 |
Festivalklar..
Filmen «22» er klar for Bergen Internasjonale
Filmfestival.
Bildet er hentet fra filmen «22».
|
Aam, som tidligere har tatt hovedfag i Medievitenskap ved
UiB, har sammen med Eystein Hanssen laget noe så sjeldent
som en heldigital norsk skrekkfilm. «22» har premiere
under Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF).
Hvordan er det så mulig å få lagd en helaftens
spillefilm, praktisk talt uten budsjett?
– En god historie, effektive produksjonsforhold og masse
pågangsmot er det viktigste, sier Hanssen. Har man i
tillegg tilgang på digitalt opptaksutstyr og medarbeidere
som ikke krever forhåndsbetaling, er man langt på
vei.
Skuespillerne i «22» er en blanding av amatører
og proffer, og alle på den tekniske siden er debutanter
i spillefilmsammenheng. Hele teamet lovte å jobbe gratis,
mot å få en kontraktfestet andel i et eventuelt
overskudd. Et sjansespill i og med at man på forhånd
ikke kan være sikker på om filmen i det hele tatt
blir satt i kommersiell distribusjon, men er man heldig kan
betalingen bli atskillig høyere enn ved forhåndsbetaling.
Samme metode ble brukt blant annet under innspillingen av
«The Blair Witch Project», og siden filmen til
nå har spilt inn et 10-sifret beløp, skulle en
tro at de fleste er fornøyde.
Aam og Hanssen har stor tro på at filmen kan lykkes
på kinomarkedet. BIFF er en glimrende mulighet til å
få kontrakt med en distributør, og testvisninger
av enkeltscener har gitt god respons fra publikum.
Rent teknisk
Regissørene har valgt å ta opp filmen på
Betacam SX. Ikke et like billig format som digital video (DV),
men ut i fra en kvalitet/pris-vurdering, det beste valget
ifølge Aam og Hanssen, som mener det ferdige resultatet
ser svært bra ut. Etter at filmen er ferdig redigert
har den blitt overført til 35mm-film, det mest vanlige
visningsformatet på kinoer. En slik teknikk har tidligere
blitt brukt på filmer som «Festen» og «Idiotene».
Utgifter
Selv om «22» kan sies å være en «non-budget»-film
var den ikke helt gratis.
– I og med at vi spilte inn deler av filmen i Oslo sentrum
måtte vi betale noen tusen i filmtillatelser, nevner
Hanssen.
Leie av teknisk utstyr er en annen utgift. Aam og Hanssen
lånte opptaksutsyret til produksjonsselskapet Rabalder.
Andre filmskapere med normalt tykk lommebok kan jo prøve
å låne eller leie utstyr hos andre produksjonsselskaper,
eller gå innom en Thorn-butikk og leie et DV-kamera.
Har man mye tid og lite penger kan man prøve å
redigere selv ved hjelp av en rask PC.
Statlig støtte
Det er også mulig å søke om statlig støtte
for å få finansiert filmprosjektet sitt.
– Vi regnet ikke med at ideen vår var spesielt
interessant for de statlige støtteorganene og konkluderte
med at vi måtte få det til uten støtte,
sier Aam.
Hanssen er noe skeptisk til at de som sitter på de statlige
støttefondene i norsk film har for mye makt.
– De har en slags redaktørrolle der de gjør
en subjektiv vurdering av hva de synes er bra nok, og har
direkte kontroll over innholdet i produksjonene. Når
dette er sagt virker deler av innholdet i de nye forslagene
om statlig støtte lovende.
I en prøveordning, som sannsynligvis vil bli gjennomført
i de neste 5 årene, sies det at produsenter som klarer
å skaffe til veie 50 prosent egenkapital til et filmprosjekt
automatisk vil få dekket resten av prosjeket av staten.
– Hvis lista for søkere legges lavt,vil flere
filmskapere få muligheten til å få en prosentvis
statlig finansiering av prosjektet sitt, sier Hanssen.
Så hvis du har en god historie du gjerne vil ha på
lerretet, pågangsmot og kan få tak i digitalt
utstyr er det ingenting i veien for at ikke du skal få
filmen din vist neste gang det arrangeres filmfestival i Bergen
eller et annet sted.
Jon Stefansen
jon@stefansen.com
– Velkommen til publikumsfestivalen
– Bergen internasjonale Filmfestival har
tatt mål av seg til å ligge langt fremme når
det gjelder ny teknologi. Så «22» er bare
en av filmene som vises under programmet «digitale produksjoner»,
sier programsjef Tor Fosse til Studvest. Festivalsjefen er
klar i svaret på om vi egenlig trenger flere filmfestivaler
her i landet.
– Selvfølgelig trenger vi en filmfestival i Bergen.
Det som er spesielt med denne er at det er en publikumsfestival,
en folkefest, og ikke et bransjetreff slik som for eksempel
Haugesund.
Bergen Kino tok initiativ til å opprette Biff som en
del av det
offisielle Kulturbyprogrammet, og den er nå en viktig
del av kulturbyårets avslutningen. Tor Fosse trekker
også fram Bergen som medieby, med Tv 2, aktivt filmproduksjonsmiljø,
og en by der folk går mye på kino, som grunner
for at Bergen trenger Biff.
– Dersom jeg skal trekke fram høydepunkter, er
«Requiem for a dream» av Darren Aranovsky noe
jeg har store forventninger til. Og studenter på NHH
og BI burde se «Menneskelige ressurser», av Laurent
Cantet. Den handler blant annet om en sønn som får
i oppgave å sparke sin far. En uhyre sterk film som
burde vært pensum. «Goya» av Carlos Saura
er også en fantastisk film.
Tor Fosse trekker fram studentene som en av festivalens viktigste
målgrupper. Han nevner filmene som vises på studentsenteret,
og nevner også festene som arrangeres i samarbeid med
Natt og Dag. Disse er temafester som arrangeres på et
nytt utested hver dag i forbindelse med visningen av dagens
partyfilm.
– Pål Bang Hansen sa at grunnen til at dette ble
så gøy, var at vår satsing på publikum
kunne sammenlignes med slik det var i Cannes i gamle dager.
Og det er jo noe å ta med seg.
Sjur Hevrøy
tenkehette@hotmail.com
