Fløien festivalen

Tekno i skogen

Det er den ultrakuule sjefsrapper Blu Rum 13 i hip-hopkvartetten Russian Percussion som roper. Det er fredag kveld. Inne i skogen på Fløien lyser blå og røde lyskastere opp den flytende sletta foran den store scenen. Regnet har fosset ned i flere døgn nå, og det fåtallige publikummet har ventet lenge i myra på at noe skal skje. Russian Percussion entrer scenen som kveldens andre attraksjon på hovedscenen, og etter litt lydproblemer sparker de i gang et drivende rytmisk og verbalt show. Et knapt kvarter ut i konserten stanser regnet, og publikum puster lettet ut. Før en regnbyge på nytt bestemmer seg for å spyle dem ned. Tidenes første Fløien Festival har fått en klissvåt og gjørmete start.

– Vi trenger noen flere gjerder.
Klokka er fire på ettermiddagen samme dag. Nede ved danseteltet sender en av de frivillige arbeiderne instrukser gjennom mobiltelefonen. Riggingen av teltet er snart klar, de trenger bare noen flere gjerder for å sikre området. Og de trenger lyd. Festivalen skulle egentlig ha begynt, men de får ikke lyd ut av høyttalerne. Regnet er et problem. Elektronikk og vann funker dårlig sammen.
– Regnet gjør at vi får problemer med å få det tekniske til å fungere, må en stresset initiativtaker Thomas Dybsland innrømme.
På veien inn mot festivalområdet møter vi bookingansvarlig Mikal Tellè som småløper oppover veien.
– Dette skal normalt være den tørreste helgen i året, sier han og nikker mot vannet som flommer nedover fjellsiden.
– Den fossen var ikke der i går, sier han.
Oppe i festivalområdet ser hovedscenen fortsatt ut som en haug med paller og stillas. Det eneste som er ordentlig på plass er stativer med solbriller i et av serveringsteltene. Det er kaos i gjørmehølet, festivalstarten må utsettes. Klokka åtte er programmet på den store scenen endelig i gang. Men det går bare noen få timer før festivalens best betalte artist, politiet, skrur av lyden for at
naboene ikke skal bli sure. Første festivaldag er ferdig.

En av mange som har brukt fritiden sin i skogen på Fløien de siste dagene før festivalstarten, er Andreas Bjørklund. Han har vært med på å bygge hovedscenen på den gjørmete myra. I tillegg til regnet, har tordenværet den siste natten heller ikke vært med på å gjøre jobben særlig enkel.
– Det har vært ganske utfordrende å klatre opp i stillasene med fossende vann og lyn rundt øra. Men det er kult å hjelpe til. Det her er et glimrende initiativ. Synd med det dårlige været, sier Bjørklund.
– Den vanskelig fredagen til tross. Startvanskene gjør ikke kål på optimismen.
– All erfaring tilsier at lørdag er en mye bedre utedag i Bergen. Vi regner med mye mer folk da. Det er godvær på vei, det har jeg sett i horisonten , sier en svært optimistisk Tellè.

Lørdag. Klokka er litt før sju. Idet vi venter på å bli dratt opp til toppen av fjellet med Fløibanen, passerer vi Kaptein Kaliber på banens nedre stasjon. Kaptein Kaliber er to menn og to tøypingviner med synther og annet elektronisk utstyr. Utstyret er
koblet til lydanlegget i vognene, slik at det blir live elektronisk heismusikk til turistene som drar opp for å se ned på byen, og for oss andre som skal på festival. På festivalområdet starter dagen med tekniske problemer og en avlysning på den store scenen. Vi frykter at hele festivalen skal bli en skandale.

Men når klokka nærmer seg halv ni, går alt etter planen. Inn langs tretoppene siger kveldens siste solstråler og på scenen skaper norskbritiske Illumination en utrolig lun og fin stemning. På et par små øyeblikk blir alt forvandlet fra irriterende kaos til skikkelig god festivalfølelse. Etter Illuminations’ gode forestilling, kommer Sheffieldkonstellasjonen Future Loop Foundation på scenen og spiller drum ‘n bass med en spretten frontfigur som går i spagaten, står på hodet og synger. Det låter ganske tøft. I danseteltet er festivalens hip-hop- acts ferdig, og utenfor en liten tømmerkoje i skogen har noen små breakdancere vist imponerende kroppsbeherskelse utenfor det annonserte programmet. Fra nå av skjer alt på den store scenen hvor housemusiker Bjørn Torske og jazztrompetist Arve Henriksen kommer på for å innvie festivalens bestillingsverk. Verket viser seg å være en vellykket fusjon av de to stilartene og det trekker publikum nærmere scenen. De har konsumert nok boksøl, nå vil de danse!

Til slutt kommer tromsøværingen Biosphere på scenen i mørkt rosa lys og drar oss med inn i sitt arktiske lydlandskap. Med regn på skjermen bak. Neste år, på den normalt tørreste
helgen i året, arrangeres festivalen på fjellet igjen. Med like mye sjarm, like bra musikk og blidere værguder.