 |
ROLLOUT:
Fortelleren (Håkon Dahle) lærer byggmesteren (Tor
Christian Bleikli) å tale pengemaktens språk.
Foto: lars M. holand
|
At friteater ikke er noe å bli rik av, vet vel de
fleste. Langdryge søkeprosesser via firkantete byråkratiske
instanser, med ørten paragrafer og statutter, tar i
seg selv nærmest knekken på mange. Transitteatret
fra Bergen kjenner til hele greien, og de er lei. I helgen
viste de likevel den uferdige forestillingen «Opus1-
Maktens anatomi». Blant murpuss og spartanske kulisser
demonstrerer de mot en uholdbar ressursmessig situasjon også
for gruppen selv.
– Vi gidder ikke sitte på ræv og la oss dupere
av avslag. I stedet går vi ut med forestillingen og
viser den i sine forskjellige stadier, sier Tor Christian
Bleikli. Han er skuespiller i ensemblet og har sammen med
Tore Vagn Lid skrevet stykket som tar et krasst oppgjør
med pengemaktens, såvel som kulturelitens språk;
kommersialisme og naivisme.
Å ikke ville mene er også å mene.
Stykket er episodisk oppbygd der alle scenene på forskjellig
vis
underbygger stykkets sterke budskap. Det som skulle vært
høydepunktet, eller som fortelleren (Håkon Dahle)
uttrykker det; «stykkets ultimate klimaks eller kronjuvel»
har, av økonomiske årsaker, måttet utgå.
I stedet får vi et provisorisk orkester, der skuespillerne
selv illuderer instrumentene. De spiller Wagner, men med innslag
fra både den norske og tyske nasjonalsangen. Solisten
er en liten jente. Klokkerent fremfører hun en tekstcollage
av Erlend Loes «L», og tall som illustrerer Fremskrittspartiets
fremgang på meningsmålingene fra de lå på
1.4 prosent og frem til idag.
– Vi lever i en tid der liberalismen og Fremskrittsparti-idéer
når uante høyder. Da blir det litt vanskelig
med Ole Brumm, sier Bleikli, og viser til Erlend Loe som nærmest
gjørs på å ikke ville ta stilling. Det
er også et standpunkt, sier han.
– Normen nå er å ikke mene noe. Denne politikken
støttes dessverre også i kulturrådet og
deres tildelingspolitikk understreker Vagn Lid og viser til
deres statutt om at formspråket skal stå i sentrum.
– For oss blir formen uvesentlig hvis den ikke underbygger
formålet, og for oss er det å kommentere tiden
vi lever i. Ikke bare flyte på den.
Friheten til å prostituere seg?
«Trygdekassen!!» roper Bleikli mens han febrisk
prøver å holde seg i et tau fra taket. Vi er
i en av stykkets mest dynamiske scener. Teksten er hentet
fra Dine Penger, den er skrevet av Christian Vennerød
og har den fjonge tittelen «Frihetens forløsning».
– Paradoksene i språket er sentrale. Den friheten
Vennerød snakker om, for eksempel det frie boligmarkedet,
er jo den samme friheten studenter føler når
leien går opp med flere tusen kroner, sier Vagn Lid,
og utbryter «Vår tids nye økonomi»
med stor patos.
– Statens kulturpolitikk er dessverre preget av den samme
strukturen, sier han og fnyser mens han mumler ordet «fri-teater».
– Friteateret er jo det aller minst frie teateret i hele
verden! Det er jo ikke fritt når det hele tiden må
tas voldsomme økonomiske hensyn. Da må en prostituere
seg, sier Vagn Lid. Selv foretrekker han heller å betegnes
ensemble, og spille uferdig teater om det som frustrerer ham.
– For oss er det enten eller. Skal vi legge visjonene
våre til side, kan vi like gjerne legge opp.
Skuffet over statsudsjettet
På statsbudsjettet for 2001 er det
foreslått økt bevilgning til frivillige organsisjoner.
Dette gjelder blant annet Norsk Musikkråd og Norsk Amatørteaterråd
som tilsammen vil få 11, 5 millioner kroner. Informa-sjonskonsulent
Trine Smestad i Norsk amatørteaterråd er likevel
ikke fornøyd.
– Hvis vi regner litt på det, ser på det
vi har blitt lovet før og ser på hvor mye vi
reelt sett har fått, er det faktisk mye mindre enn det
som Stortinget vedtok ved forige budsjett. Vi venter enda
på 60 millioner kroner, sier Smestad. Hun henviser til
vedtaket om at overskuddet fra Norsk Tipping skulle samles
i en pott, hvorav 1/3 skulle øremerkes kultur, derav
10 prosent til barn og unge.
– Mens idretten har mottatt 80 millioner, er vi kun blitt
tildelt 20, selv om vi ble lovet det samme, sier Smestad og
legger til at Statsbud-sjettet var en større skuffelse
enn de hadde ventet.
– Vi hadde håpet på et skikkelig løft,
og da er ikke dette nok.
Men rockerne har det bra..
Selv om Bergen Rock Aktører (BRAK) sannsynligvis
ikke kommer til å merke noe til de 9,1 millionene som
er foreslått for Norsk musikkråd, ser daglig leder
Pål Henriksen lyst på fremtiden. Deres samarbeid
med Norsk musikkråd hjelper dem langt utover det økonomiske,
samtidig som det på Bergen kommunes budsjett er blitt
foreslått at BRAK skal få minst 270 000 neste
år, med muligheter for mer.
– At vi er nevnt ved navn i budsjettet, og ikke går
under «ymse
organisasjoner», er svært positivt for oss med
tanke på fremtiden. Det betyr at Bergen Kommune ønsker
å satse på rocken, og det er en seier, sier Henriksen.
Han viser til at situasjonen er en helt annen enn for bare
et par år siden.
– En ti år gammel debatt er nå lagt bak oss,
og vi slipper å slåss mot fordommer. Nå
kan vi konsentrere oss om andre problemstillinger som for
eksempel hvor mye en bør satse på nyere kulturelle
uttrykk i forhold til mer arkaiske former, som opera, sier
Henriksen, som på tross av dette etterlyser mer klarhet
i budsjettene, og selvsagt mer støtte.
Synnøve skarsbø Lindtner
Synnik@hotmail.com
