidigere. Enkelte leger anbefaler magedans for folk med ryggproblemer og i forbindelse med svangerskap og fødsel. Det er kjempegod trening fordi vi trener alle de små musklene, reklamerer Inger Lise. Foreningen startet i sommer, og teller allerede 35 kvinner - alt fra gymnasiaster til bestemødre. Mens toner fra strengeinstrumenter siver ut fra kassettspilleren gjør danserne seg klar til en chaby, en egyptisk form for gatedans. Latteren stilner og slørene løftes.

Tekst: Ann-Cecilie Siggstedt
acsiggstedt@hotmail.com

Zamila

Arrangerer nybegynnerkurs, treningskvelder og temakvelder i Bergen Internasjonale Kultursenter. I boka «Veiled Half-Truths» dokumenterer Judy Mabro vestlige reisendes forestillinger om kvinner fra Midt-Østen.