Bra, men....
Forsåvidt overbevisende fra Bergens neste store, men det
er likevel noe som skurrer.
Mens vi avventer backlashet mot melankolien i Bergens rockmiljø,
har Corvines lenge omtalte debut- ep kommet i
plate
|
|
Corvine
«Nova ep »
(EMI)
|
butikkene. Mange vil sikkert hevde at det er urettferdig av undertegnede
å stemple Corvine som hengehoder - det melankolske aspektet
ved Corvines musikk forekommer primært som en bieffekt av
det episke formatet bandet benytter som musikalsk uttrykksform.
Hva er så det episke jeg referer til? Låter på
over seks minutter i snitt, forsøk på å bryte
opp vers- refreng -vers mønsteret gjennom lange gitarpartier
som gjerne minner om Seigmen rundt 1994, og utstrakt bruk av vokalsamples.
Helhetsinntrykket minner ubønnhørlig om Radiohead
(vokalfraseringene til Marius Lyng-hjem har en del til felles
med Thom Yorke), eller rettere sagt nyere britiske Radiohead -
influerte band som for eksempel Muse.
«Nova- ep» vitner om et band som har et imponerende
rendyrket sound i episk rock-formatet, men det er en beregnende
kjølighet over låtmaterialet som ikke appellerer
til denne anmelder. Likevel: Flinke gutter. Man kan ikke forlange
alt ved første forsøk. Langspiller avventes i spenning.
Steinar Øie
|
