Nå for tiden tenker jeg stadig mer på de gamle. Jeg tenker at det skulle være godt å være en av de eldre. En som har levd litt. Jeg har gått i svømmehallen og sett på hvordan de koser seg, de eldre menneskene. De har så god tid. De slapper av. De kan godt bruke et kvarter fra garderobeskapet til dusjen, og om de glemmer såpen sin, kan de bruke like lang tid tilbake. Og likevel nynner de for seg selv, og smiler sitt lille rynke-smil. En gammel mann jeg har lagt spesielt merke til har begynt å hilse på meg i dusjen. Han vinker liksom så greit, og da trenger vi ikke si noe.
Jeg tenker at når jeg blir pensjonist, så skal jeg bli akkurat som denne mannen. Han er ikke helt rett i ryggen, men samtidig rett nok til å spasere med verdighet. Han bruker dessuten en elegant grå hatt, og har sikkert en god kone som disker opp med de deiligste tekaker. Det skal bli deilig å bli slik, ha fri hele dagen, mate duene i parken, slippe å være trendy og gå i trange bukser,slippe å lete etter en kjæreste.
Det vil heller ikke være så farlig å bruke narkotiske stoffer når man ble gammel. Eldre mennesker skal dø snart likevel, og da trenger man ikke være redd for overdoser eller skitne sprøyter. Tenk om man kunne være en hel gjeng med eldre mennesker som bare hadde fri og kunne speede og sove hele tiden uten å tenke på noe! Det kan godt hende det er mange av de eldre som doper seg i all hemmelighet. At det er derfor de er så glade, men samtidig litt fjerne. De er snedige, disse gamle. Man skal ikke tro på alt de sier.

henningsdagbok@hotmail.com