- Kolonitiden er ikke slutt

– Jeg er møkk lei av å høre at alle vet svaret på afrikanernes problemer bortsett fra afrikanerne selv, tordner professor Yash Tandon fra Uganda.

IKKE VÅR FEIL. Professor Yash Tandon er lei av at alle vet løsningen på Afrikas problemer. Foto: TOR KINSARVIK ENGEN

At afrikanere ikke står høyt i kurs i Norge, fikk den frittalende akademikeren fra Uganda merke allerede da han landet på Gardermoen.
– Hver gang jeg kommer til Norge blir jeg kroppsvisitert og må svare på en rekke med ubehagelige spørsmål. Siden jeg har afrikansk pass, blir jeg automatisk oppfattet som et problem, foklarer han.
Da hjelper det lite at Tandon har doktorgrad i politisk økonomi fra London School of Economics, og invitasjonsbrev i kofferten.

Vesten vet best
Tandon har fått nok av at de rike landene hele tiden setter premissene i debatten om hvordan man skal få bukt med fattigdommen i verden.
– Den største myten vi blir fortalt, er at afrikanske land må åpne seg for verdensøkonomien for å utrydde fattigdommen, sier han engasjert.
Selv mener han at det er å snu problemet på hodet.
– I dag eier multinasjonale selskaper nesten alt vi har. Problemet er at vi er for globalisert.
Dette kombinert med at mange afrikanske land bruker opptil 80 prosent av det de tjener til å betjene gjeld til Det Internasjonale Pengefondet (IMF), fører dem inn i en sirkel det er vanskelig å komme ut av.
– Det økonomiske kvelertaket gjør oss like hjelpeløse som i kolonitiden, sukker Tandon oppgitt.

Delte meninger
Det var i et foredrag på SamPol-konferansen at sist uke at Tandon gikk til frontalangrep på den rike verden. Drøyt 170 tilhørere lyttet engasjert, men ikke alle var like begeistret for Tandons argumenter.
– Det er ikke riktig å legge all skylden for det som går galt i verden på de rike landene, mente professor Paul Hirst fra Universitet i Sussex.
– De asiatiske tigerøkonomiene er eksempler på at det går an å komme seg ut av fattigdommen ved egen hjelp, slo han fast

Ketil Raknes
ketil.raknes@student.uib.no