Hjemme hos pre essens

Utstilling av søppel. Fire jenter for seks kroner. Og festing. Det er noen av stikkordene for performancegruppa pre essens forestilling på Teatergarasjen.

Kjøkken: Ingeborg og Line bor i rampelyset. Foto: LARS HOLAND

Fra 15. til 24. september arrangeres festivalen 216T. En av aktørene er performancegruppa pre essens, som skal holde forestillinger i foajeen, før og etter andre aktører. Ifølge programmet, brukes «sosiale og offentlige rom i et performanceuttrykk som fokuserer på nåtiden og dokumentasjon». I denne forestillingen vil de «stille til blott sine intimsfærer». Hva nå det måtte bety.

Pølse
Det er fredag, og fotografen og jeg rusler inn i Teatergarasjen. Det første vi legger merke til er lukten av salt kjøtt. Lange rekker med svett fårepølse er sydd sammen med grønn tråd, og henger i inngangs-
portalen, fra taket og på stolper. De fire jentene i pre essens vinker oss bort og presenterer seg. Ingeborg Tysnes, Cecilie de Lange, Siri Hansen og Line Paulsen. På bordet ligger en duk av fårepølser.
– Hva er det egentlig dere driver med?
– I dag har vi flyttet inn. Vi har kjøkken, sofagruppe og garderobe. Også har vi hvert vårt toalett, hvor de besøkende kan skrive beskjeder til oss.Vi skal bo her i en uke, fra og med i dag til neste torsdag. Sove, spise og feste. Alt vi bruker skal spares på; urin, sneiper og matavfall.
– Urin?
– Vi har med oss en bråte med Norgesglass vi skal tisse på. Disse skal stilles ut i baren etterhvert som de fylles opp.
Jentene forteller om kommende dagers program. Jentevorspiel på søndag, og guttenachspiel på mandag. Meningen er at folk bare skal kunne komme inn og bli med.
– Kanskje noen vil spise frokost med oss en dag, sier Cecilie.

Urin. Siri studerer dagens prduksjon Foto: LARS HOLAND

Kjøtt og blod
På dagens program står opplesing. Forfatter Nora Simonhjell skal lese fra boken «Slaktarmøte», stående inne i pre essens installasjon, «Meat Nora».
– Dette er deres utlegning av mine tekster. Jeg har stor respekt for deres arbeid, og jeg tror de respekterer mitt. Det blir interessant.
Nora står på et tablå med en lenestol. Fra taket henger et slør av fårepølser. Teksten hun leser handler om partering, barberblad festet til tungen, og avkuttede brystvorter. Kjøttlukten gir næring til groteske bilder i hodet. Spennende, og jeg bestemmer meg for å overvære også morgendagens forestilling.

Kunst er til for å brukes
Konseptet bak lørdagens forestilling «In bed with pre essens» er at man ved å betale seks kroner, kan spørre jentene om hva man vil, i seks minutter. Og de garanterer ærlige svar. Hele gruppen ligger i stor seng med slør rundt, og serverer druer til de betalende. De ligger og drikker champagne, og kledd i røde glinsende kjoler tiltrekker de seg oppmerksomhet fra publikum. De fleste betalende spør om slikt som: «Sover dere godt?». «Hva gjør dere resten av uka?», og «Blir dere ikke lei av hverandre?» På grunn av høy musikk er det vanskelig å høre svarene, men alle jentene fniser og ler, så det ser ut som om de har det gøy. Jeg betaler seks kroner for å prøve konseptet.

Ikke helt åpne
– Hvorfor bør folk komme opp i senga her?
– Det er jo noe helt spesielt, svarer Line. Fire jenter for seks kroner, det er noe man bare opplever en gang!
– Hvilke spørsmål vil dere helst ikke vil bli spurt?
– Det er grenser for hva vil svare på. Men vi er åpne for det meste. Det beste hadde vært om vi kunne få igang samtaler, gjerne diskusjoner der vi har motstridene synspunkter med den besøkende. Overraskende spørsmål hadde også vært fint.
– Hvorfor gjør dere dette?
– Dette er trening til vi blir kjendiser. En hjemme-hos forestilling, der vi svarer på nærgående spørsmål. Helt Se og Hør!
Vi prater litt mer, men en vekkerklokke ringer, tiden er ute. Like før jeg går, titter jeg på noen grafer på veggen. De siste 24 timene har Ingeborg tisset 2,5 liter, mens Siri bare har tisset 1,3 liter. På torsdag skal alt bosset og urinen stilles ut. Det skal visstnok settes inn i en kontekst av tekstfragmenter fra Lars Ramslies bok «Biopsi». Er du heldig, får du også med deg en suvenir. Et Norgesglass.

Sjur Hevrøy
Tenkehette@hotmail.com