Hennings dagbok

 

I går var en god dag. Jeg og Maria våknet grytidlig av at den libanesiske mannen i nabohuset spilte arabisk musikk så det svinget.
Han er galen, sa Maria. Han er libanesisk, sa jeg. Det er slik det er med den arabiske kulturen, de danser og synger til alle tider. Når de ikke ber, så danser de. Jeg synes det er kult. Maria lente øret inn mot veggen. Så beveget hun hoftene i en liten magedans, og vi begynte å le. Jag tycker vi skulle bli hemma i dag, sa Maria. Og bara ligga i sengen hela da’n med massa godis.
Motvillig ble jeg med på den frekke planen. Vi snopet en hel bærepose med godis på Mekka, og jeg kjøpte i tillegg en boks med nugatti til å spise med skje. Deretter tok vi på pyjamasen igjen, og la oss til rette i sengen min.
Det var da Maria fortalte meg at hun var forelsket. Han er bara så himmla söt, sa Maria. Så konstig og söt og god på å laga mat.
Hm............ sa jeg.
Det er Kokkofonen, sa Maria. Jag er kjær i Kokkofonen!
Det ble en lang pause. Maria gjemte seg under dynen fordi hun var så flau. Jeg frittet henne ut om det ene og det andre, og kunne ikke helt forstå hvordan det hadde skjedd så fort. Maria innrømmet at hun ikke hadde snakket med han ennå. Men han lagar så god mat, sa Maria. Og han har sin egen koffert med Ingvar-krydder!
Vi bestemte oss til slutt for å bestille Kokkofonen til middag en dag, og så fniste vi over dette hele resten av dagen. Men sent på kvelden hadde begge to så vondt i magen at vi nesten besvimte. Vi har holdt prompen inne for lenge, sa jeg.
Og så lo vi enda mer, og syntes vi hadde det deilig i sengen, og at vi kanskje skulle invitere libaneseren på Ingvar-krydder med det samme.