Fire prester svingte på prestekjolen, stearin- og diskolys
skinte om kapp og 200 ungdommer slo seg løs til hamrende
technomusikk.
Søndag kveld var det gudstjeneste i Teglverket på
Kvarteret. «La oss danse og feste», sa studentprest
Anne Beate Tjentland midtveis ut i messen. Kommentaren var betegnende
for Missa Technologica. Ikke bare tidspunktet for gudstjenesten
skilte den fra hva man opplever i det tradisjonelle kirkerommet.
Her var ett stort alter byttet ut med fire små, dagslys
var erstattet av mørke ispedd diskolys, røyk og
en mengde hvite stearinlys, konvensjonell kirkekunst var fraværende
til fordel for moderne kunst, men viktigst av alt var musikken
– hamrende, høy og intensiv techno-musikk som kunne
høres langt bort i Håkonsgaten.
– Techno-musikk har nyanser og detaljer som beskriver ulike
stemninger. Derfor fungerer den bra i liturgisk sammenheng,
forteller studentprest Morten Lystrup etter messen. Han og de
andre prestene på arrangementet er positive til denne
typen gudstjenester.
– Det finnes ulike typer mennesker. Derfor må man
også ha ulike typer messer, slår Tjentland fast.
har skjedd
|
Bergen Kristelige Studentlag
«Missa Technologica»
Kvarteret, søndag 17. oktober
|
Ikke bare halsen og opp
Første gang det ble arrangert en techno-messe i Norge
var under 1000-årsjubileet til Trondheim by. I vår
ble messen holdt i Oslo, og den var da gjenstand for stor oppmerksomhet
- både positiv og negativ. Ikke alle var begeistret for
formen messen hadde. Mange mente at det kristne budskapet kom
i bakgrunnen til fordel for musikken.
Også under Missa Tecnologica på Kvarteret var prekenen
i stor grad erstattet med høy musikk. Bare fem ganger
i løpet av én time stoppet musikken i en kort
stund. Disse oppholdene ble blant annet benyttet til å
fortelle historien om Sakkeus, den lille rike mannen som klatret
opp i et tre fordi han ville se Jesus. Siden blir Jesus invitert
inn i huset til Sakkeus, og da han takker ja til invitasjonen
kritiseres han for å ta inn hos en syndig mann.
Forestillingen om synd sto altså sentralt i gudstjenesten.
At messen i seg selv er syndig, er imidlertid ikke noe studentprest
Lystrup vil gå med på:
– Historisk sett er det bare de siste århundrene
dans har blitt assosiert med synd i kristendommen. Denne oppfatningen
var nok knyttet til at dans ofte forekom i sammenheng med fyll.
Dans og musikk er i tradisjonell kristen forstand et uttrykk
for kjærlighet til Gud. Å bruke hele kroppen i gudstjenesten
er naturlig. Vi er jo skapt med hele oss, ikke bare fra halsen
og opp, sier Lystrup.
Gamle symboler i ny drakt
Selv om Missa Tecnologica var mer ordfattig enn en vanlig
gudstjeneste, var det aldri tvil om at man befant seg på
et kristent arrangement. I techno-musikken var det elementer
man kunne kjenne igjen fra tradisjonell kirkemusikk. Musikken
var altså ikke tilfeldig valgt, men laget av kristne musikkstudenter.
Mens musikken spilte foregikk en rekke symbolske handlinger.
Disse ble filmet og vist på en storskjerm som hang midt
i rommet. På den måten kunne alle som var i lokalet
til enhver tid få med seg det som skjedde.
Etter en time hadde man vært gjennom alle de fem elementene
som er vanlig i en ordinær gudstjeneste. Nattverd og kollekt
foregikk til techno-rytmer, mens musikken fikk et opphold under
bønnene. I tillegg til de symbolske handlingene fikk
man se ulike kunstobjekter og dans på scenen. Dansen skulle
representere undring og glede over møtet mellom himmel
og jord. Kunstverket forestilte et kors bestående av ulike
klesplagg. På spørsmål om hva den representerte
svarer Lystrup:
– Ved å bruke vanlige klesplagg viser kunstneren
at Gud ble en av oss ved Jesu korsfestelse. De tomme klærne
gir i tillegg assosiasjoner til døde mennesker og til
Jesu død og oppstandelse.
Studentprest Tjentland avsluttet messen med å si «Jesus
lever og festen fortsetter». Mange av de fremmøtte
tok oppfordringen og valgte å bli igjen i lokalet en times
tid.
Ikke kristenkick
Etter at gudstjenesten var over, spurte Studvest noen av
de fremmøtte om hva de synes om denne typen messe.
– Jeg fikk ikke akkurat noe kristenkick av dette, sier
Kristian Hovstad, og legger til at han synes ideen er gøy,
men at han stiller seg spørrende til den kristne verdien
i arrangementet. Flere var enig med ham i dette.
– Dette er jo nytt og veldig uvant, sier Kristin Hauge.
Hun har stilt seg opp ved baren, og ser undrende ut over forsamlingen.
Etter at Kristin får tenkt seg om sier hun seg enig med
Kristian.
– Det er et bra tiltak, men det skulle vært endret
litt på messen slik at det kristne ble mer sentralt, påpeker
hun.
Like bortenfor henne står Lars A. Tønnessen og
smiler.
– Dette er akkurat det vi trenger, sier han og har bare
én ting å utsette på Missa Tecnologica:
– Den skulle vært litt mer mystisk.
Som om messen ikke var mystisk nok.
Tekst: Elisabeth Solvang
elisabeth.solvang@student.uib.no
Foto: Are Thunes Samsonsen
Bøkenes Bok
Alle veier til Bibelen er bra, vil noen hevde.
Nick Cave og Bono er noen av kjendisene som brukes som trekkplaster
for å få folk til å ta fatt på Den Hellige
Skrift i ny, moderne utgave.
aktuell bok
|
jms lommebøker
«i begynnelsen var ordet»
|
I dag lanserer J. M. Stenersens Forlag 12 av Bibelens bøker
i pocketutgaver. Det er i seg selv kanskje ikke så spesielt,
men at hver av pocketbøkene har et eget forord, skrevet
spesielt for anledningen av en rekke norske og utenlandske kjendiser,
er heller oppsiktsvekkende. Bøkene selges ikke som religion,
men som litterære enkeltverk.
Idéen til denne populærutgaven av Bibelen fikk
forlaget fra England. Der har utgivelsen gjort suksess med førsteplass
på bestselgerlisten. Dens minimalistiske og moderne design
har også fått oppmerksomhet. Omslagene har trendy
svart-hvitt bilder og rød tekst. Fotografiene illustrerer
bibeltekstenes betydning i dag. Åpenbaringens dommedagsprofetier
visualiseres for eksempel ved et bilde av en atombombe, som
et uttrykk for skaperverkets oppløsning. På omslaget
til Salomos høysang er det avbildet en kvinne med fyldige,
sensuelle lepper, som ligner en fristende reklameplakat.
Kjente navn
I forordet til Markus’ evangelium forteller Nick Cave
om sin forestilling om Kristus. Jobs bok innledes av Ingvar
Ambjørnsen som gir sin fortolkning av fortellingen. Bono
vitner om sitt spesielle forhold til Salmenes bok, og skriver
at han fikk smaken på inspiratorisk musikk gjennom salmer
og lovsanger. Han avslører også at refrenget til
«40» er rappet fra Salme 6: «How long (to
sing this song)».
Erik Fosnes Hansens forord bærer imidlertid lite preg
av et vitnesbyrd. Han skriver «jeg er meget lite troende»,
men bruker i stedet anledningen til å analysere og filosofere
over Johannes’ evangelium. Andre kjendiser som har skrevet
forord er Thor Heyerdahl, Anne Grete Preus, Ole Paus og Fay
Weldon.
Ulike fokus
For mange av forordskribentene er det ikke selve kristenlivet
det settes fokus på, men Bibelens tekster som viktige
i en skjønnlitterær sammenheng, og en utforskning
av deres betydning idag. Og det er nettopp det som gjør
utgaven annerledes og spennende. Vi har alle et forhold til
Bibelen, enten vi er kristne eller ikke, og denne utgaven åpner
for å bruke Bibelens tekster til noe mer, eller kanskje
noe annet enn oppbyggelse av kristenlivet.
Sigrid Sandvand
sigsand@hotmail.com
