Sterke filmer

Hun har blitt saksøkt fem ganger, mottatt mordtrusler og forandret loven i tre land. Han tok livet sitt
foran kamera.

Intens film. Ricardo Lopez kort tid før han tok sitt eget liv. Foto: siv johanne seglem

Den svenske regissøren Alexa Wolfs` dokumentarfilm om pornografibransjen, «Shocking truth», ble vist i forbindelse med filmfestivalen Nordisk Panorama som fant sted i Bergen sist helg. Filmen har greid det mye annet ikke får til, nemlig å få politikere til raskt å forandre landets lovtekster. Porno-
grafiloven har så langt blitt forandret i både Sverige, Norge og Polen. Men Wolf gir seg ikke med det.
– Jeg vil selvfølgelig at så mange som mulig skal få sett filmen, sier hun.

Mordtrusler og publisitet
Wolf har fått mye oppmerksomhet siden filmen for et år siden ble vist for gråtende svenske politikere. Hun ble viet seks sammenhengende minutter på svenske nyheter og tre minutter på CNN som følge av visningen. Hun har blitt saksøkt fem ganger og fått medhold hver gang. I tillegg til dette har hun også mottatt mordtrusler.
Debatten har handlet om hvorvidt filmen ga et riktig bilde av pornografien som blir vist på kabelkanalene og om den raske gjennomføringen av lovendringene virkelig var berettiget. Ketil Rollnes er en av de mer markante kritikerene. Han sier at de ellers relativt så reaksjonstrege politikerne «viser plutselig en forbausende reaksjonsevne» (Dagbladet 26.02.00) og mener at sjokket ved å se de sterke bildene blir opphøyd til «sannhet». Altså: porno = seksualisert vold.
Alexa Wolf på sin side avviser all kritikk. Hun viser til sine medhold i retten og sier på en spørrerunde etter visningen nå i Bergen;
– Jeg mener at filmen ikke handler om sex, men om demokrati og humanisme. Den eneste måten å diskutere pornografi på er å diskutere økonomi.
John Edvard Karlsrud er hovedfagsstudent i medievitenskap ved Universitetet i Bergen og tar for seg etikk i forhold til dokumentarisk virksomhet i sin hovedoppgave.
– Jeg tror det Alexa Wolf gjør med denne filmen er helt greit så lenge hun har dekning for det hun gjør. Selv om dette er et film-
medium betyr ikke det at hun ikke kan være ensidig i fremstillingen. Forfattere gjør det, så hvorfor ikke filmskapere, spør han.
– Faren ved dette kan være at det blir oppfattet som sosialpornografi, avslutter han.

Veien til et selvmord
En annen sterk fremstilling av et menneskes skjebne på film er den sammenredigerte versjonen av Ricardo Lopez’ videoopptak av sitt eget selvmord og den smertefulle prosessen i forkant av selvmordet. Bildene av Lopez med våpenet i munnen gikk i 1996 rundgang i media verden over. Dansk Radio kjøpte rettighetene til videoopptakene av FBI i etterkant og har altså bestemt seg for å vise de til publikum. Filmen ble vist som en del av konkurranseprogrammet i Nordisk Panorama, men vant ikke frem i det sterke selskapet.
Ricardo Lopez var patologisk opptatt av den islandske artisten Björk og bestemte seg for å drepe henne ved å sende henne en brevbombe, og deretter drepe seg selv. Han brukte kameraet som terapeut, eller som «sitt eget speil» slik han formulerer det selv. Vi får se han spøkende, gråtende og i en stigende grad av sinnsyk tilstand ettersom det avgjørende øyeblikket nærmer seg.
– Vi lever i en verden av monstre, og når jeg dør skal jeg være blant monstrene. Derfor må jeg dø som et monster, sier han i et av sine intense øyeblikk.
Filmens regissør, danske Sami Martin Saif, forteller at verken han eller Dansk Radio hadde profitt i tankene da de bestemte seg for å gjennomføre prosjektet. Filmen kan bare vises på festivaler.

Kent Amundsen
Kenta_71@hotmail.com